Fryktkultur i Bærums kommuneadministrasjon?

I Kommunegården opplevde jeg at det hersker en viss fryktkultur.

Bakgrunnen for overskriftens spørsmål er at jeg for et par dager siden var innom Kommunegården for å levere et brev og få kvittering for at det var mottatt (en diskusjon med en av kommunens etater gjør dessverre slik prosedyre nødvendig). I løpet av de 20 minuttene (!) det tok, var jeg i kontakt med fire forskjellige personer, hvorav den siste etter hver lot seg overtale til å motta brevet og signere min medbrakte kvittering.

Innerst i Kommunegårdens “ankomsthall” ligger postmottaket, der man kan få kvittering for levert post. Av sikkerhetsgrunner er døren låst, så man må ringe på. Etter tre forsøk og ikke tegn til svar ga jeg opp og gikk til disken innenfor inngangen.

“Veiledningstorget” kaller Bærum kommune denne disken. Der utspant følgende samtale seg (gjengitt etter hukommelsen) mellom meg (TO) og veiledningstorgmedarbeideren (VT):
TO: Jeg har ringt på tre ganger i postmottaket, men ingen svarer.
VT: Nei, han dro ut.
TO: Kan du ta brevet og kvittere for mottak?
VT: Nei.
TO: Vet du hvor lenge postmottakeren blir ute?
VT: En halvtimes tid.
TO: Er det noe annet sted jeg kan levere og få en kvittering?
VT: Nei.

Etter å ha tenkt meg om litt kom jeg på at brevet kanskje kunne leveres direkte til etaten som skulle ha det, og vendte tilbake til “Veiledningstorget”:
TO: Hvor holder Tekniske tjenester til?
VT: 3. etasje.
TO: Kan jeg levere brevet der?
VT: Ja.
TO: Det kunne du sagt da jeg snakket med deg for et øyeblikk siden.
VT: Du spurte bare om jeg kunne kvittere.

I 3. etasje fant jeg resepsjonen for Plan og bygning, som var det nærmeste jeg kom Tekniske tjenester. Der satt tre personer. Den nærmeste var ledig, og jeg fremførte mitt ærend. Han viste til kollegaen som satt i telefonen. Jeg ventet et par minutter til hun var ledig.

Da jeg igjen hadde fremført mitt ærend, spurte hun hva brevet gjaldt, og jeg forklarte det kort. Hun meddelte da at  jeg befant meg hos Plan og bygning, og at saken ikke gjaldt dem. Jeg forklarte at resepsjonen hadde oppgitt at Tekniske tjenester, som brevet var til, holder til i 3. etasje. Hun gikk da for å spørre en kollega (en overordnet?) om de kunne motta brevet og kvittere for mottaket. Etter et par minutter vendte hun tilbake i følge med en annen dame.

Jeg fremførte for tredje gang mitt ærend, denne gang for den sist ankomne. Hun spurte hva brevet gjaldt, og jeg forklarte det igjen kort. Jeg kan nok ha vært litt irritert da jeg gjorde det, for hun ba meg roe meg ned. Hun mente at jeg kunne sende brevet i posten, så jeg måtte fortelle henne at jeg da ikke får noen kvittering, Da jeg så gjentok at jeg hadde prøvd å levere brevet i postmottak og resepsjon og var blitt sendt til Tekniske tjenester 3. etasje, lot hun seg overbevise og stemplet og signerte min ferdigskrevne kvittering.

At så mange ansatte ikke tør  å motta og kvittere for et brev, mener jeg tyder på det jeg kaller en fryktkultur, i hvert fall på de laveste rangtrinnene i kommunen. Den første av Bærum kommunes fire “hovedmålsetninger” er: “Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring.” (Bærum kommunes nettsider om kommunens “visjon”). Kommentarfeltet under dette innlegget står åpent for hvem som helst som kan forklare meg sammenhengen mellom dette målet og mitt forsøk på å få kvittering for et levert brev.

(Innlegget ble påbegynt 10.01.2018 og fullført 12.01.2018)
2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

2 kommentarer til “Fryktkultur i Bærums kommuneadministrasjon?”

  1. Torgeir, har du hørt om rekommandert brev? Hvis tiden din er verdt mer enn kr 175 for den tiden det tar å sende et slikt brev da er det veien å gå…..
    Min erfaring er at å be om noe som helst utenom det som er standard modus operandi er så godt som fåfengt og bortkastet tid.

    1. Rekommandert brev bruker jeg når selvangivelsen skal leveres (se innlegget Selvangivelsesfrist i morgen. I denne saken har jeg hittil levert fire brev, og det blir minst ett til. Når jeg passerer adressaten så godt som daglig, synes jeg det blir i meste laget å betale kr 175 pr. sending. Tidligere har postmottaket vært betjent, og levering/kvittering har gått greit. Men det er ganske utrolig at bare én av Bærum kommunes ansatte er bemyndiget til å utføre dette arbeidet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

5 + 8 =