Så er det klima-“streik” igjen
Fortsatt skremmende udemokratiske holdninger fra de “streikende”. Alternativt syn på skogbrannene i Amazonas.
NRK underslår vesentlige opplysninger og vrir nyhetene
Tre ferske eksempler på uetterrettelig nyhetsreportasje: Håndhilsevegringen overfor kronprins Haakon, bergensbarna som fikk nytt etternavn, Jonas Gahr Støres investeringer i privat helseomsorg.
Det er mulig at disse plakatene formidler et viktig budskap om klimaet.
Det skal være klima-“streik” igjen i dag. Jeg har forsøkt å finne ut hvem som arrangerer den, men finner ingen overordnet ansvarlig person eller gruppe, bare støttespillere. Det er lite betryggende når man ser hvor lettvint noen av de streikende tar vanlige demokratiske spilleregler. På det området ser jeg ingen forandring fra det som var situasjonen da jeg skrev blogginnlegget Skal barna lede verden? etter forrige “streik” i juni:
“… jeg synes Aftenpostens sitat “Hvorfor kan ikke regjeringen oppfylle kravene våre?” fra I dag streiker vi for klimaet igjen viser skremmende tendenser i udemokratisk retning. Si;D-innlegget i Aftenposten er skrevet av ungdom. Det er ikke oppropet som 25 “kulturpersonligheter og akademikere” fikk på trykk i Aftenposten en uke før klima-“streiken” i mars, der de innledningsvis slutter seg til opprørserklæringen fra Extinction Rebellion Norge. Denne gruppen sto bak demonstrasjonen inne i stortingssalen nylig, da møtet måtte avbrytes for å rydde publikumsgalleriet. En motærklæring til “kjendis”-oppropet, skrevet av 22 prominente, norske akademikere, har tittelen Planeten dør ikke, og vi skal ikke sette demokratiet til side. Dette har Aftenposten nektet å ta inn ifølge nettavisen Document, som ikke oppgir noen begrunnelse for avslaget.”
På denne siden av skoleferien har jeg registrert innlegget Kjære politikere: Vi er enige med dere! Hilsen skolestreiker på Aftenpostens Si;D-side, skrevet av Selma Baalerud. Hun synes politikerne kunne svare på streiken, ikke med pene ord om ungdommelig engasjement, men ved å gjøre noe, komme med en plan for klimatiltak osv. Da synes jeg hun ser bort fra det som står i alle stortingspartienes programmer, der arbeid for klimatiltak er understreket som viktig, men som del av en helhet.
Dyster-ironisk overskrift i Document. Klikk på bildet for å lese artikkelen.
De pågående skogbrannene i Amazonas har fått stor oppmerksomhet i forbindelse med uttalelser fra Frankrikes president Macron før G7-møtet i Biarritz. Det er ALARM! Regnskogen står i flammer! Oksygenetforsvinner! er Morten Skaugs noe ironiske overskrift til et innlegg i Document, der han går i dybden om skrogbranner i Amazonas med fakta som ikke støtter opp under katastrofebeskrivelsen i andre medier.
Og i dag er det altså klima-“streik”. Grunnen til at jeg hele tiden har satt streik i anførselstegn, skrev jeg om på slutten av blogginnlegget Ukens biting: Streik i mars. For de “streikende” blir det nok en lang og slitsom dag, så kanskje kan “streike”-komiteen, hvis det finnes en slik, få hjelp fra AUF i Trøndelag. De delte ut gratis burgere etter en debatt om klima og kjøtt. Det er jo valgkamptid, må vite!
(Innlegget ble påbegynt 28.08.2019 og fullført 28.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Saker som får stort oppslag i NRK Dagsrevyen, er det all grunn til å ettergå nøye for å finne ut hva som egentlig er saken. Mange husker “romkvinnesaken” fra 2013. De siste par ukene har gitt nye eksempler, som riktignok ikke er så grove, men som likevel underkommuniserer forhold som seerne burde fått vite om.
Håndhilse-“nekting” overfor kronprins Haakon
Document torsdag 22. august. Klikk på bildet for å lese artikkelen.
