Anne Frank (13) får dagbok i fødselsdagspresang

For 78 år siden i dag fylte Anne (egentlig navn: Annelies Marie) Frank 13 år, og  i fødselsdagspresang fikk hun bl. a. en dagbok . Den tok hun i bruk, og det hun skrev der, kom til å gjøre navnet hennes verdenskjent. Anne tilhørte en jødisk familie i  Amsterdam. Familien bodde egentlig i Tyskland, men hadde flyktet til Amsterdam da Hitlers styre gjorde det umulig for jøder i hjemlandet.

Huset i Amsterdam der familien Frank og fire andre personer levde skjult fra 1942 ril 1944, er i dag museum.

Nederland ble invadert av HItler-Tyskland 10. mai 1940, og famlien Frank gikk i dekning på loftet over huset i bakgården der faren arbeidet. Der bodde de skjult i to år, sammen med fire andre personer, og Anne skrev dagbok hele tiden. Da de ble angitt til Gestapo og arrestert i august 1944, gjemte Anne dagboken, som senere ble funnet  av venner av famlien (mer om dagboken i Store norske leksikons artikkel om Anne Frank, under overskriften Anne Franks dagbok et stykke ned i artikkelen).

Rollelisen til NRK Radioteateretes forestilling Anne Franks dagbok fra 1968.

Selv har jeg aldri lest Anne Franks dagbok. Men jeg har hørt den flere ganger i NRK Radioteaterets versjon fra 1968, det ene av to hørespill jeg brukte i  undervisningen (mer i Radioteateret sender … fra januar i år). Wenche Medbøe hadde rollen som Anne Frank (hele rollelisten til høyre). Ville det vært mulig i dag å få en ungomsskoleklasse til å sitte stille i én time og tretti minutter (en dobbelttime) og lytte til radioteater? Slik jeg husker det, fulgte mine elever årvåkent med i to sammenhengende skoletimer og friminuttet mellom dem.  Forestillingen er fortsatt tilgjengelig på NRKs nettsider.

Hele familien Frank ble sendt til Auschwitz, der moren døde. Anne og søsteren ble sendt til Bergen-Belsen, der begge døde like før leiren ble befridd av britiske tropper i april 1945. Faren overlevde fangenskapet (som den eneste av de åtte fra loftet), og sto bak den første utgivelsen av sin datters dagbok, som fikk tittelen Achterhuis (bakhuset).

I Oslo, ikke langt fra synagogen i Bergstien, bodde den jødiske familien Gordon. Også denne familien ble sendt til Auschwitz, men ingen overlevde. De har fått sine fem “snublestener” i fortauet i krysset Casparis gate / Bjerregaards gate, som jeg fortalte om i et blogginnlegg i november 2018. Doris Gordon var syv år yngre enn Anne Frank.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 11.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Privatsjåfør

For en som gjennom mer enn femti år har vært vant til å bruke egen bil som viktigste transportmiddel, merkes det godt når man får et plutselig – om enn midlertidig – kjøreforbud (standard prosedyre overfor alle som har hatt slag). Jeg har blitt svært godt hjulpet av venner og naboer, men det er uvant å måtte huske å avtale transport.

Denne uken var jeg på kurs i Asker.  Til første kurssamling tok jeg toget, men denne uken ble jeg ikke ferdig i tide, og måtte ta drosje. Første (og eneste) problem: Hva er telefonnummeret? Da det var funnet, tok det bare få minutter før C-305 sto klar utenfor, og jeg følte meg nesten som en britisk kolonibyråkrat da jeg satte meg i baksetet og kommanderte til den turbankledte sjåføren: “Asker kulturhus.” Der var vi etter en kjøretur på ti behagelige minutter, og jeg kunne innta kurslokalet uten noen bekymring for bilparkering.

Hjem igjen ble det buss. Det er bussholdeplass rett utenfor bruket her, men for sikkerhets skyld spurte jeg sjåføren om bussen kjørte om Lakseberget på Sandviksveien (noen busser kjører E18 direkte til Høvik). Det forsikret han, men med en aksent som gjorde meg usikker på om han hadde forstått spørsmålet. Så da vi kom til Sandvika, og bussens informasjonsskjerm viste at neste holdeplass var Høvik kirke, spurte jeg igjen sjåføren om Lakseberget (500 m fra Sandvika), og fikk til svar: “Ja, jeg kjører Sandviksveien og slipper deg av der.” Privatsjåfør! Med buss!

