Oss monarkister imellom
____________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 248. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag er det 376 år siden freden i Brömsebro, der Norge måtte avstå Jämtland og Härjedalen til Sverige. Freden m.m.m. er tidligere omtalt i blogginnlegget En fredsavtale, landavståelser og en plass på datoen 23. august – Wikipedia opererer med både 13. og 23. august i sin omtale av freden. Året var i hvert fall 1645.
Og 1905 var året da Norge satte slutt for unionen med Sverige, med det endelige punktum i form av en folkeavstemning på dagens dato. Om den da 260 år gamle Brömsebro-freden hadde innvirkning på resultatet av folkeavstemningen, vet vel ingen. Resultatet ble i hvert fall et rungende ja til unionsoppløsning: 368,208 stemmer for, 184 mot.
Her på bruket gledet vi oss 13. august 1993 over at byggearbeidene på den nye hovedflyplassen på Gardermoen begynte, noe som pekte fremover mot at vi skulle bli kvitt forurensningen fra Fornebu.
Noen allmenn glede var ikke å spore da et annet «byggverk» ble igangsatt 32 år tidligere. Da begynte byggingen av Berlin-muren, som ble et symbol for den kalde krigen mellom Sovjetunionen og «Vesten». Muren forsvant først i 1991 etter Sovjetunionens kollaps.
Det musikalske innslaget knyttet til dagens dato er Hound dog, som ble innspilt første gang 13. august 1952. Den senere innspillingen med Elvis Presley er godt kjent, her er originalen med «Big Mama» Thornton (Winnie Mae Thornton):
(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fra Ingunn Stuvøy (kulturavdelingens fagansvarlige for kulturvern) kom det i går (12. august) en e-post som jeg tror betyr at kommunen ikke tar utfordringen om å gjenskape H7-merket på Kalvøya. I e-posten står det bl.a.:
«H7-merket på Kalvøya er som du sier utvisket, og du tar opp om dette burde males opp igjen og markeres med et arrangement.
Denne ytringen var en svært modig handling den gang den ble utført og hadde en stor og viktig funksjon i sin samtid.
I dag har denne ytringen ikke samme vekt.
Vi har mange oppgaver som er pålagt oss. Jeg beklager at denne ikke kan prioriteres fra vår side.»
Vi får håpe at kransenedleggelser ved Rytterstatuen og Leif Tronstad-monumentet i Sandvika på frigjøringsdagen neste år hører til blant de prioriterte oppgavene. Vi må aldri glemme var tittelen på et felles innlegg i Budstikka 8. mai i fjor av Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog og hennes kollega i Asker, Lene Conradi.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Ved valget om en måned velges stortingsrepresentanter, ikke regjeringsmedlemmer. Regjeringen utgår fra Stortingets flertall eller de partiene som danner den største gruppen som klarer å bli enige om å regjere sammen. I det sittende Stortinget har regjeringen 61 mandater bak seg (Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti). Den er vel slik sett en mindretallsregjering, men har støtte fra Fremskrittspartiets 27 representanter (i hvert fall i avgjørende saker), og sitter nok trygt ut stortingsperioden.
Hvordan mandatfordelingen blir i det Stortinget som skal velges 13. september, vet vi ikke nå. Men flere partigrupperinger har erklært at de ønsker å regjere sammen: H/V/KrF (= nåværende regjering), A/Sp eller ulike kombinasjoner av A/Sp/SV/Rødt/MDG. Andre sammensetninger kan visst også tenkes, ifølge et oppslag i Resett. I siste instans er det ikke antall stemmer som avgjør, men valgordningen – bl. a. vektingen av stemmer i de forskjellige valgkretsene (en stemme i Finnmark har større vekt enn en i Oslo) og grensen for tildeling av utjevningsmandater (også kalt sperregrensen).
Som valghjelp for bloggens lesere har jeg brukt Stortingets nettsider til å sette opp de tre statsministerkandidatenes utdannings- og yrkesbakgrunn (klikk på illustrasjonen øverst for å lese). Hvis noen allerede nå har valgt sin kandidat, kan de bruke denne bloggens universalvalgkampsang i sin eventuelle agitasjon. Første vers ble lansert i Virtuell virkelighet 26/21 (16. juli), og gjentas her på piano. Teksten er «stortingsrepresentantsvalg»,
I vers nr. 2 er det en forsanger, men for sikkerhets skyld synges teksten «hm-hm som statsminister», slik at den enkelte bloggleser selv kan legge inn navn etter ønske (Solberg, Støre eller Vedum, men ikke trestavelsesnavn som f. eks. Lysbakken, Lundteigen eller Bondevik).
Blogglesere som ikke har bestemt seg, må smøre seg med litt tålmodighet. Det kommer minst ett innlegg (like seriøst som dette) om valget før 13. september.