Kronprinsen besøkte al-Noor-moskeen i Bærum for å vise støtte etter at moskeen var blitt angrepet. Der sto en velkomstkomite som bl. a. omfattet tre kvinner som av religiøse grunner ikke kunne håndhilse på Kronprinsen (dette var moskeen ikke klar over, og har beklaget det). Både i NRKs Østlandssendingen og Dagsrevyen ble håndhilsevegringen forbigått i stillhet. Til gjengjeld ble den påpekt i nettavisen Document, som både i bilde og tekst dokumenterer det som skjedde.
Blant mine nyhetskilder var det Resett som mandag formiddag kunne fortelle hvem håndhilsevegreren er. Hun heter Zeliha Acar, og har vært omtalt her i bloggen tidligere (Hijab i mange fasonger) fordi hun sto frem i et NRK-innslag der hun følte seg krenket av reglene som krever at ørene er synlige på et passfoto. Zeliha Acar er ansatt i Islamsk Råd Norge, paraplyorganisasjonen som i 2017 mistet medlemmer og statsstøtte da den ansatte en nikab-kledd kvinne som ansvarlig for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet. Karine Haaland i Document kommenterte dette litt senere på dagen.
“Allerede” i NRK Kveldsnytt mandag var håndhilsevegringen en sak, for første gang i NRK tror jeg, og der ble Zehila Acar intervjuet, At hun arbeider i en omstridt islamsk organisasjon må også ha vært kjent for NRK, men det fikk seerne ikke vite. Samme nyhetsinnslag ble sendt i radio en time senere.
Nytt etternavn på barna for å unngå hets
Camilla Ahamath forteller Dagsrevyen hvorfor hun har gitt de yngste barna et annet etternavn enn sitt eget. Klikk på bildet for å se innslaget.
Camilla Ahamath har valgt å gi sine yngste barn et annet etternavn enn sitt eget fordi hun selv har erfart hets, og er redd for at det også skal ramme barna. Det er forståelig, og et problem som er verdt oppmerksomhet og handling. Likevel stusser jeg over at denne saken kommer opp midt i valgkampen, med “4, kandidat, Bergen SV” som eneste opplysning om hennes bakgrunn. SV har fem representanter i bystyret i inneværende periode, og med FNB (Folkeaksjonen Nei til mer bompenger) som et nytt, stort parti kan 4. kandidaten lett havne på “kampplass”. Da er det “kjekt”, som det visstnok heter på bergensk, med litt ekstra blest rundt navnet.
Det kom en oppfølger til saken om barnas etternavn. Innslaget hadde medført hatmeldinger, som hun anmeldte til politiet. Det skjedde med NRKs kamera på slep, og med etterfølgende intervju. Da jeg så det innslaget, stusset jeg over at Dagsrevyen la så mye arbeid i denne saken. En slags forklaring kom helt på slutten, der reporter Helene Viktoria Johnsen sier: “Den tidligere NRK- og BT-journalisten oppfordrer andre …” Denne tilknytningen til NRK synes jeg er vesentlig, og når den underkommuniseres som her, får jeg mistanke om at innslagene om Camilla Ahamath har blitt laget fordi hun kjenner noen i NRK.
Jonas Gahr Støre investerer i privat eldreomsorg
NRK Dagsrevyens hovedoppslag onsdag handlet om påståtte investeringer som Johnas Gahr Støre skal ha gjort i privat eldreomsorg. Klikk på bildet for å se innslaget.
Overskriften er hentet fra NRK Dagsrevyen onsdag, og den er ikke i samsvar med virkeligheten. Jonas Gahr Støre har aksjefond som administreres av banken, og ett av disse fondene har hatt aksjer i selskaper som også driver privat eldreomsorg i Norge. Å beskrive dette som aktiv investering, er feil. Likevel klarer NRK å fylle seks minutter av Dagsrevyen med det, og følger opp neste dag med å gjøre det til hovedsak i Politisk kvarter. Der reiste programleder Bjørn Myklebust også det “vesentlige” spørsmålet om Støre, som er rik, kan være leder av Arbeiderpartiet. Dette er hva NRK synes er viktig “informasjon” før et lokal- og regionalvalg.
