25. mai ser historisk ut til å være den dagen revolusjoner avsluttes, både i eldre og nyere tid.

England er ikke det landet man først og fremst tenker på når det gjelder revolusjon. Men borgerkrigene, Oliver Cromwells etterfølgende maktovertakelse i 1649 og henrettelsen av kong Charles I samme år kalles av mange for “den engelske revolusjonen”. Cromwell styrte landet som Lord Protector til sin død i 1658. Hans sønn Richard overtok tittelen, men hadde ikke farens lederegenskaper, og da den henrettede kongens sønn, Charles II, gikk i land i Dover 25. mai 1660, var den engelske revolusjonen over. Men den hadde fått som resultat en styrking av parlamentets makt, i og med at Charles I’s forsøk på å styre eneveldig hadde slått feil.

Et drøyt hundreår etter den engelske revolusjonen gjorde kolonistene langs østkysten av Nord-Amerika revolusjon mot sine britiske herskere. Det formelle startskuddet for revolusjonen var Uavhengighetserklæringen, vedtatt 4. juli 1776. Mot slutten av uavhengighetskrigen ble Konfederasjonsartiklene vedtatt. Disse ga vidstrakt selvstyre til de enkelte statene, men fungerte dårlig som felles grunnlov. Derfor ble en grunnlovgivende forsamling innkalt. Den møttes første gang i Philadelphia 25. mai 1787, og markerte slutten på USAs revolusjonære periode og begynnelsen på det som skulle bli en stormakt.

Kulturrevolusjonen i Kina begynte i 1966. Den var annerledes enn revolusjonene i England og Nord-Amerika, bl. a. ved at den ble startet av landets ubestridte makthaver, Mao Zedong. Det er vanskelig å se “den store proletære kulturrevolusjon” som noe annet enn en intern maktkamp i det kinesiske kommunistpartiet, på linje med Moskvaprosessene i Stalins Sovjetunionen på 1930-tallet. Revolusjonen tok slutt etter Maos død i 1976, da hans etterfølgere, den såkalte firerbanden, ble arrestert. Men det første offisielle tegnet på at kulturrevolusjonen var over, kom 25. mai 1977, da det kinesiske kommuniststyret opphevet forbudet mot Shakespeares verker.

Meg bekjent har ingen revolusjoner blitt avsluttet i dag, 25. mai 2018. Men det har vært en travel dag, og jeg har ikke hørt nyheter siden kl. 11, så hvem vet?

.

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 24.05.2018 og fullført 24.05.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

På min daglige tur til Sandvika passerer jeg en tekst av forfatteren Tor Ulven, som døde for 23 år siden i dag. Teksten er en del av kunstinstallasjonen Unfolded Landscape #1, laget av Lise Wulff og Vigdis Storsveen. I muren langs denne smale delen av min vei til  og fra Sandvika ble det støpt sirkelrunde søkk, trolig for å bryte den monotone betongflaten. I disse søkkene har Wulff/Storsveen montert blanklakkerte stålplater. 24 av dem har utstansing av ordene fra Tor Ulvens dikt, mens de øvrige (102 i alt) avspeiler Sandviksbukta. Installasjonen er én av flere som er/skal bli satt opp mellom Sandvika og Høvikodden.

“Hylla”, som er det folkelige navnet på veistumpen med kunstinstallasjonen, ble lagd da Sandviksveien i 1997 ble knyttet til rundkjøringen ved enden av tunnelen mellom Sandviksbukta og Engervannet. Veien herfra til Malmskrivergården var en del av Sandviksveien før omleggingen, men er nå omdøpt til Gamle Drammensvei. Med dagens teknikk blir landskapet endret til det ugjenkjennelige, og det er bare gamlinger som jeg som husker at Drammensveien (nå Sandviksveien) og Gamle Drammensvei møttes i den østlige enden av “hylla”. Det finnes kanskje private bilder av

dette krysset, og det finnes et “offisielt”. Det ble tatt i maidagene 1945, da en avdeling av Milorg ble fotografert på Drammensveien i det de når dette krysset. Fotografen må ha stått på en bil som har stått helt i enden av Gamle Drammensvei. Jeg husker skifersteinsformasjonen i venstre kant av bildet. Kom man fra Oslo, gjorde den det vanskelig å ta av til høyre opp Gamle Drammensvei. Derfor kjørte man gjerne til Sandvika, snudde der og tok til venstre opp Gamle Drammensvei. Slik forklarte far veien på et kort som ble

brukt den gang foreldrene mine drev “bed & breakfast” på Langset på 1950- og 60-tallet. Det kom skilt med forbud mot denne venstresvingen en gang på 1960-tallet (tror jeg ).

