Kategoriarkiv: Medier

Nyheter på radio og ny finansiering for NRK

9. august 2019 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner skrev jeg i slutten av desember i fjor, og henviste for fremtiden omtale av NRK-nyheter til den mindre seriøse delen av bloggen, Alternative fakta. Når det likevel omtales her, er det med understreking av bi-ting i overskriften. Om morgenen hører jeg nyhetssendinger fra Radionyhetene (nyhetsleverandør til flere lokalradioer), BBC og NRK – i den rekkefølgen. En sammenlikning av de tre nyhetssendingene sist tirsdag forklarer hvorfor.

Hovedpunktene i nyhetene 6. juni kl. 9.00 fra Radionyhetene, NRK og BBC (klikk på navnene for å høre). Høyden på tekstrammene tilsvarer lengden på innslaget. Klikk på bildet ovenfor for å få teksten i leselig størrelse.

Når jeg har hørt de tre sendingene, slår det meg hvor utrolig innholdsløs NRK-sendingen er. Tre saker på tre minutter er hva NRK klarer (gjennomsnittlig 60 sekunder pr. sak), dels med gjentakelse i intervjuform av akkurat det samme som er sagt i ingressen til saken. Radionyhetenes to-minutters sending består av fem oppleste meldinger (ingen innslag fra korrespondenter eller intervjuobjekter) og hver sak får i snitt 25 sekunder. I BBCs fem-minutters sending har nesten alle de åtte sakene korte korrespondentinnslag, og hver sak får 37,5 sekunder i snitt.

BBC er uslåelig på utenriksstoff. Men at NRK ikke har én eneste utenrikssak, er nokså utrolig. NRKs få utenrikskorrespondenter kan selvsagt ikke dekke alt. Men det er vel også noen her i hjemmeredaksjonen som følger med på internasjonale nyhetsbyråer? Radionyhetene har også utenriksmeldinger, og når Radio Riks innleder nyhetsbulletinen med sitt eget “Lokale nyheter: …”, kan det gi pussige utslag (dårlig lydkvalitet p.g.a. opptak med bilkamera fra bilradio:

De to norske nyhetsredaksjonene er nokså forskjellige. Radionyhetene lages av enkeltmannsforetaket Bording Media, som har forholdsvis få ansatte og som – så vidt jeg vet – ikke får offentlig støtte. NRK har ca. 1.700 journalister, og har hittil vært finansiert av en årlig lisensavgift på ca. 3000 kroner betalt av de fleste husstander.

Fra årsskiftet endres NRK-finansieringen fra husstandsavgift til enkeltpersonsavgift. Med unntak for noen grupper med svak økonomi får alle som betaler skatt, et NRK-tillegg i skatten på mellom 200 og 1700 kroner. Pengene går ikke direkte til NRK, men blir bevilget av Stortinget, som skal vedta NRK-finansiering for fire år om gangen. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier til Dagens Næringsliv: “Min tilnærming er at dersom NRK opprettholder omdømme og tillit hos befolkningen, og er godt likt hos folk flest, da vil også politikerne sørge for rimelige rammer for NRK”. Slik jeg opplever NRK-nyhetene, når de ikke opp på noen av de tre områdene han nevner.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Nyhetssendingene fra NRK og BBC er tilgjengelig på nettet hele tiden. Radionyhetene sender hver time på en rekke lokalradioer, og må høres direkte (10-sendingen er tilgjengelig hele døgnet på Bording Medias nettsider).

(Innlegget ble påbegynt 07.08.2019 og fullført 08.08.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Medier, Ukultur

NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble

2. august 2019 Torgeir Oma

Twitter-meldingen der Norske Grønnsaker lanserte sketsjen. Den kom senere i ny versjon uten teksten “Tagg en jøde!”

NRK har trukket tilbake sketsjen der Satiriks-redaksjonen trodde det gikk an å være morsom med ordet “jødesvin”. Animasjons-kollektivet Norske Grønnsaker (Arild Ørnholt, Marius Stene og Jan Petter Aarskog), som laget sketsjen, har fjernet “Tagg en jøde!” fra Twittermeldingen som sketsjen ble sendt ut med.

“Tagg en jøde” er ikke en ny ide fra NRK og Norske Grønssaker. Bildet er tatt i Oslo høsten 1940.

NRK ved underholdningsredaktør Charlo Halvorsen har beklaget at ordet “jødesvin” ble brukt og at NRK har såret jøder. I beklagelsen nevnes også Norske Grønnsakers twitter-melding, som Halvorsen omtaler som “absolutt ikke noen heldig formulering”. Begrepet “antisemittisme” forekommer ikke i beklagelsen.

