For 78 år siden i dag fylte Anne (egentlig navn: Annelies Marie) Frank 13 år, og  i fødselsdagspresang fikk hun bl. a. en dagbok . Den tok hun i bruk, og det hun skrev der, kom til å gjøre navnet hennes verdenskjent. Anne tilhørte en jødisk familie i  Amsterdam. Familien bodde egentlig i Tyskland, men hadde flyktet til Amsterdam da Hitlers styre gjorde det umulig for jøder i hjemlandet.

Nederland ble invadert av HItler-Tyskland 10. mai 1940, og famlien Frank gikk i dekning på loftet over huset i bakgården der faren arbeidet. Der bodde de skjult i to år, sammen med fire andre personer, og Anne skrev dagbok hele tiden. Da de ble angitt til Gestapo og arrestert i august 1944, gjemte Anne dagboken, som senere ble funnet  av venner av famlien (mer om dagboken i Store norske leksikons artikkel om Anne Frank, under overskriften Anne Franks dagbok et stykke ned i artikkelen).

Selv har jeg aldri lest Anne Franks dagbok. Men jeg har hørt den flere ganger i NRK Radioteaterets versjon fra 1968, det ene av to hørespill jeg brukte i  undervisningen (mer i Radioteateret sender … fra januar i år). Wenche Medbøe hadde rollen som Anne Frank (hele rollelisten til høyre). Ville det vært mulig i dag å få en ungomsskoleklasse til å sitte stille i én time og tretti minutter (en dobbelttime) og lytte til radioteater? Slik jeg husker det, fulgte mine elever årvåkent med i to sammenhengende skoletimer og friminuttet mellom dem.  Forestillingen er fortsatt tilgjengelig på NRKs nettsider.

Hele familien Frank ble sendt til Auschwitz, der moren døde. Anne og søsteren ble sendt til Bergen-Belsen, der begge døde like før leiren ble befridd av britiske tropper i april 1945. Faren overlevde fangenskapet (som den eneste av de åtte fra loftet), og sto bak den første utgivelsen av sin datters dagbok, som fikk tittelen Achterhuis (bakhuset).

I Oslo, ikke langt fra synagogen i Bergstien, bodde den jødiske familien Gordon. Også denne familien ble sendt til Auschwitz, men ingen overlevde. De har fått sine fem “snublestener” i fortauet i krysset Casparis gate / Bjerregaards gate, som jeg fortalte om i et blogginnlegg i november 2018. Doris Gordon var syv år yngre enn Anne Frank.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 11.06.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag har Nina Karin Monsen fødselsdag. Hun fyller ikke “runde år”, det var i fjor, da hun ble 75. De av bloggens lesere som eventuelt er usikre på hvem damen er – så vidt jeg vet, er hun ikke i familie med TV-kjendisen Lars Monsen og har heller ingen tilknytning til Mor Monsen (hun med luksusformkaken) – må klikke på alle lenkene i dette innlegget. Nederst i Wikipedia-omtalen av henne står en litteraturliste og lenker til nettoppslag.

MItt “forhold” til Nina Karin Monsen går tilbake til 1980-tallet, da hun var en fast bidragsyter i Aftenposten. Mitt “julekort” på den tiden var et utvalg av årets avisklipp, og der var Monsen gjerne representert. For hun ga utrykk for klare meninger, som hun fortsatt gjør. For det fikk hun i 2009 Fritt Ords Pris. I begrunnelsen står det: “Fritt Ords Pris tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.” Den debatten hun den gang  deltok i, og som senere ser ut til å ha blitt en slags “merkelapp” på henne, handlet om den da “nye ” ekteskapsloven (vedtatt 1991, trådte i kraft 1993), som hun var sterkt imot. En annen mottaker av Fritt Ords Pris, Kim Friele, ble så forarget over Monsen at hun returnerte sin pris.

I et klipp fra  NRK Dagsrevyen i  juni 2017 var to mødre og deres sønner hovedsak.

NRK Nyhetsmorgen dagen etter Dagsrevy-innslaget hadde et  intervju med gynekolog Øystein Magnus med utgangspunkt i en nyhetsmelding om at det er umulig å teste alle sæddonorer for arvelige sykdommer:

Begge nyhetsinnslagene handler i utgangspunktet om kunstig befruktning, og de har ligget lenge i mitt arkiv. De bekrefter vel noe Nina Karin Monsen lenge har gitt uttrykk for? Mer leting i arkivet førte meg til en kronikk av henne i Aftenposten i 1985 med tittelen Barn ingen rett.

Nina Karin Monsen er ikke nevnt i noen av nyhetsinnslagene ovenfor, men jeg tror hun gjerne  ville kommet med en kommentar. På en måte gjorde hun det i sin takketale for Fritt Ords Pris åtte år tidligere. Hun er innom mange andre temaer også, og er beundringsverdig saklig i sin omtale av den nokså krasse personhetsen hun var utsatt for på den tiden – dette er en tale jeg syntes det  var vel verdt å bruke en halvtime på å lytte til.

Nina Karin Monsen er statsstipendiat, noe som innebærer at hun mottar en årslønn på ca. 354.000 kroner fra staten. Også Kim Friele er statsstipendiat, men har – så vidt jeg vet – ikke frasagt seg stipendet. Begge kommer fra Bergen, og Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, med bakgrunn fra samme by, oppfordres herved til å  få i stand et møte (i avisens spalter eller som podcast) mellom de tre bergenserinnene, med formål “saklig meningsutveksling”. Det kan bli en stor leser- eller lytteropplevelse!

(Innlegget ble påbegynt 26.06.2017 og fullført 29.05.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no