Planutvalget i Bærum kommune gjorde vedtak om planprogrammet for “Lakseberget utfyllingsområde” 28. februar i år. Den enstemmige delen av vedtaket gikk ut på at det ved oppstart av selve plan-arbeidet og høring av planen skal inviteres til medvirkningsmøte. Denne delen av vedtaket ser det ut til at de som arbeider med saken i kommuneadministrasjonen, har tenkt å overse helt.
Tre uker etter vedtaket orienterte Anne Trine Hoel og Ellef Ruud fra Bærum kommune på årsmøtet i Blommenholm vel om planene for Lakseberget og resten av “Sandvika sjøfront”. Det de sa, kunne ikke forstås annerledes enn at planarbeidet var i gang. Derfor ble det sendt en forespørsel om medvirkningsmøtet til kommunens Grethe K. Løvald, som sto som avsender av meldingen om vedtaket til de som hadde kommet med høringsuttalelse. Det ble purret på svar rett før påske. Fortsatt har det ikke kommet noe svar.
Dette føyer seg inn i rekken av tilsvarende forsøk fra kommunens side på å holde de mest berørte i saken om utfylling ved Lakseberget utenfor saksbehandlingen. Jeg har vært på flere møter der det blir snakket varmt om hvor viktig det at alle parter får medvirke, men har ennå ikke opplevd at det skjer i praksis.
(Innlegget ble påbegynt 01.05.2019 og fullført 01.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Fremskrittspartiet har landsmøte denne helgen. Det er et parti som er svært upopulært blant sine motstandere. Men partiet har vokst, og jeg tror at det ikke er på tross av motstanden, men på grunn av den.
Det er åpenbart store politiske forskjeller mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, og det er greit at Ap-formann Støre påpeker dette i sin landsmøtetale. Men må han bruke halvsannheter for å kritisere motstanderen? Her er fem sekunder av talen:
Nedenfor er årsaken til de syv statsrådenes avgang markert med farge: grønt=avgang uten politisk årsak / sitter fortsatt gult=fungert i overgangsfase rødt=tvunget til å avgå av politiske årsaker
Anders Anundsen (16.10.2013-20.12.2016) Trakk seg av personlige grunner. Per-Willy Amundsen (20.12.2016-17. 01.2018) Gikk av etter en regjeringsendring. Sylvi Listhaug (17.01.2018-20. 03.2018) Trakk seg for å unngå regjeringskrise. Per Sandberg (20.03.2018-04.04.2018) Var fungerende justisminister (i tillegg til fiskeriminister) etter Listhaugs avgang. Tor Mikkel Wara (04.042018-29.03.2019) Fikk permisjon og trakk seg fordi samboeren ble etterforsket for forhold som angikk Wara. Jon Georg Dale (15.03.2019-29.03.2019) Var fungerende justisminister (i tillegg til samferdselsminister) under Waras permisjon. Jøran Kallmyr (29.03.2019-) Sittende justisminister
Det gir selvsagt ikke samme retoriske “schwung” å si at fire justisministere har vært byttet ut i løpet av seks år, én av dem som følge av politisk strid, men slik er virkligheten. Til sammenlikning kan nevnes at det i Jens Stoltenbergs siste, åtte-årige regjering (2005-2013) var utskifting av statsråd i fire departementer fire ganger. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skiftet statsråd hele fem ganger, hvorav to etter politisk rot fra statsrådens side.
Ikke bare er Fremskrittspartiet statsråder kritikkverdige, det gjelder åpenbart også medlemmene i partiet. Her er seks sekunder av en dagsnyttsending:
Jeg vet ikke hvilke “tiltak” som har vært gjort overfor de stakkars mennene som ikke har hatt vett på å endre kjønn. Og meldingen ser behendig bort fra det faktum at partiformannen er kvinne og at tre av partiets syv statsråder er kvinner. Ellers tror jeg partiet setter kvalifikasjoner foran kjønn.
Fremskrittspartiet må nok fortsatt klare seg uten min stemme. Men jeg kan gjerne ønske partiet et godt landsmøte.
(Innlegget ble påbegynt 02.05.2019 og fullført 02.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Hvite kirsebærblomster og gul forsythia i skjønn forening. Bildet er tatt 28. april 2019.
