Flerkulturell?

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Serien Norsk-ish vises på NRK.

Det er lenge siden TV-serier var noe jeg fulgte med på. Derfor har jeg heller ikke sett det som hittil er sendt av NRK-serien Norsk-ish. Men jeg har lagt merke til serien av et par grunner. For det første har NRK selv – både i fjernsyn og radio – understreket at serien har fått svært gode kritikker (selvros skal man lytte til, det er ærlig ment!). Og så er det navnet.

Tillegget etter “norsk” i programtittelen Norsk-ish er ikke en feilstaving eller engelskgjøring av det norske ordet isj. Vi som er gamle nok, husker den norske endelsen -aktig (=som likner på, f.eks. narraktig, fiskeaktig – eller norskaktig). Den nye bruken av det engelskspråklige -ish skrev jeg om her i bloggen i Engelsk (p)syke i mai 2018.

I overskriften til dette innlegget har jeg antydet en måte som kan få frem tvilen som ligger i serietittelen Norsk-ish, uten at man må ty til “gammeldagse” endelser som -aktig. Men med spørsmålstegn får tittelen et nokså skriftlig preg (den blir skriftlig-aktig …) og tvilsinnholdet blir vanskelig å gjengi i tale. Jeg er usikker på om bruken av -ish er noe bedre; alle jeg har hørt uttale tittelen Norsk-ish, har tatt en markert pause før -ish, og da hører jeg “norsk – isj!”. Kanskje det er hensikten?

NRK har en “flerkulturell” ordliste.

Ordet flerkulturell i overskriften er forklart i NRKs flerkulturelle ordliste, Ordet gir meg assosiasjoner til uttrykket fargerikt fellesskap, som også står i denne ordlisten, men under overskriften “Bør ikke brukes”. Etter min mening er de fleste nokså én-kulturelle, kanskje med kontakt til flere kulturer. Men når det gjelder bruk av begrepet kultur, skal man trå varsomt, hvis Wikipedias artikkel om rasisme er til å stole på (avnsittene om nyrasisme under overskriften Ordet og idéen «rase». Siden dette innlegget handler mye om språk, kan jeg kanskje avslutningsvis bringe inn det norske ordet fordom? Jeg tror det er dette ordet mange fagfolk innen samfunnsvitenskap ikke kjenner når de i stedet bruker varianter (substantiv, verb) av det engelske ordet bias. Fortell meg nå ikke at jeg er biased når det gjelder engelske uttrykk brukt i norsk tekst!

(Innlegget ble påbegynt 23.09.2020 og fullført 23.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

five − five =