Alternative fakta – uke 33


___________________________________________________________________________

AF1 – Ny Dagbladet-logo: Dagbladet bør skaffe seg ny logo etter at “avisen” trykket en karikaturtegning – noen vil nok heller kalle det en propagandategning – av Finn Graff, der Israels statsminister er fremstilt som et hakekors, På direkte spørsmål i NRK Kveldsnytt ville Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell ikke beklage at tegningen ble publisert. Her i bloggen gir jeg ikke plass til den, men de som vil se den, kan lese Documents oppslag Finn Graff og Dagbladet tråkker over – nok en gang. Også Resett har reagert på tegningen, der er overskriften Avskyelige Dagbladet. Og her er mitt forslag til ny Dagbladet-logo:

oooOOOooo

Slitent termometer.

AF2 – Slitent termometer: Det har vært en varm sommer, og termometeret ved inngangsdøren min er slitent etter å ha vist dagtemperaturer på over 30 grader i et par  uker. Plutselig viste termometeret en temperatur som åpenbart var for lav, og jeg trodde først det var kvikksølvet som var utslitt. Men det viste seg at glassrøret med kvikksølv hadde løsnet i det øverste festet (festebøylen hadde vel utvidet seg i varmen), slik at hele røret skled ned. Nok en konsekvens av global oppvarming!

.

.

oooOOOooo

AF3 – Vannforbruk: Gressplenen her på bruket var gul allerede i juni. Men vi har lojalt latt være å vanne, og håper plenen blir grønn igjen når det har kommet noen runder med nedbør. I den nye strandparken på Kadettangen har gresset derimot vært grønt i hele sommer. Hvordan det har gått til, vet jeg ikke, men det er fristende å vise til hva Maren Esmark fra Naturvernforbundet sa til Budstikka i begynnelsen av august.

oooOOOooo

Babykjøtt tilbys i Remas kjøledisk.

AF4 – Tvilsom grillmat: Det har vært grillforbud over store deler av landet på grunn av  den eksteme tørken. Likevel påstår Rema at ryggstykker av baby(!) er en bestselger. Hvor får de babyene fra? Har Mattilsynet godkjent dette? NOAH interesserer seg bare for dyrs rettigheter, men hva sier mennskerettighetsorganisasjonen Amnesty International? Pakningen med baby-kjøtt har et slags stempel der det står “tastelab”. Der bør noen snarest taste en anmeldelse til politiet.

oooOOOooo

AF5 – Matfestival: I Stavanger var det matfestival i juli. Det ble behørig dekket av NRK Dagsrevyen, og innslaget vil nok sikkert komme i reprise i Norge Rundt, kanskje under tittelen Erlend og Morten spiser sjøpølse, eller …

(Innlegget ble påbegynt 17.08.2018 og fullført 17.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 17.08.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Norsk barnevern har ikke godt ord på seg i øst-europeiske land, og forårsaket nesten en diplomatisk krise med India. Nå har også BBC fattet interesse for etaten, og forteller om den i det halvtimes dokumentarprogrammet Norway’s Silent Scandal.

 

SPEKTER-festivalen hører hjemme på Kalvøya (01.07.2017)
For tredje år på rad arrangerte KFUK-KFUM sin SPEKTER-festival på Kalvøya i forrige uke. Igjen viste de at det går an å ha et stort ungdomsarrangement der uten å plage naboene. I løpet av festivalen, der 2000 ungdommer deltok (ifølge Bærum kommunes nettsider), har jeg ikke merket annet til den enn synet av et stort arrangementstelt. Og jeg bor 500 meter unna, med fri sikt over Sandviksbukta til Kalvøya. Velkommen igjen neste år!