Noen dager før NRKs tilbaketog skrev Monica Csango et debattinnlegg i Aftenposten under tittelen NRK-sketsjen er pur antisemittisme. Charlo Halvorsens svar, Satiriks-sketsjen er ikke antisemittisk, sto dagen før sketsjen ble fjernet og NRK beklaget. Meningsutvekslingen ble avsluttet med Csangos innlegg NRK bagatelliserer bruk av dehumaniserende retorikk. På lederplass mente Aftenposten før NRKs tilbaketog at det kan diskuteres om sketsjen er antisemittisk. Dagsavisen mente etter tilbaketoget at det var klokt av NRK å avvise at sketsjen er antisemittisk, og skriver: “Den var … ikke ment å ramme med forsett. Ubetenksomhet må ikke ses på og straffes som bevisst rasisme.”

Slik velger NRK å illustrere det de kaller “scrabble-sketsjen”, og som alle andre kaller “jødesvin-sketsjen” – illustrert med bildet øverst i dette innlegget.

Det er ikke mye ubetenksomhet å spore, såvidt jeg kan finne ut. Jeg har ikke sett sketsjen, men jeg har hørt deler av lydsporet, har lest beskrivelser og har sett tegninger. Og jeg har lest beklagelsen. “Satiriks scrabble-sketsj” skriver Charlo Halvorsen der. Men sketsjens forfatter(e) har ikke peiling på Scrabble, og har ikke forsøkt å sette seg inn i spillet: Ordet på bokstavstativet har én bokstav mer enn det maksimale antallet etter Scrabbles regler, på motpartens stativ står også én bokstav for mye, poengtallet på bokstavene Ø og I er feil. Så betegnelsen “scrabble-sketsj” oppfatter jeg som et forsøk på å underkommunisere hva dette handler om. Aftenposten bruker den presise beskrivelsen “jødesvin-sketsjen”. Det er også påfallende at NRK illustrerer sine tekster med et nøytralt bilde av scrabblespillerne sett fra siden, mens alle andre viser bildet som er grunnlaget for kritikken, der ordet “jødesvin” skriker imot en.

Uten at jeg tar stilling til om sketsjen i seg selv er antisemittisk, må jeg ha lov til å påstå at den avdekker antisemittisk tankegods. Ordet “jødesvin” er bevisst valgt. Hvorvidt nedsettende uttrykk om andre raser (svarting, negerfaen, lappjævel …) eller religioner (muslimjævel, turbantulling, prestefaen …) har vært vurdert, tviler jeg på, for da kunne Norske Grønnsaker ikke brukt det “morsomme” uttrykket “tagg en jøde” da sketsjen ble lagt ut på nettet. Så jeg anser det for sikkert at én eller flere av denne gruppens medlemmer har antisemittisk tankegods, og som det heter: hva hjertet er fullt av, renner munnen over med. I dette tilfellet riktignok animasjonsfilmen.

Dessverre dukket det heller ikke opp motforestillinger mot sketsjen i NRK, som derfor også må mistenkes for antisemittisk tankegods. I Charlo Halvorsens beklagelse avslører han at han selv og alle som har vært involvert i sketsjen, er fullstendig uvitende om det som skjedde med jødene under siste verdenskrig. Annerledes kan jeg ikke forstå de gjentatte påpekningene av uvitenhet:
–__“… vi har undervurdert den historiske betydningen og den
-__negative kraften i ordet «jødesvin».”
–__“… ordet hadde en alvorligere betydning for spesielt det
-__jødiske miljøet i Norge enn hva vi dessverre var klar over.”
–__“… og vi kan bare skylde på vår egen manglende kunnskap om hva -__dette ordet betyr for dem det berører.”
At uvitenheten er så stor, er utrolig. Det sjokkerer meg at NRK synes uttrykk nazistene brukte for å begrunne “die Endlösung des Judenfrages” (den endelige løsning på jødespørsmålet), passer som underholdning. Michal Rachel Suissa skriver om dette under overskriften NRK-skam i Document og Robert Hercz inviterer de tre medlemmene i Norske Grønnsaker til å besøke synagogen i Oslo og få vite hvorfor sketsjen deres har såret norske jøder.

Antisemittisme har dessverre en lang tradisjon også i Norge, et faktum vi ofte skjuler, kanskje ubevisst. Siste punkt i 1814-grunnlovens §2 lød slik: “Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” Paragrafen ble først fjernet i 1851, og i dag snakker vi helst om Wergelands arbeid for å fjerne den, ikke om det faktum at den ble vedtatt. Arrestasjonen av norske jøder i 1942 ble gjennomført av norsk politi, og behandlingen av “jødeoppgjøret” etter krigen tjener ikke den norske stat til særlig ære. I de siste årene virker det som kritikk mot staten Israel blandes sammen med (ubevisst?) antisemittisme. Det var kanskje det som fikk Israels ambassadør Raphael Schutz til å si i fjor vår at dagens nordmenn er “Quislings barn”, noe som selvsagt ikke ble godt mottatt. Men det avfødte også innlegget Jo, vi er Quislings barn i Aftenposten, der Eirik Eiglad nevner en rekke eksempler på at ambassadøren kunne ha dekning for sine ord. Oppfordringen om at Norge skulle boikotte årets europeiske finale i Melodi Grand Prix fordi den foregikk i Tel Aviv, er en episode i forlengelse av det Eiglad nevner i sitt innlegg.