I forbindelse med ny E18 forbi Sandvika kan dette området nok en gang bli forandret, både som en del av veiløsningen og som en del av det jeg kaller “planene om gjenfylling av Sandviksbukta“.

Til slutt en språklig oppklaring knyttet til overskriften: Ifølge Norsk stadnamnleksikon kan navnet Ulven komme fra dyrenavnet ulv, men mer sannsynlig fra det norrøne ordet alvr, som betyr grus, og endelsen -vin, som betyr naturlig eng.

(Innlegget ble påbegynt 16.05.2018 og fullført 16.05.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er den femte dagen vi her på bruket er uten internett. Forbindelsen ble effektivt kuttet av en gravemaskin som både ødela et luftspenn og gravde over en ledning i bakken. Alle tre internett-abonnementer på eiendommen er hos NextGenTel, og det er meg som har hatt kontakten med deres kunde-“service”. Når man ringer dit, får man – etter å ha trykket for diverse valg og hørt noe grøt som visstnok skal være pausemusikk – denne meldingen:

Men meldingen er ikke viktigere enn at det gikk to dager før noen dukket opp for å reparere feilen. Han som kom, skulle reparere luftspennet, som naboen hadde meldt fra om. Min melding om at kabelen trolig var gravd over, hadde han ikke fått. Og siden det var onsdag før Skjærtorsdag da også denne feilen ble bekreftet, og de som gravde hadde fylt igjen grøften, kunne bruddet tidligst repareres i dag. I skrivende stund har jeg nettopp, etter én times venting på at kunde-“service” skulle ringe tilbake, fått vite at feilen blir rettet mandag! Denne bloggen er avhengig av internettforbindelse for å komme ut, men jeg har gjort som Fædrelandsvennen i 1972 og har flyttet produksjonen midlertidig.

Det er først når man mister internett-forbindelsen at man oppdager hvor selvsagt dette verktøyet har blitt. Når men ringer NextGenTels kunde-“service” for å melde fra om at man er uten internett, får man bl. a. denne beskjeden:

Det litt morsomme i dette utsagnet ble neppe oppfattet av den her på bruket som har eksamensinnlevering over internett denne uken. Og bortfallet av internett fører til endring av hverdagsrutiner. Selv er jeg vant til å se NRK på nett-TV når det passer meg. Til erstatning må jeg nå bruke RiksTV (jeg har fått liv i et TV-apparat og en mottaker), men må se programmene når de sendes, og har ikke tilgang til tidligere sendte programmer. Nettradioen virker ikke, og reserveløsningen er DAB-radioen jeg bruker i bilen, så i bilen har jeg nå bare FM. Banktjenester får jeg ikke utført, og hvis noen har kontaktet meg på e-post, får jeg kanskje vite det mandag.

Det ante meg allerede onsdag at vi kan bli uten nett-tilknytning til ut i neste uke. Jeg spurte derfor NextGenTels kunde-“service” hva de kunne tilby som en midlertidig, trådløs, erstatning, og fikk dette svaret:

NextGenTel har ikke eget linjenett, men leier linjekapasitet hos Telenor. Men mitt kundeforhold er til NextGenTel, og jeg forventer faktisk av min nettleverandør at de skaffer meg nettforbindelse. Det er Telia som eier NextGenTel, og når kundekonsulenten nevner at de tilbyr mobilnett, burde det være en enkel sak å tilby en slik løsning når et linjebrudd varer flere dager. Eventuelle ekstrautgifter i denne saken kan utvilsomt kreves dekket av de som står bak skaden.

