Dette er meteorologisk institutt
Meteorolog Kristian Trægde født for 103 år siden. Andre meteorologer: Jan-Ole Flæten, Vidar Theisen. En sambygding av Trægde og værmeldig fra 1970.
Dunkdunk-musikk i vente fra Kadetten
“Kadetten” arrangeres på Kadettangen kommende uke. Støysender mot alle rundt Sandviksbukta. Hvorfor er det greit? Alternative plasseringer finnes i kommunen. Arrangører med tre festivalkonkurser bak seg og frynset forhold til norske artister. Spørsmål om saken til Bærum kommune blir ikke besvart. Den nye parken på Kadettangen stenges for allmenheten en uke midt i sesongen.krefter.
Alternative fakta – Uke 26
Snart er det jul ¤ Toppfotball ¤ Sandviksbukta nå ¤ Diskriminerende utsagn ¤ MAUD hjem til Asker
Kristian Trægde klar for sang- og dansenummer i NRK-programmet Skjemtegauken i 1968. Hele denne underholdningsserien, med bl. a. Smil til det skjulte kanera, er tilgjengelig i NRKs programarkiv på nettet.
I dag er det 103 år siden Kristian Trægde, den første meteorologkjendisen i Norge, ble født. Ansatt ved Meteorologisk institutt fra 1962 var han med som “værmelder” i NRKs Dagsrevyen nesten fra begynnelsen. Trægde var fra Mandalsområdet, og hans blide sørlandsdialekt tok på en måte luven av selv de verste vinterstormene nordpå. Trægde ble et slags symbol for været, og det var naturlig at Otto Nilsen brukte ham som “værgud” i sin vise Kjære Trægde. Den handlet egentlig om internasjonal politikk og om Alta-utbyggingen, som vi hører i Lars Klevstrands fremføring fra 1980. Trægde deltok selv i underholdningsprogram, og opptrådte bl.a som Fred Astaire i Skjemtegauken med både sang og stepdans.
Den neste kjendismeteorologen var nok Vidar Theisen. Han ble kjent for sin måte å snakke på, med en nokså monoton, litt nasal stemme. Av og til forsvant også en del konsonanter og stavelser, noe signaturen “thell” skrev om i Dagbladet i 1985 i petiten Sølistelanster.
Vidar Theisen ved Dagsrevyens værkart. Noen skoleelever som visste at blått på kartet betyr hav, trodde man måtte bruke båt mellom Nord- og Sør-Norge.
Værkartet var en magnettavle til langt ut på 1980-tallet, og meteorologen flyttet symbolene manuelt for å vise den ventede utviklingen. Meteorolog Jan-Ole Flæten fortalte om et nedbørsområde som ville bevege seg sørover, men da han satte symbolet på magnettavlen, festnet det ikke og falt ned. Det kommenterte Flæten tørt med: “Ikke fullt så langt sør, da”. Flæten var også med i programmet Aargang 1880 – en illustreret Maanedsrevy, der han presenterte været med et lunt smil.
Trægde var TV-meteorolog da jeg avtjente verneplikten på Lahaugmoen, der en av klasselærerne på Befalsskolen for Hærens Sanitet visstnok var sambygding av ham. I hvert fall husker jeg denne løytnantens kommentar en gang under morgeninspeksjon av rommet, ironisk og på sørlandsdialekt : “Du, romsjef. Nå har det ligge ei fyrstikke bag det køyebeinet der i tri veger – når har dere tenkt å ta den bort?”
Parallelt med Trægde i fjernsynet eksisterte fortsatt værmeldingen som eget program i radio. Ritualet rundt dette mimret jeg om på slutten av blogginnlegget Et sprikende nyhetsbilde i april. Da måtte jeg ty til en samling klipp fra ulike perioder for å illustrere det jeg mente. Nå har jeg funnet en sammenhengende sending fra 1970, med tidssignal, værmelding, melding fra fyrdirektøren og til slutt dagsnyttredaksjonen med dagsnytt og aktuelt. Jeg har også funnet igjen diktet Den lange og viktige værmeldinga av Bjørn Nilsen. Les det mens NRK-sendingen fra fredag 20. november 1970 kl. 18.30 surrer og går i bakgrunnen.