Hvorfor er det greit å si «din jævla jøde?» spurte Liam Rivli i Aftenpostens Si;D-spalte i 2017. Lite hadde tydeligvis forandret seg siden NRK-dokumentaren Ikke akkurat Anne Frank ti år tidligere,

bortsett fra at NRK nå slutter seg til de som plager norske jøder. NRKs farlige glemsel er tittelen på Linda Noors innlegg om saken i Dagsavisen i går. I samme avis er Mona Levin intervjuet i spalten Navn i nyhetene, og uttaler seg akkurat så skarpt som saken fortjener. Hun klaget sketsjen inn for Pressens faglige utvalg (PFU) før NRK fjernet den og kom med sin beklagelse, og Dagsavisens Tom Vestreng spør: “Men du opprettholder klagen til PFU?”. “Ja, selvfølgelig,” er det korte svaret. Takk og pris for det!

To oppslag om NRKs “jødesvin”-sketsj i Dagsavisen 1. august. Klikk på bildene for å lese.

(Innlegget ble påbegynt 31.07.2019 og fullført 02.08.2019)
Se også Tilbakeblikk 05.02.2021
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Kultur, Medier

Ukens biting: Facebook-diskusjon om Sandvikas utseende

19. juli 2019 Torgeir Oma

Sandvika Øst, det som opprinnelig var Sandvika, skal fornyes, som det heter i nytale. Det er for så vidt ingen biting, men saken er avgjort for lenge siden, så jeg tillater meg å bruke betegnelsen. Budstikka viste nylig hvordan det kan bli seende ut, noe som avfødte en diskusjon på Facebooksiden “Du vet du er fra Bærum når …”. Der kom det frem mange interessante synspunkter fra både “bevarere” og “nybyggere”, og det hele foregikk i ganske ryddige former sammenliknet med andre Facebook-diskusjoner jeg har lest om (teksten kan forstørres litt ved å klikke på bildet),

(Innlegget ble påbegynt 17.07.2019 og fullført 17.07.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Medier, Næringsliv, Politikk

NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold

28. juni 2019 Torgeir Oma 2 kommentarer

Etter en uke med reklame for sendingen, kunne NRK Brennpunkt endelig vise Griseindustriens hemmeligheter onsdag 19. juni. Der ble det avdekket uakseptable handlinger og holdninger hos noen grisebønder som var blitt filmet i hemmelighet mens de trodde de hjalp en som selv ønsket å bli grisebonde. Men er det som ble vist, et bilde på norsk grisehold? Tidligere erfaring med NRKs “dokumentarer” gjorde meg skeptisk allerede før filmen var sendt, Skepsisen har ikke avtatt etter at jeg har undersøkt saken. Her er resultatet av undersøkelsene.

Norun Pernell Haugen og Frank Nervik har filmet i hemmelighet og under falsk navn hos åtte grisebønder.

Filmen Griseindustriens hemmeligheter bygger på opptak som er gjort i skjul hos grisebønder. De to “hemmelige agentene” Norun Haugen og Frank Nervik har besøkt 13 av de ca. 2.400 svinebøndene i Norge, og har filmet hos åtte av dem. Råfilmen er overlatt til Stavangerfirmaet Piraya film, som sammen med NRK har plukket ut ca. 25 minutter som vises i den 55 minutter lange filmen.

Utstyret som ble brukt under den skjulte filmingen: F.v.: Kamera skjult i en knapp, mikrofon og batteriboks.

Metoden som er brukt, er å “gå undercover” (i filmen brukes ikke noe norsk uttrykk for å opptre med skjult identitet, filme i skjul e.l.). Haugen utgir seg for en som vil lære om grisehold fordi hun selv skal begynne med det i en annen del av landet. Under gårdsbesøkene har hun et minikamera skjult i en knapp. Hva Frank Nervik gjør for å filme skjult, er ikke opplyst. NRK går god for at opptakene er ekte og ikke fremprovosert. Beviset skal være at alle opptak som klippene i filmen er hentet fra, er gjort sammenhengende fra Haugen går inn i grisefjøset til hun går ut igjen (det fremgår ikke klart om dette også gjelder Nerviks opptak).

