For 78 år siden i dag fylte Anne (egentlig navn: Annelies Marie) Frank 13 år, og  i fødselsdagspresang fikk hun bl. a. en dagbok . Den tok hun i bruk, og det hun skrev der, kom til å gjøre navnet hennes verdenskjent. Anne tilhørte en jødisk familie i  Amsterdam. Familien bodde egentlig i Tyskland, men hadde flyktet til Amsterdam da Hitlers styre gjorde det umulig for jøder i hjemlandet.

Nederland ble invadert av HItler-Tyskland 10. mai 1940, og famlien Frank gikk i dekning på loftet over huset i bakgården der faren arbeidet. Der bodde de skjult i to år, sammen med fire andre personer, og Anne skrev dagbok hele tiden. Da de ble angitt til Gestapo og arrestert i august 1944, gjemte Anne dagboken, som senere ble funnet  av venner av famlien (mer om dagboken i Store norske leksikons artikkel om Anne Frank, under overskriften Anne Franks dagbok et stykke ned i artikkelen).

Selv har jeg aldri lest Anne Franks dagbok. Men jeg har hørt den flere ganger i NRK Radioteaterets versjon fra 1968, det ene av to hørespill jeg brukte i  undervisningen (mer i Radioteateret sender … fra januar i år). Wenche Medbøe hadde rollen som Anne Frank (hele rollelisten til høyre). Ville det vært mulig i dag å få en ungomsskoleklasse til å sitte stille i én time og tretti minutter (en dobbelttime) og lytte til radioteater? Slik jeg husker det, fulgte mine elever årvåkent med i to sammenhengende skoletimer og friminuttet mellom dem.  Forestillingen er fortsatt tilgjengelig på NRKs nettsider.

Hele familien Frank ble sendt til Auschwitz, der moren døde. Anne og søsteren ble sendt til Bergen-Belsen, der begge døde like før leiren ble befridd av britiske tropper i april 1945. Faren overlevde fangenskapet (som den eneste av de åtte fra loftet), og sto bak den første utgivelsen av sin datters dagbok, som fikk tittelen Achterhuis (bakhuset).

I Oslo, ikke langt fra synagogen i Bergstien, bodde den jødiske familien Gordon. Også denne familien ble sendt til Auschwitz, men ingen overlevde. De har fått sine fem “snublestener” i fortauet i krysset Casparis gate / Bjerregaards gate, som jeg fortalte om i et blogginnlegg i november 2018. Doris Gordon var syv år yngre enn Anne Frank.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 11.06.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag har Nina Karin Monsen fødselsdag. Hun fyller ikke “runde år”, det var i fjor, da hun ble 75. De av bloggens lesere som eventuelt er usikre på hvem damen er – så vidt jeg vet, er hun ikke i familie med TV-kjendisen Lars Monsen og har heller ingen tilknytning til Mor Monsen (hun med luksusformkaken) – må klikke på alle lenkene i dette innlegget. Nederst i Wikipedia-omtalen av henne står en litteraturliste og lenker til nettoppslag.

MItt “forhold” til Nina Karin Monsen går tilbake til 1980-tallet, da hun var en fast bidragsyter i Aftenposten. Mitt “julekort” på den tiden var et utvalg av årets avisklipp, og der var Monsen gjerne representert. For hun ga utrykk for klare meninger, som hun fortsatt gjør. For det fikk hun i 2009 Fritt Ords Pris. I begrunnelsen står det: “Fritt Ords Pris tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.” Den debatten hun den gang  deltok i, og som senere ser ut til å ha blitt en slags “merkelapp” på henne, handlet om den da “nye ” ekteskapsloven (vedtatt 1991, trådte i kraft 1993), som hun var sterkt imot. En annen mottaker av Fritt Ords Pris, Kim Friele, ble så forarget over Monsen at hun returnerte sin pris.

I et klipp fra  NRK Dagsrevyen i  juni 2017 var to mødre og deres sønner hovedsak.