(Innlegget ble påbegynt 28.06.2018 og fullført 28.06.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Kommende uke arrangeres “strandfesten” Kadetten på Kadettangen i Sandvika (tidligere omtalt her i bloggen i januar (Kadettangen-konspirasjonen) og desember (Kadettangen skal bli støysender) i fjor. Jeg tilhører ikke målgruppen for arrangementet, men er dessverre ufrivillig medlem av målgruppen for lyden derfra. Hjemme hos meg kommer det til å høres omtrent slik ut (la lyden gå under lesingen av resten av innlegget):
Forsterket bass, dempet diskant og volumet så høyt som mulig uten at det skurrer, gir et inntrykk av hvordan jeg pleier å oppleve “festival” ved Sandviksbukta (siden 2010: to ganger på Kalvøya, to ganger på Høvikodden, til uken også på Kadettangen). Da er det lite aktuelt å sitte med åpent vindu i varmen eller å høre på mer interessant musikk på eget musikkanlegg eller nettradio.
Det er vel en svikt i min allmenutdannelse når jeg ikke forstår hvorfor det er greit å sette opp to store og én liten scene med kjempestore høyttalere for å spille musikk på et lydnivå som gjør at de frivillige tilhørerne anbefales å bruke hørselvern. Denne støyforurensningen er dessuten ønsket av folkevalgte kommunepolitikere som for det meste bor langt unna de områdene som blir utsatt for støy. Da Extrema Outdoor søkte om å bruke Kalvøya for annen gang i 2011, skrev politiet i sin uttalelse bl. a.: “Politiets egen vurdering av støyforholdene i området Sandviksåsen og Blommenholm er at dette er i overkant av hva vi kan utsette innbyggere for i sine egne hjem.” Det valgte de folkevalgte den gang å se bort fra. Denne gangen kan jeg ikke se at støy fra arrangementet har vært noe spørsmål i det hele tatt.
Det er knappe 700 m fra min ringe bolig til den scenen på Kadettangen som er lengst unna. Arrangøren har lovet at de to store scenene skal gå på skift, slik at det blir sammenhengende støy fra 14.40 til 23.30.
For en festival som budsjetterer med 10.000 besøkende pr. dag, finnes det innenfor Bærums kommunegrenser flere alternative steder der støyen ikke plager tusenvis av naboer. De to første Norwegian Wood-festivalene ble avholdt ved den gamle hoppbakken Ormekollen nær Steinshøgda. Den er nå nedlagt, men like i nærheten ligger Kolsås skisenter med naturlig arena og mye parkeringsplass. Et skisenter har ikke aktivitet om sommeren, i motsetning til nye Kadettangen (mer om det nedenfor). Tobonn øverst i Lommedalen er en mulig arena av samme type: god parkering, få som blir plaget av støyen. Hvis det er et poeng å legge arrangementet midt i et tettbefolket område, anbefaler jeg Telenor Arena på Fornebu, der støyen blir lukket inne og forbeholdt de som vil betale for den.
Toleransen for støy var tydeligvis lavere for 25 år sien, i hvertfall i England. Men jeg påstår at den psykologiske effekten er den samme som beskrevet i dette klippet fra Dagsavisen.
I en syv sider lang utredning søker Kadetten Bærum kommune om økonomisk støtte på kr 300.000. Det utgjør bare 3,2 % av budsjettet, men er en sikker inntekt og dekker omtrent honorar til daglig leder, som nok vet å sette pris på slikt. For Kadettens daglige leder, Toffen Gunnufsen, gikk konkurs med Hovefestivalen i 2008, han gikk konkurs med den nye Quart-festivalen i 2016, og hans samarbeidspartner i Kadetten, Per Karsten Ims, gikk konkurs medNorwegian Wood i fjor. Av de 18 som opptrer, er seks norske, og jeg kjenner ingen av navnene. Det kan skyldes min manglende interesse for denne formen for musikk, men det kan også ha bakgrunn i det Toffen Gunnufsen sa etter Norwegian Wood-konkursen i fjor, da artister som deLillos, Lillebjørn Nilsen, Klovner i kamp og Anneli Drecker ikke fikk betalt for sine opptredener på festivalen (gjengitt med avisens trykkfeil): ___“Jeg betaler vi alle artister på forhånd. Det er standard i bransjen. ___Artister som har gått med på å få betalt i etterkant, løper en ___risiko. Da må de finne seg i å bli sidestilt med de andre ___kreditorene.” (Dagsavisen 19.11.2017).