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 11.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Russ 2020

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

_____________________________________________________________

Disse har vært lite synlige, men godt hørbare, hittil i år.

I blogginnlegget Corona-velsignelser: Avlyste plager (1. mai) påsto jeg at vi i år ville bli spart for støyende russebusser. Der tok jeg feil. Støyen var utsatt, ikke avlyst. Ganske mange avgangselever i videregående skole tror visst at de er forpliktet til å plage andre i løpet av de siste par månedene de fortsatt er elever, så 1. juni var det i gang. Basert på inntrykket fra noen av de russebussene som har passert min ringe bolig, må Hørselshemmedes Landsforbund gå lyse tider i møte, i hvert fall når det gjelder medlemstall. For rutene i mitt hus klirret av lyden inne i et par av bussene,så her er kanskje ut-trykk en bedre betegnelse enn inn-trykk. De basslydene som i løpet av kvelden og natten har forplantet seg gjennom grunnfjell og bygningskonstruksjoner til min seng, har jeg russen mistenkt for å være kilde til, men det er basert  på en kominasjon av sannsynlighet og fordommer … Men hittil i år har jeg ikke sett én eneste russ, kanskje de har sluttet med russelue o.l.?

Årets russ må henge i. Snart er det tid for neste års russ, som skal overta medieoppslagene når de drar til Hellas for å slåss med hverandre.

Budstikka 26. januar 1970. Klikk på bildet for å lese.

Det er mer enn femti år siden jeg var russ. Få år senere kunne det se ut som om avgangselevene selv ønsket å avskaffe denne tradisjonen,  og Askers russeformann i  1970 ville gi russefeiringen et helt nytt innhold og sa til Budstikka: “Russefeiringen i sin nåværende form er fullstendig overdrevet.” Dette ble sagt for femti år siden. Hva mener årets russeformann (hvis tittelen fortsatt eksissterer)?

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 12.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 23/20

, ___________________________________________________________________________

AF 1: To versjoner. Denne uken ble “integreringsbarometeret” offentliggjort av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Sannsynligvis fikk alle mediene identiske eksemplarer, likevel klarte NRK og Resett – trolig uten noen felles plan – å demonstrere hvorfor man må holde seg med mer enn én nyhetskanal. Dette var oppslaget i NRK-nyhetene 07.30 torsdag 11. juni:

Og slik valgte resett å presentere samme sak:

֎֎֎

Budstikka 20. juli 2019. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm.

AF 2: El-sparkesykkel. Bærum skal visst bli velsignet med el-sparkesykler etter samme opplegg som Oslo fikk i fjor. Eller litt annerledes, om vi skal tro Budstikkas bilde av  en “elektrisk sparkesykkel” i fjor sommer. Ifølge avisen kunne syklene leies allerede da, men de er ennå ikke på plass, så da er kanskje bildet litt misvisende også?

֎֎֎

Aftenposten 2. august 1990. Klikk på bildet for å lese.

AF 3: Hovedflyplass. Gordon Flottorp (1920-2003) var audiofysiker, men hadde også sterke meninger om plassering av ny hovedflyplass, noe han skrev om bl. a. i Aftenposten. Uten å ta stilling til hans synspunkter på Gardermoen som hovedflyplass, tror jeg vi som bor under det som var Fornebus inn-og utflygingstraseer er godt fornøyd med å være kvitt flyplassen her i området.

֎֎֎

Aftenposten 26. juli 1969. Klikk på bildet for å lese.

AF 4: Moderne bank. Aftenposten for drøyt femti år siden viet et større oppslag til Drammen sparebanks nye bygg, som var bankmessig svært moderne i 1969. Bl. a. skulle en bankvertinne hjelpe kundene til rette i alt det nye. Lurer på om hun fortsatt er ansatt i banken?

.

.

.

֎֎֎

AF 5: Musikk. Fra desember 2017 har jeg lagret et innslag fra NRKs Hovedscenen, med Janoska-ensemblet, som spiller sin versjon av  Paganinis Capriccio Nr. 24. Her kan vi snakke om spellemenn!

