Dagen i dag

Frigjøringsdag

I dag er det 75 år siden fredsdagen 1945, den som i USA kalles VE-day (Victory Europe  – Japan kapitulerte først 14. august, på VJ-day). Alle som opplevde 8. mai 1945 husker noe fra dagen, også små barn: Karl Erik Harr har fødselsdag i dag og var fem år gammel i 1945, og fortalte i NRK Dagsrevyen onsdag denne uken om sine minner, som ikke bare dreide seg om bursdagsfeiring. Selv er jeg født over ett år etter frigjøringen, men har et minne om dagen: Foreldrene mine fortalte at en dyr flaske konjakk, som de hadde spart for å markere en eller annen høytidelig anledning, ble delt i begeistring med noen fremmede mennesker i et portrom i Oslo sentrum om kvelden 8. mai. Naboen oppe i veien var 35 år gammel da freden kom, og fortalte at han fortsatt heiste flagget om ettermiddagen 7. mai, slik de tok sjansen på å gjøre i 1945. Her på bruket var det flaggheis kl. 08.00 i morges.

Joseph Grimelands krigsseilermonument på Bygdøynes ble avduket av HM kong Olav i 1980,

Mine senere minner fra markeringen av 8. mai knytter seg til Krigsseilermonumentet på Bygdøynes, der det hvert år er kransenedleggelse (også i år).  Det jeg husker som særlig høytidelig, var når pårørende av omkomne krigsseilere (enker og barn) la ned sine “kranser” ved monumentet, én rose fra hver. Jeg håper denne tradisjonen fortsatt opprettholdes.

Med frigjøringsdagen som bakgrunn har Hanne Sophie Greve skrevet kronikken Frihet og liv er ett i Aftenposten . Tittelen er hentet fra Nordahl Griegs dikt 17. mai 1940 (“I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær ….”) og mot slutten av kronikken siterer hun fra samme forfatters Til ungdommen (“Fred er å skape”),  Kronikken bærer et visst preg av at Greve har vært dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og den kunne gjerne blitt fremført som dagens tale ved krigsseilermonumentet. NRK markerer dagen med programmet Da freden kom til Norge i nesten halvannen time. Tidligere har det vært reprisesending av den severdige serien Alliert og alene om det allierte felttoget i Norge etter den tyske invasjonen 9. april 1940 .  For den som ser serien: Legg gjerne inn et gjensyn(?) med filmen Kongens nei halvveis i første del  (etter filmklippene fra bombingen av Elverum og Nybergsund).

Og siden det er flaggdag: Flagget skal hales kl. 21.00 i dag. Gratulerer med dagen til alle bloggens lesere, og takk til de som bidro i frigjøringskampen!

(Innlegget ble påbegynt 07.05.2020 og fullført 07.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 18b/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Ingen forandring. I likhet med opphavspersonen til uttrykket Alternative fakta lar jeg ikke kritikk (jfr. ukens innlegg Grinebiterblogg? Unnskyld! ) endre min stil, og fortsetter derfor nedenfor i samme negative spor som i forrige utgave.

֍֎֎

Klikk på bildet for å lese Document-artikkelen.

AF 2: Mat  og mentaltilstand. Som ihuga kjøtteter fattet jeg selvsagt interesse for overskriften til høyre. Den sto i  Resetts Xtra (dere variant av Alternaqtive faktq), som senere fulgte opp med denne saken: Veganer slo samboeren med en flaske – hun luktet bacon. Det er nok tryggest at hele husstanden er ihuga kjøttetere?

֍֎֎

Klikk på bildet for å forstørre det.