Filmens hovedperson er Norun Haugen. “Norun Haugen er ikke medlem av noen dyrevernsorganisasjon, og har heller aldri vært det,” står det i omtalen av saken på NRK.no – med uthevet skrift, så dette må være viktig. Påstanden står litt i motstrid til det jeg fant om Norun Pernell Haugen ved et enkelt søk på internett:
•__I 2018 leverte hun masteroppgave i filosofi med tittelen Lidelsen •__vi ikke ser – hvordan vi kategoriserer dyrs lidelse for å skjule den for •__oss. Da jeg ville lese den, viste det seg at den ikke er elektronisk •__tilgjengelig etter ønske fra Haugen. Det er heller ikke noe •__sammendrag av oppgaven.
•__I 2017 fikk hun Minding Animals-legatet, som er på kr 5000 og gis •__til en student i samfunnsvitenskap eller humanistiske fag for •__arbeid med en bachelor- eller masteroppgave innen Human-•__Animal Studies (relasjoner mellom mennesker og dyr).
•__Leder for Minding Animals Norge er førsteamanuensis Morten •__Tønnesen, som ifølge hans egen blogg var ekstern eksaminator da •__Norun Haugen forsvarte sin mastergradsoppgave i 2018.
•__En annen med tilknytning til Minding Animals er Ola Waagen, •__regissør av Griseindustriens hemmeligheter, som deltok i •__organisasjonens dyrevelferdsdag 2015 for å “inspirere andre •__aktivister og folk som er glad i dyr” (Nettavisen 19.03.2015),
•__I filmen deltar også Frank Nervik, som var hovedperson i 2015-•__filmen Pels i 2015 (sterkt kritisert i Kringkastingsrådet), der Ola •__Waagen var regissør. Ifølge filmen er det helt tilfeldig at Norun •__Haugen og Frank Nervik finner ut at de er i gang med samme type •__prosjekt.
•__I januar 2013 holdt Norun Pernell Haugen appell på Eidsvolls •__plass, hun med megafon og noen få andre med plakater. Tema for •__appellen var kjøttindustrien og dyrevern.
•__I oktober 2011 står Norun Pernell Haugen på underskriftslisten •__“Nei til buejakt i Norge” på nettsiden GoPetition,

Nyopprettet nettside. Under “Arkiv” nederst til høyre finnes bare juni. Klikk på bildet for å åpne siden i eget vindu.

Summen av punktene ovenfor viser at Norun Haugen har vært solid plassert blant dyrevernaktivistene siden 2013. Når NRK påstår noe annet, må det enten være fordi hun har holdt dette skjult (i tråd med hvordan hun opptrådte for å få adgang til grisefjøsene), eller fordi de som står bak filmprosjektet, ønsker å fremstille henne som en dyrevenn som “tilfeldigvis” har funnet ut at hun vil bli aktivist. Jeg tror mest på det siste, for i filmen uttaler hun seg stadig som en aktivist, noe de som har vært med på å lage filmen, ikke kan ha unngått å legge merke til.

Jeg tviler også på opplysningen om at det var tilfeldig at Norun Haugen og Frank Nervik fant ut at de begge arbeidet i skjul overfor grisebønder. Tvilen bygger på hvilke personer som har vært involvert i prosjektet og på det Haugen selv sier om hvilke ekstreme tiltak hun gjorde for å holde prosjektet skjult.

Samtidig som filmen blir vist på NRK, åpner Norun Haugen både nettsiden Norun Haugen – på innsiden av kjøttindustrien og kontoer på Facebook og Instagram med tilsvarende innhold. Det gir meg følelsen av at hun arbeider som frontfigur for en gruppering som av ukjente grunner ikke vil stå klart frem med sitt budskap.

NRKs presentasjon av saken er en del av dette budskapet, og etterlater liten tvil om hva vi skal mene om norsk grisehold.

De to første oppslagene på NRK.no om filmen. Klikk på bildene for å lese artiklene.
Filmens tittel Griseindustriens hemmeligheter slår an tonen: her er det noe som holdes skjult av suspekte industrifolk. Overskriften på NRK.no-artikkelen, Filmet grisefjøs med skjult kamera i BH-en. stemmer ikke med det som står i teksten og som vises i filmen, men gir selvsagt et mer pirrende inntrykk enn om det hadde stått “skjult kamera i en knapp”. Overskriften i oppfølgerartikken er mer avslørende når det gjelder hvilken retning NRK vil styre lesernes tanker: Næringens svar på grisedokumentar: Anmeldelse mot filmskaperne og kritikk. Teksten forteller at anmeldelsen er gjort av én enkelt bonde og uavhengig av næringens organisasjoner. Kritikk er vel noe filmskaperne må regne med når den “journalistiske” metoden er bruk av hemmelige opptak, selv om NRK har et eget nettsideoppslag som forsvarer dette.

Etter Dagsrevyens innslag om filmen før den ble sendt, dukket det opp ett spørsmål som jeg fortsatt ikke har funnet noe klart svar på: Hvordan skjedde utvalget av gårder som ble besøkt? Når film fra bare åtte gårder skal representere landets 2.400 grisebønder, må det være sikkert at utvalget er representativt, ikke gjort ut fra mistanke om at dyreholdet der det filmes, ikke er som det burde være. Jeg har sendt spørsmål til Norun Haugen om dette via hennes nyopprettede nettside, men har ikke fått svar.