(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: OL-radio. I forrige Virtuell virkelighet handlet en av notisene (Vv3) om at lyden i NRKs OL-sendinger har fått universell utforming og er tilpasset hørselhemmede. Så langt var man ikke kommet under Berlin-OL i 1936, da det norske fotball-laget vant 2 – 0 over Tyskland i kvartfinalen, med bl. a. min mor blant tilskuerne. Her er slutten av Peder Christian Andersens radioreportasje:
֎֎֎
Vv 2: Flagg. OL-deltakernes mulige rådgivere i bruk av flagg var tema i forrige ukes Virtuell virkelighet 5. Det leste de åpenbart ikke – eller fulgte det ikke opp? – noe bildene nedenfor dokumenterer (Jakob Ingebrigtsen til venstre er ny i denne sammenhengen).
֎֎֎
Vv 3: Reklame. «Nettavisen Document er i overskrifts form nokså kritisk til NRKs utenriks-reporter Sidsel Wold. Likevel ser det nedenfor ut som hun har fått iøynefallende annonseplass for sitt(?) cateringfirma. Samme sammenstilling av annonse og overskrift sto også i Resett. Hvordan får hun det til?
֎֎֎
Pilen viser hvor man befinner seg hvis man er «bak roret» (det heter vel aktenfor roret …) på STATSRAAD LEHMKUHL.
Vv 4: Ror. «I en forsøksvis maritim reportasje i Budstikka står følgende i en billedtekst: «Statsraad Lehmkuhl gjør en snarvisitt på Snarøya, med Snarøya-mannen Jens Joachim Hiorth bak roret.». Om det er journalist Morten Gisle Johnsen eller fotograf Trine Jødal som har forfattet dette, vet jeg ikke, men på Jødals bilde har jeg vist hvor «bak roret» er. Tekstforfatteren er ellers i godt selskap med Vazelina Bilopphøggers’ låt Tel våren skar je sjøsetta båt (tidligere omtalt her i bloggen i Maritimt språk har blitt fremmedspråk) fra januar 2020.
֎֎֎
Vv 5: Medlemsstatistikk. Begeistret kunne den skattefinansierte mediekanalen NRK og andre medier mandag melde at MDG («Miljø»-partiet De Grunne / Gale / Griske) hadde fått 200 nye medlemmer. Den viktige nyheten skrev seg fra en twitter-melding fra Eivind Trædal, som er bystyrepolitiker i Oslo for MDG og gift med stortingskandidat for MDG, Lan Marie Nguyen Berg. Opplysningen om medlemsøkningen vekket amatørstatistikeren i meg, og jeg kan berolige med at 200 personer utgjør 0,05 promille av velgermassen eller 0,84 promille av førstegangsvelgerne mellom 18 og 21 år (tall fra Statistisk sentralbyrå).
֎֎֎
Budstikka 16. august 2021. Klikk for større tekst.
Vv 6: Laks. En notis i Asker og Bærums Budstikke for hundre år siden (til høyre) forteller om en heldig laksefangst i Lysakerelva (formodentlig på Bærums-siden), som tydeligvis var en lakse-elv på den tiden. Sandvikselva er fortsatt en lakse-elv, og laksen brukte Sandviksbukta som «oppmarsjområde» for høstvandringen opp elva for å gyte. Da var det ikke uvanlig at laks hoppet opp i småbåter som lå fortøyd ved flytebryggene langs Lakseberget eller opp på en flytebrygge. Laksen forsvant visst da slam fra utfyllingen av «Nye Kadettangen» gjorde det umulig for en fornuftig laks å oppholde seg i Sandviksbukta Mange lenker til lokalhistorie om Sandviksbukta i Lakseberget i Sandviksbukta (lenke ovenfor til høyre).
֎֎֎
Aftenposten 9. august 2021. Klikk for leselig tekst.
Vv 7: Bro. Hvis Aftenposten er å stole på («Solid bakgrunn for egne meninger» – men det er lenge siden), er det 300 meter mellom Horten og Moss. Det står i en bildetekst med bilde av den en gang planlagte broen over Oslofjorden. Det står ikke noe om hvordan man etter planen skulle forsere resten av distansen, som ikke er med på bildet.
֎֎֎
Vv 8: Spådom. «Fremtiden ser lys ut» meldte NRK Dagsrevyen sist lørdag. Av stillbildet ovenfor av fremgår det ikke om dette gjelder generelt eller bare på avgrensede områder, og hvilket tidsperspektiv som ligger i betegnelsen «fremtiden» (men heter det ikke «framtida» på NRKsk?).
֎֎֎
Vv 9: Overtro? Det er fredag 13. i dag, og overtroiske blogglesere anbefales å lese Ulykkesdag fra april 2018. OK, da – også de som ikke er overtroiske, kan få lese.
