Her er påskens quiz. Oppgavene er hentet fra den daglige quizen i Dagsavisen og Aftenposten, og hver boks med ti spørsmål inneholder ett spørmål eller svar som kan diskuteres.
Litteratur
___________________________________
Geografi
___________________________________
Historie
___________________________________
___________________________________
Matlaging
___________________________________
Naturfag
___________________________________
___________________________________
(Innlegget ble påbegynt 16.04.2019 og fullført 16.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Jogging 1: Jogging har vært omtalt her i bloggen tidligere (Alternative fakta 21/17: Jogging er farlig). Likevel ser jeg jevnlig at naboene driver med denne usunne aktiviteten, og gjengir derfor hva bergenslegen Ingvard Wilhelmsen har sagt om jogging: “Joggerne lever litt lengre enn de som ikke jogger. Men kanskje ikke lengre enn tiden de jogger. Så de bør ihvertfall like å jogge.”
oooOOOooo
Klikk på illustrasjonen for å lese portrettintervjuet med Unni Lindell.
AF2 – Jogging 2: I et portrettintervju skrevet av Dagsavisens Sissel Hoffengh uttaler krimforfatteren Unni Lindell seg om helserelaterte spørsmål. Begrepet trening omfatter vel også jogging, og Lundell har et klokt og sunt syn på dette. Portettintervjuet avsluttes slik:
– Jeg spiser meg opp for ikke å få rynker. Det var så __deilig da jeg kom på det.
– Men du kan jo ende med å bli trill rund?
– Nei, jeg blir ikke det. Og grunnen til det er at jeg __ikke trener. Kroppen min er vant til at den ikke trenger å ta vare på __fettet. Når du går, sykler eller løper mye tror kroppen at den må ta __vare på fettet til krisetider, men min kropp vet at det alltid kommer __mer.
– Tar du tran?
– Nei. Men jeg tar litt vin.
AF3 – Syklister: Sykkelsesongen er i gang, og siden Satans vegvesen ikke har reservert den ene kjørebanen på E-18 for racersyklister, bruker de bl. a. Sandviksveien. Der er fartsgrensen 60 og 50, men de fleste bilister kjører langsommere enn dette når de nærmer seg en rundkjøring. De som bare har sykkelprøven, har ikke lært dette – eller skjønt poenget med det (film uten lyd).
oooOOOooo
AF4 – NRK-nyheter 1: Omtale av NRKs nyheter ble ved nyttårstider henvist til denne mindre seriøse delen av bloggen (Farvel til NRKsnyhetsredaksjoner). Her er en slik omtale. Mandag kveld fulgte jeg dekningen av brannen i Notre Dame, og hørte NRK-nyhetene ved midnatt, der jeg regnet med å få siste oppdatering om situasjonen. Det jeg fikk, var først en melding om at katedralen ikke kunne reddes, deretter en reprise av NRK Kveldsnytt som var sendt en time tidligere, og der innholdet var det motsatte.
oooOOOooo
AF5 – NRK-nyheter 2: NRKs nyheter ved midnatt fredag hadde denne viktige nyheten:
Det var en oppfølging av et stort oppslag på NRKs nettsider, der hele to journalister var involvert. Det er selgvsagt mulig at dette egentlig handler om politireformen og hva politiet tar seg tid til, men noe slikt var hverken nevnt i radionyhetene eller på nett. De har heller ikke fulgt opp nyheten, slik Fjordabladet har gjort.
oooOOOooo
Afrtenposten 16. april 2019. Nyhetsoppslaget om branen i Notre Dame er markert med rød ramme. Brannen ble oppdaget 15. april kl. 18.51.
AF6 – Avisnyheter: Brannen i Notre Dame ble oppdaget kl. 18.51 mandag kveld. Aftenpostens første oppslag om brannen var i tirsdagens morgennummer, med en NTB-melding på side 11. Det må være frustrerende å arbeide som journalist i en papiravis som ikke har et system der viktige nyheter kan få plass på førstesiden, helst som en egenprodusert melding.
.
