I dag begraves Alf Cranner fra Skåtøy kirke. Men han kommer til å leve lenge gjennom sitt bidrag til norsk kultur. Alf Cranner skrev tekst og musikk til egne viser, han skrev musikk til andres tekster og når han fremførte visene, var det ofte til eget akkompagnement på gitar. Hans første album, Fiine Antiquiteter, utkom i 1964, det siste, Presang (med Knut Reiersrud Band) kom i fjor, og hele tiden sang han med den samme karakteristiske stemmen. Det er vemodig når en som har gitt så mye glede, går ut av tiden.
Alf Cranner bodde i Kragerø, og mange av hans viser og melodier er knyttet til kysten. I Båt til lyst, som han selv har skrevet tekst og musikk til, beskriver han båtferielivet slik jeg husker det fra 1970- og 1980-tallet, og han har små, ironiske spark både til trebåtentusiaster og til de med plastikkbåt.
Skjærgårdsvise 1977 handler også om sommerferie ved kysten, men sett fra de fastboendes side utpå høsten en gang. Jeg synes det er vemodig-vakkert!
Av Alf Cranners melodier til andres tekster har jeg plukket frem Sjømannsvise, med tekst av Harald Sverdrup. Jeg synes den passer til avslutning her, på den dagen da Alf Cranner blir begravet.
Underr: Alf Cranner på scenen i Oslo konserthus under Oslo Jazzfestival i august 2019.
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Flere har hatt liknende problemer som overskriften ovenfor beskriver. Rolv Wesenlund ville bruke yrkestittelen “klovn” i telefonkatalogen, men fikk avslag fra Televerket.
Visittkort var en gang noe jeg (også) hadde ansvar for å sørge for at nye kolleger fikk. Der skulle selvsagt vedkommendes tittel stå. I teorien burde det være enkelt, for den nyansatte var jo ansatt som “noe”. Men så var det skrivemåten. Det tok en del tid og noen e-poster, bl. a. én til Språkrådet(!), før jeg fikk overbevist den nyansatte sjefkonservator om at det var det han var – ikke sjefskonservator, som betegner en som arbeider med å konservere sjefer.
Mange yrkestitler kommer, som konservator, opprinnelig fra latin. Konsulent er én av dem, og holder man ut lenge nok, blir man førstekonsulent, en tittel som er mye brukt i offentlig administrasjon. Et forlag som satset tidlig på autokorrektur, skal ifølge anekdoten ha gitt ut en bok om Napoleon, som hadde tittelen førstekonsul før han ble keiser. Autokorrekturen rettet dette konsekvent til førstekonsulent. Det skal ellers ikke være uvanlig å bruke den litt omskrevne tittelen førstekorpulent.
E24 brukte denne illustrasjonen da de skrev om “silikontitler”.
Noen “moderne” (les jålete) firmaer foretrekker selvsagt engelske titler – det er viktigere at tittelen er “imponerende” enn at man forstår hva slags arbeid den beskriver. Controller, Key Account Manager, Area Sales Manager, Assistant Account Executive – “you name it”, som det heter på nynorsk. Det har til og med vært avertert etter skilled worker.
Engelske yrkestitler bringer oss raskt over til titler som får en til å trekke på smilebåndet. Hva er det egentlig en junior designer gir form til? Og når man skal oversette trebåtbygger til engelsk: heter det da Wooden Boatbuilder, eller betyr det en trebåtbygger av tre? Underverksmester kan lett oppfattes som hentet fra en predikants beskrivelse av Jesus, men er en yrkestittel som bl. a. brukes i fengselsvesenet. Det som før het kontorist, har etter hver fått mange avleggere som ikke skal undervurdere den ansatte. Det var bakgrunnen for at Trygve Hegnar (tror jeg) for mange år siden proklamerte at det ikke lenger skulle hete underleppe, men assisterende overleppe. Som konferansier under jazzfestivalen i Molde brukte Knut Borge betegnelsen saksbehandlere om saxofongruppen i et storband.
Formann har blitt endret til leder i alle de store politiske partiene. I kommunene er tittelen rådmann i ferd med å bli erstattet av kommunedirektør. Nylig jublet kulturminister Abid Raja over at alle statlige titler som ender på -mann eller -mor skal gjøres kjønnsnøytrale. At det var ham som offentliggjorde dette, skyldes trolig at han også er likestillingsminister. Arbeidslivet i Norge er i prinsippet likestilt mellom menn og kvinner, og det er naturlig at yrkestitlene følger dette. Men i folkelig tale tar det nok noen år før barnehagetante og visergutt forsvinner ut av språket. Språkrådet anbefaler at man bruker tittelen dekan i stedet for dekanus, fordi det siste kan antyde at man mener en mann. Det må skyldes at ordet ender på -us, som i latin betegner grammatikalsk hankjønn. Etter dette resonnementet skal det hete professs, og lekt, fordi ord som ender på -or også er hankjønn.