Etter at feilen oppsto mandag, har jeg brukt to og en halv time på kunde-“service”. De ringer tilbake, men i ventetiden på 15-20 minutter (og 55 minutter i dag) får jeg ikke gjort stort annet enn å vente. Informasjon er åpenbart noe den såkalte servicen er ukjent med. Da jeg meldte feilen, ba jeg om en tilbakemelding på SMS, og fikk denne mandag kl. 11.02:
____“Hei, viser til inn meldt feil på din bredbåndsforbindelse. Feil ____forventes løst innen to arbeidsdager. Bredbåndsruter må være ____tilkoblet og påslått, og du må være tilgjengelig på telefon. Mvh ____NextGentel” (skrivefeilen er ikke min – firmaet heter ____NextGenTel).
Det er eneste informasjon NextGenTel har sendt, og de må jo ha mitt telefonnummer når de krever at jeg skal være tilgjengelig på telefon.

Konklusjonen på dette er at når en internettleverandør viser seg så lite kundevennlig som NextGenTel, er det all grunn til å se seg om etter en annen. Og så kan jeg jo avslutte i NextGenTel-stil:
Takk for at du leste dette, din oppmerksomhet er viktig for meg!
Men jeg mener det.

(Innlegget ble påbegynt 10.05.2018 og fullført 11.05.2018)

Se også:
Tilbakeblikk (18.05.2018)
Tilbakeblikk (25.05.2018)
Tilbakeblikk (01.06.2018)
Tilbakeblikk (22.06.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er det 82 år siden Det Norske Luftfartsselskap (DNL) åpnet sin flyrute mellom Oslo og Bergen. Det var en sjøflyrute, med mellomlandinger i Moss, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Haugesund. Med avgang fra Oslo kl. 8.30, og ankomst til Bergen kl. 12.55 var reisetiden bare halvparten av Bergensbanens!

Oslo sjøflyhavn lå på Gressholmen, og var anlagt i 1935. Den ble til å begynne med betjent av Lufthansa, så dette var Oslos første internasjonale flyplass. Sjøflyhavnen var ikke i bruk lenge, for allerede i 1939 ble Fornebu flyplass åpnet, og sjøflyenes kommersielle æra tok stort sett slutt. Men anlegget etter sjøflyhavnen er bevart. Hangaren brukes i dag til båtopplag, og transportbanen der flyene  ble trukket opp og ned, brukes nå til å flytte båter.  Passasjerfergen OSLO IX ble bygd for å frakte passasjerer til og fra Gressholmen.

Far arbeidet som billettør på Oslofergene da Gressholmen sjøflyhavn åpnet. Han reiste hjem til Oma om vinteren, og forteller i det han skrev om sin tid i Oslofergene om da han reiste med fly  til Bergen: “Lufthansa hadde all rutetrafikken og brukte flytypen Junker 52. Ett av flyene gikk i fjellveggen et sted på Nordvestlandet. I tiden etter gikk flyene for det meste uten passasjerer. Min bror Harald og jeg skulle reise hjem til Oma på den tiden. Jeg sendte beskjed med sjefsbåtføreren vår, som hadde god kontakt med personalet i sjøflyhavnen, at hvis vi kunne få fly til Bergen for samme pris som det kostet med jernbanen, så tok vi fly. Returbeskjed: Vi var velkomne. Det sier mye om forholdene den gang.”

(Innlegget ble påbegynt 02.05.2018 og fullført 03.05.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Over hav og fjell og vei og sti
kan du høre speidersang.
Du kan høre denne melodi
klinge om igjen dagen lang.”

Slik var teksten til den nye troppsmarsjen for 2. Blommenholm speidertropp, lansert av Fredrik (se Fredriks fødselsdag) en gang rundt 1970 og med denne melodien:

Etter at en tilpasset tekst var blitt brukt på landsleiren på Røros i 1972, sa Fredrik en gang at han lurte på om de visste at melodien var lånt fra U.S. Marines’ offisielle marsj. Da var det bare et par år siden filmen The Green Berets, den eneste filmen om Vietnamkrigen som ble innspilt mens krigen pågikk, hadde medført så store protester at den ikke ble satt opp i Oslo (se Alternative fakta uke 22/2017). Jeg gjetter på at Fredrik hadde lært melodien da han på reportasjereise til Vietnam i 1968 visstnok var “embedded” med amerikanske styrker. Men det lå absolutt ingen politisk propaganda i den norske sangen. Det lille spørsmålet jeg nevnte ovenfor, var eneste gang det ble referert til sangens militære opphav. I 2. Blommenholms sanghefte sto den oppført som “Troppsmarsj – mel.: From the Halls of Montezuma”.