AF1 – Velkommen til dugnad: Naboens kirsebærtre og min avlegger ser ut til å ha lært av forsythiaen, og blomstrer på nesten bar kvist. Det er ellers tid for vårdugnad her på bruket. Den finner sted i morgen, og hovedprosjektet er å få lagt ned et kabelrør mellom hovedbygningen og garasjen. Ellers er det en rekke mindre prosjekter, og alle som vil øve seg på hagearbeid, er hjertelig velkommen. Vi begynner i titiden.
oooOOOooo
Olaug Bollestad (IKrF) jukser i sekkeløp. Resultatlisten er ikke kjent.
AF2 – KrF-idrett: Kristelig Folkeparti hadde landsmøte sist helg, Innimellom politikken øvde deltakerne seg til 17. mai med bl. a. potetløp og sekkeløp. Det er ikke vanlig med skader i disse idrettsgrenene, men Olaug Bollestad falt i sekkeløpet og brakk to ribben. Hun er utdannet sykepleier og har arbeidet på sykehus, så hun pleier sikkert seg selv på forsvarlig vis. Mer bekymringsfullt er det at hun åpenbart jukser i sekkeløpet: i stedet for å hoppe med sekken rundt bena har hun tråkket gjennom sekken og går på vanlig måte. Det politiske idrettsstevnet har inspirert Karine Haaland i Document til artikkelen Flere skadde under KrFs landsmøte.
.
oooOOOooo
AF3- Piggfri sommer: Det er igjen tid for dekkforhandlernes årlige hylekor om hvor farlig det er å kjøre med piggfrie vinterdekk om sommeren. Det har jeg gjort i snart ti år. Filmklippet nedenfor er fra 2014, da jeg kjørte tur-retur Kirkwall på Orknøyene (noen fergereiser i tillegg til kjøringen).
Man klarer seg godt med piggfrie vinterdekk også i et slikt regnskyll hvis man tilpasser farten etter forholdene. Hvis det er så farlig å kjøre på våt vei med piggfrie vinterdekk om sommeren – hvorfor kan man da uten fare kjøre på regnvåt E18 i mars og april?
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese NTB-meldingen i Resett
AF4- Munch til Saudi-Arabia: Munch-museet skal ha utstilling i Saudi-Arabia. Med Edvard Munchs mange nakenmotiver er et slikt tiltak ikke uproblematisk, slik bl.a. Resett forteller i en NTB-melding. Da jeg var i Saudi-Arabia for mange år siden, solgte hotellets aviskiosk pocketbøker med dristig kledde damer på forsiden. Dristigheten besto i en utringet kjole. Og ærbarheten i henhold til den stedlige religionen ble beholdt ved at damen på bildet var tusjet over fra utringningen opp til halsen. Men ingen hadde tegnet hijab eller nikab på henne.
oooOOOooo
AF5- Der endgültige Lösung …: En av de som leder rehabiliteringen av Kommunegården i Bærum snakker om “den endelige løsningen”. Det er et uttrykk jeg forbinder med helt andre ting enn reahbilitering. Men bygningen er altså fraflyttet for totalrenovering. Såvidt jeg forstår, skal nesten alt unntatt bærende konstruksjoner og yttervegger rives og bygges på nytt. Det er jo rimelig, bygningen er hele 29 år gammel og selvsagt helt umoderne. Hovedbygningen her på bruket er forøvrig 128 år gammel …
(Innlegget ble påbegynt 03.05.2019 og fullført 03.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Om å blogge (08.06.2018)
Ingeborg Moræus Hanssen ble intervjuet i NRK Dagsrevyen i går, torsdag 2. mai. Hun mente det er viktig for eldre mennesker å blogge, og hadde ellers mye klokt å si om pensjonist-generasjonen.
(Innlegget ble påbegynt 03.05.2019 og fullført 03.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand
65 år siden utprøving av poliovaksine begynte. Pirquet-prøve og “48 gaffelstikk”. Vaksinering under militærtjeneste. Uforståelig vaksinemotstand.