AF 3: Mat og språk.. En av bloggens trofaste lesere, med skarpt øye for det svinske og med interesse for språk, har sendt bloggen  bildet til høyre. Nordfjord kjøtt påstår der at deres baconpølse inneholder “ost av svin”. Jeg visste om geitost, men var ikke klar over at det også produseres svineost (eller heter det griseost?). Den norske dyrerasen storfe er en sak for seg.  Tidligere tror jeg den ble kalt okse (“man tager en okse og kommer den i pannen” skal det ha stått i Henriette Schønberg Erkens Kogebog for skole og hjem). Men så skulle man bort fra kjønnsroller, og i dag er entrecotens opprinnelige kjønn kamuflert under betegnelsen storfe. Jeg er usikker på om dette har noe å si for smaken.

֍֎֎

Budstikkas nettavis 3. mai 2020. Klikk på bildet for å lese artikkelen (krever muligens betaling).

AF 4: Øl hører til. Til pølser hører øl, noe som burde være lett å få tak i her i området, skal man tro overskriften til høyre fra Budstikkas nettavis. 19.000 flasker blir kanskje i meste laget, men en kasse eller to?
.

֍֎֎

AF 5: Lokal utstilling. I anledning frigjøringsjubileet har strøkets kulturelle alibi, Villa Fredheim (Gamle Drammensvei 196) satt opp to 1945-aktuelle montasjer. Den ene er forsiden av Asker og Bærums Budstikke fra 8. mai 1945. Den andre er en samling rasjoneringskort m.m. fra våren 1945. Begge henger på veggen på det gule tilbygget, og blir trolig hengende  kort tid, kanskje bare over denne helgen (9.-10. mai), så løp og se! (gå bare inn på gårdsplassen, det er helt OK). Montasjene er gjort av Kjell Munch (1923-2003), som også i sin tid etablerte “spiker’s kårner”på hjørnet av det røde uthuset – ta en titt på det også!

֍֎֎

AF 6: MDG-nytt 1. Miljøpartiet de gale vil at E-18 forbi min ringe bolig fortsatt skal spy ut eksos, støv og støy til omgivelsene. Det har neppe noe med miljø å gjøre, heller med galskap. Det er visst statistisk belegg for å si at slike trafikkplager øker risikoen for helseskader, deriblant slag. Bloggeren hadde et “drypp” for noen uker siden, og støtter derfor innholdet i  overskriften nedenfor fra Budstikka. Den er hentet fra et debattinnlegg skrevet av Asker-politikeren Kåre Møllerhagen (H).

Budstikka 4. mai 2020. KLikk på overskrfiften forf å lese Kåre Møllerhagens debattinnlegg.

֍֎֎

Document 27. april 2020. Klikk på bildet for å lese omtalen av Finansavisens lederartikkel.

AF 7: MDG-nytt 2. Miljøpartiet de gale/grunne har gått noe tilbake på meningsmålingene de siste par månedene. Partiets nyvalgte leder, Une Aina Bastholm, er nok spent på hvordan Finansavisens lederartikkel 28. april påvirker dette. Overskriften ovenfor i Document gjorde meg oppmerksom på Trygve Hegnars leder, spissformuleringen inneholdt elementer jeg ikke kunne motstå.

֍֎֎

Document 24. april 2020. Klikk på bildet for å lese filmomtalen.

AF 8: Filmnytt. Enda en Document-overskrift jeg ikke kan motstå:  “Michael Moores slakt av miljøbevegelsen gratis på YouTube”. Det må være ordet “gratis” som har fått meg til å  sette opp  filmen som min lørdagsfilm denne uken. Documents lenke til filmen virker ikke, men det gjør denne lenken.

֍֎֎

Nettavisen 1. mai 2020. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

AF 8: Ordvalør. Nettavisen kjenner åpenbart ikke til den vanligste bruken av ordet frontkjemper. Det gjør derimot Det Norske Akademis ordbok (nedenfor). Helsepersonellets innsats i kampen mot  korona er omtalt i blogginnlegget “Krigsseilere” 75 år etter krigen

Klikk på bildet for å lese hva Det Norske Akademis ordbok skriver om ordet “frontkjemper”,

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2020 og fullført 08.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 18, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggens sist:
Samtidsmusikk
“Krigsseilere” 75 år etter krigen

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
4

Dette er 180. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

1. mai uten flagg

Det er 1. mai og flaggdag i dag, men det flagges ikke her på Langset. Det faller meg ikke naturlig, siden jeg føler at jeg derved støtter en politisk bevegelse jeg ikke føler meg hjemme i.