NRK Nyhetsmorgen dagen etter Dagsrevy-innslaget hadde et  intervju med gynekolog Øystein Magnus med utgangspunkt i en nyhetsmelding om at det er umulig å teste alle sæddonorer for arvelige sykdommer:

Begge nyhetsinnslagene handler i utgangspunktet om kunstig befruktning, og de har ligget lenge i mitt arkiv. De bekrefter vel noe Nina Karin Monsen lenge har gitt uttrykk for? Mer leting i arkivet førte meg til en kronikk av henne i Aftenposten i 1985 med tittelen Barn ingen rett.

Nina Karin Monsen er ikke nevnt i noen av nyhetsinnslagene ovenfor, men jeg tror hun gjerne  ville kommet med en kommentar. På en måte gjorde hun det i sin takketale for Fritt Ords Pris åtte år tidligere. Hun er innom mange andre temaer også, og er beundringsverdig saklig i sin omtale av den nokså krasse personhetsen hun var utsatt for på den tiden – dette er en tale jeg syntes det  var vel verdt å bruke en halvtime på å lytte til.

Nina Karin Monsen er statsstipendiat, noe som innebærer at hun mottar en årslønn på ca. 354.000 kroner fra staten. Også Kim Friele er statsstipendiat, men har – så vidt jeg vet – ikke frasagt seg stipendet. Begge kommer fra Bergen, og Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, med bakgrunn fra samme by, oppfordres herved til å  få i stand et møte (i avisens spalter eller som podcast) mellom de tre bergenserinnene, med formål “saklig meningsutveksling”. Det kan bli en stor leser- eller lytteropplevelse!

(Innlegget ble påbegynt 26.06.2017 og fullført 29.05.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

   
I dag er det to dager før Dagen i Norge, og dagen etterpå i Israel.  Det siste er en sannhet med modifikasjoner. Israels nasjonaldag sies å være 14. mai (landet erklærte seg selvstendig 14. mai 1948 etter å ha vært britisk protektorat siden 1. verdenskrig), men datoen er etter vår kalender, og når det gjelder viktige nasjonale begivenheter, følger Israel den jødiske kalenderen. Så i år ble Yom Ha’atzmaut (uavhengighetsdagen) feiret 28.-29.  april (5. ijár i den jødiske kalenderen).

Markeringen av Yom Ha’atzmaut  går altså over to dager. Den første er  sørgedag for Israels falne soldater, og det flagges på halv stang (en slags parallell til vår kransenedleggelse ved krigsminnesmerker o.l. , ofte tidlig på dagen 17. mai). Om kvelden heises flagget på full  stang, og festlighetene, i form av folkefester, kan begynne.

Israelske barn går ikke i tog på nasjonaldagen, og det er heller ikke  andre parader (militærparader ble det visst slutt på for mange år siden). Men nasjonalsangen  blir nok spilt, og kanskje også sunget, Israels nasjonalsang har den vakre tittelen  Hatikvah (Håp). Jeg har også funnet en spesialversjon av  Ja, vi elsker dette landet fra NRK-programmet Eides språksjov – versjonen er enda kortere enn  de tre  versene (av åtte) som vanligvis synges.

P.g.a. corona-krisen feires årets nasjonaldager både i Norge og Israel under spesielle forhold. Slik var det her i landet også i 2017 (noen som husker det?). og da  skrev Karine Haaland i Document kommentaren Et vakkert og vemodig bilde av idyll – og av hva som truer oss. . Den synes jeg passer til ettertanke for feiringen av både 17. mai og Yom Ha’atzmaut,

___________________________________________________________________________

I anledning overimorgendagen: ta også gjerne en titt på blogginnlegget Fedrelandssanger og flagg  fra 17. mai i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 14.05.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er det 75 år siden fredsdagen 1945, den som i USA kalles VE-day (Victory Europe  – Japan kapitulerte først 14. august, på VJ-day). Alle som opplevde 8. mai 1945 husker noe fra dagen, også små barn: Karl Erik Harr har fødselsdag i dag og var fem år gammel i 1945, og fortalte i NRK Dagsrevyen onsdag denne uken om sine minner, som ikke bare dreide seg om bursdagsfeiring. Selv er jeg født over ett år etter frigjøringen, men har et minne om dagen: Foreldrene mine fortalte at en dyr flaske konjakk, som de hadde spart for å markere en eller annen høytidelig anledning, ble delt i begeistring med noen fremmede mennesker i et portrom i Oslo sentrum om kvelden 8. mai. Naboen oppe i veien var 35 år gammel da freden kom, og fortalte at han fortsatt heiste flagget om ettermiddagen 7. mai, slik de tok sjansen på å gjøre i 1945. Her på bruket var det flaggheis kl. 08.00 i morges.

