Hjelp til å unngå matsvinn
Matkø ved Stangebyes kolonial i Sandvika og ved fars butikk i Oslo. Streng matrasjonering under krigen preget mors husmorarbeid. Restematoppskrifter fra 1930-tallet.
Sandvika har hatt fire bakerier
W. Brekkes bakeri visstnok startet på 1890-tallet. Bakeribygningen etter Thomas Andersens bakeri står fortsatt. Østbys bakeri var det første i Sandvika som hadde elektrisk bakerovn (ikke ovnsfyrt). Stangebyes bakeri sto igjen som siste bygning da Løkketangen ble revet.
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 172. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
1942: Matkø utenfor Stangebyes kolonial på Løkketangen i Sandvika.
Bildet ovenfor er tatt i 1942, og fotografen har stått mellom Løkke (“Røde Kors-huset) og Randersgården (der Kaffebrenneriet ligger på hjørnet). Fra Stangebyes kolonial strekker køen seg bortover fortauet, over Løkke bro på dens opprinnelige plass og over til den andre siden av Sandvikselva. Årsaken til køen var ifølge Bærum bibliotek “salg av kunsthonning”. Men dette var ikke salg i dagens betydning av ordet. Køen sto der fordi det for en kort stund var mulig å få kjøpt honning. Far opplevde noe tilsvarende i sin butikk i nærheten av Alexander Kiellands plass i Oslo. Han hadde fått tak i et lastebillass med hodekål, køen var lang og kålen ble raskt utsolgt. Men det sier noe om matsituasjonen at da alt var tomt, spurte folk om de kunne få ta kålblader som lå igjen på fortauet.
Også drivstoff var mangelvare under krigen. Generatordrift med gass fra knott (ved) var en løsning. 24 prosent av landets drosjer fikk montert dette.
Jeg kom i tanker om dette da jeg leste at på dagens dato i 1942 ble det i Oslo forbudt å selge rent kjøtt, bare kjøttdeig og pølser var tillatt. I Stavanger var det mangel på poteter, og folk ble oppfordret til å ha et lager av kålrot. Selv er jeg født etter krigen, men jeg husker at det kom nye matvarer i butikkene mens jeg var barn, bl. a. hermetisk ananas , fersken og aprikos. Foreldrene mine giftet seg i 1944, og ressursutnyttelsen i mors kjøkken bar nok preg av at hun ble husmor i en tid da det var matmangel og ingenting måtte gå til spille (mer om det i blogginnlegget Rasjonering i tre generasjoner).
Men også før krigen var det god skikk å utnytte maten til siste rest. Statens lærerinneskole i husstell utga en kokebok med oppskrifter av alle slag. Boken er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider, og kan saktens være nyttig også i dag. Sammen med alle oppskriftene står kapittelet Stell og bruk av rester (levninger). Det burde være obligatorisk i dagens husstellundervisning, hvis det finnes noe slikt.
(Innlegget ble påbegynt 27.02.2020 og fullført 27.02.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Utgangspunkt for dette blogginnlegget er et innlegg jeg skrev på Sandvika museums nettsider for fem år siden.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Sandvikas fire bakerier siden 1890-tallet.
Da Sandvika vokste frem, foregikk nok baking av brød og annet for en stor del i hjemmene. Men nettopp på tettsteder som Sandvika var det kundegrunnlag for én eller flere bedrifter som kunne gjøre et levebrød ut av bakingen.
