For andre år på rad kan vi puste lettet ut etter at det er offentliggjort hvem som har fått Nobels fredspris. I fjor gjaldt lettelsen at prisen ikke gikk til barnestjernen Greta Thunberg. I år er vi lettet over at hverken Greta Thunberg eller Donald J. Trump får fredsprisen.

Greta er vel egentlig utelukket fra å få prisen, i hvert fall med det hun til nå har utrettet når det gjelder “reduksjon av militærstyrker”, “arrangering av fredskongresser” og “nasjonenes forbrødring”, som er de tre områdene Alfred Nobel nevner i sitt testament som grunnlag for å få fredsprisen. Donald har vel – i kraft av sin posisjon som USAs president – større muligheter enn Greta til å gjøre en innsats på disse områdene, og så vidt jeg forstår, er det arbeid for “nasjonenes forbrødring” som er Christian Tybring-Gjeddes begrunnelse for nominasjonen av Trump. Selv synes jeg at den som får prisen, også bør ha visse personlige egenskaper som kan knyttes til begrepet “fred”. Min kandidat er klar, og vil bli nominert straks jeg er kvalifisert for å gjøre det, f. eks. ved å bli innvalgt på Stortinget (kan Tybring-Gjedde, så kan jeg!).

Men fredsprisen 2020 går altså til Verdens matvareprogram. Bloggen gratulerer, og sender samtidig en vennlig tanke til nobelkomiteens medlemmer. De har en vanskelig oppgave og må ta mange hensyn når de avgjør hvem som skal få prisen, Statistisk sett (siden den første prisen i 1901) synes jeg komiteen har taklet oppgaven godt. Komiteens medlemmer kan nominere kandidater til fredsprisen, og er de i beit, kan jeg som nevnt hjelpe.

Ellers tror jeg både de som leser denne bloggen og de som ikke gjør det, er mer opptatt av kong Haralds helse enn av fredspristildelingen. Kongen gjennomgikk en vellykket hjerteklaff-operasjon på Rikshospitalet omtrent samtidig med at fredsprisen ble offentliggjort, og som i forrige utgave av bloggen ønskes han alt godt!

(Innlegget ble påbegynt 08.10.2020 og fullført 09.10.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Over helgen blir kong Harald friskmeldt (!) etter at han for en uke siden ble innlagt på Rikshospitalet p.g.a. tung pust. Et utropstegn etter “friskmeldt” er antydet fordi det er forholdsvis uvanlig at folk i Kongens alder blir syk- eller friskmeldt. De fleste 83-åringer har lang ansiennitet som pensjonister. Men så er jo det å være statsoverhode heller ikke noen vanlig “jobb”. I denne sammenhengen er det interessant å lese hva dr. Ingvard Wilhelmsen skriver om Kongen som “helserådgiver” i innlegget Velg kongen til rådgiver på psykologisk.no.

USAs president er landets statsoverhode. For 101 år siden ble den daværende presidenten, Woodrow Wilson, rammet av slag, og ble sengeliggende uten å kunne snakke eller røre seg. President Wilsons tilstand ble ikke alminnelig kjent, for presidentfruen holdt pressen og andre unna.

Winston Churchill var som britisk statsminister statsleder, ikke statsoverhode. Mens han var på besøk i USA i 1941, like etter at landet var blitt angrepet av Japan, ble han syk. Churchills lege Charles McMoran Wilson, som var med på reisen, konstaterte hjerteflimmer. Men dette ble holdt skjult for offentligheten fordi Churchill hadde en svært viktig (uerstattelig?) posisjon i krigen mot Hitler-Tyskland.

I 1998 ble Norges statsminister, Kjell Magne Bondevik, sykmeldt p.g.a. “depressiv reaksjon”. Sykmeldingen og årsaken ble straks gjort kjent, og Bondevik har fått mye ros for å ha vært så åpen om en psykisk lidelse. Bondevik ble frisk, og over helgen blir kong Harald friskmeldt og har det forhåpentlig bra. Han får gode ønsker fra denne bloggen og fra alle de nordmenn som leser og som ikke leser den!

(Innlegget ble påbegynt 30.09.2020 og fullført 30.09.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er det 48 år siden jeg for første gang deltok i en folkeavstemning. Temaet for avstemningen var et eventuelt norsk medlemskap i EEC (i dag videreutviklet til EU), noe som ble avvist (53,49 prosent nei,  46,51 prosent ja). Ved folkeavstemningen i 1993 ble resultatet også et nei til norsk EU-medlemskap. Overskriften i blogginnlegget Hurra for EU! fra mars 2017 antyder vel hvor min stemme gikk ved de to avstemningene. I innlegget er jeg også innom bakgrunnen for valget mitt.

Jeg tror fortsatt at Norge kunne ha tilført EU (EF. EEC) noe hvis vi hadde blitt medlem i 1972. Slik jeg har oppfattet motstanderne av medlemskap, mener de at Norge ville blitt overkjørt som medlem. Det synes jeg er en merkelig holdning. De mest ihuga motstandspartiene stiller jo til valg, selv om de til sammen neppe får så mye som halvparten av stemmene. Men da er det ikke snakk om noen frykt for å bli overkjørt …

Forholdet mellom EU og Norge har siden 1994 vært regulert av EØS-avtalen, som – så vidt jeg forstår – ikke er så forskjellig fra den tilknytningen til EEC som ble avvist ved folkeavstemningen i 1972. Det har ikke vært noen folkeavstemning om denne avtalen, men ifølge en artikkel på NUPI skole viser meningsmålinger at den har støtte fra 60 prosent av befolkningen.

(Innlegget ble påbegynt 24.09.2020 og fullført 24.09.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no