֎֎֎

Aftenposten 11. mai 2020. Klikk på bildet for å lese.

AF 6: MDG-hugst. “Var jeg blot en gran i skogen,” skrev dikteren Nils Collet Vogt. Men det var lenge før MDG (Mljøpartiet de grusomme) kom til makten i Oslo. Nylig ble et skogholt på Holmlia “ryddet”, og byråd Hanna E. Marcussen (MDG) beklaget. Det gjorde ikke hennes (den gang) kollega Lan Marie Nguyen Berg da trærne i Olav Vs gate ble fjernet. Trevirket fra begge operasjonene er sikkert brukt til å lage sykler av …

(Innlegget ble påbegynt 12.06.2020 og fullført 12.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Løfter fra myndighetene: ikke til å stole på

To dager før 7. juni er vi på tampen av frigjøringsjubileet, der 8. mai 1945 (selve frigjøringsdagen, da Nazi-Tyskland kapitulerte) og 7. juni 1945 (dagen da kong Haakon kom tilbake til Norge) trolig var høydepunktene. Men i dag er det 80 år siden en beslutning som ikke blir feiret: 5,  juni 1940 ble krigsrisikotillegget i  norske sjøfolks hyrer satt ned til kr 100 pr. måned i stedet for 300 % av hyrene. Sjøfolkene var på det tidspunkt “statsansatt”  i Nortraship, rederiet som besto av norske skip rekvirert av Regjeringen i statsråd 22. april 1940. Det var således regjeringen Nygaardsvold som sto bak beslutningen om hyrereduksjon, som ble gjort for at de norske sjøfolkene skulle ha samme økonomiske vilkår som de britiske. Differansen mellom gammel og ny hyre ble satt inn på et fond, som sjøfolkene skulle få utbetalt når krigen var slutt. Se episode 5 av Magnar Misjes NRK-serie Evig heder om hvordan det gikk (se hele serien, den er verdt det!).

Jon Michelets bokserie En sjøens helt med “skogsmatros” Halvor Skramstad som hovedperson kan ha gitt dagens ungdomsgenerasjon  (barnebarn av krigsgenerasjonen) et innblikk i det å være norsk sjømann under og etter siste verdenkrig. Bjørn Tore Rosendahl skriver om dette i sin Aftenposten-kronikk Nortraships hemmelige og omstridte fond i oktober 2018 (lenken er kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).

I sangen Utflaggingsvalsen av Erik Bye handler 3. vers om krigsseilerne. Siden sangen ikke lenger er tilgjengelig i NRKs arkiv (men for den som ønske å synge selv: her er melodien – opphavspersonen er ukjent for meg), velger jeg  å avslutte med Seilermarsj i en studioinspilling med  Det Norske Sjømannskor.

Saken om Nortraships hemmelige fond bør være en solid advarsel mot å stole på løfter fra offentlige myndigheter om noe som helst!

(Innlegget ble påbegynt 04.06.2020 og fullført 04.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 22/20

, ___________________________________________________________________________

AF 1: Ja til rasisme. De siste par ukene har USA, og dermed NRK, vært preget av demonstrasjoner med til dels voldelig karakter. En litt overraskende sideeffekt har vært demonstasjoner i Norge for rasisme, og ungdomaom  jublet over at det er rasisme her til lands. Alt dette har jeg fra NRK Dagsrevyen.

֎֎֎

Budstikka-Nett 27. mai 2020.

AF 2: Mulig pleonasme. Begrepet “helsesykepleier”, som jeg fant i Budstikkas nettavis, er nytt for meg. Jeg trodde alle sykepleiere drev med helse, og oppfatter “helsesykepleier” som en parallell til “ridende rytter”, “norsk nordmann”, “fugleornitolog” o.l.

֎֎֎

Skjermdump av Google-blder viser tydelig at blåmeisen egentlig er gul. Klikkk på bildet for å se det i fullskjerm.

AF 3: Feil farge. Det har ikke kommet protester mot min klassifisering av den snikfotograferte fuglen i Langsets fuglekasse som en blåmeis. Men hvem fant på å gi fuglen dette navnet. Den er jo gul! Det viser i hvert fall alle bildene på Google.