“Det første bakeriet vi kjenner til i Sandvika, ble startet av W. Brekke på 1890-tallet.” Denne påstanden har jeg ikke hentet ut av eget hode, men jeg finner ikke igjen kildeopplysningene. Da jeg heller ikke fant noe om dette ved søk på nettet, ble jeg i tvil, og tvilen ble større da jeg oppsøkte bygningen der bakeriet skal ha holdt til, Riis Bilglass i Engervannsveien. Jeg hadde jeg hørt at bakerovnen fortsatt skulle eksistere der, men ingen kjente til den. En bakerovn på 1890-tallet var en stor “kasse” murt opp med teglstein. Den ble fyrt opp innvendig, så ble ovnen tømt for aske og bakervarene ble stekt på varmen som strålte ut fra teglsteinen. Jeg fikk lov til å titte litt rundt for se om jeg kunne finne spor etter en gammel bakerovn, og kanskje fant jeg det. På baksiden av det lille huset er skillet mellom bygningsdelene tydelig, og den midterste delen består av teglstein som kan ha vært bakveggen på bakerovnen. Eldste skriftlige opplysning om bakeri på denne adressen fant jeg i 1958-utgaven av Adressebok for Akershus. Og i Budstikka fra 16. oktober 1936 sto en annonse for Brekke’s hjemmebakeri, med stedsopplysningen “melkeforretningen ved torvet”. Derfra husker jeg bakeriutsalget fra min oppvekst. Det lå i Gråstua, på hjørnet av Anthon Walles vei og Ringeriksveien. Huset ble revet, men ble tatt vare på, og er senere gjenreist i Løkkehaven. Lokalene der bakeriutsalget lå, ligger inn mot parken.
Til venstre: Gråstua med inngang til Brekkes bakeri (butikken) rett bak bilen. Bakeriet lå i Engervannsveien 25, rett ved rundkjøringen ved tunnelen. Teglsteinsmuren på baksiden av huset der Riis Bilglass holder til, kan være rest av bakerovnen.
I denne lille bygningen var det en gang bakeri. Den er synlig fra Sandviksveien, i innkjørselen mellom Städegården og “Geita”.
Et annet av Sandvikas eldste bakerier lå innenfor det som nå heter Städe-gården, murbygningen ved siden av Malmskrivergården. Thomas Andersen fikk bygd huset mot veien ca. 1900, og hadde bakeriutsalg i lokalene der Stayclassy nå holder til. Selve bakeriet lå i en bygning i bakgården. Murgården mot veien ble på den tiden selvsagt kalt “Baker Andersen-gården”. Før han startet bakeriet, hadde Andersen drevet landhandel i Sandvika Gjestgiveris bygning. Andersen leide i 1917 ut bakeriet til J. E. Stangebye, som drev det frem til 1926. Da kjøpte han Østbys bakeri på Løkketangen, og drev dette til det ble nedlagt på slutten av 1960-tallet.
Pipen på Stangebyes bakeri var et landemerke på Løkketangen. Bildet til venstre er tatt fra jernbanestasjonen, kanskje på 1960-tallet. Bildet til høyre fra 1955 er tatt omtrent ved dagens innkjøring til veien som heter Leif Tronstads plass.
Østbygården og “Rønna” (Sandvika Middelskole) delte tomten som i dag fylles av Kreditkassegården. Budstikkegården nærmest i bildet, Moegården og Nafstadgården bak i venstre kant. Bildet er tatt i 1944.
G. H. (Gustav Hagbart) Østby solgte sitt bakeri på Løkketangen fordi han hadde bygd et nytt, elektrisk (ikke ovnsfyrt) bakeri på den andre siden av jernbanen. Bakeriet lå bak bolig- og forretningsgården ved Drammensveien (senere Ringeriksveien, nå Rådmann Halmrasts vei), der dagens Kinogaten treffer Rådmann Halmrasts vei. Østbygården hadde tre etasjer pluss loftsetasje, og på gateplan lå bakeriutsalg, konditori og to butikklokaler til. Senere ble 2. etasje gjort om til kafeteria.
I “Baker Andersen-gården” holdt butikken seg til gjærede produkter, for den ble overtatt av Bærum øl- og vinsamlag. Etter dette har nok gården sitt navn i grunnboken, for der heter den “Polgården”. Den delen av tomten der bakeriet sto, ble overdratt til naboen, der Brødr. Berntsen hadde startet sin fabrikk.
Pipen fra bakerovnen i Stangebyes bakeri var noe av det siste som sto i gjen da Løkketangen ble revet i 1978.