.
oooOOOooo
Budstikka 15. april 1919. Klikk på illustrasjonen for å lese.
AF7 – Lønnsforhandlinger: Årets lønnsoppgjør i privat sektor ble avsluttet med at partene ble enige noen timer “på overtid”. Nå står oppgjøret i offentlig sektor for døren. For 100 år siden foregikk visst det på en annen måte. Klippet til høyre er fra et lengre referat i Asker og Bærums Budstikke om en komiteinnstilling om lønn for kommunalt ansatte i Asker kommune. Lønnens størrelse i datidens kroner er én side av saken. Mer interessant synes jeg det er at lønnen regnes pr. uke. Betyr det at lærerne ikke fikk lønn når de ikke underviste, f. eks. i sommerferien?
.
.
.
oooOOOooo
Annonse i Aftenposten 19. april 1969.
AF8 – Tobakksreklame: Annonsen til høyre er akkurat femti år gammel, den sto i Aftenposten 19. april 1969. Den var ikke myntet på meg, for jeg hadde på det tidspunktet kommet meg gjennom både skole og militærtjeneste uten å begynne å røyke. Men ut fra ferske iakttakelser – jeg kjenner minst to personer som røyker Tidemanns rød – kan jeg stadfeste sannheten i annonsens siste setning: “De som bruker Tiedemanns RØD, har røkt i lengre tid”.
.
.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 18.04.2019 og fullført 19.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar (25.05.2018)
Håvard Melnæs er journalist og interessert i vin. Han er forbauset over at Vinmonopolet selger vin som er produsert på Golan-høyden, noe han mener “Statens forretning” ikke burde gjøre. Det er ingen som har forsøkt å påtvinge ham Golan-vin, og han kunne gjort som jeg gjør når jeg ser varer fra Gilde: jeg går forbi. Men han har valgt å skrive en kronikk i Aftenposten med tittelen Hvorfor selger Vinmonopolet vin fra okkupert område? Jeg ber bloggens lesere ha et åpent sinn når de leser den, og helst lese hans kronikk før disse kommentarene til enkelte utsagn i kronikken:
– “Golanhøydene er okkupert område og ikke en del av Israel.” ____Israel ble angrepet av Syria og andre omkringliggende land i juni 1967. ____Angrepet ble slått tilbake, og de syriske Golanhøydene var ett av områdene ____som Israel erobret og beholdt som en sikring mot nye angrep.
– “Syrerne på Golanhøydene har levd under okkupasjon i 52 år. Det __samme har palestinerne på Vestbredden og i Gaza.” ____Vestbredden og Gaza ble også erobret fra de angripende araberstatene i 1967. ____Begge områdene er nå selvstyrte palestinske områder.
– “… det er grundig dokumentert at Israel er en brutal __okkupasjonsmakt som tilsynelatende er hevet over internasjonal __lov.” ____I denne kronikken var det plass til en henvisning til den “grundige ____dokumentasjonen”.
– “Bare det siste året har israelske soldater likvidert barn og kvinner, __menneskerettighetsaktivister og helsepersonell.” ____Grensen mellom Israel og Gaza er stengt. Fra Gaza skytes raketter inn i Israel ____(som besvares fra Israels side), og de som har blitt drept, har deltatt i ____demonstrasjoner som har til hensikt å trenge inn i Israel. Ordet “likvidasjon” ____plasserer ansvaret ene og alene på israelsk side.
Årets finale i European Song Contest / Melodi Grand Prix skal foregå i Israel fordi landets bidrag seiret i fjor. Gerd von der Lippe mener Norge bør boikotte finalen. Hun krydrer sitt debattinnlegg Boikott virker i Dagsavisen 16. april med samme type utsagn som ovenfor.
(Innlegget ble påbegynt 19.04.2019 og fullført 19.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Rock around the clock
Filmene Blackboard Jungle og Rock around the Clock. Ungdoms-“opptøyer” i Oslo i 1956.
Gjesteinnlegg: Alle eier Sandviksbukta
Christine Munch er opptatt av at vi tar vare på grønne lunger, dyreliv og kulturminner i vårt nærmiljø – også når det gjelder Sandviksbukta.
Alternative fakta 15/19
Påskehilsen til bloggabonnent – 1 <¤> Påskehilsen til bloggabonnent – 2 <¤> Påskehilsen til bloggabonnent – 3 <¤> Gratis kollektivreise <¤> Parkering <¤> Lokal vold
Tilbakeblikk 12.04.2019
Offentlig omsorg er farlig? (05.04.2019) <¤> Ukens biting: Dårlig politisk barne-TV (29.03.2019) <¤> En folkekjær dikter fra Oslo (02.02.2018)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
I dag er det 65 år siden Bill Haley spilte inn Rock around the Clock. Året etter ble den brukt som bakgrunnsmusikk i filmen Vend dem ikke ryggen (originaltittel: Blackboard Jungle), der Glenn Ford spiller en idealistisk lærer som prøver å få skikk på en vanskelig gutteklasse på en skole i New York. Filmen fikk god kritikk, og Rock around the clock ble en populær låt. Men filmens handling knyttet den til ungdomskriminalitet og lignende problemer.
Da Bill Haleys låt ble brukt på nytt i filmen Rock around the clock i 1956, var sammenhengen mye mer positiv, med “sunn” ungdom. Likevel var det denne filmen som førte til ungdomsopptøyer i flere byer i Europa, også i Oslo. Aftenposten hadde ifølge Wikipedia rost Vend dem ikke ryggen for førsteklasses spill og regi, men avisen var nokså avmålt til Rock around the clock – så vidt jeg skjønner gjaldt det både filmen og musikken. Omtalen av “opptøyene” i Oslo er journalistisk nøytrale, men man aner at dette er noe avisen ikke liker.
T.v.: Aftenpostens anmeldelse av filmen Rock around the Clock. T.h.: Aftenpostens omtale 22.09.1956 av “opptøyene” i Oslo. Klikk på tekstene for å lese dem.
Selve låten Rock around the clock må vel i dag kunne kalles en klassiker. Til og med jeg har fremført den i min tid som lærer, da jeg spilte kontrabass i storbandet Hauger Horn & Blæs. Da orkesteret arrangerte vårball til inntekt for en reise til musikkfestival i York, vekslet storbandet med en liten gruppe som bl. a. hadde Rock around the clock som et av numrene, med meg som sanger. Det finnes heldigvis ikke noe opptak av det.
(Innlegget ble påbegynt 10.04.2019 og fullført 10.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
… og jeg følte det gik et stort uenneligt skrig gennem naturen
(Edvard Munch)
Tjohei hvor det går! Bærum er i et fremtidsrettet tempo. Det er gøy å være med på ferden.
Bråbrems. Stoppskilt. Den som har kjørt for fort, vet at det kan gi irreversible tilstander. Så bæringer, saktne farten. Ta dere tid til å bry dere om Bærum og eget nærmiljø. Politikerne forventer at vi alle gir dem innspill og råd om områder de ikke selv vandrer og bor i. De lytter og vi forventer gehør.
Vi står i døren og tar imot Viken-ansatte og mange nye mennesker til kommunen, til nabolagene. Da er det vår oppgave å sørge for at det er kultur og natur å slå røtter i, så nyankomne trives og blir værende. Det er vi som skaper Bærum for nye og eksisterende beboere og næringsliv. Finnes det i ditt bomiljø grønne lunger, dyreliv og kulturminner som det er pinlig ikke å bry seg om?
Sandviksbukta i mars. Klikk for stort bilde i eget vind (foto: Christine Munch).
Min fanesak, for Bærum og mitt nærmiljø, er arbeidet mot planene om masseutfylling fra Malmskrivergården og langs Lakseberget. Jeg tar hendene opp til mine kinn og skriker, av hele mitt hjerte, at kommunen ikke følger disse planene. En massiv utfylling av én million kubikkmeter stein i fjorden, Sandvikas sjøfront, er irreversibel.
Hvilken verdi har det for oss alle om planene forkastes?
I tråd med høringsuttalelsene fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Kystverket og Fiskeridirektoratet slipper vi å ha dårlig samvittighet over å ha ødelagt beitemarkene til laksen og sjøørreten.
Vi unngår steinmassene fra Ringeriksbane-prosjektet, som vil sende én lastebil hvert sjette minutt store deler av døgnet gjennom Hamang, Sandvika og omkringliggende boområder. Uten utfylling blir det heller ikke en lang, forurensende bygge- og anleggsperiode, og området vil fortsatt tilhøre allmennheten.
Vi kan fryde oss over at Malmskrivergården, grunnen til at Sandvika oppstod som handelssted, ikke mister sin kontakt med sjøen rett nedenfor. At tilgjengeligheten til strandsonen strekker seg som en måneskinnsfin kyststi langs Sandviksbukta forbi lille Danmark, og igjen knytter by og landligere omgivelser sammen – i tråd med vedtaket i kommunedelplanen for E-18. Slik mister ikke Sandvika den viken som gav byen navn.
Et sted som tilflyttes av mange nye mennesker, må utvikles og tas hensyn til. Vi har alle behov for gode, allmenne områder til fri ferdsel og rekreasjon i umiddelbar nærhet til byen. Så jeg vil be om at laksen ved Lakseberget beholdes sammen med viken i Sandvika.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
“Aldri mer 9. april” er et slagord fra etterkrigstiden. Det virket ikke i år heller. Tirsdag denne uken var det 9. april igjen, etterfulgt av onsdag 10. april. I mine foreldres hukommelse satt begge disse datoene spikret: den tyske innmarsjen i Oslo 9. april, “panikkdagen” 10. april.
NRK-serien Det umulige landet handler om samferdsel i Norge sett fra ulike synsvinkler. Tredje del, med tittelen Krig og fred, forteller bl.a. om hvordan Norges Banks gullbeholdning ble fraktet på 26 lastebiler ut av Oslo samtidig som tyske soldater marsjerte inn i byen. Der gjør redaksjonen det “mesterstykke” å slå sammen invasjonen 9. april og “panikkdagen” 10. april. Her er utsnitt av fortellingen i fjernsynsserien:
Her forteller sjåføren, som blir omtalt som “spesialist på veteranbiler”, at Trondheimsveien var full av folk da den siste bilen i gulltransporten kjørte ut av Oslo midt på dagen 9. aprll. Programlederen sier at “det fortelles at folk reagerte med sinne over å bli forbipassert”, men han oppgir ingen kilde. Uttalelsene illustreres med film av folk som flykter ut av Oslo. Denne filmen har jeg sett før og arkivert som illustrasjon av “panikkdagen” 10. april (filmen er uten lyd):
Gulltransporten er en fantastisk historie, og det er ikke nødvendig å gjøre den mer dramatisk enn den var ved å slå sammen hendelser på to forskjellige aprildager i 1940.
Far og mor hadde ennå ikke truffet hverandre i 1940, og opplevde “panikkdagen” på forskjellig måte. Mor arbeidet som bokholder i et firma i Storgaten, og fortalte at de gikk ned i kjelleren da det gikk flyalarm 10. april i halv tolvtiden. Hun undret seg i ettertid på hvordan de der nede, isolert fra omverdenen, hadde hørt ryktet om at Oslo skulle bombes av britiske fly, det som kan ha vært årsaken til den panikkartede flukten ut av byen. Jeg husker ikke om hun rømte byen, men tror kanskje hun nøyde seg med å dra hjem til Kampen, som i hvert fall var utenfor sentrum. Far hadde sendt sin søster, som var hans medhjelper i butikken, med Bergensbanen for at hun skulle være i sikkerhet på Oma. Dermed nådde hun akkurat frem til bombingen av Voss … Selv gikk far og en som arbeidet i fargehandelen ved siden av hans butikk, opp Trondheimsveien for å komme ut av byen. Men oppe ved Sinsenkrysset stoppet de litt og så ut over byen og fjorden, og det var helt fredelig. Da snudde de og gikk tilbake.
Det var nok 9. april som gjorde mest inntrykk på far. Han hørte til de som var blitt fritrukket for militærtjeneste på 1930-tallet, men skulle møte på Bømoen ved Voss ved eventuell mobilisering. Siden han var i Oslo, fant han ut at Akershus festning måtte være riktig sted å melde seg, og han fortalte flere ganger om at han låste døren til butikken for å dra dit, og lurte på om han noen gang kom til å låse den opp igjen. Men på vei til festningen møtte han noen kamerater, som kunne fortelle at han kunne spare seg turen dit, for der var allerede tyskerne. Så da ble Fruktforretningen Hardangers fars krigsinnsats, slik jeg fortalte om i et blogginnlegg i desember.
(Innlegget ble påbegynt 10.04.2019 og fullført 11.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Klikk på bildet for å høre en politisk korrekt versjon av sangen Alle fugler små de er.
Som nevnt i mars (Lerken jubler høyt i sky) har jeg satt opp en fuglekasse med innebygget kamera. Dette var en julegave til barna på eiendommen fra Langset-nissen, som jeg hadde lovet å hjelpe med monteringen hvis jeg kunne få legge ut bilder av fuglelivet i bloggen min. Den teknske løsningen for dette er nå på plass, og aktiviteten i fuglekassen kan ses ved å klikke på fuglekassebildet i spalten helt til venstre.
Opptakssystemet fungerer slik at når det er bevegelse i bildet fra kassen, blir det gjort opptak. Dette opptaket lastes opp dit bloggen er lagret på nettet, og vises når man klikker på bildet til venstre her i bloggen. Direkte overføring ble vurdert, men ble forkastet av to grunner. For det første medfører det kostnader. For det andre sikrer løsningen med å vise opptak at det vanligvis er en fugl i bildet straks avspillingen starter. Detektoren oppfatter raske endringer i lyset som bevegelse, og kan derfor starte opptak også når kassen er tom. Jeg har dessuten opplevd å klikke på “startknappen” samtidig som et nytt opptak blir lastet opp, og da kommer bare svart skjerm.
Nedenfor filmen skriver jeg kommentarer om utviklingen i fuglekassen, med lenker til film av interessante begivenheter. Kommentarer fra andre som ser opptakene, kan sendes på e-post (lenke over bildet).
(Innlegget ble påbegynt 11.04.2019 og fullført 11.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sandvika stasjon slik den opprininelig så ut. Bildet er tatt i retning mot Oslo. Klikk på bildet for å se det i stor utgave i eget vindu.
AF1 – Påskehilsen til bloggabonnent – 1: Det gamle postkortet ovenfor viser Sandvika stasjon slik den opprinnelig så ut da jernbanen kom til Sandvika i 1872. Bildet er tatt i retning mot Oslo, og stasjonsbygningen bak leskuret nærmest er senere flyttet litt, men eksisterer fortsatt og er nå grønnmalt. Dette går med hilsen til den av bloggens trofaste abonnenter som sikkert koser seg mest over påskriften “Blommenholm pr. Christiania”, som er avsenderadressen. Postkontoret på Blommenholm, som lå i stasjonsbygningen der, fikk etter hvert postnummer 1310. Da posten etter hvert klarte seg med bare postnummeret (stedsnavnet var en egentlig unødvendig tilføyelse), ble 1310 Blommenholm til 1365 Sandvika. Men takket være gode argumenter fra bloggabonnenten heter det nå 1365 Blommenholm.
oooOOOooo
Asker og Bærums Budstikke 29. mars 1919. Klikk på bildet for større utgave i eget vindu.
AF2 – Påskehilsen til bloggabonnent – 2: En lilten rest av en tidligere stor variant av dyrehold finnes hos en av bloggens abonnenter som holder til her på bruket. Der bor kaninen Bente, som stort sett holder til i sitt bur. Så vidt jeg vet, er hun den eneste kaninen her i nabolaget, selv om det faktisk kan være flere titall av dem hvis de andre er like stillfarende som Bente. For hundre år siden var kaninhold adskillig mer utbredt i Bærum enn i dag, noe utklippet til høyre fra Asker og Bærums Budstikke er et vitnesbyrd om.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF3 – Påskehilsen til bloggabonnent – 3: To varianter av kaffelaging er illustrert nedenfor. Selv befinner jeg meg et sted mellom disse ytterpunktene. En av bloggens abonnenter befinner seg nærmere den som er beskrevet i tegneseriens første tre bilder, med daglig jobb i kaffeserveringsbransjen.
Klikk på tegneserien for å få den i leselig størrelse.
oooOOOooo
AF4 – Gratis kollektivreise: Senior Norge har foreslått for Ruter at alle over 80 bør reise gratis. Én av begrunnelsene er at flere eldre sliter med å betale for turen på grunn av kompliserte betalingsløsninger (det gjelder også folk under 80, som jeg). Nå har Ruter innført gratis reise for alle under 6 år, og har utvidet barnebilletten opp til 18 år. Jeg har fortsatt noen år igjen til 80, kanskje kan jeg da reise gratis? Mer trolig blir det vel slik at betalingsløsningen blir enklere? Foreløpig blir det mest bil for meg.
oooOOOooo
AF5 – Parkering: En gang i vinter måtte jeg en tur til Oslo sentrum i et ærend der jeg måtte bruke bil. Turen bekreftet Bizarro-tegningen til høyre. Ikke noe sted mellom Karl Johans gate og sjøen fant jeg en parkeringsplass der jeg kunne stå lovlig i 10-15 minutter, bortsett fra en underjordisk parkering like ved Akershus festning – men der kunne jeg ikke kjøre inn fordi bilen min er 1,9 m høy. Heldigvis er det en varebil, og til slutt fant jeg en parkering for varebiler der det var én ledig plass. Det kostet 60 kroner for en time (måtte legge til litt tid for gangavstand).
oooOOOooo
AF6 – Lokal vold: Riktignok kan jeg bli ganske irritert når jeg er i Sandvika, i første rekke når jeg må oppsøke Kommunegården. Men jeg var ikke involvert i den slåsskampen Budstikka skrev om nylig.
(Innlegget ble påbegynt 12.04.2019 og fullført 12.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Offentlig omsorg er farlig? (05.04.2019) “Tolga-saken” er enda en variant av offentlig “omsorg”. Tre brødre ble feilaktig gitt diagnosen psykisk utviklingshemmet og ble mot sin vilje satt under vergemål av Tolga kommune. VG avslørte at dette hadde utløst mer statlig støtte til kommunen, og ordføreren har bedt familien om unnskyldning. Nå forteller Aftenposten at Tolga kommune har klaget VG inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Der bør kommunen ha svært gode argumenter for å få gjennomslag!
Ukens biting: Dårlig politisk barne-TV (29.03.2019)
Charlotte Blanche Myrvold og Lin Marie Holvik arbeider i Kulturtanken, som er en etat under Kulturdepartementet med ansvar for kunst og kultur til alle skoleelever i Norge. Også de har reagert på hvordan NRK opptrådte under skoleelevenes “streik” for klimaet for et par uker siden. En vits for NRK er tittelen på innlegget i Dagsavisen.
En folkekjær dikter fra Oslo (02.02.2018)
I blogginnlegget om André Bjerke sto det ingenting om at han ble dømt i Forfatterforeningens såkalte “æresdomstol” i 1945 på grunn av påstått tyskvennlige handlinger under krigen. Jeg ble kjent med dette da Forfatterforeningen nylig beklaget sin fremgangsmåte den gangen. Da det resulterte i at Kjartan Fløgstad meldte seg ut av foreningen, stusset jeg. Og jeg gjengir gjerne Aftenposten-innlegget André Bjerke ble frikjent i 1946 (les også den lille rettelsen) av forfatterens datter Vilde Bjerke.
(Innlegget ble påbegynt 12.04.2019 og fullført 12.04.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___________________________________ 
___________________________________ 
___________________________________ 
___________________________________ 
___________________________________ 
___________________________________ 
___________________________________ 
AF1 – Jogging 1: Jogging har vært omtalt her i bloggen tidligere (