Sauer og andre ålreite dyr
Holder bonden sauer eller er det sauene som holder en bonde? Et par dyrevenner. Tvilsom etikett i kjøttdisken.
Russens pøbelvelde 2019
Russestyret vil at andre skal ta hensyn til russen! Bærumsbusser og medlemmenes navn. Lenker til tidligere omtale i bloggen av årets russetid.
Alternative fakta 17/19
Det er vår <¤> Russetid <¤> Sent ute <¤> Utekstet radio <¤> Uforståelig vitsetegning igjen
Tilbakeblikk 26.04.2019
Langsets fuglekasse sender nesten direkte (12.04.2019) <¤> Offentlig omsorg er farlig? (05.04.2019) <¤> Mine bibliotek (22.12.2017)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Tilfeller av akutt poliomyelitt per 100 000 innbyggere i Norge 1904-2018.
I dag er det 65 år siden den første store utprøvingen av vaksine mot poliomyelitt begynte ved en skole i Virginia i USA. Man kan trygt si at utprøvingen var vellykket, i dag er poliomyelitt en sjelden sykdom. I Norge er den så godt som utryddet, alle tilfeller etter 1969 skyldes smitte som er påført i utlandet. Poliovaksinen ble tatt i bruk i Norge i 1956. Det var begrenset tilgang til vaksine, men skolebarn ble prioritert, og jeg vet at vi fikk poliovaksine i løpet av folkeskolen en gang.
Nye tilfeller (insidens) av tuberkulose i Norge 1920-2016.
Ellers var det en årlig medisinsk seanse at vi tok pirquet-prøve, som kontrollerte motstandsevne mot tuberkulose. Helsesøster rispet i underarmen med noe som liknet en pennesplitt og smurte deretter på en væske som inneholdt ufarlig ekstrakt fra tuberkelbakterien. Det hele foregikk i klasserommet og var nokså smertefritt, men lukten av desinfeksjonsvæske brukt på huden før rispet og spenningen ved å bli rispet gjorde at noen gruet seg. Etter to dager ble vi undersøkt, og de som ikke hadde betennelsesreaksjon i rispet, ble sendt til videre undersøkelse. Jeg kan ikke huske at det skjedde med noen i min klasse.
Skolevaksineringen omfattet også noe som ble omtalt som “48 gaffelstikk”. Vi visste jo hvordan ett sprøytestikk under huden kjentes, og tanken på 48 slike gjorde at det gikk ville rykter om hvor smertefullt dette var. Så vidt jeg husker, foregikk denne vaksineringen et annet sted enn på skolen, noe som gjorde det enda mer fryktinngytende. Men så viste det seg at “gaffelen” besto av tynne nåler som bare så vidt ble stukket inn i huden, og det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Jeg husker skrekken for de 48 “gaffelstikkene”, og jeg husker lettelsen over hvor ufarlig det var. Men jeg husker ikke hvilken sykdom denne vaksinen virket mot, og jeg har ikke klart å finne det ut ved søk på nettet.
Før jeg begynte på skolen i 1953, var koppevaksine den eneste som var påbudt. Den fikk vel også jeg, men jeg husker ikke noe av det. Etter hvert har flere vaksiner for barn blitt vanlig, og da vet barna at det skal stikkes og at det gjør vondt. Og med mødre som alltid trøster, er det naturlig at barnet på helsestasjonen sier: “Ikke stikk meg, stikk mamma!”
Da jeg var ferdig med skolen, ble militærtjenesten siste runde med vaksinering. Jeg gikk på befalskurs, og det var standard at klassen forflyttet seg i sluttet orden (fire i bredden) i springmarsj. En dag forflyttet vi oss slik til en vaksineringsrunde på sykestuen på Lahaugmoen. Det var kjent at vaksinen kunne gi reaksjoner kort tid etter at sprøyten var satt, men dette var Befalsskolen for Hærens Sanitet, og da hever man seg over slikt. Så da vi hadde stilt opp utenfor etterpå, var ordren som vanlig: “Spring – marsj!”. Etter et par meter datt en av mine medelever sammen. Det ble beordret “Holdt!”, han som falt om, ble brakt til sykestuen, og etter oppstilling kom ny ordre: “Hæla sammen, marsj fremad!” – altså ikke mer springmarsj.