Det er dessverre ikke uvanlig at NRK underkommuniserer forhold som ikke passer med vinklingen i sakene som presenteres. For å få kjennskap til slik underkommunikasjon, ser det ut til at man må lese “alternative” medier. Tre fjorårseksempler fra mitt arkiv er alle fra Document:
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sist søndag sto plakaten ovenfor plutselig ved innkjørselen til Fredheim, naboeiendommen opp bakken fra Langset. Men naboen har hverken meldt seg inn i Misjonskirken eller i Mållaget. Plakaten er en del av utendørsutstillingen Bedehusland, bilder som fotograf Erlend Berge har tatt av bedehus fra hele landet.
Villa Fredheim har adresse Gamle Drammensvei 196. Utstillingen Bedehusland begynner rett til venstre for dette bildet.
Dette er ikke første utstilling på Fredheim. I “Prestens vognskjul”, en del av uthuset på Fredheim, har Christine Munch tidligere hatt utstilling i forbindelse med Blommenholm Vels 100-årsjubileum og vist frem kunstprodukter av Kjell Munch (1923-2003), hennes far. Utendørsutstillingen Bedehusland står i den gamle hagen, som er slik den opprinnelig ble anlagt på 1870-tallet. Utstillingen viser mulighetene hagen har som “utstillingslokale”.
Utstillingen Bedehusland har vært vist flere steder, senest utenfor Oslo domkirke. På 1970-tallet var over tre tusen bedehus i aktiv bruk her i landet. Nå er tallet på full fart nedover. I Bærum kan jeg i farten bare huske Høvik bedehus som rent bedehus. Det som
Høvik bedehus (t.v.) lå i svingen fra broen over E18 ned til Sarbuvollveien, Det er revet, mens Folkets hus i Sandvika (t.h.) fortsatt er i drift.
kalles/kaltes Sandvika bedehus, var egentlig menighetshus for Tanum kirke, gitt til menigheten av fru Elise Brodtkorb på Kjørbo. Det store forsamlingshuset i Skogveien på Stabekk var KFUK/KFUMs Ungdomshuset, som nå er overtatt av Bærum frikirke. Folkets hus er vel arbeiderbevegelsens parallell til de kristne bedehusene. Folkets hus i Sandvika ble bygd av arbeiderne på Hamang papirfabrikk. Det lå også et Folkets hus på Snarøya, trolig reist av arbeiderne ved Snarøen brug, men der er det nå villastrøk. Folkets hus på Høvik, i Høvik skolevei, er hovedkontor for Bærum kommunes hjemmebaserte tjenester, avdeling Blommenholm.
Selv en hedning som jeg fant mye interessant i Bedehusland. Utstillingen begynner ved krysset Gamle Drammensvei / Homans vei og fortsetter i Fredheims hage. Det er utgang i Sandvika-enden av hagen, så dette anbefales som søndagstur eller som en berikende omvei på turen til Sandvika. Men ikke vent for lenge, utstillingen skal videre vestover.
(Innlegget ble påbegynt 28.08.2019 og fullført 28.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Som nevnt et par ganger tidligere (minst!) kommer min stemme ved kommunevalget til å bli forkastet, siden jeg påfører den en protest mot at det ikke er lov til å stryke kandidater. Derfor er det hipp som happ hvilken stemmeseddel jeg bruker, og i år ble det Fremskrittspartiet, som er den eneste stemmeseddelen jeg har fått i postkassen. Med min påførsel ser stemmeseddelen slik ut (men med min håndskrift i stedet for det som står med blått):
Min stemmeseddel ved kommunevalget. På innsiden (øverste halvdel av bildet) har jeg skrevet min protest mot at man ikke kan stryke kandidater. Seddelen brettes slik at sidene med veiledning og felt for stempling vender ut. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
Det kan virke litt pussig å levere en stemmeseddel som man vet vil bli forkastet. Jeg gjør det fordi jeg synes valg er så viktig at man bør delta, men for tiden synes jeg valgreglene er udemokratiske, og gir uttrykk for det. Hvis mange nok sier fra, kan det bli lagt merke til. At det er viktig å kunne stryke kandidater, fremgår av det Resett skriver om ordførerkandidaten for Fremskrittspartiet i Ullensvang. Han trekker seg og oppfordrer velgerne til å stemme på andre kandidater. Da må de velge et annet parti, for han kan ikke strykes. At han er nominert etter å ha vært dømt fem ganger for økonomisk kriminalitet, sist i 2017, er en gåte som kanskje Fremskrittspartiet i Ullensvang kjenner svaret på.