Hvis min antakelse om Brekkes bakerovn stemmer, er det pussig nok de to eldste av Sandvikas fire bakerier som man fortsatt finner fysiske spor etter. På Løkketangen ble Stangebyes bakeri nedlagt omtrent ti år før bebyggelsen på Løkketangen ble revet, og klesbutikken Theani holdt til i det gamle bakeriet de siste årene før rivingen. Stangebyes skorstein var noe av det siste som forsvant av det gamle Løkketangen.
Etter at Stangebye nedla bakeridriften og konsentrerte seg om dagligvareforretningen mot Ringeriksveien (i dag Elias Smiths vei) var det forsatt to bakerier igjen i Sandvika: Erling Østby a/s og W. Brekkes bakeri. De to gikk i 1971 sammen om å bygge bakeri på Rud/Hauger under navnet Bakers. Dette bakeriet flyttet sin virksomhet til Oslo i 2009, og det engelskklingende firmanavnet Bakers ble i 2016 endret til Bakehuset. Det var å gå mot strømmen, ser det ut til, for det er visst engelsk som gjelder nå!
(Innlegget ble påbegynt 26.02.2020 og fullført 27.02.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
I Om denne bloggen (menyen øverst) nevner jeg “min sanne natur som negativ sutregubbe”, og dette innlegget bekrefter sikkert at det er en riktig selvbeskrivelse. Men jeg synes ærlig talt at at tekstmeldinger kan være en plage. Ikke så mye de som kan besvares med et enkelt “OK” e.l. (uten smilefjes!!), men de som krever at jeg utformer et svar i én eller flere begripelige setninger. Det er vanligvis enklere å gi svar i en samtale der nye spørsmål og eventuelle misforståelser kan avklares umiddelbart. Men vi er åpenbart på vei tilbake til å fjern-kommunisere slik man gjorde på 1800-tallet og tidligere: vi skriver.
Tanken bak tekstmeldingstyrraniet er sikkert velment. Avsenderen vil ikke forstyrre og avbryte med å ringe, og kanskje sitter mottakeren i et viktig møte? Forstyrrelsen er imidlertid den samme når det kommer en tekstmelding, og arbeidet med å skrive et svar er mer plundrete – i hvert fall for meg – enn å gi et raskt, muntlig svar på en oppringing. Kanskje sitter mottakeren av tekstmeldingen i bilen? Min telefon kopler seg automatisk til bilens håndfrisystem når jeg skrur på tenningen. Å svare på et anrop skjer ved å trykke på en knapp. Å svare på en tekstmelding begynner med å finne et sted å stanse, før meldingen skal leses og svaret plundres ned på skjermtastaturet.
På bakgrunn av hjertesukket ovenfor kommer her et varsel til alle som har mitt telefonnummer: Fra 1. mars kan tekstmeldinger til meg bli besvart slik:
“Tekstmeldingen fra deg er lettest å svare på hvis du ringer. Les “Til kamp for gammeldags kommunikasjon!” i bloggen min 28.02.2020 (www.ttt.skoletjenesten.no).”
(Innlegget ble påbegynt 27.02.2020 og fullført 27.02.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Om bloggere: “Jeg vil bare at folk skal forstå at det finnes seriøse bloggere også, flinke folk som øser av sin kunnskap, erfaring og entusiasme rundt temaer som mainstream-media ikke ønsker å gi plass til, uten at de tjener så mye som ei krone på det.” Matbloggeren Helle Øder Valebrokk sier dette i Dagsavisens Navn i nyhetene. Jeg tror neppe hun har denne bloggen spesielt i tankene, men synes det er en god beskrivelse også av min blogg!
oooOOOooo
AF2 – Skuddårsdag: Det er 29. februar i morgen, en dato som bare inntreffer hvert fjerde år. Det sies å være den dagen i året da kvinner har lov til lå fri, formodentlig til menn. Jeg regner med at kamp mot denne undertrykkende, mannssjåvinistiske regelen blir en av hovedparolene i de massive demonstrasjonene som visstnok planlegges 8. mars.