Hva har så denne sangen med dagen i dag å gjøre? For 113 år siden var USA i krig med de nordafrikanske “Barbareskstatene” Marokko, Algerie, Tunisia og Tripolis på grunn av at statene drev utstrakt sjørøveri. Omtrent på denne dagen i 1805 erobret en gruppe US Marines og ca. 500 leiesoldater byen Darnah i Libya. Det beskrives i annen linje i den amerikanske teksten: … to the shores of Tripolis”. “The halls of Montezuma” er knyttet til slaget ved Chapultepec i 1847, under krigen mellom USA og Mexico. Teksten er yngre enn marsjen, som har hentet sin hovedmelodi fra en opera av Offenbach, som igjen har hentet den fra en spansk folketone.

Dette er åpenbart en sang marinesoldatene “har innabords”, slik  klippet til høyre fra et arrangement i 2014 viser. Sangen foregår på oppfordring, helt uforberedt, og alle synger – uten tekst (klikk på bildet for å se og høre). Det finnes ellers svært mange innspillinger av sangen på YouTube. Jeg har valgt er opptak der teksten på de tre versene vises mens sangen fremføres med orkesterakkompagnement.

Det finnes en sang til om US Marines, skrevet av Tom Lehrer i 1967. Det kan virke uærbødig å bringe den inn i sammenheng med den offisielle marsjen, men Tom Lehrers ironi går ikke ut over marinesoldatene, men bruken av dem.

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2018 og fullført 26.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Folk maa eingong um Aaret
vera galne og slaa seg lause
og snu up ned paa alle Ting.
Dette Aalvor og denne
Klokskap er ikke til at halda ut
heile Aaret i ikring”

Om du treng eit påskot til å vera galen og slå deg laus i kveld, kan du bruke tohundreårsdagen til han som i 1867 sa dei kloke orda ovanfor, Aasmund Olavsson Vinje. Han vart fødd 6. april 1818 i Vinje i Vest-Telemark.

Eit Vinje-dikt er noko av den første litteraturen eg kan hugse. Eg trur far min song Blåmann, blåmann, bukkjen  min for meg før eg hadde tatt til på skulen. På folkeskulen sto den gamle songskatten sentralt (På sangens vinger her i bloggen) og vi lærte Fedraminne og Du gamle mor – i den siste var vi nok meir opptekne av sveitten som var som blod enn av innhaldet i diktet. I ungdommen lærte eg meg Den dag kjem aldri (med den tradisjonelle melodien – absolutt ikkje i “svorsk” innspeling med Tobben & Ero), som eg alltid har sett på som ein song om tapt kjærleik, men som Christine Gulbrandsen framfører som salme.

Vinje var glad i naturen, kan hende særleg fjellnaturen. Den som vil vite noko om tytebær, kan slå opp i Caplex og finne dei tørre opplysningane, eller lese Vinjes dikt Tytebæret uppå tuva og kjenne smaken av bæra.

Edvard Grieg hadde naturinteressa til felles med Vinje og sette musikk til fleire av dikta hans, m.a. Våren. Det norske koret Grex Vocalis framfører suverent (og i Griegs originaltonart, trur eg), men eit belgisk kor er nesten like bra, og dei syng på norsk – ein kunne nesten tru at solisten er oppvaksen i Vest-Telemark.