֎֎֎

AF 4: Brannalarm 1. Nylig var jeg på et kurs i 4. etasje i Asker kulturhus. Plutselig gikk brannalarmen.  Da skal man ikke ta heisen ned. Heldigvis er min rullator enkel å klappe sammen og veier ikke mye, så jeg fikk den med meg ned trappene. Det var falsk alarm.

֎֎֎

AF 5: Brannalarm 2. Asker kulturhus har tydeligvis rutiner for hvordan en brannalarm skal håndteres. Da vi var ute av bygningen, dukket det opp en rekke personer iført gule vester. De hadde åpenbart ansvar for hver sin etasje. Det sto “Evakueringsansvarlig” eller noe sånt på ryggen av de fleste vestene. Men hun som hadde ansvar for 4. etasje, der Senior Norge hadde kurs, hadde fått en vest det sto “barnevernsvakten” på.

֎֎֎

AF 6: Distanse. Hvor langt er det fra Langset til Sandvika? På min mobilatelefon har jeg en skritt-teller, og da jeg hadde gått med rullator til Kunnskapssenteret og tilbake 14. mai, viste den 2.152 skritt, omtrent det samme som uten rullator. To dager senere gikk jeg samme distanse, da var avstanden 664 skritt. Vær- og  føreforhold var de samme begge dagene, det mener jeg også ganglaget mitt var, så hvorfor så stor forskjell?

.

֎֎֎

AF 7: Musikkmysterium. Lydklippet nedenfor er fra innledningen av 2. sats i Dvoraks cellokonsert. I mitt øre har en eller annen opera-arie akkurat samme tonegang. Men hvilken? Håper på svar fra velorienterte blogglesere.

(Innlegget ble påbegynt 05.06.2020 og fullført 05.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 22, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Nina Karin Monsen fyller år
Bloggen har betalt erstatning for bildebruk
l

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 185. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Ikke-digitale løsninger krever mennesker

To ganger denne uken har jeg opplevd at en digital, tilsynelatende floke har løst seg straks et vettugt menneske kom inn i bildet.

Klikk ovenfor for å lese blogginnlegget fra mars i år.

Først fikk jeg e-post fra Dagsavisen om at mitt abonnement (tre måneder for kr 1,-) var fornyet, dvs. at det hadde gått over til et fullpris-abonnement. Dagsavisen (på papir) har ikke endret seg siden jeg sluttet å lese den daglig, jeg var ikke interessert i å betale for noe fullpris-abonnement, men fristen for å avslutte var passert et par dager før jeg fant e-posten. Dette ringte jeg avisens kundeservice for å fortelle, og hadde forberedt meg på en vanskelig diskusjon. Det kunne jeg spart meg. Hun som tok telerfonen, oppfattet straks poenget, foreslo – før jeg fikk spurt om det – å  avslutte abonnementet straks og ba om et kontonummer som beløpet som var trukket fra mitt kredittkort, kunne overføres til. Dette hadde hun åpenbart fullmakt til, men det holder ikke med fullmakt, den må også brukes med vett, slik hun gjorde. Hun mente åpenbart at hennes oppgave var å løse problemer for kunder som ringte, og hun burde snarest mulig få jobb som veileder for andre kunde-“servicer” – jeg kan raskt fremskaffe en liste.

Min andre digitale floke denne uken hadde utgangspunkt i eget sommel; jeg hadde glemt å melde meg på et kurs jeg var svært interessert i, og sendte en tekstmelding med spørsmål om det fortsatt var mulig å melde seg på. Rett etterpå ringte hun som hadde mottatt tekstmeldingen, også hun en problemløser. Kurset var egentlig fulltegnet, kunne hun fortelle, men det var vanligvis noen som ikke møtte opp, så hvis jeg ville ta sjansen, var det bare å komme, noe jeg straks takket ja til.  Dette kunne vi kommunisert tungvint og digitalt om (med tekstmeldinger), men hun fikk saken raskt avklart ved analog kommunikasjon (også kalt “samtale”). Man skulle nesten tro hun hadde lest blogginnlegget Til kamp for gammeldags kommunikasjon! fra februar i år.

Kurset, som jeg kom med på, ble arrangert av Senior Norge, som i sitt ukebrev til medlemmene denne uken også skriver om  digitale “velsignelser”. Klikk på  brevtoppen nedenfor for å lese.