oooOOOooo
AF3 – Kalvøybroen: En eller annen i Bærums kommuneadminstrasjon har funnet ut at Kalvøybroen må være synlig i mørket. Derfor er det montert lys på vaierne som holder broen oppe. Broen er en del av utsikten fra mitt TV-karnapp. Tidligere i vinter lyste den dempet, og uttrykte – på samme måte som bolighusene bak på Nesøya – et forsiktig “her er jeg”. Så ble det helt mørkt en periode, og jeg var egentlig ganske fornøyd med å se landskapet slik det faktisk er om vinteren. Nå har lyset på broen kommet tilbake, og den ansvarlige i Bærums kommuneadminstrasjon tar igjen det forsømte med å la broen si “HER ER JEG” med samme lysstyrke som innflygingslysene til Fornebu flyplass i sin tid hadde.
Utsikten fra mitt TV-karnapp i to versjoner. T.v.: Utsikten tilnærmet “in natura”. T.h.: Bærum kommunes glorete markering av Kalvøybroen.
oooOOOooo
AF4 – Handlevogn: Handlevognen som sto på isen utenfor E18 forbi Sandvika, er omtalt her i bloggen i både nr. 6 og nr. 7. Nå har den blitt offer for den milde vinteren, for midt i forrige uke var det plutselig ikke noe is å stå på. Senere har det kommet og gått et tynt islag, men vognen ligger nok på havets bunn (alt som er mer enn én meter fra land, heter hav i våre dager). Sic transit gloria mundi, som vi latinere sier (latin forberedende i 1966 – “slik forgår verdens herlighet”).
Bildet til venstre er tatt 19. februar, bildet til høyre dagen etter.
oooOOOooo
Asker og Bærums Budstikke 2. mars 1970, Klikk på bildet for å se klippet i leselig størrelsen i fullskjerm.
AF5 – Strømkrise: For femti år siden var vinteren adskillig kaldere enn årets. Ifølge Aftenposten var det den kaldeste februar på 23 år, og Budstikka kunne melde at strømsituasjonen i Bærum var prekær, Forbruket måtte reduseres med 10-12 prosent for at man skulle unngå rasjonering, mente E-verksdirektør William Straube. Prøv det i dag!
.
oooOOOooo
AF6 – Coronavirus 1: “Det er ingen grunn til panikk,” sier helsemyndighetene. “Men vi gjør det så dramatisk vi kan,” tenker åpenbart NRKs nyhetsreportere. I Dagsrevyens 27. februar sto Nina Owing for de skremmende innslagene, men legg merke til Yama Wolasmals avslutning:
Kveldens mest dramatiske reportasje var i Dagsrevyen 21, der Kurt Inge Dale var utsendt reporter i pestrammede Sandefjord:
oooOOOooo
Lenke i Budstikkas nettavis 27. februar 2020.
AF7 – Coronavirus 2: Selvsagt blir det panikk. Her i landet blir jo barn iført hjelm når de leker inne, i tilfelle de skulle snuble og falle. Budstikka kan fortelle at folk i Asker kjøper heldekkende vernedresser. Asker betyr vel i denne sammenhengen “nye” Asker, som omfatter Røyken og Hurum i tillegg til “gamle” Asker. Panikken er sikkert et resultat av kommunesammenslåingen. Bare spør Trygve Slagsmål Vedum. Men det er i Bærum en person er i karantene på grunn av mistanke om viruset …
oooOOOooo
Lenke til en NTB-melding i den litt Trump-kritiske nettavisen Resett 27. februar 2020. Klikk på bildet for å lese artikkelen.
AF8 – Coronavirus 3: I USA utgjør Coronaviruset ingen fare. Det har presidenten meldt fra om (på twitter?). Han er som kjent det mest stabile geniet som er blitt frikjent i en riksrettssak, så USAnerne kan føle seg trygge.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese artikkelen.
AF9 – Coronavirus 4: Verden over arbeides det med å utvikle en vaksine mot coronaviruset. Ifølge nettavisen Resett er det er mulig at frelsen kommer fra samme sted som for et par tusen år siden: fra Israel. For Oslos befolkning får dette liten betydning. Der har politikerne vedtatt å boikotte israelske varer.
(Innlegget ble påbegynt 27.02.2020 og fullført 28.02.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Dolly Parton og Maria Callas: To sanger, samme innhold?