Et annet spørsmål er hvordan Mattilsynet ville reagert hvis Haugen hadde overlatt råfilmen til dem i stedet for til Piraya-film. I forlengelse av det spørsmålet undrer jeg meg over at Norun Haugen ventet i tre år før Mattilsynet fikk kjennskap til opptakene, og da i redigert form som et program på NRK. Opptakene som er brukt, stammer fra perioden 2013-2016. Når filmen først blir gjort kjent i 2019, betyr det at filmens påståtte “systematiske brudd på gjeldende lov og regelverk” har kunnet fortsette upåtalt i tre år. Norun Haugen var vitne til dette, men unnlot å varsle tilsynsmyndigheten. Hun omtaler seg selv som “en person som er glad i dyr og opptatt av at de ikke skal ha lidelse”. Men slik jeg oppfatter henne i filmen, er det greit at disse dyrene fortsatt må lide, for da kan hun bruke sine skjulte opptak til det formålet hun mener er viktigere: Å få i gang en debatt om norsk kjøttindustri.

En tekstplakat mot slutten av filmen Griseindustriens hemmeligheter sier: “Samlet viser dokumentasjonen tydelig mønster av alvorlige problemer på alle besøkte steder, gjennom hele perioden.” Dette er en påstand som jeg ikke kan se er dokumentert i filmen. 25 minutter av filmen viser eksempler på uakseptable handlinger og holdninger overfor dyr på åtte gårder, men at dette skulle gjelder flere bønder og/eller er representativt for alle norske grisebønder, har vi bare dyrevernaktivistene Haugen og Nerviks ord for. At de to er i stand til å snakke usant, er derimot dokumentert ved måten filmen er blitt til på.

(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 28.06.2019)
2 kommentarer
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier

Språkteigen går på tomgang

28. juni 2019 Torgeir Oma

Programmet Språkteigen på NRK P2 har sin egen, i dette tilfellet trolig ufrivillige, humor …

… og så fikk vi nok en reprise, denne gang fra april 2017. Jeg har hørt på Språkteigen siden programmet het noe annet og før P2 eksisterte, jeg hørte også innslaget om språkets “byggeklosser” i april 2017 og jeg er ikke interessert i å høre det igjen! Hvis jeg nå virker overdrevent irritert, kan det ha sammenheng med at Språkteigen i reprise ikke er noe uvanlig fenomen. I april og mai gikk programmet i reprise tre av de åtte søndagene i perioden, den ene reprisen var et “gjenhør” fra februar i år. Da begynner jeg å lure på om programmet er i ferd med å slippe opp for stoff. Men det kan vel ikke være tilfelle når innsendte spørsmål ikke blir besvart. Og programlederen høres ut til å ha fått for lite tid i denne sendingen, som avsluttes slik:

… underforstått, det var mye mer som skulle vært med.

Språkteigen har en Facebook-gruppe, og det kan virke som om man må være registrert der for å bli oppfattet som en fullverdig lytter. Jeg meldte meg inn for å kunne skrive en kommentar til noe som var blitt sagt i radioprogrammet, men oppdaget at dette medførte en strøm av varsler om nye innlegg på siden, så da jeg ikke fant ut hvordan jeg kunne unngå dette, meldte meg ut igjen. Når min Facebook-kommentar til det som var sagt på radio, ikke kom med, kan det komme av at Språkteigens redaksjon tror at alle lytterne også er med i Facebook-gruppen. Da kan man jo like gjerne legge ned programmet og gå over til å kommunisere på Facebook?

(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 25.06.2019)
___________________________________________________________________________

Les også
Jeg trodde NRK-programmet Språkteigen var nedlagt

___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier

“Nyheter” om klesbransjen og miljø

14. juni 2019 Torgeir Oma

“FN slår full alarm om klesindustriens forurensninger. Den slipper ut mer skadelige drivhusgasser enn fly og skip tilsammen, ifølge en ny rapport.” Slik innledet Nina Owing NRKs Lørdagsrevyen 1. juni. Ansvarlig for det etterfølgende innslaget var Ida Theresa Myklebost, og siden hun mandag samme uke hadde hatt en radioreportasje som resulterte i blogginnlegget Er 25 % av denne bloggens lesere rasister?, ble jeg litt skeptisk. Det var det god grunn til, viste det seg.

Den “nye” rapporten er fra februar 2018. Funnene i rapporten kan være riktige, og de trenger ikke være utdatert etter bortimot halvannet år. Men det er litt spesielt å presentere dette som en nyhet med uttrykk som “slår alarm”.