Ein som er oppvaksen i Vest-Telemark, er Aasmund Nordstoga. Så vidt eg veit trådte han og broren Odd sine barnesko rett ved Vinjestova, og eg trur han er i slekt med 200-årsjubilanten. På albumet Guten – songar av Aasmund Olavsson Vinje syng han ein fin versjon av Blåmann. I 1870 fekk dette diktet melodi av Anne Haavie. Melodien er så roleg og enkel at diktet vert brukt som voggesang, sjølv om innhaldet kan hende høver dårleg til det. Melodien innbyr òg til spanande harmonisering, , og er blitt nytta av jazzmusikarar. Den verdskjende Chet Baker har ei innspeling der Jan Erik Vold framfører sin eigen tekst (som ikkje har noko med Blåmann å gjere) som første “improvisasjon”,  og den mindre kjende norske trioen Blåmann’da (Terje Johansen, Roger Amundsen, Roar Hartung) har ein rein instrumental framføring. Ketil Bjørnstad har òg sin Blåmann. I stemning liknar den på innhaldet i Vinjes dikt, og eg tar med Bjørnstads innspeling på solo-piano her av di det er eit av dei finaste musikkstykka eg kjenner.

Aasmund Olavsson Vinje er eitt av førebileta for denne bloggen. Han ga ut tidsskriftet Dølen, og i Allkunne.no skriv Hilde Kathrine Thomassen m.a. dette om bladet:
___“Mellom dikt, bokmeldingar og mykje anna slags stoff tok ___drøftingar av aktuelle politiske saker stor plass i avisa. Artiklane ___byrjar ofte med eit fersk nyhende, som så blir sett inn i eit større ___perspektiv. — Karakteristisk for sakprosaen til Vinje er òg det ___han sjølv kalla «tvisynet». Skriftene hans er fulle av overraskande ___samanstillingar av element frå ulike stilnivå, og «sorga og songen» ___kunne vere to sider av same sak. Han skifte òg ofte meining i ___saker, og ein får inntrykk av at det var viktigare for han å lære folk ___å tenkje enn å overtyde dei om kva dei skulle tenkje.”
Dette er eit førebilete som er vanskeleg å leve opp til, men eg prøver.

(Innlegget ble påbegynt 04.04.2018 og fullført 04.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag ville Ingvar Kamprad, IKEAs grunnlegger, fylt 92 år. Med sin ide om flatpakkede møbler har nok han til en viss grad forandret verden.

De første møblene jeg husker, er kurvmøbler. Mor kom fra en kurvmakerfamilie i Oslo, så da mor, far og jeg flyttet til Langset i 1948, var nok kurvmøbler en velkommen løsning både for

familieøkonomien og på grunn av generell varemangel etter krigen. Salongbordet hadde glassplate, og den klarte jeg å tråkke gjennom en gang før skolealder – jeg hadde vel i hodet at jeg hadde gått på bordet da jeg var enda mindre. Og jeg fikk min egen stol, en liten kurvstol akkurat passe stor for en som skulle begynne på skolen.

Kurvmøblene hjemme ble avløst av teak-møbler. Som man forstår, nærmer det seg 1960-tallet. Mens kurvmøblene var billig anskaffet fra mors familie, ble teakmøblene kjøpt hos den lokale møbelhandleren, Georg Smedhus, som holdt til i den nybygde Finstadgården (ferdig i 1953). I løpet av “teak-perioden” kjøpte foreldrene mine spisestuemøblement, to salonggrupper med bord og to stoler, veggskap og en bokhkylle som var spesialtilpasset til å passe på hver side av og over det store vinduet mot sjøen. Smedhus leverte også møbler til Skaugum og Det kongelige slott, så vi var i godt selskap.

Da jeg flyttet for meg selv (over gårdsplassen til den ene enden av 2. etasje i uthuset), ble hybelen innredet med det jeg vil kalle “restemøbler” og  en selvsnekret skapseng. Men jeg snuste nok på første versjon av Slependen-IKEA, som da holdt til i samme bygg som Bellevue hotell på Nesbru. Senere har jeg handlet det meste av møbler på IKEA. At prisene er konkurransedyktige, er vel kjent. Kvaliteten har vel etter hvert også blitt konkurransedyktig. Men det som har hatt størst betydning for meg, er at IKEAs “platemøbler”, dvs. kjøkkenskap og andre skap, enkelt kan tilpasses til spesielle behov. Det har vært til stor glede både ved innredning og ombygging av to utleieleiligheter, og jeg har hatt nytte av det i egen bolig.