Dolly Parton har skrevet sangen “I will always love you”, og vet hvordan den skal fremføres. Handler Puccinis opera Madama Butterfly om det samme som sangen? Japans nasjonalsang og Puccinis musikk.
Gård-navnene i Sandvika er fortsatt i bruk
På østsiden av Sandvikas hovedgate er alt forandret. På vestsiden er hovedstrukturen bevart. Siden 1950-tallet har 11 av 22 bygninger med navn forsvunnet helt. Av de 11 gjenværende er noen nye, men har beholdt navnet.
“We prefer English-speaking customers”
Tre bygninger med minst åtte engelske firmanavn på norske bedrifter, samt diverse engelskspråklige meldinger til de norske kundene.
Tilbakeblikk 21.02.2020
De gamle villaene ved Sandviksbukta har navn (14.02.2020) <<<>>> Ukens biting: HomeNet, Dagsavisen og Aftenposten gir blaffen i kundene sine (14.02.2020) <<<>>> Hurra! Y-blokken skal rives! (03.01.2020)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Dolly Parton begynte sin karriere som country-sanger. I dag er hun kjente både som sanger, som låtskriver og som filmskuespiller. Gjennombruddet kom med sangen 9 to 5, som hun hadde skrevet til filmen med samme navn, der hun også hadde hovedrollen. For 39 år siden i dag nådde sangen toppen av hitlistene.
Men det er annen av Dolly Partons sanger som står høyt på min hitliste. Da jeg først hørte den, var det Whitney Houstons versjon i filmen The Bodyguard, en for meg masete, slitsom og uinteressant fremføring. Så hørte jeg tilfeldigvis i bilen originalinnspillingen med Dolly Parton. Hun skrev sangen basert på personlige forhold, og det kan høres. Innspillingen fra 1974 er den eldste jeg har funnet, men det skal visstnok finnes et opptak fra året før, da sangen ble skrevet. Det kan ha vært dette jeg hørte i bilen, for jeg husker det som enda mer stillferdig enn dette:
Puccinis Madama Butterfly, som hadde urpremiere 70 år før I will always …, er ingen stillferdig opera. Men er ikke kjernen i handlingen mye den samme som i Dolly Partons sang? Jeg kom i tanker om dette etter å ha sett Den norske Operas tolkning av Madama Butterfly sist søndag. Forskjellen er selvsagt at i sangen er det hun som går, mens i operaen er det han som forlater sin japanske geisha. Men sammenlikner man innholdet i sangen og handlingen i operaen, synes jeg det må være lov til å kalle operaen en slags forløper til I will always love you.
Før Cho-Cho-San (Butterfly) innser realitetene, synger hun arien Un bel di, vedremo. Den er stillferdig – på operavis. I arien beskriver hun for sin tjenestepike hvordan hun ser for seg dagen da marineløytnant Pinkerton kommer tilbake til henne. Blant mange innspillinger som finnes på YouTube, har jeg valgt en fra 1987 med Maria Callas.
I musikken til Madama Butterfly er USAs og Japans nasjonalsanger flettet inn et par ganger. Begge ble omtalt her i bloggen på 17. mai i fjor. De av bloggens lesere som skal se og høre Madama Butterfly på scenen eller “hermetisk”, anbefales å gjøre seg kjent med den japanske Kimigayo (“alle” kjenner den USAnske The Star Spangled Banner), slik at de kjenner den igjen i forestillingen. For meg har all musikken i Madama Butterfly et orientalsk preg, og det kan høres ut som Puccini har hentet mye av den musikalske stilen i operaen fra Japans nasjonalsang.
(Innlegget ble påbegynt 20.02.2020 og fullført 21.02.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Bergli,” sa jeg. “Hvor er det?” spurte min passasjer. Aldersforskjellen mellom oss er ca. 25 år, men vi har begge vokst opp omtrent 500 meter fra Bergli. Slike navn på bygninger med historie tilbake til 1930-tallet og eldre er i ferd med å gå i glemmeboken, og dette blogginnlegget er et forsøk på å motvirke det. Langs Gamle Drammensvei på oversiden av Lakseberget heter husene gjerne Villa til “fornavn”. I Sandvika sentrum er -gården hengt på noe som ofte er et personnavn. Skillet går ved Sandvika Gjestgiveri (“Geita”).
Gårdnavn i Sandvika sentrum. Mange navn slutter på “-gården”, og av plasshensyn står bare bindestrek sist i navnet. Navn i rød ramme er hus som er revet.
I Sandvika sentrum, langs nåværende Rådmann Halmrasts vei (tidligere Ringeriksveien, og før det Drammensveien) ligger 11 bygninger som alle har navn, og der nesten alle navnene er i bruk. Like mange bygninger med navn har forsvunnet i forbindelse med de store forandringene som har skjedd i dette området siden 1950-tallet.
Det blir ofte sagt at Sandvika sentrum er blitt helt ødelagt av tunge betongkolosser. Det gjelder særlig østsiden (høyre side når man går fra Rådhuset til jernbanen), der hele den gamle bebyggelsen er fjernet og erstattet av to nybygg, som begge har navn.
Helgerudgården (t.v.), Kreditkassegården (midten) og Tinghuset dekker et område i Sandvika der både gammel bebyggelse og terrenget er fullstendig tilintet- og omgjort.
Helgerudgården har overtatt navnet fra bygningen der Helgeruds kolonial lå, derav navnet. Apotekergården lå omtrent ved enden av den nåværende Helgerudgården. Den “gamle” jernbanestasjonen (fra 1916) ble revet, men den eldste står, som eneste trebygning i denne delen av Sandvika. Kreditkassegården har navn etter banken som lå her da gården var ny (derfor “kredit” med én t). Den er bygd på tomtene etter Gråstua med gartner Jensens butikk, Rønna (opprinnelig Sandvika Middelskole) og Østbygården med bakeri i bakgården. Langs Anthon Walles vei er også selve terrenget ganske forandret, men Tinghuset og den forrige politistasjonen ligger på det som er igjen av Sverigehaugen. Hafsåsgården ved Anthon Walles vei er borte.
På vestsiden av den gamle hovedgaten gjennom Sandvika har utviklingen fått gå roligere for seg. Riving og nybygg har skjedd med én og én bygning, slik at hovedstrukturen har forblitt den samme. Gårdnavnene er bevart, og tre av dem står på bygningene.
Ekornrudgården (t.v.) og Aamodtgården (t.h.)
Moegården (t.v.) og Nafstadgården (t.h.).
Bjerkaasgården – med både aa og å i navnet.
Aamodtgården ligger nærmest jernbanen med gårdnavnet over hovedinngangen. Både denne gården og de neste – Ekornrudgården, Nafstadgården, Moegården og Bjerkaasgården – har navn etter tidligere eiere, på den siste står navnet med store bokstaver oppe på veggen. De fem bygningene utgjør nå en sammenhengende, bymessig husrekke, noe som er resultat av gradvis utbygging siden 1930-tallet.
I det neste kvartalet har forandringene vært større og har skjedd raskere, men også her med én bygning om gangen. Ringigården, som også har gårdnavnet over hovedinngangen, erstattet en eldre og mindre trebygning. På plassen mellom denne bygningen og nåværende Kinoveien holdt drosjene til, og her sto Sandvikas juletre i adventstiden. Mens Bjerkaasgården fikk beholde sin tilsvarende plass da nybygget kom, ble Ringigården bygd helt ut til tomtegrensen og virker derfor mer ruvende. Opprinnelig var fargen blygrå, og da kan man nærmest si at gården formørket gaten. Budstikkegården, som fyller resten av kvartalet bort til Rådhustorget, var skilt fra Ringigården (både den nye og den gamle) av et lite trehus i én etasje, også det eid av Budstikka. Huset hadde opprinnelig vært sommerbolig for Donato Brambani. Det ble erstattet av teglsteinsbygningen som nå knytter sammen Budstikkegården og Ringigården.