Titlene er poenget, derfor er navn og bilde sladdet.
Jeg ser at folk som skriver innlegg i avisen, oftest har et påheng til navnet, der det står hva de driver med. Dette er vanligvis nokså begripelig, men jeg lurer på om kronikken jeg nylig leste, var skrevet av den det var bilde av, eller om det virkelig var en robotprofessor som sto bak. Vitenskapsentusiast og tidligere kjønnsstudent er en annen tittel jeg har merket meg. Kan man leve av det, eller av å være konseptutvikler eller influenser og TV-profil? Og har avisen laget titlene, eller kommer de fra innsenderen selv? For mitt eget vedkommende har jeg vurdert flere muligheter for hva jeg skal kalle meg. Pensjonist synes jeg blir litt passivt. Vaktmester er på mange måter riktig, men mine håndverkerkunnskaper er noe mangelfulle. Tittelen må høres fin ut og gi en riktig beskrivelse. Foreløpig har jeg kommet frem til blogger og prokrastinatør.
(Innlegget ble påbegynt 11.03.2020 og fullført 11.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Oppslag i Dagavisen 27. februar 2020. Hvorfor avisen har valgt å plassere en generell reportasje om Svalbard under etiketten “Nyheter” er en gåte for meg.
Avisoppslaget ovenfor sto i Dagsavisen torsdag 27. februar. De to sidene har dette innholdet:
Et bilde av en ukjent person foran et hus og med fjell dekket av snø i bakgrunnen. Bildet er ikke et reportasjebilde, og har egentlig ingen informasjonsverdi.
En hovedoverskrift som er sitat fra teksten i artikkelen. Sitatet gir ingen informasjon om hva artikkelen handler om.
En liten billedtekst øverst til høyre, vanskelig å lese fordi den har små bokstaver i sort på blå bakgrunn.
I mange år har jeg kjøpt Dagsavisen hver dag. Det er nå slutt. Oppslaget jeg har beskrevet ovenfor, er et ekstremt eksempel på en sideutforming det har blitt stadig mer av det siste året, og som bærer preg av at man ikke har nok stoff til å fylle avisen med. I torsdagsavisen der oppslaget sto, leste jeg ca. 25 prosent av innholdet. Her er min analyse av avisen på 40 sekunder:
Det jeg finner det verdt å lese i Dagsavisen, blir heretter lest kostnadsfritt. På den måten sparer jeg riktignok flere tusen kroner årlig, men de pengene hadde jeg gjerne brukt for å få en avis med innhold.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Det er mange referanser til Dagsavisen her i bloggen. Nedenfor er lenke til fire blogginnlegg hvor sider ved Dagsavisen er hovedpoenget. Det fremgår vel tydelig at jeg ikke deler Dagsavisens meninger, men det er altså ikke grunnen til at jeg har sluttet å kjøpe den. Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser (01.03.2019) Støynivået i valgdebatten og i den generelle politiske debatten (16.08.2019) Dagsavisen kaller meg rasist (04.10.2019) Dagsavisen gjør narr av dronning Sonja (17.01.2020)
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne delen av bloggen inneholder notiser som fleiper med corona-viruset, slik den har gjort tidligere og kommer til å gjøre i fremtiden. Se på det som en form for galgenhumor, og følg anbefalingene fra helsemyndighetene:
AF 1 – Corona 1: I forrige Alternative fakta gjorde jeg litt narr av troen på at bruk av skarpskyttere og bazooka kan motvirke spredningen av corona-viruset. Det burde jeg ikke gjort, for nå har både Dagsavisen og Aftenposten hatt tegninger av viruset i tilknytning til politiske kommentarer. De to avistegnerne Marvin Halleraker og Siri Dokken har sikkert solid bakgrunn for å vise at viruset er så stort at det egner seg som mål for skytevåpen.
Både Siri Dokken i Dagsavisen (t.v.) og Marvin Halleraker i Aftenposten (t.h.) har tegnet corona-viruset i riktig størrelse – i hvert fall når det gjelder den plassen det tar i mediene.
oooOOOooo
Villa Langset følger opp tradisjonen fra Villa Fredheim lenger opp i veien, der Munchs pensjonatskole holdt til fra 1912 til 1945.
AF 2 – Corona 2: Her på bruket er ingen, så vidt vi vet, smittet av corona-viruset. Men de ni som bor her og de to gjestene som har vært her noen dager, er merkbart berørt av “unntakstilstanden” som regjeringen innførte i går:
De tre skolebarna har hjemmeskole.
De to som arbeider i barnehage har midlertidig mistet sin arbeidsplass.
Én beboer og hans far som kom på besøk tidligere i uken, er på reise til utlandet, og må i karantene når de kommer hjem. Om resten av den husholdningen også må i karantene, har vi litt tid til å finne ut av.