Det å handle på IKEA krever en egen teknikk. Bedriften har avtale med helsedirektoratet om at kundene skal gå minst en kilometer mens de oppholder seg der, men dette kan omgås. Jeg pleier å sette bilen min der det står skilt for av- og pålessing (en av fordelene med å ha varebil). Da har jeg allerede vært på nett og funnet det jeg skal kjøpe, og har skrevet ut handleliste med lageradresse. Med denne i hånden tar jeg heisen opp til bytteavdelingen, finner en handletralle på veien, går inn gjennom en av kassene (mot “kjøreretningen”), henter det jeg skal ha og bruker selvbetjeningskassen. Vareheisen fra bytteavdelingen bringer meg rett ned til bilen min. Rekorden er ti minutter, men da skulle jeg bare ha et sett hengsler, og det var litt kø i kassen. På denne måten hedrer jeg Ingvar Kamprad, som var kreativ og ville gjøre møbelkjøp så enkelt som mulig.

(Innlegget ble påbegynt 26.03.2018 og fullført 26.03.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

For 85 år siden i dag vedtok den tyske riksdagen å oppløse nasjonalforsamlingen og gi all makt til Adolf Hitler. Dagen etter var dette hovedoppslaget i Aftenposten, men jeg tror ikke noen visste hvilke enorme konsekvenser maktovertakelsen skulle få i årenes løp.

Hitler prøvde å ta makten allerede i 1923 med det såkalte “ølkjellerkuppet” i München. Kuppforsøket mislyktes, og Hitler måtte sone en fengselsstraff, men han og partiet hans (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei – NSDAP) ble kjent, fikk økende oppslutning og ble ved valget i 1930 nest største parti. Ved presidentvalget i 1932 fikk Hitler 36,8 prosent av stemmene, men den sittende presidenten, Paul von Hindenburg, ble gjenvalgt med 53 prosent. Ved de to riksdagsvalgene samme år fikk NSDAP omtrent 1/3 av stemmene. Hitler fikk flertall i Riksdagen gjennom samarbeid med det nasjonalkonservative partiet DNVP, og det var denne alliansen som for 85 år siden ga Hitler all makt. Rent formelt var det altså ikke et statskupp, men vanlig demokratisk prosedyre som innførte nazi-styret i Tyskland. Det går vel også an å se resultatet som en kombinasjon av noen få personers sterke vilje til makt og mange velgere som ikke så konsekvensen av at de sluttet opp om disse personene.

I våre dager er det er ikke vanskelig å få øye på politikere som på tilsvarende måte øker sin makt, f.eks.  Russlands president Putin,  Tyrkias president Erdoğan  og Kinas president Xi Jinping. Alle tre er “demokratisk” valgt, dvs. etter etablerte regler der folk flest får avgi stemme. Alle tre ser ut til å like å utøve makt. To av de tre landene har brukt militærmakt overfor naboland de siste
årene.  USAs president Donald Trump kan virke skremmende. Men for meg ser det ut som USAs konstitusjonelle system for å kontrollere makt er mer robust enn i de tre landene nevnt ovenfor, kanskje fordi USA – i motsetning til de tre – har en lang demokratisk tradisjon.

Kan noe tilsvarende som Hitlers maktovertakelse i 1933 skje i Norge i våre dager? Beredskapsloven gir regjeringen økt myndighet når landet er i krig eller tilsvarende alvorlig krise. Loven ble vedtatt i  1950 som én av opprinnelig fem midlertidige lover, som ble gjort permanente i 1954. To av lovene er opphevet, bl. a. den som tillot dødsstraff nærmest ved standrett. To av de gjeldende lovene handler om økonomisk og annen kontakt med land Norge er i krig med. Loven som kalles Beredskapsloven har såpass strenge bestemmelser om når den kan tas i bruk, at jeg tror det må skje voldsomme politiske endringer i Norge for at noe i nærheten av Hitlers maktovertakelse skal kunne skje her. Men det tenkte kanskje de som stemte på NSDAP i 1933 også, så det er all grunn til å være bevisst på sine handlinger.

(Innlegget ble påbegynt 22.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no