Budstikkegården (t.v.) var begynnelsen på det som skulle være “den hvite byen ved sjøen”. Ringigården (t.h.) er blitt hvit, men var opprinnelig blygrå.
Bærum rådhus sto ferdig med første byggetrinn (østfløyen med det tilhørende tårnet) i 1927. To trebygninger rett ved rådhuset ble stående så lenge at jeg husker dem. Helmergården lå der oppkjørselen fra rådhusets borggård nå er. Stavergården lå i hjørnet av Rådhusparken, helt inntil Rådhuset.
Både Finstadgården, dr. Nyquists hus (revet), Malmskrivergården, Städegården og Sandvika Gjestgiveri (“Geita”) er omtalt i blogginnlegget “Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant. Den opprinnelige Finstadgården var et av husene som ble revet for å gi plass til den bygningen som nå står der. Nåværende eiers navn, Johs. Hansen, har stått øverst på to av gårdens fasader i mange år, men gården heter fortsatt Finstadgården etter han som eide det lille trehuset med samme navn for omtrent 100 år siden. De gamle er eldst!
For den som vil se bilder av hvordan det så ut tidligere, anbefaler jeg Knut Erik Skarnings nettsted om Bærum. Fra kartet jeg har lenket til, blar man seg ned til kartet over Sandvika sentrum. Der kan man klikke seg videre til opplysninger om de mange punktene som er beskrevet (tips: klikk med høyreknappen for å åpne i nytt vindu, så er det lett å gå tilbake til kartet senere). Et klikk øverst til venstre på Tilbake til overiktskart over Bærum fører til lenker til andre steder i Bærum.
Knut Wøllos bok Sandvika, fra tettsted til by – en billedkavalkadeer tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Den inneholder ikke bare fotografier av hvordan det så ut, men tegninger som sammenlikner før og nå og mange andre interessante opplysninger om Sandvika.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Sitatet i overskriften er ikke ekte. Og skiltet på bildet ovenfor står ikke der, men burde kanskje gjort det?
Navnet Stayclassy over forretningen i Städegården varsler hva som er i vente videre bortover mot Sandvika sentrum. Dette firmaet er norskregistert, og henvender seg åpenbart bare til norske kunder, siden firmaets nettside bare er på norsk. Men navnet må være engelsk!
Malmskrivergården har en tavle med navn på firmaene som holder til der. Flertallet (tre av fem) har norsk navn. De to andre, KOlight AS og Eroom Consult AS er begge norskregistrerte, og retter sin virksomhet mot norske kunder, så vidt jeg kan forstå av Brønnøysundregisteret. Jeg overlater til bloggens lesere å gjette hva de to firmaene driver med – firmanavnene kan neppe være valgt for å informere om det.
Finstadgården er så godt som enerådende engelsk, etter at det norskregistrerte firmaet The BBQshop overtok lokalene som opprinnelig var bensinstasjon. I tillegg til det engelske (eller kanskje helst amerikanske) firmanavnet gir de meldinger til kundene på engelsk. Over hovedinnkjørselen og på veggen over inngangsdøren står det: “The home of fire and smoke”. Og med lysende skrift i vinduet ved siden av inngangsdøren er meldingen: “BBQ is not a sauce”.
The BBQ shop tror de når best frem til kunder i Bærum ved å henvende seg til dem på engelsk. Er vi bæringer virkelig så jålete?
.
På veggen over grillfirmaet har et annet firmanavn fått plass, eller er det reklame for noe? Det står i hvert fall “onvisit by adaptive”, og teksten er såpass usynlig at det kanskje ikke er meningen at noen skal lese den.
Tre firmaer, fem englske uttrykk på veggen.
Fasaden mot vest er helt norwenglish. San Marino Take Away er på bildet “Open” (det kan være nynorsk …), og på veggen ved inngangen står et skilt med teksten “Just eat”. Ut fra plasseringen henvender skiltet seg mest til de som besøker Refresh massasje & spa, men det passer vel ikke helt. Bella frisørsalong er nesten norskspråklig, men velger å skrive “dropp inn” (engelsk er vel egentlig “drop in”) i stedet for “stikk innom”. Rundt hjørnet ligger en filial av det som med firmaets egne ord var “den første fastfit-kjeden i Norge”. For ytterligere å understeke at man helst ikke vil ha norsktalende kunder, valgte firmaet å kalle seg Snap Drive.