Uttalelsen førte til at den tredje Kadetten-eieren, Svein Bjørge, trakk seg fra samarbeidet.
11. juni sendte jeg denne e-posten til Bærum kommune: ____I forbindelse med arrangementet “Kadetten” 3.-4. juli ber jeg om svar på ____følgende tre spørsmål (jeg har lett på Bærum kommunes nettsider uten ____resultat): ____1. “Kadetten” har søkt om kommunalt tilskudd på kr 300.000. Hvor finner jeg ____opplysninger om politisk behandling av denne saken? ____2. Av “Kadetten”s egne nettsider kan det se ut som hele den nye fjordparken ____blir stengt for besøkende uten billett de to dagene arrangementet pågår. Er det ____riktig? Hva med opp- og nedriggingstid? ____3. All erfaring med slike arrangementer tilsier at det blir høylytt. Dette ____arrangementet foregår på to utendørsscener til kl. 23.30 på tirsdag og onsdag. ____Hvilke tillatelser har Bærum kommune gitt til støyforurensning? Av ____arrangørens eget kart kan det se ut som scenene er vendt mot Nesøya – har ____støyansvarlige myndigheter i Bærum kommune vært i kontakt med Asker ____kommune om dette?
Jeg ringte tirsdag denne uken og etterlyste svar, men har pr. i dag ikke mottatt noe. Annet er vel ikke å vente av en organisasjon der fryktkulturen hersker (blogginnlegget Fryktkultur i Bærums kommuneadministrasjon i januar).
Ørepropper anbefales også for de som våger seg inn på Kadetten og alle tilsvarende arrangementer.
En sak for seg er det faktum at parkdelen av nye Kadettangen blir stengt for alle andre enn de som har betalt billett til Kadetten. Med opp- og nedrigging før og etter Kadetten varer det en ukes tid, midt i den beste perioden for familier å bruke parken (strandlinjen blir visst tilgjengelig, men toaletter og kiosk ser ut til å ligge innenfor betalingssonen). Dette synes Bærums politikere er greit, på samme måte som politikerne i Oslo synes det er greit å stenge Tøyenparken.
Som nevnt innledningsvis hører jeg ikke til Kadettens målgruppe, som er folk i alderen 17-25 år. Men jeg vil gjerne se styggedommen med egne øyne, og har derfor søkt om presseakkreditering. Planen er å besøke arrangementet på én av de to dagene for så å gi en stemningsrapport i neste nummer av denne bloggen. Hvis jeg synes det passer, kan det også komme en adresseoversikt over de av MIKK-utvalgets (miljø-, klima-, kommunalteknikk) medlemmer og varamedlemmer som ikke blir plaget av støy fra Kadettangen.
(Innlegget ble påbegynt 24.06.2018 og fullført 28.06.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Snart er det jul: Vi skriver 29. juni, og det er bare 178 dager til jul. I Vinje, der Odd Nordstoga kommer fra, er det bare 161 dager til jul, for der begynner julen 7. desember ifølge en annonse fra Stageway.
oooOOOooo
AF2 – Toppfotball: De fotballsparkerne som er fagorganisert, er medlem av NISO (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon). De må vel også være medlem av Norges Fotballforbund for å spille kamper, og er dermed også medlem av Norges idrettsforbund, som er forhandlingsmotpart for NISO. Man kan lett bli en spaltet personlighet av slikt, og det er sikkert en medvirkende årsak til at Norge ikke deltar i fotball-VM. Fotballsparkernes mentale tilstand blir kanskje ikke bedret av LO-rådgiver Kjetil Staalesens presise beskrivelse av fotballarrangementet som pågår i Russland:
oooOOOooo
Klikk på bildet (tatt 12 april) for å se Sandviksbukta nå.
AF3 – Sandviksbukta nå: Bildene ovenfor er fra 12. april, og da lå isen forsatt på Sandviksbukta. I dag er det isfritt og ganske mye varmere, langs flytebryggene er det fylt opp med båter, og i høyre kant av bildet er det nye stupetårnet på Kadettangen på plass. Bildene fra Sandviksbukta er alltid tilgjengelig fra menyen øverst i bloggen.
oooOOOooo
AF4 – Diskriminerende utsagn:Bruker man ordet neger i dag, får man stygge blikk etter seg. Andre ord ser ut til å passere, og blir sitert i Dagsavisens #oslo: “Gikk på trikken, gikk sporenstreks av da trikkefører’n sa: “Tjenare, trevlig dag til deeej…” Svenskefaen.” (signaturen @oslosl).
oooOOOooo
AF5 – MAUD hjem til Asker:Roald Amundsens polarskip MAUD er på vei tilbake til Vollen i Asker, der hun ble bygd. Her er et utsnitt av det Jarle Roheim Håkonsen og Eivind Molde fortalte om saken i Dagsrevyen 22. juni (bare lyden):
Bildene av MAUD før tilbakeføringsoperasjonen begynte, viser at “havet” er svært grunt der hun lå med deler av dekket over vann, og at en riktigere beskrivelse kanskje ville vært at hun lå halvveis under vann.
Uansett er det betryggende at lekteren som MAUD ligger på, skal slepes bak slepebåten, selv om det kanskje ville vært mer i Roald Amundsens pionerånd å slepe (?) den foran.
(Innlegget ble påbegynt 29.06.2018 og fullført 29.06.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fra Compiègne til Okinawa
22. juni i forskjellige år under 2. verdenskrig: Frankrike inngår våpenhvileavtale. Tyskland angriper Sovjetunionen. Amerikanerne får kontroll over Okinawa.
Gammel maskin får nytt liv
Allen Scythe innkjøpt til bruket på 1950-tallet. Etterfølgende karriere på Vestlandet, deretter dvale. Totaktseminar på Langset vekker slumrende krefter.
22. juni har vært begynnelsesdato for én stor militær operasjon og sluttdato for to, alle under 2. verdenskrig. Det var også datoen da amerikanske styrker overtok okkupasjonen av Island fra britene, noe som skjedde et halvt år før USA ble angrepet av Japan og dermed ble aktivt krigførende land.
Operation Barbarossa var Hitlers kodenavn på nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen. De to landene hadde inngått en ikke-angrepspakt i august 1939, men 22. juni 1941 gikk tyske tropper til angrep over tre frontavsnitt, og trengte raskt langt inn i Sovjeunionen. Tyske militære ledere hadde advart Hitler om at Tyskland ikke kunne føre krig på to fronter, men Hitler mente dette var nødvendig. Heller ikke Sovjetunionens leder Stalin hørte på sine rådgivere, som hadde varslet om at et angrep fra Tyskland trolig ville komme. Både de russiske og de tyske generalene fikk rett, og man kan kanskje si at Operation Barbarossa var opptakten til at Hitler tapte krigen.
Men til å begynne med var det slik den tyske propagandaen forkynte: “Tyskland seirer på alle fronter”. 22. juni 1940 inngikk Frankrike våpenhvile med Tyskland etter at Maginot-linjen, forsvarsanleggene som Frankrike hadde bygd på grensen mot Tyskland, hadde vist seg lite anvendelige overfor en angriper som valgte å angripe gjennom Belgia. Våpenstillstanden ble undertegnet i Compiègne nord for Paris, i den samme jernbanevognen som ble brukt da Tyskland undertegnet våpenhvileavtalen etter 1. verdenskrig.