Bloggeren selv er i risikogruppen (eldre enn 65) og må holde litt avstand til mulige smittekilder på bruket. Men som den eneste her har jeg både lærerutdanning og erfaring fra skoleverket, og kan dermed kalle meg rektor for hjemmeskolen …
oooOOOooo
Klikk på blldet for å lese Are Møster Ottesens kommentar.
AF 3 – Corona 3: I sin kommentar Tusen takk, korona i Aftenposten sist lørdag uttrykker Are Møster Ottesen en dypfølt takk på vegne av nasjonen for dette velsignede viruset. Han mener det passer oss nordmenn godt, og har bl. a. disse undertitlene: Vi hater å klemme. Vi vil helst være hjemme. Vi elsker å hamstre. Vi er født mistroiske. Vi driter i naboen. Vi gir faen i resten av verden.
oooOOOooo
President Donald Trump, det stabile geniet, gjemmer seg beskjedent under den røde skyggeluen og viser frem tegning av et corona-virus. Klikk på bildet for å lese hva BBC skriver om seansen.
AF 4 – Corona 4: I Sambandsstatene har president Trump forbudt innreise til USA fra – så vidt jeg forstår – Schengen-området, dvs. EU pluss bl. a. Norge. Forbudet gjelder ikke Storbritannia. Hensikten er, ifølge det stabile geniet som for tiden besitter presidentembetet i USA, å stanse “this foreign virus” for å hindre “new cases from entering our shores” – han kan få sagt det, den gutten!
oooOOOooo
AF 5 – Corona 5: I forbindelse med “unntakstilstanden” er utesteder, alle kulturarrangementer og all sport avlyst. Det siste er greit nok for meg, men andre savner det kanskje. For de som trenger noe å fylle tiden med, anbefaler jeg selvsagt først og fremst de mange hundre innleggene i denne bloggen (prøv den gule knappen øverst til høyre på denne siden). Ellers kan jeg anbefale to BBC-programmer som har en viss tilknytning til corona-pandemien.
Dagens utgave av Business Daily på BBC World handlet om hvordan viruset kan ha oppstått, og om arbeidet for å utvikle en vaksine.
Podcasten Witness History, et daglig historiegløtt på ti minutter, har denne uken handlet om tidligere virusutbrudd:
– The ‘Spanish’ flu
– The Ebola virus
– The polio vaccine
– The SARS epidemic
– Marburg virus
– The “I Love You” computer virus (kommer mandag 16.03, lenke blir __lagt til her når programmet foreligger)
oooOOOooo
Bomringer sprer seg litt på samme måte som virus.
AF 6 – Bompengevirus: Noen husker kanskje at det før corona-viruset eksisterte, var en viss uenighet her til lands om bompenger. En film om denne uenigheten er visst nå i emning. Før den eventuelt kommer til en kino nær deg, kan jeg anbefale blogginnlegget Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner fra august 2018. Men fortsatt tør vel ingen å følge oppskriften …
.
.
oooOOOooo
Aftenpostens lørdagsbilag “Bolig” har en ny betegnelse på det vi tidligere bare kalte “hytte”.
AF 7 – Designerhytte: Hovedoppslaget i Aftenpostens bilag Bolig sist lørdag har tittelen Ny designerhytte uten strøm, vann og avløp eller bare “hytte”, som vi sa tidligere. Far kjøpte en slik på slutten av 1960-tallet. Den hadde omtrent samme utrustning som Aftenposten lister opp, bortsett fra solcellepanel, som ennå ikke var tilgjengelig for menigmann. Men far skaffet 12-volts el-anlegg med vanlig oppfinnsomhet. De ca. 30 meterne mellom hytta og veien ble ryddet slik at bilen kunne parkeres helt inntil hytteveggen. Der plasserte far to startkabler koplet til hyttas 12-voltsanlegg. Ved ankomst ble kablene koblet til bilbatteriet, og dermed var det strøm til leselamper og reise-TV. Hvis oppholdet på hytta varte noen dager, ble batteriet ladet ved å kjøre en handletur til Gulsvik.
oooOOOooo
AF 8 – Kims lek: Kims lek var noe vi drev med da jeg var ulvunge (småspeider heter det i dag). Den går ut på at man skal huske flest mulig av et antall gjenstander etter å ha sett på dem i kort tid. For et par uker siden fikk jeg praktisert ferdighetene i Kims lek igjen. Jeg hadde glemt handlelisten på den ukentlige butikkrunden, og måtte ty til hukommelsen. Det holdt! Av 15 ting på den handlelisten jeg hadde lagt igjen hjemme, fikk jeg med meg 14. Og uken etter kompenserte jeg for den ene forglemmelsen ved å ta med noe jeg hadde glemt å skrive opp …
oooOOOooo
AF 9 – Barnesåpe: Lano-ungen (til venstre over) er visst fortsatt et begrep når det gjelder barnesåpe. Det må være vedkommendes olde- eller tippoldemor(?) som opptrer i såpeannonsen (til høyre over) fra Lilleborg. Den sto i Aftenposten for akkurat hundre år siden.
oooOOOooo
Asker og Bærums Budstikke 16. mars 1920. Klikk på teksten for å se den i leselig størrelse.