Kanskje blir dette siste valg jeg må skrive merknad på stemmeseddelen. To av de valgarbeiderne jeg snakket med på det politiske loppemarkedet under Sandvika byfest, sa at stryking kommer tilbake. Da det dukket opp som spørsmål (hos de sløve – det har vært et spørsmål siden 1999!), var det for sent å få gjort et vedtak for dette valget, sa den ene av dem.
NRK har spilt inn forskjellige sketsjer, der poenget er at den som stemmer, bestemmer. Som faste lesere av denne bloggen vet, er påstanden tvilsom. De som deltar i nominasjonen, bestemmer, og de utgjør 2 – to – prosent av befolkningen. Vi andre 98 prosent får værsågod godta partimedlemmenes utvalgte personer.
(Innlegget ble påbegynt 28.08.2019 og fullført 28.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Epleplukkedagen 2019: For sikkerhets skyld minner jeg om epleplukkedagen 14. september. Alle bloggens lesere er velkommen. Se forrige ukes Alternative fakta.
oooOOOooo
.
AF2 – Fotball: Det har vært fotballkamp i Trondheim, der Rosenborg spilte uavgjort mot Dinamo Zagreb. Når jeg vet det, er årsaken at motstandernes supportere var ansett som så farlige at det visstnok var snakk om å mobilisere heimevernet. Tidligere har jeg referert pave Johannes Paul, som har sagt at av alle uviktige ting er fotball den viktigste. Nå har jeg funnet en ny guru å sitere. Bill Shankly omtales som fotballfilosof, og har visst spilt på et engelsk lag som heter Liverpool. Han har sagt: “Noen mennesker tror at fotball er et spørsmål om liv eller død. Jeg er veldig skuffet over den innstillingen. Jeg kan forsikre deg, det er langt mer alvorlig enn som så”.
oooOOOooo
.
AF3 – Kommune-konkurranse: Forbrukerrådet har funnet ut at Bærum er best på bunn, hva nå det betyr. Asker er best på info. Det er Budstikka som forteller dette i sin nettavis.
.
.
.
.
oooOOOooo
.
AF4 – Ordføreråpning: Budstikka kan også fortelle om åpningen av elvepromenaden i Sandvika. Det må være det som ser ut som en bro et stykke bak ordføreren på bildet. Som det fremgår av både tekst og bilde var det sol da åpningen åpnet.
.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF5 – Partigaver:Aftenposten forteller om politikere som gir pengegaver til sitt eget parti. Det er vakkert. Særlig merker jeg meg SV-leder Audun Lysbakken, som donerer 55.797 kroner til SV. Jeg skulle gjerne visst hvordan han kom frem til akkurat det beløpet.
oooOOOooo
.
AF6 – Fattig redaktør: En NRK-reportasje fortalte om den amerikanske 12-åringen Hilde Lysiak, som har drevet lokalavis siden hun var syv. Det er nok et tøft liv uten særlige inntekter, for selv ikke som foredragsholder i det fjerntliggende Norge (Jar skole) hadde hun råd til bukser uten store rifter på tvers. Vi får håpe hun fikk godt betalt her.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF7 – Trump-nytt: Donald Trump tok med seg sin kone Melania til G7-møtet i Biarritz. Det er mulig han ikke burde gjort det, for ifølge Resett-bilaget Xtra kan Melania være i ferd med å bytte ut Donald med en annen statsleder.
(Innlegget ble påbegynt 29.08.2019 og fullført 29.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker (26.07.2019)
Pensjonert høgsterettsdomar Sverre Thune gir uttrykk for om lag det same som eg meinte dei to gongene eg har skrive om minnesmerket ved Utøya her i bloggen. Elles kan det sjå ut som Dagsavisen har reservert innlegget for dei som abonnerer på papirutgåva. Eg lette under “Debatt” på nettsidene, men der var innlegget ikkje blant dei opplista, og eg kunne ikkje finne det ved å søkje på forfattar eller tittel.
(Innlegget ble påbegynt 29.08.2019 og fullført 29.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
En fredsavtale, landavståelser og en plass
Freden i Brömsebro 1645: Jämtland og Härjedalen blir svensk. Hannibal Sehested i norsk forsvarshistorie og Oslos geografi. Nederste erme-knapp på kong Haralds generaluniform blir aldri kneppet!