Okinawa innringet med rødt.
Operation Iceberg var den største sjømilitære operasjonen under 2. verdenskrig, større enn invasjonen i Normandie. Amerikanske styrker angrep den japanske øya Okinawa i april 1945, som første steg for å erobre selve Japan. 22. juni hadde de kontroll over øya. Da var 120.000 japanske og 12.500 amerikanske soldater drept i kampene. De store tapene og den innbitte japanske motstanden var medvirkende årsak til at amerikanerne valgte å slippe atombombene over Hiroshima og Nagasaki i august samme år. Ved ordinær krigføring var det anslått at krigen kunne vare til langt ut i 1946. I et Letter from America fra mai 1995, ved femtiårsjubileeet for den tyske kapitulasjonen, gir Alistair Cooke et innblikk i hvordan amerikanere og europeere opplevde denne begivenheten ulikt.
(Innlegget ble påbegynt 21.06.2018 og fullført 21.06.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Inntil utbyggingen av flerfeltsveien (nå E-18) langs Sandviksbukta hadde tatt en snei av bruket, var Langsets eplehage på ca. 1,5 mål. Det var mye gress å slå med ljå, og på 1950-tallet kjøpte far derfor en tohjulstraktor til gressklipping, en engelskprodusert Allen med Villiers Mk25 totaktsmotor. Den gjorde tjeneste her på bruket til ut på 1960-tallet, med slåmaskinforsats om sommeren og med plogskjær om vinteren.
Da tohjulstraktoren ble avløst av rotorgressklipper og snøfreser, overtok fars yngre bror på Utbjoa (nordøst for Haugesund) den. Etter hvert ble maskinen pensjonert også der, og sto i mange år i kjelleren i uthuset. På fjorårets slektsstevne spurte jeg om jeg kunne ta den med hjem, og fikk ja til det. Den bar preg av mange års lagring, men starthjulet lot seg dra rundt, og både slåmaskinforsatsen med driverarm og plogskjæret eksisterte.
En litt sliten Allen Scythe klar for totakt-seminar. Klikk for stort bilde.
Min kunnskap om totaktsmotorers indre liv er svært begrenset. Men hvert år feirer jeg nyttår sammen med folk som har god greie på motoriserte kjøretøyer med to hjul, selv om de står bak hverandre på deres doninger, og ikke ved siden av hverandre som på min tohjulstraktor. Det ble innkalt til “totakts-seminar” som ble avholdt sist helg. Nye deler lot seg skaffe fra England, sammen med en håndbok for maskinen. Den ble lite brukt av ekspertpanelet, som besto av en urmaker, en tømrer, en maskiningeniør og en skogtekniker, alle med interesse for gamle motorer.
Gjenopplivingsoperasjonen tok drøyt seks timer. Mitt bidrag var å dokumentere arbeidet, og en tekstet fotoserie med film til slutt ble resultatet (bla med neste og forrige øverst, tekst under bildene).
I perioden 1935-1973 ble det produsert mer enn 250.000 Allen Scythe (scythe=ljå), fordelt på tre modeller. Den gjenopplivede maskinen her på bruket er en “TS”-modell, produsert fra 1952. Ifølge The Old Lawnmower Club er noen av TS-modellene fortsatt i bruk, og det var ikke noe problem å skaffe reservedeler fra England. På nettet fant jeg også brukerhåndbok for motoren og brosjyre som viser maskinen og alt ekstrautstyret som var å få. Norsk Vegmuseum har tatt vare på en Allen-maskin som har vært brukt til å slå gress i veikantene.
Motoren er startet, men det gjenstår noen justeringer, dekkene må skiftes og grønnfargen fornyes. Så er planen å lage en enkel tilhenger med sete, og kanskje ta en tur til Sandvika …
Dette kunne være noe å kjøre til Sandvika med! Min tilhenger blir bare tohjuls med sete, og kanskje en kasse der slåmaskinforsatsen sitter. Vi får se.