AF 10 – Reguleringsplaner: I dag strides det om Lakseberget-reguleringen. For hundre år siden sto striden om regulering av Sandvika sentrum. Sandvika Vel vedtok på sitt årsmøte i 1920 en resolusjon mot reguleringsplanene, som bl. a. omfattet en vei fra stasjonen og i rett linje ned til Sandviksbukta (denne veien blir kanskje virkelighet med de planene som nå foreligger for Sandvika). Ellers medførte planene og resolusjonen en krass meningsutveksling i Budstikka mellom herrene O. J. Raanaas, som da eide bruket her, og H. Wedén på naboeiendommen. Disputten ble innledet med det anonyme innlegg til høyre, som sto i Budstikka samme dag som reportasjen om årsmøtet.
oooOOOooo
AF 11 – Tannbørstekvinner: For femti år siden sto annonsen til høyre i Aftenposten. Tilsynelatende er den innrykket av “Aksjon Tannbørste”, men ser man nøye etter, står børstefabrikant Jordans logo over bildet av en tannbørste. Kanskje ante noen allerede da at annonsen ikke var helt politisk korrekt, og holdt navnet litt skjult. Jordan var sikkert markedsleder også da, og ville uansett tjene på økt salg av tannbørster.
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 13.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Tannlegebesøk (06.03.2020)
Når bloggens lesere melder tilbake med supplement til det som har stått i bloggen, faller mange brikker på plass. Fra min tid som pasient hos tannlege Album mens han holdt til i Nafstadgården, mente jeg å huske at kontoret ble flyttet fra ett sted til et annet i gården, men skrev det ikke. Men jeg husket riktig. Da Bergens Privatbank trengte mer plass, flyttet tannlegen én etasje opp. Opplysningene har jeg fått fra hans datter. En av bloggens abonnenter gikk til reguleringstannlegen (som ifølge flere kilder het Ødegaard), og hennes tannlegekontor lå i dr. Nyquists hus, i 1. etasje og nærmest Finstadgården. Men hun bodde i Villa Rosenli, 200 meter nærmere Oslo.
Opplysningene ovenfor er innarbeidet i blogginnlegget.
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Vinterkrigen, Fortsettelseskrigen og noen som var med
80 år siden slutten av Vinterkrigen 1939-40 mellom Finland og Sovjetunionen. Fortsettelseskrigen: Finland alliert med Tyskland. To norske deltakere i Fortsettelseskrigen.
Tannlegebesøk
Sandvikas eldste tannlegestol fortsatt i bruk. Mitt tannlegekontor har eksistert siden 1934. Min karriere som tannlegepasient.
Tillit til helsevesenet?
Tre eksempler på systemsvikt i helsevesenet. Kan vi være trygge på å få riktig behandling?
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 173. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Etter Viinterkrigen 1939-40 måtte Finland avstå bl. a. det karelske neset til Sovjetunionen. Den nye grensen på skrå øverst til venstre.
Vinterkrigen begynte 30. november 1939 da Sovjetunionen angrep Finland for å få landet til å avstå landområder i sør. Det finske forsvaret under ledelse av Carl Gustaf Mannerheim, viste seg å være en tøff motstander, men i det lange løp hadde finnene ingen sjanse mot en stormakt som Sovjetunionen. På dagens dato for åtti år siden reiste en finsk delegasjon til Moskva for å forhandle om fred. I fredsavtalen 12. mars måtte Finland avstå viktige landområder i sørøst, bl. a. landets nest største by Viborg.
To kriger på 1930-tallet involverte deltakere fra flere nasjoner enn de som var direkte involvert i krigene. Den første var den spanske borgerkrigen, som riktignok ble utkjempet med spaniere på begge sider av fronten, men der mange norske frivillige deltok (omtalt her i bloggen i innlegget Norske ekko av spansk borgerkrig). Den andre var Vinterkrigen. Den fremste internasjonale protesten mot den krigen var at Sovjetunionen ble ekskludert fra Nasjonenes forbund. Enkeltnasjoner støttet også Finland, bl. a. Norge, som i hemmelighet ga feltkanoner og ammunisjon, og som tillot forflytning av fly til Finland via Sola flystasjon. 803 norske frivillige deltok i kampene i Nord-Finland, innrullert i Svenska frivilligkåren. Det tok lang tid å få avdelingen stridsdyktig, og den kom først i kamp mot slutten av Vinterkrigen. Det var to norske falne. En kort fortelling om de norske frivillige står i boken Oslogjengen av Jan Christensen.