Migrantruter sør for Middelhavet
Vanskelig å finne opplysninger om migrantruter sør for Middelhavet. Migrantene må krysse Sahara. Skal FN/EU organisere migrantleire sør for Sahara? Ligger løsningen på migrantproblemet i Afrika?
Ukens biting: Déja vu i Oslopolitikken Snømåking i Oslo sist vinter og vinteren 1993/94. Byrådslederens standardkarakteristikk: “Helt useriøst!”. To oppsummeringer av Oslos rød-grønne byråd gjennom fire år.
Alternative fakta 34/19
Epleplukkedagen 2019 <¤> Moskeer og moskus <¤> Værmelding <¤> Klimamelding <¤> Bruktbiler <¤> Forsvarskrig <¤> Nyheter for tungnemme <¤> Vi glemte å … <¤> Valgkampvideo <¤> Kjøp av øyer
Tilbakeblikk 23.08.2019
Migranter og sjøredning (16.08.2019) <¤> Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side (14.06.2019)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Ved freden i Brömsebro 1645 måtte Danmark-Norge avstå Jämtland og Härjedalen (markert med rødt på det lille kartet) til Sverige.
En gang for lenge siden var jeg med på å stifte Foreningen mot freden i Brömsebro, som hadde svært få medlemmer, men som aldri er blitt nedlagt. Sånn sett burde dagens blogg vært innrammet av sørgerand, for i dag er det 374 år siden denne fredsavtalen mellom Sverige og Danmark-Norge ble inngått, og Jämtland og Härjedalen ble svensk.
I krigshandlingene mellom Norge og Sverige klarte den norske hæren stort sett å forsvare norsk territorium. Men Sverige vant flere slag i Danmark og var en militær stormakt i Europa, med mange seire i trettiårskrigen fra 1618 til 1648, så i det store spillet tapte Danmark-Norge. Krigshandlingene i Norge og Sverige ble kaltHannibalfeiden etter den norske stattholderen Hannibal Sehested, og med god grunn. Da han ble stattholder, satte Sehested i gang med å gjennomføre Christian 4.s hærordinans (hærlov) fra 1628. Sehested fikk etablert en norsk bondehær basert på utskriving av soldater. Han satte også i gang arbeidet med å skaffe Norge en flåte av defensjonsskip (kombinerte handels- og marinefartøyer), hvorav ett skal ha blitt bygd i Sandvika.
Christian IV (t.h., øverst) var dansk-norsk konge 1588-1648, og interesserte seg sterkt for Norge. Christan August (t.h., nederst) var president for det midlertidige riksstyret i Norge 1807-1810. Hannibal Sehested (t.v.) har “sin” gate mellom Kristian IVs gate og Kristian Augusts gate.
Hannibal Sehested er blitt beæret med en egen gate og plass sentralt, men likevel bortgjemt, i Oslo. Sehesteds gate går mellom gatene oppkalt etter Kristian IV og Kristian August, to andre dansker som har hatt stor betydning for Norge. Sehesteds plass ligger midt i det korte gateløpet, og er mest kjent fordi forlagene Gyldendal og Aschehoug ligger på hver sin side av plassen.
Som fortsatt medlem av Foreningen mot freden i Brömsebro gleder det meg at spørsmålet om Jämtland og Härjedalen fortsatt dukker opp i mediene dann og vann. Og svenskene skal ikke føle seg helt trygge, For ifølge en myte(?) skal nederste knapp på ermet på norske generaluniformer, inkludert Kongens, ikke kneppes igjen før Jämtland og Härjedalen igjen er blitt norsk, og uniformene er visst sydd slik at denne knappen ikke kan kneppes. Nå er det ikke lenge siden jeg her i bloggen skrev om det avgjort siste slaget mellom svenske og norske styrker, så vi får heller sette vår lit til beboerne i området som ble svensk i 1645. Hvis jeg husker riktig, var det sterke krefter der som ville tilbakeføre Jämtland og Härjedalen til Norge etter folkeavstemningen i 1994, da Norge igjen sa nei til å blir medlem av EU.
(Innlegget ble påbegynt 22.08.2019 og fullført 22.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge – Migranter som er på vei (til Norge eller andre land)16.08.2019 og DAGENS
– Potensielle migranter.