I reportasjen blir seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) intervjuet om et plagg som kleskjeden Hennes & Mauritz selger under varemerket Conscious og som skal være “bærekraftig”. “Jeg har ikke ord,” sier Klepp, men gir likevel følgende karakteristikker av plagget:
__– latterlig
__– tullete påstand
__– burde ikke vært lov å selge slike plagg i det hele tatt
__– og så attpåtil kalle det for bærekraftig
Forhåpentligvis har hun forskningsresultater som begrunner påstandene, men det har ikke reporter Myklebost brydd seg med å formidle. Vi må stole på forskertittelen og SIFO-navnet.

Til slutt i reportasjen kommer det som kanskje var årsaken til dette hovedoppslaget i Lørdagsrevyen: Et intervju med Bente Øverli i Forbrukertilsynet. “De vil nå starte tilsynssak,” sier reporter Myklebost i innslaget lørdag 1. juni. Og her jobbes det raskt, for allerede fredag 7. juni har hun et nytt innslag om Hennes & Mauritz. Ifølge Forbrukertilsynet har kleskjeden brutt loven, og innslaget gir ellers plass til nok et intervju med Berit Øverli og til noen karakteristikker av kjeden fra tilfeldige intervjuobjekter.

I begge innslagene sier reporter Myklebost at Hennes & Mauritz ikke vil stille til intervju, og hun gjengir svar de har gitt i e-post. Deres tilsvarsrett ifølge vanlig presseskikk er dermed ivaretatt, likevel synes jeg det hele blir en underlig form for en slags hets mot én representant for klesbransjen. Enda mer forundret blir jeg når jeg går inn på Forbrukertilsynets nettsider for å få saken presentert fra kilden. For der står det ingenting om saken, og den nyeste posten under Regler og avgjørelser – Vedtak er datert 2. mai 2019.

Men hvis det er sant at all PR er god PR, kan Hennes & Mauritz glede seg over at kjedens navn er nevnt ti ganger og at merkevaren Conscious er nevnt fem ganger i to forskjellige innslag i beste sendetid på NRK. I tillegg er kjedens og merkevarens logo vist svært mange ganger i de to innslagene. Kan dette egentlig være et markedsføringstiltak fra Hennes & Mauritz?

(Innlegget ble påbegynt 12.06.2019 og fullført 12.06.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Medier, Politikk

FM-radio blir forbudt

10. mai 2019 Torgeir Oma

Aftenposten 17. september 2017. Klikk på bildet for å lese lederartikkelen.

“Slukkingen av FM-nettet bør granskes”, skrev Aftenposten på lederplass i september 2017. Ni måneder tidligere skrev jeg blogginnlegget Gjerne DAB, men hvorfor fjerne FM? Mange med meg har nok trodd at FM-slukkingen bare gjaldt NRK. Realiteten er at det foreligger et vedtak om at all sending på FM-nettet, også lokalradio, blir forbudt fra 2021. Vedtaket om forbud består selv om Medietilsynet helt nylig har anbefalt at gjennomføringen utsettes til 2027. Hvis det blir gjennomført, er det stikk motsatt av hva alle andre land gjør, og trolig i strid med hva flertallet av befolkningen ønsker. Den foreløpig siste utgaven av podcasten Hvem slukket lyset på FM? belyser dette grundigere. Hele serien er tilgjengelig bl. a. på nettstedet player.fm, episode 49 (foreløpig siste) kan høres her:

Statistisk Sentralbyrås statistikk for radiolytting i 2018 underbygger min påstand om at folk flest er mot forbud mot FM-radio. 2018 er det første hele året etter at det riksdekkende FM-nettet ble slukket. “Radiolyttingen på bunnivå” var overskriften på NTB-meldingen om saken, som ble innledet slik: “– Dette er både den laveste andelen radiolyttere og den laveste lyttertiden vi har målt i løpet av årene undersøkelsen har vært gjennomført, sier Emma Castillo Schiro, som er ansvarlig for Norsk Mediebarometer 2018.” I perioden fra full

Tabell fra Statistisk Sentralbyrå. Klikk på tabellen for å se den i større versjon.

FM-dekning (2016) tll etter at det riksdekkende FM-nettet ble slukket (2018) har andelen radiolyttere totalt gått ned for alle aldersgrupper unntatt for de som er eldre enn 67 år. Men fordelt på medier har andelen gått merkbart ned for de tre store som bare sender på DAB (NRK, P4-gruppen og Bauer Media), mens den har økt for lokalradio. Medietilsynet skrev om dette allerede i oktober i fjor under den misvisende overskriften Stabil utvikling i nasjonal radiolytting i 2018.

For meg er det uforståelig at det ikke ble et folkeopprør mot at det riksdekkende FM-nettet ble stengt slilk at flere millioner fullt brukbare radioer ikke lenger kunne brukes. Før resten av FM-nettet blir forbudt (har det skjedd noe liknende her til lands siden 1941?), får vi håpe at folkeviljen viser seg på samme måte som den nå ser ut til å gjøre når det gjelder bompenger.