(Innlegget ble påbegynt 17.08.2018 og fullført 17.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 32, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
Et fleksibelt og livskraftig monarki
Å leie bil hos Hertz
Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (01.06.2019)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet (07.10.2017)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 91. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av

I dag er det – ifølge Wikipedia – 719 år siden Håkon 5. Magnusson ble konge i Norge. Ingen andre enn Wikipedia har en eksakt dato for dette, men vi vet sikkert at Håkons forgjenger som konge, hans eldre bror Eirik, døde 15. juli 1299. Håkon ble kronet 1. november, og for første gang foregikk kroningsseremonien i Oslo. Det var også der Håkon etablerte sitt kanselli, og fra hans tid regnes Oslo som Norges hovedstad.

Det var min tur til Island nylig som fikk meg til å bli interessert i Håkon 5. og det riket han hersket over. “Norgesveldet” ble riket kalt etter at Norge ble delvis selvstendig i 1814. Det strakte seg fra Grønland i vest til Jämtland i øst, og inkluderte Island, Orknøyene, Shetland (som på norrønt het Hjaltland) og Færøyene. En periode hørte Hebridene (Suderøyene) og Man også med. Nordover var grensen mer flytende, men Håkon 5. fikk bygd Vardøhus som den nordligste festningen i sitt rike.

Det store riket var nok helst å betrakte som en føderasjon av selvstendige områder som anerkjente kong Håkon som sitt overhode. Island ble en del av “Norgesveldet” etter at de på alltinget i 1262 hadde sverget troskap og skatteplikt til den norske kongen. Men i avtalen står det også at kongen skal la dem nyte fred og islandske lover. Slik var nok forholdene også for de andre delene av riket, og de betegnes som “skattland”.

Et blikk på kartet viser at det er mye vann mellom fastlandene i Norgesveldet. Og om den eksakte datoen for Håkon 5.s maktovertakelse er litt usikker, så er det sikkert at på dagens dato i 1903 ble Osebergskipet oppdaget i en gravhaug i Vestfold. Det var med denne skipstypen at øyene i Vesterhavet var blitt bosatt allerede fra 800-tallet, noe som dannet grunnlaget for “Norgesveldet”.

Slik så Osebergskipet ut da det ble funnet i 1903. Klikk på bldet for å lese Kulturhistorisk museums fortelling om funnet.

Det var også på dagens dato i 1387 at Margrete ble valgt til “Danmarks frue og husbonde”. Hun var gift med Håkon 5.s barnebarn, den norske kongen Håkon 6., og ble mor til Olav. 11 år gammel ble han norsk konge med sin mor som regent, han ble valgt til svensk konge og Margrete fikk ham også valgt til konge i Danmark. Det var etter Olavs død som 17-åring at Margrete fikk den spesielle tittelen “frue og husbonde”, og da riksrådene i Norge og Sverige hadde gjort samme vedtak, styrte hun de tre rikene frem til sin død i 1412. Kalmarunionen, som riket kalles, kunne utviklet seg til en stormakt i Europa, men historien ville det annerledes.

Kalmarunionen

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2018 og fullført 08.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Welcome to Sandy Bay (Sandvika)

Jålespråk i form av engelsk der norsk ville vært naturlig, er en gjenganger her i bloggen. Halvor Hegtun omtalte navnet Oslo Metropolitan University som “alle mindreverdighetskompleksnavns mor” (Inferiority complexes? 2. mars). Nå har “OsloMet”s amerikanskfødte rektor (han skjønner kanskje ikke norsk?) slått til igjen, ikke med nye engelske navn, men med skilting. I Brønnøysundregisteret er “OsloMet” registrert med navnet OSLOMET – STORBYUNIVERSITETET (registeret bruker bare versaler i sine oppføringer). Det må altså være det offisielle navnet, likevel er det plassert som en “oversettelse” av skiltets hovedoppslag: OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY. Det er denne utformingen av skilt m.m. som er diskusjonstema nå, og “OsloMet”-professorene Anders Breidlid og Ragnar Audunson har skrevet om det i universitetets egen avis Khrono. Der sto også et oppslag i juni om Erling Bakke, som har påpekt de mange måtene navnet skrives på.