1. og 17( !) mai ble vedtatt som “høgtidsdager” i 1947. Det endelige lovvedtaket ble gjort av Lagtinget lørdag ( !) 23. april. Vedtaket var enstemmig.

Det er tradisjon for ikke å flagge på Langset  1. mai. Far var ikke særlig opptatt av flaggdager, men som kjøpmann flagget han i hvert fall ikke denne dagen (selv om det var han som skaffet den flaggstangen som fortsatt står på eiendommen). Et par opplevelser han hadde i tiden som arbeidssøker i Oslo på 1930-tallet er nok også noe av forklaringen. Han fortalte om dette i det heftet jeg ga tittelen Da nier’n var ny,  bl.a. om da han var med på å snekre et nytt gulv  i en tegnesal på Akers Mek. Verksted:

“Jeg hadde inntrykk av at jeg gjorde like godt arbeid som de andre. Da arbeidet var ferdig, fortalte de meg at det var akkordarbeid jeg hadde vært med på. Nå skulle de gjøre opp akkorden, men de hadde funnet ut at jeg ikke var organisert og mente at jeg av den grunn ikke skulle være med på å dele akkordtillegget.
—
Jeg var en tur i LO for å organisere meg som snekker. Det kunne jeg ikke få gjort fordi jeg ikke var i arbeid. Jeg fortalte at jeg var organisert i Sjømannsforbundet. Hva med en overføring? Det kunne ikke gjøres. Når jeg ikke kunne bli organisert uten å være i arbeid og ikke kunne få arbeid fordi jeg ikke var organisert, følte jeg at jeg sto meget svakt.”

 “Op, alle jordens bundne trelle!”

(Innlegget ble påbegynt 30.04.2020 og fullført 30.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Syting og klaging, Ukultur

Corona-velsignelser: Avlyste plager

“Aldri så galt at det ikke er godt for noe” er et gammelt visdomsord som også gjelder corona-krisen. Det kommer selvsagt an på øynene som ser, men for en blogger preget av trangsyn, er det et åpenbart gode at det i år ikke blir noe hysteri rundt sportsstevnet som kalles Olympiske Leker (OL), og støyende arrangementer som utendørs musikk-festivaler og russetiden er visst også avlyst, eller i det minste sterkt redusert.

I år blir vi spart for OL-hysteriet.

Vintersport har lenge vært dominert av norske deltakere, med tilhørende hysteri i norske medier. I sommer-OL, som var planlagt i år, har den norske dominansen vært ikke-eksisterende, noe man ikke skulle tro ut fra dekningen i norske medier. Og skulle en norsk utøver få en medalje, er vedkommende sikret evig berømmelse (selv jeg vet at Egil Danielsen tok gull i spydkast under OL i Melbourne i 1956 og har gjentatte ganger hørt radioreportasjen (tidligere gjengitt her i bloggen).Nå slipper vi dette hysteriet, i hvert fall frem til neste sommer.

Gledelig melding på Kadettens egne nettsider. Klikk på bildet for å lese hva decibeldyrkerne selv skriver om avlysningen.