___________________________________________________________________________

Tidligere blogginnlegg om FM-slukking, DAB-radio o.l.:
Gjerne DAB, men hvorfor fjerne FM? (07.01.2017)
Bruk dine FM-radioer også etter slukking (14.01.2017)
Podcast for nybegynnere (15.04.2017)
Farvel til FM og direktesendt radio (14.09.2017)
Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (01.06.2018)
Tilbakeblikk 15.06.2018
Tilbakeblikk 06.07.2018
Tilbakeblikk 20.07.2018

(Innlegget ble påbegynt 09.05.2019 og fullført 09.05.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier, Språk

Syn og hørsel

10. mai 2019 Torgeir Oma 1 kommentar

“Så store øyne du har, bestemor.” I fremtiden kommer dette ikke til å være et spørsmål fra lille Rødhette, men konstatering av et faktum. Det ser nemlig ut til at de fleste bruker øynene også til å høre med, og da må de nødvendigvis bli større en de er nå.

Når jeg en sjelden gang går på konsert, er det for å høre musikk. Jeg var ikke på Kalvøya i 1992 da Nirvana spilte der (750 m fra min ringe bolig), men NRKs Sven Ole Engelsvold refererte til denne konserten fordi hans intervjuobjekt hadde sett den. I et annet klipp hadde programlederen selv (navnet har jeg dessverre ikke notert) sett sitt intervjuobjekt synge. Mangeårig programleder i musikkprogrammet
Jungeltelegrafen, Arne Berg, tror også øynene er det viktigste sanseorganet på en konsert. Og når selv en ordkunstner som novellisten Levi Henriksen snakker om “å reise til London for å se en konsert” (nest siste avsnitt, og jeg forutsetter at han er sitert riktig) , kan man like gjerne overlate det hele til de som lager overskrifter i Aftenposten.

Kllkk på teksten til venstre for å få den i leselig størrelse.

Som i llustrasjonen ovenfor viser, tror også Aftenpostens kommentator Frank Rossavik atdet er øynene som er i bruk når man hører. Han kommenterer ikke en konsert, men en tale. Nettavisen er i samme gate når den omtaler Bill Clintons manglende interesse for en tale av Barack Obama. Når politikere og andre som dels har det å tale som profesjon, tror at man ser talen, kan det selvsagt komme av at tilhørerne deres vanligvis står vendt mot dem, slik at øynene synes bedre enn ørene. I klippet nedenfor høres i rekkefølge Øystein Djupedal, en programleder i Østlandssendingen, Kristin Clemet og Mona Halvorsen.

Det er lenge siden NRK Radio holdt seg med journalister som kunne beskrive med ord det de så. Nå hentes reportasjene fra TV-nyhetene. Men det blir ikke alltid det samme å høre kommentaren som egentlig var laget tll en videofilm. Her er utdrag av reportasjer ved (i rekkefølge) Cathrine Elnan, Rune Nordgård Andreassen og Trude Bakke:

___________________________________________________________________________

Tidligere blogginnlegg om språkliger rariteter, mest fra NRK:
Nå må bilen vaskes (10.12.2016)
Norsk(?) rikskringkasting (06.05.2017)
Språkfeil som går i reprise (28.10.2017)
Fremføring i nordkoreansk stil og på andre måter (16.02.2018)
Norsk er et vanskelig språk … (06.04.2018)
Høflighet i språket (13.04.2018)
Når betoning av ord endrer utsagnets mening (07.12.2018)

(Innlegget ble påbegynt 09.05.2019 og fullført 09.05.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier

Reportasje med støy

5. april 2019 Torgeir Oma

Den gang radio var et etermedium folk lyttet til, kunne lydkvaliteten være vekslende, men aldri uleselig. Nå har jeg inntrykk av at det er et poeng å gjøre det så vanskelig som mulig å oppfatte det som blir sagt:

Dette intervjuet med en brannmann kunne NRK like gjerne latt være å sende, for det var ikke mulig å oppfatte hva han sa. Når reportasjen er fra et brannsted, er det selvsagt vanskelig å gjøre intervjuet noe annet sted enn der det brenner. Men kan noen forklare meg hvorfor NRK-medarbeideren i det følgende klippet har valgt et trafikkert område ved en bensinstasjon som “studio”?