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil komme igjen her i bloggen flere ganger fremover. ___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
Redning av migranter over Middelhavet var ett av temaene i forrige blogg, og jeg nevnte tre forhold jeg ser som tvilsomme ved det norske supplyskipet OCEAN VIKING, som er innleid som redningsskip av Leger uten grenser og SOS Mediterranée. Men sjøreisen over Middelhavet er bare siste etappe for migrantene.
Migrantrutene over Middelhavet. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.
Migrantrutene over Middelhavet har tre utgangspunkt. I øst har man tatt seg over fra Tyrkia til Hellas (i klartspråk inn i Schengen-området), og bakgrunnen har i stor grad vært borgerkrigen i Syria. Denne trafikken er sterkt redusert etter en avtale mellom EU og Tyrkia. I det midtre og vestlige Middelhavet foregår trafikken særlig fra Libya mot Malta og Italia og fra Marokko og den spanske enklaven Ceuta mot Spania. Migrantene kommer ikke fra Libya eller Marokko, men fra land sør for Sahara og også fra land i Asia.
Det er påfallende at når jeg i forbindelse med forarbeidet til dette blogginnlegget har søkt på “migrantruter i Afrika“, “migrantruter til Libya” o.l. (jeg har også prøvd med “flyktningruter”), får jeg nesten bare svar om ruter over Middelhavet. Først etter lang tids leting fant jeg det danske Spor Media, som på nettsiden Fjerne Naboer har en grundig og – så vidt jeg kan se – nøktern og upartisk fremstilling av temaet afrikansk migrasjon.
Det gule området markerer Sahara. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.
For å komme til Libya og Marokko må migrantene krysse Sahara, verdens største ørken. Det kan skje med fly, men jeg tror de fleste migrantene velger bakketransport som kan foregår utenom flyplassenes strenge grensekontroll. Reisen fra Dirkou i Niger til Tripolis er kortest, “bare” 1.500 km gjennom ørkenen. Dette er første etappe hvor migrantene risikerer livet etter å ha betalt godt til menneskesmuglere. Teknisk sett er det like “enkelt” å redde reisende i ørkenen som å redde sjøfarende i nød, men jeg har ikke sett noen ta til orde for redningsaksjoner i Sahara.
Rwanda ligger sentralt i Afrika. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.
Det ville også være en mulighet å opprette migrantleire sør for Sahara. Slike leire er opprettet i Libya med EU-midler med det formål at migrantene skal vende til bake til sine opprinnelsesland. Men det er borgerkrig i Libya, og hverken i landet eller i leirene er det trygt å oppholde seg. Det lille landet Rwanda, øst for Den demokratiske republikken Kongo og vest for Tanzania, har imidlertid tilbudt FN og EU å opprette migrantleire etter omtrent samme modell som i Libya, ifølge Europakommisjonens danske representasjon. Det spørs vel om de unge mennene i 20-årene som utgjør en stor andel av migrantene over Middelhavet, er særlig interessert i en slik leir. Deres mål ser ut til å være å komme seg lovlig eller ulovlig til Europa, først og fremst Schengen-området, for å søke arbeid. Men familier på flukt fra krig og utrygghet ville kanskje foretrekke en noenlunde velorganisert leir sør for Sahara fremfor en usikker reise gjennom ørkenen og over havet. I Resett lanserer Einar Hammer ideen om at Norsk Folkehjelp kan opprette asylmottak i Afrika. Det er kanskje mer ironisk enn seriøst ment, men i arbeidet for å hindre det store antallet dødsfall på migrantrutene gjennom Sahara og over Middelhavet, kunne det kanskje være et virkemiddel.
Det beste ville være å sørge for at det ikke var noen grunn til migrasjon. Afrika har selv løsningen på migrasjonsproblemet, skriver Sophie Louise Matlary i Minerva. Hun forteller at Den afrikanske union har som mål for 2019 å innføre felles pass for alle afrikanske land, Det vil være et sterkt bidrag til et felles afrikansk arbeidsmarked, og gjøre migrasjonen til Europa unødvendig. For meg ser det hun beskriver, ut til å ha mye for seg. Det løser neppe noen problemer i løpet av inneværende år, men kan forhåpentlig være løsninger på lengre sikt.
(Innlegget ble påbegynt 20.08.2019 og fullført 21.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