Klikk ovenfor for å lese ukebrevet fra Senior Norge. Det har tittelen “Kontantløst samfunn – vi krever omsorgsfull overgang!”

(Innlegget ble påbegynt 05.06.2020 og fullført 05.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 21, årgang 5

  • Nina Karin Monsen fyller år
    Tildelt Fritt Ords Pris 2009 for for sitt “gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.” “Forhold” til NIna Karin Monsen siden 1980-tallet.
  • Bloggen har betalt erstatning for bildebruk
    NTB scanpix holder seg til juridiske spissfindigheter. Fotograf Gorm Kallestad får forhåpentligvis sine penger.
  • Alternative fakta 21/20
    KForsinkede fakta (reprise) ֎֎ Hvorfor pinse? ֎֎ Politisk hilsen? ֎֎ Veidekke ֎֎ Parkering 1 ֎֎ Parkering 2 ֎֎ Ringeriksbanen ֎֎ Matvarer.

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Det er vår!
17. mai 2020
Nasjonalsangen er kjønnsnøytral

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 184. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Nina Karin Monsen fyller år

Nina Karin Monsen

I dag har Nina Karin Monsen fødselsdag. Hun fyller ikke “runde år”, det var i fjor, da hun ble 75. De av bloggens lesere som eventuelt er usikre på hvem damen er – så vidt jeg vet, er hun ikke i familie med TV-kjendisen Lars Monsen og har heller ingen tilknytning til Mor Monsen (hun med luksusformkaken) – må klikke på alle lenkene i dette innlegget. Nederst i Wikipedia-omtalen av henne står en litteraturliste og lenker til nettoppslag.

MItt “forhold” til Nina Karin Monsen går tilbake til 1980-tallet, da hun var en fast bidragsyter i Aftenposten. Mitt “julekort” på den tiden var et utvalg av årets avisklipp, og der var Monsen gjerne representert. For hun ga utrykk for klare meninger, som hun fortsatt gjør. For det fikk hun i 2009 Fritt Ords Pris. I begrunnelsen står det: “Fritt Ords Pris tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.” Den debatten hun den gang  deltok i, og som senere ser ut til å ha blitt en slags “merkelapp” på henne, handlet om den da “nye ” ekteskapsloven (vedtatt 1991, trådte i kraft 1993), som hun var sterkt imot. En annen mottaker av Fritt Ords Pris, Kim Friele, ble så forarget over Monsen at hun returnerte sin pris.

I et klipp fra  NRK Dagsrevyen i  juni 2017 var to mødre og deres sønner hovedsak.

Klikk på bildet for å starte avspilling fra NRKs nettsider.

NRK Nyhetsmorgen dagen etter Dagsrevy-innslaget hadde et  intervju med gynekolog Øystein Magnus med utgangspunkt i en nyhetsmelding om at det er umulig å teste alle sæddonorer for arvelige sykdommer:

Begge nyhetsinnslagene handler i utgangspunktet om kunstig befruktning, og de har ligget lenge i mitt arkiv. De bekrefter vel noe Nina Karin Monsen lenge har gitt uttrykk for? Mer leting i arkivet førte meg til en kronikk av henne i Aftenposten i 1985 med tittelen Barn ingen rett.

Nina Karin Monsen er ikke nevnt i noen av nyhetsinnslagene ovenfor, men jeg tror hun gjerne  ville kommet med en kommentar. På en måte gjorde hun det i sin takketale for Fritt Ords Pris åtte år tidligere. Hun er innom mange andre temaer også, og er beundringsverdig saklig i sin omtale av den nokså krasse personhetsen hun var utsatt for på den tiden – dette er en tale jeg syntes det  var vel verdt å bruke en halvtime på å lytte til.

Nina Karin Monsen er statsstipendiat, noe som innebærer at hun mottar en årslønn på ca. 354.000 kroner fra staten. Også Kim Friele er statsstipendiat, men har – så vidt jeg vet – ikke frasagt seg stipendet. Begge kommer fra Bergen, og Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, med bakgrunn fra samme by, oppfordres herved til å  få i stand et møte (i avisens spalter eller som podcast) mellom de tre bergenserinnene, med formål “saklig meningsutveksling”. Det kan bli en stor leser- eller lytteropplevelse!

(Innlegget ble påbegynt 26.06.2017 og fullført 29.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no