Denne påtvungne bakgrunnsstøyen er ikke noe nytt. I 2011, da NRK radio var tilgjengelig for alle med en FM-radio, kunne man på P2 høre programposten Morgenkåseriet før nyhetene 7.30. Håvard Altern brukte dette fem-minutters innslaget til å snakke om bakgrunnsstøy. Nyhetsredaksjonen likte ikke det det de hørte, og unnlot først å sende kåseriet (dette har jeg fra kåsøren selv), så innholdet må ha blitt oppfattet. Men Alterns morgenkåseri om bakgrunnsstøy fra 30. mars 2011 kunne like godt vært sendt i dag:

I nyhetssendinger må som nevnt bakgrunnsstøy godtas til en viss grad. Ettersom direkte radio nå er vanskelig tilgjengelig, hører jeg mest på podcast, og der skulle man tro det var tid til å finne et lydmiljø som gjør det enkelt å oppfatte hva som blir sagt. Slik er det ikke, for selv når opptaket er gjort i studio, blir det lagt på lydeffekter som forstyrrer:

“Alt var mye bedre under krigen” ironiserer Ole Paus i en vise fra 1982. Rett etter krigen var det i hvert fall bedre når det gjaldt radioreportasje og bakgrunnsstøy. Da DS STAVANGERFJORD ankom Oslo som den første julebåten etter krigen i desember 1945, rapporterte Lille Graah fra Amerikalinjens kai . Hun ble etter hvert en legendarisk radiostemme som var lett å oppfatte, dels fordi hennes stemmeklang bar godt i radio, men særlig på grunn av hennes tydelige diksjon – legg merke til R’ene! I reportasjen høres tydelig at det er mye folk i området, men Lille Graah gjør opptaket på et sted der lyden fra dem ikke forstyrrer det som blir sagt.

Til slutt kan jeg ikke dy meg for å ta med et lite utsnitt av et intervju med Lille Graah i 1993. Da var hun 85 år gammel, og hadde klare meninger om språket og måten man snakket på i NRK. Dette er 26 år siden – tro hva hun ville sagt i dag?

(Innlegget ble påbegynt 04.04.2019 og fullført 04.04.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier, Ukultur

Dårlig politisk barne-TV

29. mars 2019 Torgeir Oma

Gjennom flere innlegg her i bloggen anser jeg det for dokumentert at NRKs Nytt på nytt har tapt seg som underholdning fordi man ofte må være politisk enig med programlederne for å le. Men programmet holder seg i hvert fall til å være “morsomme” i eget studio. Et annet NRK-program, Satiriks, tar “morsomhetene” med seg ut i den virkelige verden. Innslagene jeg har registrert siden årsskiftet, er så grove at de alene burde få noen i NRK til å sette ned foten.

21. januar var humorprisen oppe til debatt i Dagsnytt 18. Både generelt og i denne sammenhengen er programmets tema uinteressant, men se på disse klippene fra programmet:

Det kan virke som om Yousef Hadauoi er påvirket av alkohol eller av ulovlge stoffer, men nei, dette skulle brukes i en sketsj om ulvedebatten! Innslaget vakte oppsikt og medførte unnskyldninger og beklagelser. Ettertiden har vist at Satiriks-redaksjonen åpenbart ikke har skjønt at det går grenser.

“NRK er en «drittkringkaster»” skriver Helge Luraas i Resett 21. mars. Det er ingen grunn til å tvile på det han skriver i teksten: NRK har under falsk navn sendt Resett innlegg som er hentet fra manifestet som barnemorderen fra Utøya utga (innleggene var omskrevet til nynorsk for ikke å bli identifisert). Deretter mottok Helge Lurås en e-post fra NRK som åpenbart skulle knytte Resett til Utøya-morderens meninger. Etter en uke innrømmer NRK at også Fædrelandsvennen og Dagen har fått slike innlegg. Resett har denne uken klaget saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Der bør NRK få kraftig påtale.

Da skoleelever gjennomførte “klimastreik” (nyordet for klimademonstrasjon) på Eidsvolls plass sist fredag, var også Satiriks på plass, innledningsvis til stor jubel:

Selve demonstrasjonen er det ulike meninger om, men det er ingen tvil om at barna som deltok, var engasjert. Men de var barn, uten erfaring nok til å gjennomskue en bløff av Satiriks type. Heldigvis har én av demonstrantene tatt til motmæle. Hva i all verden var det dere tenkte på, Satiriks, skrev Ella Emilia Andresen Rief i Aftenposten tirsdag. NRK “beklager” med denne overskriften på sine nettsider: NRK Satiriks beklager at vår minister er bedre enn den ekte ministeren. En tekst som ifølge Document ble slettet fra Satiriks facebook-side, er så godt som ordrett gjengitt i denne “beklagelsen”. Teksten er stikk i strid med det Ingvild Bryn avslutter innslaget ovenfor med:
__“Prosjektleiar Stig Morten Lorentzen Waage i Satiriks seier __stuntet var meint for å leggje press på Politikarane.”

Om denne saken kan kalles en biting i betydningen “liten sak”, er jeg usikker på. Men i og med at den er med på å gjøre NRK uvesentlig som seriøs medieaktør, lar jeg den stå.

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2019 og fullført 28.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven