To seierstaler

Enkelte av bloggens lesere har kanskje fått med seg at det nylig var valg i Sambandsstatene ( president- og kongressvalg – med tillegg av en rekke andre temaer som velgerne kunnr si sin mening om). Det valget kommer like sikkert som at det er skuddår – ikke første tirsdag i november, men første tirsdag etter første mandag i november (Donald John Trump ble valgt tirsdag 8.11.2016).

Helt fra begynnelsen (kampen om å bli nominert som kandidat for ett av de to store partiene) foregår presidentvalget i USA etter omtrent de samme reglene som fotballcupen her til lands: Den som ikke vinner, er ute for godt. Og som i fotballcupen er resultatet av og til overraskende (i 2004 ble Vålerenga slått ut av cupen i tredje runde av Bærum – på Kadettangen). For fire år siden var overraskelsen i presidentvalget at Don Trump vant over Hillary Clinton. I motsetning til sitt senere “image” fulgte han skikk og bruk og holdt en slags seierstale. Det gjorde også årets vinner, Joseph Robinette Biden, og bloggens lesere kan her sammenlikne de to talene :

                                            
Trumps og Bidens seierstaler er gjengitt bare som lydfiler – slik jeg hørte dem i 2016 (t.v.) og i år (t.h.). Klikk på bildene for å høre dem.

Innledningsvis i sin tale i 2016 forteller Donald John at “secretary Clinton” (secretary må vel referere til hennes tidligere verv som utenriksminister, noe hun hadde gått av som nesten fire år før talen) hadde ringt og gratulert med seieren. Det er visst skikk og bruk å gjøre det slik, lenge før opptellingen er avsluttet, men når alle kjente stemmetall viser et sikkert resultat. Donald John har som ofte ellers valgt å se bort fra skikk og bruk. Det er synd, mest for ham selv og hans ettermæle. Det å innrømme nederlaget kunne gitt Trump et skinn av presidentverdighet mot slutten av hans ene periode. Men han ønsker kanskje ikke det, og det velger han jo selv.

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 12.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 45/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Alternativ tittel. Presidentskiftet i Sambandsstatene fører nok til at denne delen av bloggen må skifte navn. For med Don Trumps presidenttittel forsvinner også Kellyanne Conways jobb, og da kan hun være raskt på pletten for å kreve royalty av tittelen hun er opphavsperson til (se originalen ovenfor). Kom gjerne med forslag til ny tittel, men jeg kan dessverre ikke love premie eller royalty.

֎֎֎

Klikk på bloggerens resultat ovenfor for å prøve denne enkle musikk-quizen.

AF 2: Musikk-quiz. BBC3 har blitt min musikk-kanal. Jeg hører den via BBC Sounds på nettet, og slik fant jeg en musikk-quiz som bloggens lesere kanskje vil prøve seg på. I all beskjedenhet gjengir jeg mitt sluttresultat ovenfor – klikk på illustrasjonen for å prøve quizen.

֎֎֎

AF 3: Corona-forventning. Mye tyder på at hverken NRKs Heidi Sivertzen-Oksmo eller Kristian Krogshus (kommuneoverlege i Moss) har lest denne bloggens corona-ekstra. Eller kanskje de bare ikke vil ta konsekvensen av det som sto der om ordet forvente? Ordet var imidlertid i flittig bruk i et nyhetsinnslag i distriktssendingen for Oslo og Viken  for et par uker siden:

֎֎֎

Budstikkas nettavis 8. november 2020.

AF 4: Munnbind. Munnbind skal legges sammen med vissent løv. Det viser veiledningen (til høyre) i Budstikkas nettavis. Det fremgår ikke om dette gjelder alle munnbind eller bare de som er brukt.

֎֎֎

AF 5: 51. stat. Resett (over) forbereder seg og leserne på hvordan det blir når Norge slutter seg til Sambandsstatene. Eller er vi allerede den 51. staten? Oslo ligger nærmere Washington enn Honolulu på Hawaii, som er den 50. staten, og EU skal vi jo ikke være med i.

֎֎֎

Aftenposten 16. oktober 2020.

AF 6: Rakettangrep. Politiet er til å stole på, også når det gjelder angrep på Norge, forstår jeg av en overskrift i Aftenposten (til høyre). Men hvordan kan en nyhetssak om russisk rakettangrep på Norge havne som en notis på side 28?

.

֎֎֎

Budstikka 30. oktober 1970. Klikk for å lese.

AF 7: Nostalgi 1. Det har gått en stund siden sist jeg sendte inn måleravlesning til Hafslund. Og det har gått enda lenger tid siden e-verket sendte folk rundt for å lese av måleren. Budstikka (til høyre) fortalte for femti år siden om den forestående måleravlesingen.

.

֎֎֎

Aftenposten-annonse 6. oktober 1970. Klikk for å lese oppskriftene nederst.

AF 8: Nostalgi 2.  Når mor serverte hønsefrikassé, var jeg mer interessert i hønsekjøttet enn det andre (en hvitgul guffe og grønnsaker). Som festmat, slik annonsen til høyre skriver om, kan jeg ikke huske å ha fått servert hønsekjøtt. Og uansett pris: Får man kjøpt hønsekjøtt (bortsett fra grillkylling) noe sted i dag? I så fall står det oppskrifter nederst i annonsen – klikk og les.

.

֎֎֎

AF 9: Idretts-krenking.  Siden jeg aldri vil bli å se i løperantrekk på en idrettsbane, kan jeg trolig ikke bli krenket av Bizarro-tegningen nedenfor, selv om teksten beskriver meg ganske godt.

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 12.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 13.11.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående
22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker
Tilbakeblikk 02.10.2020

Striden om minnesmerke etter Utøya-massakren 22. juli 2011 har diverre hamna i retten og verkar heilt uforsonleg. Dette hadde vore forståeleg dersom det var snakk om å reise eit minnesmerke eller ikkje, men det handlar om plasseringa av nok eit minnesmerke. I eit debattinnlegg i Aftenposten peikar Sverre Thune på at det minnesmerket som allereie finst på Utøya, er tilgjengeleg for alle.

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 12.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 44, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 207. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Adolphe Sax skrev navnet sitt med “x”

Selv har jeg et fornavn som gjennom århundrene har blitt forenklet til Tarjei/Terje. Adolphe Sax, som ble født for 206 år siden i dag, har et etternavn som man i Norge har vedtatt skal skrives Saks. For her holder vi oss til norsk skrivemåte, må vite. Derfor kommer kronprins Haakon til å bli omtalt i skrift som kong Håkon når han en gang går ut av tiden, og Ostøya skal skrives slik, det har Statens Kartverk bestemt. Men Haagen Oust, som har sitt etternavn etter øya, får lov til å skrive navnet sitt på den måten han alltid har gjort, også med dobbel-A i fornavnet. Satans Kartbetennelse (min variant av kartetatens navn) bestemmer foreløpig(?) bare over stedsnavn.

Adolphe Sax oppfant saxofonen, som har sitt navn etter ham, og som derfor skal skrives med X. På YouTube fant jeg en innspilling fra 1985 med Harald Bergersens saxofonkvartett.

I kvartetten er (selvsagt) alle fire saxofonvariantene med: sopransaxen er den eneste med rett rør, til høyre for sopransaxen sitter barytonsaxen (dypest i klang), overfor denne tenorsaxen, og så altsaxen. Det sies at Adolphe Sax lagde instrumentet som en forenklet utgave av klarinetten; det må i så fall gjelde grepene, for munnstykket er som på en klarinett. Uansett variant: Sax har lagd et instrument med en fin, myk klang. Og kanskje er saxen enklere å spille på enn en klarinett, men like vanskelig å musisere med!

Komponisten John Philip Sousa var også født på dagens dato, førti år senere enn Sax. Sousa er mest kjent for sine marsjer. Den aller mest kjente er Stars and Stripes Forever (USAs nasjonalmarsj – har Norge noe slikt?). Den fremføres her av UTSA (The University of Texas at San Antonio) Sax Ensemble,

og klinger merkbar mykere (med piccolofløytesolo lagt til sopransax!) enn Sousas arrangement for U.S. Marine Band (som han var dirigent for i ti år).

For meg er saxofonen først og fremst et solo-instrument knyttet til jazz. En av mange saxofonister verd å lytte til i denne genren, er Paul Desmond (1924-1977), f. eks. i Take Five. For de som måtte lure når de ser (og hører!) YouTube-inspillingen: Det er ikke en ung utgave av Jan P.  Syse som sitter ved pianoet  bakenfor Paul Desmond i begynnelsen, men Dave Brubeck (1920-2012), som har komponert Take Five.

(Innlegget ble påbegynt 05.11.2020 og fullført 05.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Å Vestland, Vestland

For mange år siden, mens jeg var ansatt i skolebokavdelingen i et forlag, hadde jeg en årlig oktoberreise til lærerstevnene i Trondheim, Bergen og Stavanger. Det var innkvartering på byenes beste hotell, der Hotel Norge i Bergen skilte seg ut ved at værelsesbetjeningen i løpet av kvelden var innom hotellrommet, brettet opp en flik av dynen og tente sengelampen. Denne servicen, som jeg alltid har sett på som kjennetegnet på et førsteklasses hotell, opplevde jeg igjen på de to “hotellene” jeg bodde på under min vestlandsreise i oktober i år, en reise som ikke gikk til Vestlandske Lærarstemna, men til venner og familie.

Hver gang jeg reiser mellom Øst- og Vestlandet, kommer jeg i tanker om hvor enkel denne reisen etter hvert har blitt. Tidligere var det et todagers-prosjekt, med tog, buss og delvis båt (omtalt i blogginnlegget Bilturer på tvers i juni 2019). Nå tar det noen timer med privatbil. Denne gangen gikk turen vestover gjennom Telemark og over Haukeli, på det som var den første helårsveien over fjellet. Hjemturen fulgte den nyeste helårsveien over Filefjell. Begge veier var det bar vei (ikke snø eller is i veibanen), noe som ikke er en selvfølge i oktober.

Som på mine lærerstevnereiser var også Vestlandsturen i oktober en utskeielse i matveien, med bare “etnisk” mat: biff à la Szechuan, pinnekjøtt, lutefisk, fiskeboller og fårikål. En av spesialitetene i Hotel Norges restaurant da jeg frekventerte den årlig (på forlagets regning), var Flensburger, som jeg ønsker meg til jul.

Skolebokfolkene fra alle forlagene gjorde lærerstevne-byene utrygge sammen, bl.a. ved å prøve nye, ukjente spisesteder. Slik havnet jeg en gang i Bergen på et etablissement som het Show Boat, ikke så langt fra Hotel Norge. Da vi neste dag fortalte de andre om stedet, var kommentaren fra den eneste bergenseren i forlagsflokken (hun var visst fra en svært besteborgerlig familie): “Det er to steder i Bergen man ikke går, og Show Boat er det ene!”

Noen har nok kastet seg over dette innlegget fordi det har hentet sin tittel fra en kjent og kjær sang. Den kommer nedenfor, fremført av Sissel Kyrkjebø – med rulle-R og i “playback”. At hun synger med rulle-R her, er ikke så galt, for teksten er skrevet av Tore Ørjaseter, som var fra Skjåk. Og at han skrev dikt om Vestlandet, er ikke så rart, for fra Skjåk til Loen i Nordfjord er det bare litt over 7 mil i luftlinje, mens avstanden til Lillehammer er mer enn dobbelt så stor. Å Vestland, Vestland har melodi av Sigurd Førsund:

(Innlegget ble påbegynt 01.11.2020 og fullført 06.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 44/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Avlyst konsert. I samråd med Erna og Bent og andre myndighetspersoner har sanggruppen Hummer & Canari vedtatt med kvalifisert flertall å utsette alle øvelser til neste år. Det medfører at den planlagte syrinbusktenningskonserten må avlyses, da man ikke får innøvd noe program. Gruppen lider dermed sammen med andre kulturarbeidere, og vurderer å søke økonomisk støtte.

֎֎֎

Slik holder man to-meteren.

AF 2: Meter. Bent og andre som uttaler seg om corona-situasjonen, presiserer stadig at det er viktig å holde meteren. Nå har det til og med økt til tometeren. Jeg er glad for å kunne vise hvordan dette gjøres i praksis, og ved hjelp av en lånt hånd fikk jeg tatt bildet til høyre. En sammenleggbar tometer av samme type som den som er avbildet, fås kjøpt i alle byggevareforretninger. Den bør holdes i et fast grep, så den ikke faller i gulvet, der eventuelle tilstedeværende virus kan stikke av med den.

֎֎֎

AF 3: Medisinsk jungelord. “Tidens tann leger alle sår, og vil med årene også la det gro mose på disse.” Verd å huske i karantene-tilværelsen!

֎֎֎

Resett 5. november 2020.

AF 4: USA-valg 1. Helge Lurås i Resett varsler at Trump kan tape presidentvalget. Det kan han jo ikke! Han er president, og han bestemmer. Trumps ide om å avslutte tellingen mens han ledet, viser bare mannens genialitet. Her har norske idrettsledere noe å lære.

֎֎֎

Trump-tilhengere.

AF 5: USA-valg 2. Det er litt overraskende at Trump-tilhengere bærer MAGA-plakater (Make America Great Again) etter at Donald John har vært president i fire år. Men de vet vel best …

֎֎֎

Kanye West har fått 0,3 prosent av stemmene.

AF 6: USA-valg 3. Det er flere kandidater til presidentvervet i USA enn Donald John og Joseph Robinette. Hvis elektorene ikke har bundet mandat (dvs. at de stemme på den som vant “deres” stat). kan kanskje Kanye West være en kompromisskandidat. Han har i skrivende stund fått 0,3 prosent av stemmene nadjonalt, og han har et kjent navn.

.

֎֎֎

“Valgmenn” er NRK-betegnelsen på “elektorer”. Det finnes kanskje en og annen kvinne blant dem?

AF 7: Titler. Både i tekst og tale bruker NRK betegnelsen “valgmann” på det som i USA heter “elector” (de som blir valgt for å velge presidenten). Her må kulturministeren gripe inn! Det er bare et par uker siden tittelen “fylkesmann” ble erstattet av “statsforvalter“, en visstnok kjønnsnøytral tittel (forvalter er et hankjønnsord …).

Se også Tilbakeblikk 11.12.2020

֎֎֎

Budstikka på nett 2. november 2020.

AF 8: Frikort. “Ingen får frikort fordi det er halloween,” sier politiet ifølge Budstikka. De første ukene av mai, derimot, i det som kalles “russetiden”, får svært mange frikort, etter mine observasjoner.

֎֎֎

AF 8: Overvåking. Bildet over er ikke en blondinevits. Den ble presentert for meg som det, men jeg tror det er helt tilfeldig at damen på bildet er lys blond. Og hun stiller jo et relevant spørsmål.

(Innlegget ble påbegynt 05.11.2020 og fullført 06.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 43, årgang 5

      • Angrep fra Mars
        Orson Welles skaper panikk med hørespill?? Omtale i amerikansk og norsk presse. Welles og Wells.
      • Splittelse
        Gjensyn med filmen “A class divided”.
      • Alternative fakta 43/20
        Konsert ֎֎ Håvamål ֎֎ VW ֎֎ Summetone ֎֎ Jogging – igjen ֎֎ Bevilling ֎֎ Politi-rus? ֎֎ Anti = mot

     

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 206. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Angrep fra Mars

I dag er det 42 år siden en radioteater-sending skapte panikk i USA – sies det i hvert fall. Da sendte CBS (riksdekkende radiostasjon) et hørespill regissert av Orson Welles, bygd på romanen War of the Worlds av H. G. Wells. Handlingen i hørespillet var at marsboere angrep New York, og dette ble fortalt i form av nokså virkelighetsnære “reportasjer”. Det var en uvant form for radioteater, og mange skal ha trodd at “reportasjene” var ekte.

Forsiden av Aftenpostens kveldsutgave 31. oktober 1938. Mars-hørespillet er omtalt nederst til venstre. Klikk for å lese.

Radioteateret og publikums panikk var, som vist øverst, hovedoppslaget i neste dags utgave av The Boston Daily Globe. Aftenposten skrev også om saken i kveldsutgaven dagen etter at hørespillet var sendt. Artikkelen er datert “New York, 31. oktober” og har ingen kildeopplysninger, men kan være skrevet av Aftenpostens korrespondent i byen (hvis avisen hadde en slik). Det tyder i så fall på at det ikke bare er en myte at folk ble skremt der, mens avisens fortellinger om hva som skjedde ellers i landet, mer virker som noe korrepondenten har hørt eller lest om. Men hvis panikken var slik det fortelles om, virker det litt rart at artikkelen på forsiden av kveldsutgaven 31. oktober er det eneste jeg finner om saken ved flere søk i Aftenpostens nettarkiv for dagene etter den påståtte panikken. Det er også pussig at det eneste klippet jeg har funnet fra USA-aviser, er fra en Boston-avis, mens det visstnok var særlig i New York at panikken ga dramatiske resultater.

Navnelikheten mellom (Orson) Welles og (H.G.) Wells kan ha forvirret flere enn meg. Orson Welles (1915-1985) var amerikansk skuespiller og regissør; jeg kjenner ham fra filmen Den tredje mann. Herbert George Wells (1866-1946) var britisk forfatter, kanskje best kjent for fabelprosa-romaner skrevet før (tror jeg) uttrykket science fiction var etablert.

(Innlegget ble påbegynt 29.10.2020 og fullført 29.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Splittelse

For mange år siden (minst 25) sendte NRK dokumentarfilmen A class divided. Den handler om læreren Jane Elliots metode for å lære sin 3. klasse om diskriminering, en metode hun senere brukte også overfor voksne. I klasserommet tar hun utgangspunkt i National Brotherhood Week, et begrep jeg – før jeg hadde sett filmen – bare kjente fra en satirisk sang av og med Tom Lehrer. Nylig fant jeg filmen på YouTube. Den er utekstet (amerikanske 3.-klassinger kan være litt vanskelige å forstå), men var absolutt verd et gjensyn. Finn en ledig kveld og se filmen (53 minutter)!

(Innlegget ble påbegynt 18.10.2020 og fullført 18.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no