På Kadettangen hadde Bærum kommune planlagt å leie ut til decibel-arrangementet Kadetten, som omtaler seg selv som “strandfestival med fokus på urban, pop og elektronisk musikk”.  Det var trolig med tanke på det siste at disse decibel-dustene sist sommer rigget til et høyttaleranlegg beregnet på et ikke-betalende publikum på Nesøya, og som også vi som bor rundt Sandviksbukta fikk “glede” av. Vi ble ikke spurt hva vi ønsket å høre, selv ville jeg foreslått kontinuerlig fremføring av John Cage-verket 4’33” (absolutt stillhet i 4 minutter og 33 sekunder).  Kommunen går glipp av leieinntektene fra støy-arrangementet, men samfunnsøkonomisk går det kanskje opp i opp med reduserte politiutgifter og reduserte kostnader til rettssaker om narkotikaomsetning og -bruk. Kommuneøkonomien vil nyte godt av mindre utgifter til gaterenhold i Sandvika under og etter arrangementet. Narkolangernes tap dekkes vel av regjeringens kontantstøtte til små og mellomstore bedrifter.

Færre slike støykilder på veiene i tiden fremover.

Årets russ har, tradisjonen tro vist stor solidaritet – med seg selv, i hvert fall hvis man skal tro reportasjer jeg husker fra TV (min hukommelse er trolig nokså selektiv her). Noen begynner visst forberedelsene til russetiden allerede i 8. klasse (første år i ungdomsskolen), og for slike er det jo leit at forberedelsene har vært bortkastet. Vi andre kan jo håpe at årets russefeiring setter en standard for kommende år, eller at man tar til fornuften og finner helt andre måter å markere avslutning av allmennutdanningen på. Det skal bli interessant å sammenlikne årets eksamensresultater med resultater fra år med “vanlig” russefeiring.

(Innlegget ble påbegynt 30.04.2020 og fullført 30.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 18a/20

___________________________________________________________________________

Aftenpostenb27.03.2020. Klikk på klippet ror å se det i mer leselig størrelse.

AF 1: Forventning? I bloggens  Corona-ekstra, som neppe blir oppdatert etter Suzanne Brøggers praktfulle Gækkebrev, står notisen Skremmende språk, som handler om ordet “forvente”.  Knut Gabrielsen har skrevet et kort innlegg i Aftenposten om det samme, og ser ut til å være enig med meg, trolig uten å ha lest corona-ekstra. Det Norske Akademis ordbok på nett støtter også Gabrielsen og meg. Men den nye valøren av ordet ble trolig spikret av TV-reklamen for noen år siden: “Jeg forventer effektivitet” (noen som husker hva det var reklame for`?).

֍֎

AF 2: Skriveproblemer. Som bloggens lesere vil ha lagt merke til, kommer denne  utgaven (også) nokså sent. En del av forklaringen er bloggerens reduserte skrive-evne. All tekstbehandling foregår som kjent i hodet. Det er imidlertid ikke der problemet ligger, men i evnen til  å få tankene registrert via tastaturet, Særlig venstre hånd er lite samarbeidsvillig (jeg skriver “touch”), og dette avsnittet uten bruk av rettetast ville sett ut omtrent som nedenfor  Enkelt å lese hvis man er oppmerksom på at q ofte betyr a, w betyr s og e kommer ut som d – pluss en del andre avvik og tillegg (ta en titt på et standard norsk tastatur for å forstå hvorfor). Finnes programvare som skjønner min diksjon og kan ta diktat?

Uten rettelser:
Wom blobbens leser4 vil ha lagt m3rke til, kommer denne  utgaven (også) nokså sent. En del av forklqringen er bloggerens reduserte skrive-evne. All tekstbehqndlling foregår som kj3nt i hodet. Det er imidlertid ikke der problemet ligger, men i evnen til  å få tankene registrert via tastaturet, Særlig v34gmwtre hånd er lite wqmarbeidsvillig (jeg skriver “touch”), og dette avsnittet uten bruk av rette4tast ville sett ut som nedenfor.g  Enkelt å lese hvis mqn er oppmerksom på at q ofgte betyr a, w betyr s og e kommer ut wom d – pluss en del andre avvik og tillegg (ta en titt på et wgqndqfd norsk tawtqtur for å forstå hvorfror). Finnes programvare som skjønner min diksjon og kan tgq nogatg??

֍֎

Corona-virus. Usikkerrt om dette er fotografi eller tegning.

AF 3: Oppbrukt. Illustra-sjonen  til høyre må  være årets mest forslitte. Den brukes daglig i NRK Dagsrevyen, den er brukt i politiske karikaturer og det burde utloves belønning for nye måter å bruke dette bildet på, eller helst for et annet bilde.

֍֎

AF 3: Hjemmeskole 1. Bloggerens erfaring med barn begrenser seg til lærervikariater i barneskolen og åtte års tjeneste i ungdomsskolen, i tillegg til et par måneder som befal ved en av Forsvarets rekruttskoler. Når barna nå vender tilbake til det etablerte skolesystemet, er det med en viss forbauselse jeg registrerer hvor lettet enkelte foreldre ser ut til å være over å  slippe å tilbringe hele dagen sammen med sine egne barn. Kan dette være et aktuelt tema på foreldremøter (hvis slikt fortsatt avholdes på skolene) utover våren?

֍֎

AF 4: Hjemmeskole 2. Her på bruket har det vært hjemmeskole siden 13. mars (dog med ordinær påskeferie), og som skolens formelle rektor (jfr. Alternative fakta 11/20) har jeg fulgt litt med og fikk også en rapport pr. SMS. P.g.a. feillesing ble jeg litt sjokkert, for meldingen handlet om praktisk arbeid, og jeg leste at en av elevene hadde fått som dagens oppgave å  vrake bilen. Det sto vaske – kanskje burde hjemmeskolens rektor fått etterutdanning i å lese tekstmeldinger riktig?

֍֎

AF 5: Språk i NRK. Fjoråret var ikke noe toppår for NRK-programmet Språkteigen, og det lover ikke så bra i år heller. Forrige søndag var språkprogrammet erstattet av samsending med et P1-program med tittelen Norsken, svensken og dansken. Når barnehagene nå har åpnet igjen, blir tittelen kanskje endret? Eller kanskje ikke. Den følgende søndagen handlet hovedinnslaget i Språkteigen om hvor stor vekt Frankrike legger på sitt nasjonale språk. Hele innslaget i NRK-programmet (N’en i  NRK står for norsk) var på svensk. Hvor er Christian Michelsen??!

(Innlegget ble påbegynt 01.05.2020 og fullført 01.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 17, årgang 5

  • Samtidsmusikk
    Forelesninger i repertoarkunnskap med Kåre Kolberg i 1968. Språklaboboratorium i musikkundervisningen. Samtidsmusikk i militærtjeneste. Storband og sang.
  • “Krigsseilere” 75 år etter krigen
    Dagens Hhlsepersonell i samme rolle som sjøfolkene i Noftraship-flåten. MInneskipet DS HESTMANDEN på tokt til Murmansk i sommer.
  • Sortebill og Sabeltann som forbilder for barn
    Kapteinene Sortebill og Sabeltann var terrorister. Den norske marine som beskyttelse mot pirater. Egner Sjørøvervise språklig krevende fo småbarn. Hvem blir fremtidens barne-idealer?
  • Alternative fakta 17/20
    Gammelt nytt 1 <<<>>> Gammelt nytt 2 <<<>>> Billig! <<<>>> Glass-valg <<<>>> Nyttig? <<<>>> Drit-appetittlig <<<>>> Slik er det!

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggens sist:
Sæverud på 1-2-3
Ekspasient-journal 2

 


Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 179. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share
., Dagen i dag, Musikk

Samtidsmusikk

Samtidskomponisten Kåre Kolberg (1936-2014) ble født for 84 år siden i dag. Ham husker jeg fra min tid som student ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han hadde noen forelesninger i “repertoarkunnskap”. Der tror jeg han gjorde oss (dvs. studentene) nytte av sin kunnskap om verktøy en samtidskomponist kanskje gjerne brukte i 1968, f. eks. båndspiller. Forelesningene  skjedde nemlig i et språklaboratorium (i Matematikkbygget!). Øretelefoner bidro til bedre konsentrasjon om musikken enn høyttalere ville gjort, og med en pult foran seg var det lett å gjøre notater mens man eventuelt fulgte med i noter eller et partitur. Teknikken i språklaboratoriet ga mulighet for foreleseren til enkelt å  kommentere “oppå” musikken.