Engelsk brukt som beskrevet ovenfor, synes jeg er noe jåleri. Det er ikke noe nytt synspunkt. Sketsjen Få se på ticketen Deres fra 1966 ble neppe skrevet for å rose bruken av engelske uttrykk. Teksten er av Alfred Næss, Bjørn Sand og Dag Frøland, og flypassasjer Arve Opsahl får kundebehandling av Torhild Lindal i skranken.
(Innlegget ble påbegynt 20.02.2020 og fullført 20.02.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Matvarer 1: Ifølge Det Norske Akademis ordbok er loin ryggstykket på en fisk. Når ble vi så fisefine at vi ikke kan kalle et ryggstykke for et ryggstykke?
oooOOOooo
Trafikklys-paprika. Hos Kiwi er det rødt lys hele tiden.
AF2 – Matvarer 2: Paprika kan man få i flere varianter. En av dem er en pakning som kalles “trafikklys”. Ifølge etiketten skal pakningen inneholde rød, gul og grønn paprika, men det så ut som de fleste bare hadde røde. Den hos Kiwi som har hatt pakket dette, må ha dårlige erfaringer med lysgulering i trafikken.
oooOOOooo
Dagsavisens quiz 18. februar 2020.
AF3 – Quiz 1: Forrige uke påsto jeg at Dagsavisen gir blaffen i sine kunder når de fortsatt holder på den gamle fylkesordningen. Kanskje var jeg for streng. Kanskje det er så enkelt som at de bare ligger litt etter i oppdateringen av sine kunnskaper. I hvert fall vet de at det foregikk en liten fylkesreform i 1972, og har stilt spørsmål om det – med riktig svar.
oooOOOooo
Dagsavisens quiz 14. februar 2020
AF4 – Quiz 2: “Hva heter Norges fremste nyhetsprogram på radio?” spurte Dagsavisen i sin quiz for en uke siden. Når avisens svar er “Dagsnytt”, viser det at avisens quiz-redaksjon (hvis den har noen) er helt i tåka. Det er over ett år siden jeg tok et begrunnet farvel med NRKs nyhetsredaksjoner.
oooOOOooo
AF5 – Dobbeltgjenger: Erna Solberg var nylig på sikkerhetskonferanse i München. Eller var hun det? Hadde hun kanskje bare fått sin kollega Angela Merkel til å snakke bergensk til NRKs utsendte? Likheten mellom de to er i hvert fall stor.
oooOOOooo
AF6 – Vanskelig bynavn: Nyheter fra München er et mareritt for NRK. Ikke bare har bynavnet denne rare u-en med to prikker over – hvordan skal nå den uttales, mon tro? Men i tilleg har navnet denne lyden som alle hakker sånn på de stakkers NRK-ansatte for at de ikke kan uttale (alle vet da at det er moderne å si at man skal “skjøpe skjinobillett”). Ingvild Bryn har ikke lyden i sin dialekt, tror jeg. Men også Philip Lote sliter.
oooOOOooo
Aftenposten 21. februar 1920.
AF7 – Drammen: I en dyptpløyende artikkel i Aftenposten for 100 år siden kunne avisen fortelle om “Det nyeste surrogat for Drammen”. Det viser seg ved nærmere lesing at det ikke handler om byen Drammen, men om substantivet drammen og fiskernes behov for enkel tilgang til sykebrennevin under forbudstiden.
.
oooOOOooo
Aftenposten 15. februar 2020.
AF8 – Fengsel: Ingressen til en artikkel i Aftenposten for en uke siden forteller kort og greit hvordan man unngår å komme i fengsel.
oooOOOooo
AF9 – Informasjon: Artikkelen nevnt i forrige notis utmerket seg også med en av Aftenpostens helsides, informative illustrasjoner.
(Innlegget ble påbegynt 20.02.2020 og fullført 20.02.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no