Mine senere minner fra markeringen av 8. mai knytter seg til Krigsseilermonumentet på Bygdøynes, der det hvert år er kransenedleggelse (også i år).  Det jeg husker som særlig høytidelig, var når pårørende av omkomne krigsseilere (enker og barn) la ned sine “kranser” ved monumentet, én rose fra hver. Jeg håper denne tradisjonen fortsatt opprettholdes.

Med frigjøringsdagen som bakgrunn har Hanne Sophie Greve skrevet kronikken Frihet og liv er ett i Aftenposten . Tittelen er hentet fra Nordahl Griegs dikt 17. mai 1940 (“I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær ….”) og mot slutten av kronikken siterer hun fra samme forfatters Til ungdommen (“Fred er å skape”),  Kronikken bærer et visst preg av at Greve har vært dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og den kunne gjerne blitt fremført som dagens tale ved krigsseilermonumentet. NRK markerer dagen med programmet Da freden kom til Norge i nesten halvannen time. Tidligere har det vært reprisesending av den severdige serien Alliert og alene om det allierte felttoget i Norge etter den tyske invasjonen 9. april 1940 .  For den som ser serien: Legg gjerne inn et gjensyn(?) med filmen Kongens nei halvveis i første del  (etter filmklippene fra bombingen av Elverum og Nybergsund).

Og siden det er flaggdag: Flagget skal hales kl. 21.00 i dag. Gratulerer med dagen til alle bloggens lesere, og takk til de som bidro i frigjøringskampen!

(Innlegget ble påbegynt 07.05.2020 og fullført 07.05.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det er 1. mai og flaggdag i dag, men det flagges ikke her på Langset. Det faller meg ikke naturlig, siden jeg føler at jeg derved støtter en politisk bevegelse jeg ikke føler meg hjemme i.

1. og 17( !) mai ble vedtatt som “høgtidsdager” i 1947. Det endelige lovvedtaket ble gjort av Lagtinget lørdag ( !) 23. april. Vedtaket var enstemmig.

Det er tradisjon for ikke å flagge på Langset  1. mai. Far var ikke særlig opptatt av flaggdager, men som kjøpmann flagget han i hvert fall ikke denne dagen (selv om det var han som skaffet den flaggstangen som fortsatt står på eiendommen). Et par opplevelser han hadde i tiden som arbeidssøker i Oslo på 1930-tallet er nok også noe av forklaringen. Han fortalte om dette i det heftet jeg ga tittelen Da nier’n var ny,  bl.a. om da han var med på å snekre et nytt gulv  i en tegnesal på Akers Mek. Verksted:

“Jeg hadde inntrykk av at jeg gjorde like godt arbeid som de andre. Da arbeidet var ferdig, fortalte de meg at det var akkordarbeid jeg hadde vært med på. Nå skulle de gjøre opp akkorden, men de hadde funnet ut at jeg ikke var organisert og mente at jeg av den grunn ikke skulle være med på å dele akkordtillegget.
—
Jeg var en tur i LO for å organisere meg som snekker. Det kunne jeg ikke få gjort fordi jeg ikke var i arbeid. Jeg fortalte at jeg var organisert i Sjømannsforbundet. Hva med en overføring? Det kunne ikke gjøres. Når jeg ikke kunne bli organisert uten å være i arbeid og ikke kunne få arbeid fordi jeg ikke var organisert, følte jeg at jeg sto meget svakt.”

 “Op, alle jordens bundne trelle!”

(Innlegget ble påbegynt 30.04.2020 og fullført 30.04.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no