Forelesningene i repertoarkunnskap omfattet ikke mye samtidsmusikk, tror jeg. Jeg husker noen svært gode musikkeksempler som illustrerte forskjellen på terrassedynamikk (trinnvis styrkeendring) og crescendo/decrescendo (gradvis styrke-endring). Kolbergs komposisjon Plym-plym ble jeg først kjent med på Lahaugmoen året etter, slik jeg fortalte om i september 2017  (Farvel til FM og direktesendt radio).

Da jeg senere ble lærer,  videreførte jeg bruken av språklab i musikkundervisniningen, Ikke for å lytte til musikk, men for å spille inn sang. En driftig elev i 9. klasse hadde gjort opptak av Tea for two me skolens storband,. Det var egentlig et arrangement for sangsolist og orkester, og vi øvde inn sangen med orkesteret på høyttaler. Deretter fikk elevene orkesteret i sine øretelefoner fra det ene sporet  på en båndspiller, mens sangen ble tatt opp parallelt på det andre sporet, slik at klassen kunne høre det sammen etterpå. Det låt som regel best med sang og orkester: når det av og til ble tid til å høre sangsporet alene, var det gjerne en nedtur musikalsk sett (hørt). Orkesteropptaket har jeg fortsatt, og med dagens digitale muligheter kan det kanskje fortsatt gjøre nytte i musikktimene? Eller bloggens lesere kan prøve seg som sangsolister, begynn rett etter forspillet (etter en trompetfanfare), Teksten nedenfor er egentlig en duett; den er omskrevet for å passe én (mannlig) sanger.

Picture you upon my knee
Tea for two and two for tea
Me for you and you for me alone
Nobody near us to see us or hear us
No friends or relations on weekend vacations
We won’t have it known, dear,
That we own a telephone, dear…
Day will break and you’ll wake
And start to bake a sugar cake
For me to take for all the boys to see.
We will  raise a family,
A boy for you, a girl for me,
Can’t you see how happy we will be.

Her er sangen som duett,  noe roligere enn ovenfor, og har også med verset. Arrangementet er –ifølge YouTube – fra 1926, og jeg savner lyden av stepping i instrumental-/dansedelen. Tid for duett i stuen?

(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 21.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

., Kultur, Ukultur

Sortebill og Sabeltann som forbilder for barn

I forrige ukes Ekspasient-journal 2 skrev jeg om sjørøvere. Det er et underlig fenomen at slike brutale banditter fortsatt opptrer som en slags helter for barn.  Jeg vokste opp med Egners kaptein Sortebill. I dag er det kaptein Sabeltann som gjelder.

For få år siden var piratvirksomhet i Adenbukta og langs kysten av Somalia et så stort problem at Norge utplasserte en av de nye fregattene (søsterskip av havaristen KNM HELGE INGSTAD) for å beskytte skipstrafikken. Jeg har også hørt et BBC-program om et britisk ektepar i seilbåt som ble tatt som gisler av sjørøvere i dette farvannet. Parallelt med dette har disse piratenes forgjenger, kaptein S(ortebill/-abeltann) vært suksesser i Dyreparken ved Kristiansand, som film og som sang, men uten at idealiseringen av forbrytere  har vakt særlig oppsikt i pressen. Funksjonshemninger som et manglende øye (dekket av sort lapp) eller en manglende legg  (erstattet av treben) er jo så barnlig sjarmerende.

Bloggeren som kaptein Sortebill. Både dette bildet og et tilsvarende i forrige blogg er tatt på bloggerens eget initiativ, noe som tyder på at han ikke er helt frisk.