Nå trenger ikke jeg gå lenger enn til postkassen for å finne jålespråk. I forrige ukes post lå et dobbelt sett med løpesedler om henholdsvis “painting” og “gardening”, begge i sin helhet på engelsk. Telefonnumrene som var oppgitt, tilhørte navn som så polske ut, og ingen av dem var registrert i Brønnøysundregisteret. Uregistrerte håndverkere som ikke snakker norsk, er noe jeg holder meg langt unna.

Tar jeg turen de fem hundre metrene til Sandvika, er det heller ikke vanskelig å finne språklig jåleri. Ord som catering og take away må kanskje regnes som norske fordi ingen tilsynelatende har prøvd å finne en oversettelse. Og midt i Rådmann Halmrasts vei (eller gågaten, som den var tidligere) ligger en butikk med helt engelsk navn, Sir Price Outlet. I Googles oversetter (som heter oversetter når

Klikk på bildet for å ta den engelskspråklige turen gjennom gågaten – som kanskje burde kalles “pedestrian street”?

man har valgt norsk som språk!), er retail oversatt til stikkontakt, og det oppgis ingenting om butikk. Oxford Learner’s Dictionnary er grundigere, og der forstår man hva Sir Price Outlet antakelig driver med. Ellers er gaten spekket med engelske henvendeler til de som går forbi. Det skal dog nevnes at San Marino Take Away (navnet på veggen) / San Marino Pizza & Grill (navnet på vinduet) har brukt nynorsk, det står “Open” på et lysende skilt til høyre for døren.

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2018 og fullført 08.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tanker etter en feriereise

“Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen” (en som foretar en reise, har noe å fortelle) skrev den tyske dikteren Matthias Claudius for over to hundre år siden. Jeg har vært på Island, og selve reisen kommer jeg kanskje tilbake til i senere blogger. Men jeg har reflektert litt over det å reise.

Det er fire år siden jeg var på feriereise til York, Edinburgh og Orknøyene. Den turen gikk med egen bil, og siden all fergetrafikk mellom Norge og Storbritannia er nedlagt, ble fergestrekningene Kristiansand-Hirtshals og Esbjerg-Harwich løsningen. Det tok tid, men jeg hadde prøvd leiebil i Storbritannia tidligere, med “feilplassert” ratt og venstrekjøring, og det fristet ikke til gjentakelse. Men fergeturen fra Hirtshals til Island tar to og et halvt døgn, så her ble løsningen fly og leiebil. Det fungerte bra, og vi var langt fra alene om å leie bil. Men hva gjør islendingene med alle leiebilene utenom turistsesongen?

Å reise med fly er noe jeg ikke lenger gjør ofte. I gamle dager var opptakten til flyreisen å ringe etter drosje tre kvarter før fremmøtetid på Fornebu. Der er det heldigvis ikke flyplass mer, så nå kreves mer planlegging. Siden vi hadde fremmøtetid klokken seks lørdag morgen, ble det egen bil og langtidsparkering hos Dalen. Det anbefales, buss fra “dør til dør” og nesten ingen ventetid.

Innsjekking hadde jeg gjort elektronisk etter oppfordring om det pr. e-post fra SAS dagen før. Men å ta seg frem gjennom alle postene til flysetet er ikke så lett for urutinerte reisende. Vi fikk hjelp av en med mer reise-erfaring til å skaffe bagasjemerking, og all bagasjen ble godtatt ved den selvbetjente innlevering. Så var det sikkerhets-kontrollen. Den passerte vi også uten problem, og hvis alle sikkerhetskontrollører var like blide som hun som betjente vår “luke”, kunne jeg nesten være fristet til å gjennomgå denne prosedyren oftere. Det ble litt venting før vi kunne registrere våre ombordstigningskort elektronisk ved utgangen, og ombord i flyet møtte vi det første mennesket fra SAS. Til da hadde all kontakt med flyselskapet vært pr. e-post, tekstmelding eller terminal på flyplassen. På tilbaketuren fra Keflavik var det på samme måte, bortsett fra at han som betjente sikkerhetskontrollen der, var i helt motsatt ende av vennlighetsskalaen enn det vi hadde opplevd på Gardermoen.

På ferie trenger man penger. Nå har jeg for første gang gjennomført en reise til et annet land uten overhodet å ta i sedler eller mynter i landets valuta. Det kunne jeg gjøre fordi mine to medreisende vekslet inn noen tusenlapper (islandske kroner er verdt noe under 1/10 av norske), og fordi kort har erstattet kontanter på Island i like stor grad som her tll lands. Men jeg fikk oppleve hvor sårbart det er å være helt avhengig av kort. På vei til Keflavik for hjemreise skulle jeg fylle tanken på leiebilen. Jeg åpnet telefonmappen for å ta ut kredittkortet og sette det i automaten – og der var hverken bankkort eller kredittkort! Febrilsk leting på gulvet under førersetet i bilen ga ikke resultat. Reisefølge Arvid kom ut etter å ha kjøpt noe inne på bensinstasjonen, og jeg meldte fra om problemet. Han hadde løsningen. Kortene hadde falt ut da telefonen (med GPS) falt i gulvet for en halvtime siden, og de lå under passasjersetet.

Den såkalte smart-telefonen har  blitt det nye, nesten u-unnværlige verktøyet også på reise. Som den gamle, forsiktige mannen jeg er, hadde jeg skrevet ut alle reisedokumenter på papir og hadde dem i en mappe i håndbagasjen. Men jeg hadde også lagret dem på telefonen, og kunne klart meg med det. Telefonens GPS var til stadig bedre hjelp etter hvert som jeg lærte meg å bruke den (men Google Maps GPS krever en kartleser, og kan ikke konkurrere med den vindusmonterte TomTom-GPS’en vi brukte i Skottland). Og så skal det jo tas bilder når man er på ferie. Det er rart å tenke tilbake til “gamle dager” (1990-tallet), da man måtte sørge for å ha nok film til kameraet. Med to mobiltelefoner tok vi tilsammen 474 bilder og videosnutter uten å tenke på noen begrensning.

Ordet ferie kommer fra det latinske feriae, som betegnet religiøse festdager da man ikke drev forretninger. Det Norske Akademis ordbok oppgir som hovedbetydning “dag eller (især) rekke av dager da man har fri fra arbeid, skole eller studier (og som kommer utenom ens faste fridager)”. En av underbetydningene i NOAB er “reise”, men jeg er en gammeldags språknerd, og velger derfor å bruke betegnelsen feriereise.

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2018 og fullført 08.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 32


___________________________________________________________________________

Velvalgt navn på Ole Martin Alfsens viner.

AF1 – Godt valg av navn: Mens jeg var på Island, hadde Dagsavisen et helsides oppslag med overskriften Sommerlig fra OMA. Det handlet ikke om meg, men om initialene til Ole Martin Alfsen, som lager vin. Jeg har alltid noen flasker av hans rødvin på lager til eventuelle festlige anledninger.

.

.

oooOOOooo

AF2 – Statens butikk: Vi kaller det Vinmonopolet, i Sverige heter det Systembolaget og på Island heter det Vinbúðin. Felles for de tre betegnelsene er at de selger mer eller noe annet enn vin og systemer. Men der Norge og Sverige oppgir forretningsformen (monopol, bolag), velger islendingene å fortelle at det er en butikk. Og på Island selges all alkohol sterkere enn lettøl på Vinbúðin. For å forvirre utlendingene heter lettølet pils …

Vínbúðins bæreposer har på baksiden (?) budskapet “Látum plastið taka pokann sinn – Fjölnota er framtíðin”. En anledning til å prøve Google oversetter!

oooOOOooo

Mazyar Keshvari (FrP) i korrekt stortingsantrekk og Tormod Strand i korrekt (?) NRK-antrekk.

AF3 – Korrekt antrekk: Da Per Sandberg kom tilbake fra Iran, var det varmt i Norge. Det endret ikke reglene for passende antrekk på Stortinget, der Mazyar Keshvari (FrP), selv flyktning fra Iran, ble intervjuet om Sandbergs syn på landet. For NRKs utsendte Tormod Strand gjelder selvsagt andre regler for antrekk.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF4 – Folkemål: Det var visst datteren i huset som fant på å starte en kassettspiller da faren skulle reparere vaskemaskinen. Dette er noen år siden, og kanskje har hun valgt språkstudier der hun kan bruke kassetten som eksempel på folkespråket i Saltdal.