Det finnes folk som er motstandere av vaksine. Argumentene varierer fra frykt for bivirkninger til tro på konspirasjonsteorier. Bivirkninger finnes, og er en risiko forbundet med alle legemidler. Den risikoen må veies opp mot fordelen ved selv å bli beskyttet mot sykdom og den beskyttelsen samfunnet som helhet får ved å gjøre det vanskelig for en sykdom å spre seg. Konspirasjonsteorier og andre mer spesielle begrunnelser for vaksinemotstand kan se ut til å bygge på tro mer enn på viten, og har for det meste oppstått i nyere tid og blant grupper som ikke har hatt erfaring med utryddelsen av sykdommer som poliomyelitt og tuberkulose. Ikke alle er like sterke i troen – da det nylig brøt ut meslingepidemi, var det plutselig mange som likevel ville vaksinere sine barn mot meslinger.
En gang hadde jeg et hefte der alle vaksinasjoner var registrert med dato og stempel. Siste gang jeg brukte det, var i forbindelse med mitt ukesopphold i Saudi-Arabia i 1982. Nå finner jeg ikke heftet, og vet ikke om jeg har bruk for det. Men neste gang jeg er hos fastlegen, skal jeg spørre om jeg bør revaksineres, slik jeg ser Folkehelseinstituttet anbefaler.
(Innlegget ble påbegynt 23.04.2019 og fullført 24.04.2019)
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
For mange år siden hadde NRK radio et program eller programinnslag der rollefigurene var en sauebonde fra Sørvestlandet og en bymann. De pratet sammen om løst og fast, og i et av innslagene stilte bymannen spørsmål ved om det egentlig var bonden som holdt sauer, kanskje det heller var slik at sauene holdt ham. Argumentene var gode: han måtte bygge fjøs til sauene, han måtte stille opp flere ganger daglig i vintersesongen for å gi dem mat, og han måtte sørge for at de kom sikkert hjem fra sommerbeite. Liknende tanker ga en ekte sauebonde som jeg kjente, uttrykk for. Han syntes det var et paradoks at han jobbet hardt med sauene sine hele året, og han var glad i dyrene, og så endte det opp med at han tok livet av en stor del av dem om høsten. Naboen hans var også glad i sine sauer, og syntes særlig det var leit en gang han måtte sende en som hadde tjent ham trofast i mange år, med bilen til slakteriet. Da han senere på dagen fikk seg en matbit på bygdas kafe, svingte slakteribilen inn foran kafeen – sjåføren skulle også ha mat – “og der sto denne sauen på lasteplanet og stirret på meg så jeg mistet apetitten,” sa sauebonden.
Sauebonden Pål Ragnar Paulsen dro til Luster for å hente botkomne sauer hjem til Lom, en tur på ca. 60 mil tur-retur.
I februar hadde NRK-Dagsrevyen et nyhetsinnslag om sauebonden Pål Ragnar Paulsen fra Lom, som hentet savnede sauer i Luster. Hans holdning til dyrehold er representativ for alle de bønder jeg har vært i kontakt med. Anne Ragnhild Korsvold Saglien kaller seg budeie, og har skrevet et innlegg i Aftenposten. Overskriften “Kom ikkje her og sei at dyra mine ikkje har det godt!” kan antyde at hun har blitt provosert av noen som har et fjernt forhold til dyrehold.
I tidligere innlegg her i bloggen har jeg argumentert mot vegetarianisme og for kjøp av sauekjøtt. Med tanke på det siste går det vel nå mot slutten av lammingstiden, og etter sommerbeitet er livet slutt for mange av årets lam. Men hverken jeg eller en tidligere sauebonde jeg rådførte meg med, tror på etiketten jeg fant før påske i Meny på Sandvika Storsenter: “Årets ferske lam”. I april!?
Bildet er tatt 17. april i Meny Sandvika Storsenter. Hvilken sauebonde har sendt sine nyfødte lam til slakting?
(Innlegget ble påbegynt 23.04.2019 og fullført 24.04.2019)
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
“Det går ikke noe tog fra Nordstrand til Nydalen, så da blir det taxi.” NRKs Sjur Sætre sa dette i programmet Ekko 26. mars (Da et navn på tre bokstaver ble til et med to). Selv om innslaget handlet om NSBs navneforandring, er det interessant at drosje og tog er de to mulighetene en NRK-journalist ser for seg når man skal forflytte seg en mils vei i Oslo. Folk flest vet om både buss, trikk og T-bane, og det sittende byrådet ønsker at flest mulig skal bruke sykkel.
Avstanden mellom de to aktuelle adressene i Sætres programinnslag er 13,7 km for raskeste rute, som det ifølge Google Maps tar 21 minutter å kjøre med personbil. Drosjepris for denne reisen er ifølge kalkulatoren på Smartepenger.no kr 406,-. Reisetiden med trikk og buss er 44 minutter ifølge Ruter. Prisen med kollektivtransport når enkeltreise betales med mobiltelefon, er kr 36,-. Sætre betaler dermed 370 kroner mer enn billigste reisemåte for å spare 23 minutter i reisetid. Samtidig har han valgt den mest forurensende reisemåten.
Ifølge Resett brukte NRK-ansatte drosje for 625.000 kroner i 2018. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksens andel var seks prosent, 37.576 kroner. Dette leste jeg omtrent samtidig som jeg hørte Sjur Sætres Ekko-innslag som podcast, og omtrent på den tiden det ble kjent at NRK-lisensen (som jeg ikke har betalt de siste årene) skal avvikles og erstattes med en skatt som alle må betale. Når jeg dermed blir pålagt å være med på å finansiere NRK igjen, blir jeg også mer opptatt av hvordan pengene mine brukes. Og da er jeg sterkt i tvil om valget av drosje fremfor kollektivtransport er riktig.
(Innlegget ble påbegynt 23.04.2019 og fullført 25.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Det er vår: Forsythiaen her på bruket rakk nesten påsken i år. De gule blomstene, som kommer før busken har fått blader, ville passet godt som påskepynt. Men de lyser opp uansett.
oooOOOooo
Budstikka 11. februar 1952. Klikk på teksten for en lesevennlig utgave.
AF2 – Russetid: I 1952 var det to gymnas (videregående skoler) i Bærum: Valler og Stabekk, og Budstikka hadde felles russespalte for skolene. Der meldes det 11. februar at det på Valler var tatt opp bestilling på luer og kort. Russebusser står det ingenting om.
.
.
oooOOOooo
AF3 – Sent ute: De som arrangerer Hyttemessen kan ha blingset på kalenderen da de bestilte annonseplass. Eller Aftenpostens annonseavdeling har registrert at de kanskje ikke når budsjettmålene for april. Uansett er det litt sent å avertere i avisen 24. april for et arrangement 8.-10. mars!
.
.
oooOOOooo
AF4 – Utekstet radio: Som tidligere dokumentert her i bloggen mener enkelte programledere i NRK at lytterne ikke trenger oversettelse av engelskinnslag i programmene. Det viser seg at dette gjelder flere språk. Her er et utdrag av nyhetene ved midnatt 1. desember i fjor:
oooOOOooo
AF5 – Uforståelig vitsetegning igjen: Nok en gang: Hva har jeg gått glipp av når jeg ikke forstår poenget her?
(Innlegget ble påbegynt 26.04.2019 og fullført 26.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Langsets fuglekasse sender nesten direkte (12.04.2019)
Én eller flere blåmeiser er stadig innom i fuglekassen, men ingen har flyttet inn. Ekspertuttalelser om dette og annet står i fuglekassebloggen (klikk på fuglekassen til venstre for å komme dit). Ellers anbefales et NRK-programmet Fuglane i folketrua som gikk på NRK i påsken.
Mine bibliotek (22.12.2017)
Lise Gundersen hadde et modig innlegg i Dagsavisen nylig – modig fordi hun som “fersk” (hennes egen betegnelse”) kritiserer sjefen sin. Ellers høres hun ut som en ekte bibliotekar og en verdig etterfølger av de bibliotekarene jeg fortalte om i blogginnlegget.
(Innlegget ble påbegynt 26.04.2019 og fullført 26.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no