Ettersom jeg stadig ble kalt Sortebill etter at jeg begynte med lapp over det ene øyet, måtte jeg selvsagt skaffe meg en sabel. I kontrast med det som står i forrige avsnitt, var noe slikt ikke å få i lekebutikken, som kunne tilby en “sjørøverhatt” av plast. Men Mye moro”(karnevalsutstyr m.m.) hadde tre typer sabel, alle ufarlige hvis mn ikke slår for hardt. Men de som ringer på hos meg, blir nok skremt når jeg åpner døren med sort lapp over øyet og sabel i hånd.

Det viste seg at jeg kunne et vers av sangen om kaptein Sortebill utenat, og det slår meg at dette må ha vært vanskelig å forstå for småbarn på 1950-tallet. F. eks. forutsetter uttrykket very well bekrutta både engelskkunnskaper og kjennskap til våpen hvis man skal forstå det. Og Egner legger egentlig ikke skjul på brutaliteten i sjørøveriet. “Den gang sloss  vi hele natten, men til slutt så fikk vi tatt’n” (artig rim!). Men jeg stusser litt over innledningen til refrenget: “Vi seiler på sjøen vind og i blest” – er ikke vind og blest det samme?

” Tiden leger alle sår,” heter det. Så om noen hundre år er nok Henry Rinnan barnas helt, med dertil hørende kostyme  og nye vrtianter av å “gå planken”. Men uten nedsettende uttrykk som “negergutt” o.l.

(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 23.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 17/20

___________________________________________________________________________

Aftenposten 12. februar 2017. Klikk på klippet for leselig størrelse.

AF 1: Gammelt nytt 1. I over to år har klippet til høyre, der Per Egil Hegge kommenterer uttrykket jeg har brukt som tittel på denne delen av bloggen, blitt liggende urørt. Men klippet innsholder fortsatt ubestridelige fakta, etter hva jeg kan se.

.

.

.

ooooOOOooo

AF 2: Gammelt nytt 2. I riktig gamle dager (1950, -60 og -70-tallet) var Aftenposten en ledende avis som utkom to ganger daglig, morgen og kveld – eller aften, som vi her vest for hovedstaden gjerne sier. I avisens aftenutgave skrev signaturen cm- (het han Carsten Middelrthon, tro?) underfundige petiter om samtidige forhold. Her er et godt eksempel:

Aftenposten 4. september1969. Klikk på teksten for leselig størrelse.

ooooOOOooo

AF 3: Billig! Aftenpostens abonnenter kan nyte godt av “A-kortet”. Med dette fordels(?)-kortet kan abonnentene via nettet få kjøpt en drikkeflaske uten innhold til kr 319,- (nedsatt pris!) i stedet for å måtte punge ut med kr 22,90 i butikken for en flaske med innhold.

 

 

ooooOOOooo

AF 4: Glass-valg. A-kortet tilbyr også glass til “nedsatt” pris (se illustrasjonen nedenfor). For oss som har eget vinmerke er valget enkelt. Det må bli vinglass!

 

ooooOOOooo

AF 5: Nyttig? Mye rart å få kjøpt med A-kortet, bl . a.  coravin, som neppe skal drikkes? Jeg gjentar to spørsmål fra forrige ukes AF: Hva brukes redskapet(?) til? Og er det verdt prisen?

.

.

.

.

ooooOOOooo

AF 6: Drit-apetittlig. Stikkordet for denne notisen minner om det jeg skrev for et par uker siden om “journalist-høydepunkt“. Det dreier seg nok en gang om noe man kan kjøpe med A-kortet. Bildet av produktet taler kanskje for seg selv?

ooooOOOooo

AF 7: Slik er det! Det er muligens meddelt her i bloggen én eller annen gang, men for sikkerhets skyld gjentar(?) jeg: Tidligere var jeg svært innbilsk, men nå vet jeg at jeg er perfekt. Dette kom jeg i tanker om da jeg leste sitatet nedenfor.

(Innlegget ble påbegynt 24.04.2020 og fullført 24.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share