(Innlegget ble påbegynt 10.08.2018 og fullført 10.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 10.08.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte (03.08.2018)
Klaas Neij har kommentert innlegget.

(Innlegget ble påbegynt 10.08.2018 og fullført 10.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 31, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
Plaster på såret
Barn i krise
Årene går

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet (07.10.2017)
Ekstra vanskelig quiz (04.03.2017)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 90. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Et fleksibelt og livskraftig monarki

På dagens dato i 1872 ble det på Charlottenlund slott nord for København født en gutt som ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel. Men han ble mest kjent under navnet Haakon, og var den syvende med det navnet som var konge av Norge.

Norges nye kongefamilie i 1905: Kong Haakon 7., dronning Maud og kronprins Olav.

Da prins Carl ble født, tenkte vel ingen at han skulle bli konge. Han var nest eldste sønn av den daværende danske kronprinsen, og tok etter hvert utdannelse som sjøoffiser. Etter unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge 7. juni 1905 ble han tidlig spurt om å bli norsk konge, og sa seg villig til det hvis han derved kunne gjøre Norge en tjeneste. Men mange arbeidet for at Norge skulle bli republikk, og prins Carl ville derfor ha en folkeavstemning om styreformen. Ca. 80 prosent stemte for kongedømme i avstemningen 12. og 13. november 1905, og 18. november valgte Stortinget enstemmig prins Carl til konge. 25. november kom han til Norge, og idet han satte foten på Akershuskaien skiftet han navn til Haakon, mens hans tre år gamle sønn samtidig ble kronprins Olav.

Haakon 7.s monogram på kronestykke fra 1955. Under krigen ble H7-merket malt mange steder som protest mot den tyske okkupasjonen. Ett av merkene sto på den loddrette fjellveggen på vestsiden av Kalvøya, mot Nesøya. Det var synlig til begynnelsen av 1960-tallet.

Haakon 7. s regjeringstid viste at han tok alvorlig det å være en konge valgt av folket og deres representanter. Hans “nei” til de tyske angriperne i aprildagene 1940 er vel kjent bl. a. gjennom filmen Kongens nei. Men han hadde vist seg som en konstitusjonell konge allerede i 1928, da han ba Arbeiderpartiets leder, Christopher Hornsrud, om å danne regjering etter at partiet var blitt størst ved stortingsvalget høsten 1927. Da kong Haakon kom hjem etter landflyktighet i Storbritannia under krigen, var han nærmest forgudet. En historie som professor Frank Aarebrot fortalte, viser at dette ikke gikk til hodet på kong Haakon (hentet fra blogginnlegget Hurra for de som fyller sitt år i februar).

Haakon 7.s etterkommere, Olav 5. og Harald 5., har vist seg å ha de samme kvalitetene som sin forgjenger. Kongedømme er på mange måter en gammeldags styreform, men her til lands har vi vært så heldige at kongefamilien selv har tilpasset seg nye tider og modernisert monarkiet. Republikanere pleier å argumentere prinsipielt med at det ikke er riktig at man skal arve makt. Selv synes jeg det er en fordel at kongemakten slik den fungerer i Norge, blir arvet og er tilnærmet nøytral når det gjelder politiske partier. Jeg synes vi skal være takknemlige for at noen påtar seg slike livsvarige forpliktelser, og synes erfaringene fra 1905 til nå viser at det går bra.

Kronprins Haakon Magnus fylte 45 år for to uker siden. Jeg husker at jeg så NRKs intervju med ham da han var blitt 18 og myndig, og at jeg da syntes han virket svært voksen for alderen. Han blir nr. 65 i den norske kongerekken, og enten han tar Haakon eller Magnus som kongenavn, blir det i hvert fall den åttende.

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2018 og fullført 23.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no