Väinö Linnas roman Ukjkent soldat handler om den finske Fortsettelseskrigen. Den kan leses på Nasjonalbibliotekets nettsider – klikk på bildet.
Tyskland og Sovjetunionen hadde delt Polen mellom seg i september, og krigshandlingene der var slutt, så Vinterkrigen fikk stor oppmerksomhet i Europa. Den uventet sterke motstanden fra finnene bidro nok også til dette. Sovjetunionen seiret i Vinterkrigen, og det var ikke unaturlig at Finland benyttet første anledning til å slå tilbake. Dessverre for Finland skjedde det da Tyskland brøt ikke-angrepspakten med Sovjetunionen med Operasjon Barbarossa. Finland sluttet seg til Tysklands angrep mot Sovjetunionen, og denne krigen kalles Fortsettelseskrigen. Finlands mest leste roman, Ukjent soldat, handler om den.
Av nordmenn som deltok i Vinterkrigen, kjente jeg én. Han het Carl, og når jeg nøyer meg med fornavnet, er det fordi han også deltok i Fortsettelseskrigen, han var frontkjemper i den vanligste norske betydningen av ordet. Da han fortalte dette, kom det som en overraskelse på oss som var blitt kjent med ham på 1970-tallet. Hans forklaring var at han under Vinterkrigen hadde svoret troskap til Mannerheim, som også var den finske militære lederen under Fortsettelseskrigen. Den forklaringen godtok vi – han var en enkel sjel. En annen nordmann som deltok i Fortsettelseskrigen, var Finn W. Seeberg. Han var den yngste norske soldaten i trefningen mellom et norsk gardekompani og en fremrykkende tysk avdeling på Midtskogen 10. april 1940, og ble kjent for mange gjennom filmen Kongensnei. Familien kom fra Drammen, men flyttet til Finland i forbindelse med farens arbeid, og Finn ble født i Finland. Da vinterkrigen brøt ut, ville han melde seg som frivillig, men faren mente det var tryggere å sende sønnen til familie i Drammen. Med litt hjelp kom han inn som garderekrutt, og slik havnet han i trefningen ved Midtskogen. Hans deltakelse i Fortsettelseskrigen var det ingen som stilte spørsmål om da han ble intervjuet flere steder i forbindelse med filmen Kongens nei. Selv begrunnet han det med at han var oppvokst i Finland, og Aftenposten skriver: “… før han bestemte seg for å reise tilbake til Finland helt på slutten av året i 1940. Han vervet seg på nytt som soldat, men i “fortsettelseskrigen” fikk Finland militær støtte av Tyskland. Da dimitterte han og reiste tilbake til Norge og Drammen for godt.” Denne fremstillingen stemmer ikke helt overens med en Aftenposten-artikkel som sto fem år tidligere om Fortsettelseskrigen.
Men 75 år etter at 2. verdenskrig tok slutt, kan man stille seg mange spørsmål om hvorfor folk handlet som de gjorde. Svarene er trolig mer kompliserte enn vi tenker over i første omgang. Mye som skjedde under okkupasjonen, var og er åpenbart helt uakseptabelt. Men de som sto bak dette den gangen, har fått sin straff og er stort sett ute av tiden. Likevel er dette, som med Carl ovenfor, et tema man ikke snakker om. Jeg skulle ønske vi kunne snakke om dette på tvers av datidens fronter og uten noen dømmende eller unnskyldende holdning fra noen av partene.
(Innlegget ble påbegynt 04.03.2020 og fullført 04.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne tannlegestolen skal ha vært i bruk siden Finn Brudefold drev praksis i Nafstadgården i Sandvika på 1930-tallet. Nå brukes den på røntgenrommet.
Forrige uke var jeg hos tannlegen til årlig service. Etter at jeg hadde passert aldersgrensen for bruk av skoletannlege i 1960, sendte mine foreldre meg til tannlege Album i Sandvika. Det tannlegekontoret har jeg holdt meg til siden. Nå er det Thomas Lyche som har praksisen. Det årlige besøket begynner alltid med røntgenbilder av høyre og venstre side av tanngarden. Da sitter jeg i Sandvikas eldste tannlegestol, kanskje det eldste “arbeidsredskapet” som finnes i Sandvika. Opplysningen om stolen førte meg ut på enda en interessant arkivreise i litt lokalhistorie, og fikk meg til å tenke på tannlegeerfaringer jeg har hatt.
20. april 1934 begynte Finn Brudevold tannlegepraksis i Sandvika. Den var varslet med en serie annonser på Budstikkas førsteside, der tannlegene i Asker og Bærum averterte fast med jevne mellomrom. Jeg tror tannleger og leger har noen etiske retningslinjer om at annonser skal være svært nøkterne, og det var Brudevolds annonser. På åpningsdagen står én opplysning i tillegg til adresse, telefonnummer og åpningstider: “Røntgenfotografering”.
Tannlegeannonser i Budstikka på 1930-tallet. Klikk på bildene for å lese.
Som annonsør må tannlege Brudevold ha vært en god kunde for Budstikka. Ved søk på navnet hans i avisens arkiv fikk jeg 70-90 treff hvert år utover på 1930-tallet. Kanskje var det grunnen til at han fikk redaksjonell omtale da han i september 1939 reiste til USA. Notisen sto 25. september, bare tre uker etter at Storbritannia hadde erklært krig mot Tyskland på grunn av Hitlers invasjon i Polen. Norge var nøytralt, men et norsk skip gikk på en mine allerede 13. september, så sjøreise over Atlanterhavet innebar risiko. Brudevold kom imidlertid trygt frem. Men så ble Norge trukket inn i krigen, og returen ble vanskelig, selv om USA fortsatt var nøytralt. Det endte med at Brudevold ble i USA, der han giftet seg og etter hvert ble professor i odontologi.
Tannlege Brudevold fikk en annen karriere enn han kanskje hadde tenkt seg. Her er historien hans i fire klipp fra Budstikka før, under og etter krigen. Klikk for å lese.
Til tross for Brudevolds fravær var tannlegekontoret i drift under hele krigen, og annonserte flittig sammen med andre tannleger. “Vikaren” var Eivin Album, slik det fremgår av et par annonser om stenging i forbindelse med jul eller påske. Fra desember 1945 overtok Album formelt praksisen, og meddelte dette i annonse på første side i Budstikka, ved siden av avisens logo.
Brudevolds tannlegekontor lå ifølge hans annonser i “Bærum Privatbanks gård”. Gården het vel også da egentlig Nafstadgården (se blogginnlegget Gård-navnene i Sandvika er fortsatt i bruk), og der holdt Album fortsatt til da jeg kom til ham første gang. Kontoret lå i 2. etasje, over Bergens Privatbank (nå Den norske Bank), men da banken trengte mer plass, måtte tannlegekontoret flytte én etasje opp. Nafstadgården var gammel, og jeg husker at tannlegestolen ristet når busser og lastebiler passerte på Ringeriksveien utenfor (dette var lenge før den ble gågate). Kanskje var ristingen en årsak til at kontoret flyttet til den nye Ringigården som var ferdig rundt 1960. Der holder det fortsatt til, med Sandvikas eldste tannlegestol som ærverdig inventar i røntgenrommet. I stil med dette kommer innkalling til den årlige servicen i postkassen, på frimerke-frankert fortrykt kort med dato og klokkeslett utfylt for hånd. Behandlingen er også i tradisjonell stil for kontoret: moderne utstyr og god kvalitet.
Min karriere som tannlegepasient begynte sannsynligvis hos tannlege Leivestad, som mors familie på en eller annen måte var knyttet til. Men det første jeg husker, er skoletannlegen. Ikke tannlegekontoret eller behandlingen der, men ventetiden før besøket. På Høvik skole foregikk det nemlig slik at tannlegesøster banket på klasseromsdøren og forkynte hvem som skulle være med henne til behandling, og hun fulgte klassens oppropsliste. Den gikk alfabetisk på etternavn, med guttene først, og da var det jo et stykke til Oma. Det ble godt tid til å grue seg.
Ellers har jeg som sagt holdt meg til samme kontor, bortsett fra da jeg var i militærtjeneste på Lahaugmoen, der jeg tror tannlegebesøk var gratis for oss vernepliktige. Det jeg husker derfra er at tannlegen så over tennene mine, og spurte hvilken tannlege jeg brukte. Det fortalte jeg med litt engstelse, før han sa: “Det er nydelig arbeid”.
En gang ble jeg henvist til kjevekirurg for å operere ut en visdomstann. Kirurgen liknet veldig på skuespilleren Arne Bang-Hansen, men operasjonen gikk greit, så det var nok ikke ham. Det siste som skjedde, var at han penslet over tennene med noe som viste hvor det var bakterier. Det fortalte han, men ikke at det ble rødt der det var bakterier. Som kjent er det rikelig med (snille) bakterier i munnen, så jeg gikk til apoteket der jeg leverte resept på smertestillende, mens jeg smilte intetanende som grev Dracula. Heldigvis dro jeg deretter rett hjem, og oppdaget hvordan jeg så ut.
De av mine jevnaldrende som gikk til tannlege i Sandvika, gikk enten til Album eller til Olav Augestad – det var kanskje bare de to for seksti år siden? Vel, det var én til, og hun var reguleringstannlege. Det hadde ikke jeg bruk for, heldigvis, for det kommer fortsatt skrekkhistorier når det dukker opp bilde av huset der hun hadde praksis.
Reguleringstannlege Inge Ødegaard holdt til i dr. Nyquists villa (t.v.), og bodde i Villa Rosenli (t.h.), drøyt 200 m nærmere Oslo.
En tannlegehistorie til slutt: “Det var et dypt hull,” sa tannlegen, “et dypt hull”. “De behøver ikke si det to ganger,” protesterte pasienten. “Jeg sa det ikke to ganger, det var ekko,” sa tannlegen.
(Innlegget ble påbegynt 05.03.2020 og fullført 05.03.2020). Tilleggsopplysninger innarbeidet i teksten 12.03.2020.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
En gang for 20-30 år siden var mor hos legen. Jeg kjørte henne dit, og var med inn. Legen slo nummeret til sykehuset for å bestille en undersøkelse, satt lenge og ventet, og sa så til oss: “Du skal ha god helse for å hanskes med det norske sykehusvesenet”. Det er et utsagn som fortsatt ser ut til å være gyldig.
Alle de tre eksemplene i dette innlegget på systemsvikt i helsevesenet er hentet fra region Sør-Øst. Jeg er redd for at de andre regionene er likedan.
En bekjent som bor litt avsides, var i fjor høst utsatt for et uhell som medførte et kort sykehusopphold, etterfølgende pleie lokalt og rekonvalesens hjemme. Akutt-behandlingen av skaden var av beste standard, og siden det ikke var en livstruende skade, gjorde det ikke noe at det var tre timers ventetid før ambulansen kom. Opphold på lokal institusjon fulgte, også det med god kvalitet. Så kom rekonvalesenstiden. Beskrivelse av den kunne fylle et helt blogginnlegg, men jeg nøyer meg med et eksempel. Behandlerne mente det var nødvendig med noen undersøkelser som måtte gjøres på sykehus, og rekvirerte disse på nærmeste sykehus, to timers kjøretur unna. Pasienten mottok deretter innkallinger til to undersøkelser, begge på samme sykehus, på tirsdag og på onsdag. Samlet tid til undersøkelser var ca. halvannen time. Samlet reisetid med drosje var åtte timer. Dette eksempelet kjenner jeg igjen fra egen erfaring og fra bekjentskapskretsen: Det skjer ingen koordinering fra helsevesenets side, det må man ordne selv.
Tankene går lett til Dusteforbundet og dets amatørkirurg, men dette er langt alvorligere.
Bloggens lesere har trolig fått med seg reportasjene om ortopediske operasjoner ved sykehusene i Flekkefjord og Kristiansand. En lege uten nødvendige kvalifikasjoner utførte i elleve år ortopediske operasjoner, flere av dem feiloperasjoner som medførte kroniske plager for de opererte. Han ble så flyttet til sykehuset i Kristiansand for å få spesialistutdanning i ortopedi, men der utførte han nye operasjoner på egen hånd, med nye feilopererte som resultat. Alt dette har foregått som en del av sykehusenes planlagte virksomhet, altså som en del av systemet. Det er skremmende å lese hva daværende fagsjef ved Sørlandet sykehus, Per Engstrand, sier til NRK om dette:
PE: ___Generelle kirurger kan også operere ortopedi, men så har det _______skjedd noen uønskede hendelser, og det er jo beklagelig.
NRK: –Men dere skulle jo ordne opp i 2014?
PE: ___Vi lovte å starte en prosess. Vi beklager at det har tatt disse _______årene.
Menneskene som er blitt rammet av systemet, nevner han ikke.
Alle som ser dette viruset, må straks melde fra til helsevesenet.
Coronaviruset er på vei til mange av oss. Mens det fortsatt bare var konstatert utenlands, fikk vi beroligende uttalelser fra helsedirektør Bjørn Gulvog om at situasjonen her til lands var under kontroll. Så kom det første norske tilfellet, der svikt i systemet gjorde at noen hundre pasienter ved Ullevål sykehus var blitt utsatt for en lege som var smittet. Dette skjedde etter at sykehuset hadde avvist en anmodning fra legen om å bli testet for coronavirus fordi han følte seg uvel og hadde vært i Nord-Italia, ett av områdene der mange er smittet. To dager senere ble smittekontrollen innskjerpet ved sykehuset. Da ble den omtrent som den i flere dager hadde vært hos noen store, norske bedrifter med internasjonal virksomhet.
I alle de tre eksemplene ovenfor er det noe i systemet som svikter. Da hjelper det lite at den enkelte helsearbeider gjør jobben sin på en utmerket måte.
Etter at ovenstående var skrevet, leste jeg i Resett om enda et tilfelle av systemsvikt. Mens SAS innstiller flygninger til corona-rammede områder, blir kinesiske og italienske turister innkvartert på pasienthotell i Tromsø, sammen med kreftpasienter som er i risikogruppen ved eventuell corona-smitte.
(Innlegget ble påbegynt 05.03.2020 og fullført 06.03.2020)
___________________________________________________________________________
Dette innlegget viste seg å bli det første i en slags helse-serie, som omfatter disse innleggene:
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Resett 22. januar 2020. Klikk på bildet for å lese.
AF1 – Kjønnspress 1: Av en eller annen grunn kommer det på denne tiden av året en følelse av – ja, nesten en tvangstanke om – at jeg må skrive om damer. Siden det er noe som har gjentatt seg siden jeg begynte med denne bloggen, trøster jeg meg med at det neppe er et utslag av coronavirus.
Erling Marthinsen i Resett stiller et klokt spørsmål: Er kvinner en trussel mot ytringsfriheten ved universitetene? Blogglesere med erfaring svarer med et sukk: “Ikke bare der.”
oooOOOooo
AF2 – Kjønnspress 2: Av en eller annen grunn kommer det på denne tiden av året en følelse av – ja, nesten en tvangstanke om – at jeg må skrive om damer. Siden det er noe som har gjentatt seg siden jeg begynte med denne bloggen, trøster jeg meg med at det neppe er et utslag av koronavirus.
Erling Marthinsen ser ut til å være plaget av de samme tvangstanker som jeg. I fjor hadde han med det utgangspunktet damebaserte innlegg i Resett både 7. mars og 8. mars. Klikk på bildene nedenfor for å lese.
oooOOOooo
AF3 – Kjønnsorganisasjon: Det er visst noe som heter “den internasjonale kvinnedagen”. Den internasjonale mannsdagen finnes i hvert fall, og når noen har gratulert meg med den – på riktig dato! – skal jeg vurdere å skrive om kvinnedagen. Inntil videre anbefaler jeg Erling Marthinsens kommentar Hvem bryr seg om gutteklubben grei? i Resett.
oooOOOooo
AF4 – Arbeidsdeling: For femti år siden var det lettere. Kjønnsrollene var vel etablert og ikke særlig mye diskutert, og avisene var fulle av annonser for ledige stillinger som var fordelt mellom kjønnene allerede på annonsestadiet. Klikk på overskriftene nedenfor og se hva man hadde å velge i.
oooOOOooo
Asker og Bærums Budstikke 6. mars 1970. Klikk for å lese.
AF5 – Automatsentral: Telegrafverket åpnet Slemmestad automatsentral for femti år siden. Prøv å forklare en femtenåring hva en automatsentral var, eller hva det betyr at abonnentene bør “støpsle inn de nye apparatene”.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF6 – Corona-vern: Dette århundrets asiasyke er her, og det tas drastiske virkemidler i bruk for å stanse coronaviruset. Skarpskyttere, f. eks. som skal skyte ned viruset så snart det viser seg. Eller kraftigere våpen som bazooka (rørformet våpen som skyter ut panserverngranater), hvor nå finans-, ikke forsvars-minister Jan Tore Sanner skal få tak i det. Det er ikke rart at Dagsavisen på lederplass skriver om virusangrepet under overskriften Vi må beholde roen. I lederartikkelen blir helseminister Bent Høie omtalt rosende (av Dagsavisen, ex Arbeiderbladet!), og da er vi stilmessig tilbake til Einar Gerhardsens samlingsregjering etter frigjøringen i 1945.
oooOOOooo
Resett 2. mars 2020. Klikk på bildet for å lese.
AF7 – USA-corona: I forrige uke fastslo jeg at coronaviruset ikke utgjør noen fare i USA, og refererte til en twittermelding fra landets president. Det oppslaget her i bloggen kan være bakgrunnen for meningsytringen i Resett fra Else Berit Kristiansen, med tittelen Falsk nyhet om Trumps holdning til coronaviruset spres verden rundt, også i Norge (det siste sikter trolig til denne bloggen). Men resten av notisen forrige uke står fast: President Trump er det mest stabile geniet som er blitt frikjent i en riksrettssak i USA.
oooOOOooo
AF8 – Klima-corona: Kan corona-viruset være kinesiske myndigheters svar på klimautfordringen (eller heter det klimaproblemet?)? Dagsavisen slår stort opp at corona-viruset har effekt på miljøet. Dette må være godt nytt for Greta Thunberg. Endelig klimatiltak som virker!
.
oooOOOooo
AF9 – Skuddårsmatematikk: “Aftenpostens Quiz-master har 3 NM-gull i lagquiz og er en av stifterne av Norges Quizforbund,” står det om Christian Haugen-Flermoe ved siden av avisens store lørdagsquiz. Svaret på spørsmål 3 under “Skuddår” kan tyde på at enkel matematikk ikke inngår i NM i lagquiz. For alle de fire årstallene i spørsmålet er delelige med 4, men ikke med 400. Forøvrig er alle tall delelige med 4 hvis man godtar at svaret ikke er et heltall. Klikk på quizen for å se den og svarene i leselig størrelse.
(Innlegget ble påbegynt 05.03.2020 og fullført 06.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