(Innlegget ble påbegynt 19.06.2018 og fullført 21.06.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Mobbing: Skoleåret er slutt, og en rekke mobbeofre slipper å møte sine mobbere i åtte uker fremover. Mobbing er også et problem blant melkekyr, til tross for at reaksjonen overfor kuer som mobber, kan være ganske drastisk.
oooOOOooo
AF2 – Stedvill: Arbeidet med nye Kadettangen går mot slutten. Det nye stupetårnet kan ses i høyre kant av denne bloggens bilde av Sandviksbukta nå. På nettstedet Du vet du er fra Bærum når … var det nylig lagt ut bilder med rosende ord om Kadettangen. Men bildene viste Kalvøybroa og Kalvøya …
oooOOOooo
AF3 – Regnbuer: Opptil flere regnbuer ved siden av hverandre var å se tidligere denne uken. Den største flyttet seg gradvis nærmere bruket her, og jeg så frem til å gå ned i hagen og hente den tønnen med gull som skal finnes ved enden av regnbuen. Men så flyttet den seg utover mot Kalvøya igjen.
Klikk på bildet for å se i detalj hvordan den ene regnbuen står hitenfor Kalvøya.
oooOOOooo
AF4 – Problem for Intel: Filmen nedenfor har blitt noen år gammel. Med dagens flatskjermer ville nok ikke denne Intel-feilen ha oppstått.
oooOOOooo
AF5 – Google: I arbeidet med denne bloggen er søking med Google en hyppig aktivitet. Da dukker det av og til opp henvisninger jeg stusser over, slik som den nedenfor (innringet med rødt). Jeg trodde ikke slikt var lov, og jeg ville i hvert fall ikke turt å vise det her i bloggen.
(Innlegget ble påbegynt 22.06.2018 og fullført 22.06.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Bli ikke kunde hos NextGenTel (11.05.2018)
Fra NextGenTel har jeg fått en kreditnota på kr 497,- til dekning av de ca. kr 2000,- jeg hadde som ekstra utgifter under uken uten internett. NextGenTel var ikke var villig til å ordne en reserveløsning da bredbåndskabelen ble ødelagt av en gravemaskin, selv om de uten tvil kunne sendt regningen for sine ekstrautgifter videre til den som forvoldte skaden. Jeg registrerer også at av de tre NextGenTel-abonnentene her på bruket er det bare jeg som har fått forhøyet kompensasjon. De andre har kun fått fradrag for den tiden de var uten nett.
Omtrent samtidig som den “rause” kompensasjonen fra NextGenTel fikk jeg melding fra de som planlagger å bygge ut fibernett her i strøket, om at ubyggingen blir satt i gang. Tre abonnenter forlater NextGenTel til fordel for en bedre og billigere løsning, og når det gjelder kundeservice, skal det ingenting til for å bli bedre enn NextGenTel.
(Innlegget ble påbegynt 22.06.2018 og fullført 22.06.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Operation Barbarossa var Hitlers kodenavn på nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen. De to landene hadde inngått en ikke-angrepspakt i august 1939, men 22. juni 1941 gikk tyske tropper til angrep over tre frontavsnitt, og trengte raskt langt inn i Sovjeunionen. Tyske militære ledere hadde advart Hitler om at Tyskland ikke kunne føre krig på to fronter, men Hitler mente dette var nødvendig. Heller ikke Sovjetunionens leder Stalin hørte på sine rådgivere, som hadde varslet om at et angrep fra Tyskland trolig ville komme. Både de russiske og de tyske generalene fikk rett, og man kan kanskje si at Operation Barbarossa var opptakten til at Hitler tapte krigen.
Inntil utbyggingen av flerfeltsveien (nå E-18) langs Sandviksbukta hadde tatt en snei av bruket, var Langsets eplehage på ca. 1,5 mål. Det var mye gress å slå med ljå, og på 1950-tallet kjøpte far derfor en tohjulstraktor til gressklipping, en engelskprodusert Allen med Villiers Mk25 totaktsmotor. Den gjorde tjeneste her på bruket til ut på 1960-tallet, med slåmaskinforsats om sommeren og med plogskjær om vinteren.