(Innlegget ble påbegynt 12.08.2021 og fullført 12.08.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________
Ståsykler med el-motor (06.08.2021) Hva er egentlig vitsen med elsparkesyklene? spør Hein Zahl Olsen i et leserinnlegg i Budstikka (forhåpentlig tilgjengelig også for ikke-abonnenter). Eierne av de selskapene som leier ut slike fremkomstmidler, har trolig et svar som inneholder en eller annen variant av uttrykket «tjene penger», noe som fortsatt er tillatt her til lands, i hvert fall frem til 13. september…
(Innlegget ble påbegynt 11.08.2021 og fullført 11.08.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Rasering: Schuld i Rheinland-Pfalz, Strand i Bærum __________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 247. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag er det 81 år siden jazzmusikeren Egil Kapstad ble født. For meg er han først og fremst skaperen av melodien til Fiin gammel, her fremført av Rolf Søder (tekst av Peter Magnus) med Kapstad ved klaveret:
Tre jazzmusikere delte 6. juni som fødselsdag: Trommespilleren Svein «Crico» Christiansen (1941-2015), saxofonisten Sigurd Køhn (1959-2004) og pianisten Egil Kapstad (1940-2017). Sistnevnte fikk Spellemannsprisen i klassen Årets jazz to ganger (1989,1994), og var begge ganger nøye med å fremheve sine medmusikanter. Men i Blues O’mighty er Egil Kapstad utvilsomt den sentrale musikeren (i samspill med bassisten Terje Venaas og trommespilleren Egil Johansen):
Blues er en musikkform som kanskje passer godt på 6. august, datoen da atombomben ble sluppet over Hiroshima i 1945. Bruken av det nye våpenet har blitt mye kritisert i ettertid, men er ikke vanskelig å forstå ut fra samtidens militære vurderinger. Erobringen av Okinawa var nettopp gjennomført (Normandie-landgangen var en langt mindre operasjon) og hadde gitt en pekepinn om hvordan invasjon av det japanske hovedlandet kunne bli, noe som kanskje bidro til beslutningen om å bruke atomvåpen. Uansett: En ny tidsregning begynte i dag for 76 år siden.
(Innlegget ble påbegynt 03.08.2021 og fullført 03.08.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Har noen av bloggens lesere sett en el-«sparke»-sykkel bli sparket, bortsett fra det ene sparket som (kanskje) er nødvendig for å sette den i bevegelse? Selv har bloggeren ingen erfaring med slike fremkomstmidler, og er – i sin langt fremskredne alder – altfor forsiktig og engstelig til å ville skaffe seg det. Men fenomenet er tidligere omtalt her i bloggen.
I Bærum har kommunen tatt hånd om disse ståsyklene med elektromotor, og har gjort avtale med ett av utleieselskapene. Dette tror jeg er en del av kommunens innsats mot corona-pandemien. Omtalen under overskriften Elsparkesykler og elsykler i Bærum på kommunens nettsider fremhever at det er ønskelig med mikromobilitet (= at man skal forflytte seg minst mulig?). Der står også, som én av tolv lenker, Hvilke grep gjøres for å hindre spredning av koronavirus?. I Oslo kan det se ut som problemet er spredning av el-«sparke»-sykler, ifølge et oppslag i Aftenposten.
I 1975 fantes ikke fenomenet «elsparkesykkel» så vidt jeg vet. Men Rolf Jacobsen skrev om det i diktsamlingen Pusteøvelse, som utkom det året, dog uten at han brukte ordet:
(Innlegget ble påbegynt 02.08.2021 og fullført 02.08.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
På Aftenpostens språkside, under tittelen Hva kaller vi dronningens ektefelle?erklærer Kristin Storrusten seg som monarkist (i tredje siste avsnitt), og har omsorg for arveprinsesse Ingrid Alexandras fremtidige ektefelle.
Også denne bloggeren støtter monarkiet, men tror gemal fortsatt er et godt brukbart ord i tittelen for den som gifter seg med vår fremtidige dronning. Ellers mener jeg tittelen prinsgemal, som Storrusten nevner i forbindelse med den danske prins Henrik, er misvisende. Prins Henrik er da vitterlig dronning Margrethes ektefelle, altså dronning-gemal. Det er lite sannsynlig at bloggeren kommer til å kommentere tittelen for den regjerende norske dronnings ektefelle når det blir aktuelt, men her er en forhåndskommentar i god tid: gemalkonge er greit (kjedelig, men riktig – tror jeg).
Det aner meg at hovedpersonen, arveprinsesse Ingrid Alexandra, priser seg lykkelig over at hun slipper å delta i denne diskusjonen.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
