Etter vår kalender døde svenskekongen Karl 12. ved Fredriksten festning i Halden 11. desember 1718 (30. november etter datidens svenske kalender). Dermed var «Den store nordiske krig» nesten slutt; etter at svenskene hadde lidd en rekke nederlag, ble det sluttet fred i 1721.
Ifølge én tradisjon skal Karl 12.s banemann ha vært den norske soldaten Jo på Vedlo fra Myking på Lindåshalvøya nord for Bergen.
Karl 12. ble truffet i hodet av et prosjektil, men hvem skjøt? Ble han drept av sine egne, som ville få slutt på krigen? Eller kom prosjektilet fra norsk side? Svenskene var i ferd med å grave skyttergraver rundt Fredriksten festning, og det var i én av disse Karl 12. befant seg. Han ville observere om nordmennene forberedte noe motangrep, og da han stakk hodet opp over skyttergraven, ble han truffet. Det kan ha vært et målrettet skudd, men mest sannsynlig var der et prosjektil fra en kardesk, en form for klasebombe, som de norske kanonene skjøt ut hele tiden. Men «ei norsk bygd vet hvem som drepte Karl XII» var overskriften i en NRK.no- artikkel (med svært gode illustrasjoner!) i 2018, der konklusjonen ikke er like bastant som overskriften, og der både Den store nordiske krig, Karl 12.s død og teoriene om hvordan han ble drept, blir oversiktlig presentert.
To år før sin død gjorde Karl 12. sitt første forsøk på å erobre Norge. Dette felttoget førte heller ikke frem, men har satt spor lokalt rundt Oslofjorden, slik jeg fortalte om i juli 2017 (Jeg vil synge om en helt …)
(Innlegget ble påbegynt 08.11.2020 og fullført 08.11.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________
Den norske språkstriden har pågått i omtrent 150 år. Men så vidt jeg vet, er det bare utkjempet ett slag. Det foregikk i Oslo byrett høsten 1963, og Staten (=«samnorsk»-siden) tapte så det sang.
Sigurd Jahr Smebye var nok mer kjent som værmelder i radio enn på fjernsyn, og han slapp å bli «fritatt» for å lese værmeldinger på riksmål.
Bakgrunnen var at statsmeteorolog Sigurd Jahr Smebye hadde lest værmeldingen (i radio, TV-værmeldingen var ikke særlig velutviklet på den tiden) på riksmål, som var hans naturlige talemål, og bl. a. sagt «sne» i stedet for «snø». Dette ble brukt som begrunnelse for å «frita» ham fra å lese opp værmeldingen Det var et «fritak» (han ville nok selv foretrukket at jeg skrev «en fritagelse») han ikke ønsket, og han gikk til sak mot Staten for å få lov til å lese værmeldinger igjen. Saken ble også debattert og kommentert i pressen, og Smebye måtte finne seg i å bli karakterisert som i overskriften til dette innlegget og å bli omdøpt til «Snebye».
Dagens værmeldere (i fjernsyn) snakker som de vil. Og problemet (utfordringen?) med sne/snø unngår de behendig ved å bruke betegnelsen «hvit nedbør». For de mest rett-troende ligger her kimen til en ny konflikt – jeg har ennå ikke hørt noen si «kvit nedbør».
Dommen i «Smebye-saken» ble grundig omtalt i Aftenposten, som også kommenterte den i to lederartikler, Dommen i Smebye-saken og En grenseoppgang. Avisens språknorm var på den tiden svært lik Smebyes språk, og det var liten tvil om at Smebye hadde Aftenpostens støtte, men den siste av de to lederartiklene vurderte dommen også ut over det språklige, og kommenterte den mer prinsipielt når det gjaldt forholdet mellom individ og statsmakt.
Tre år før rettssaken ble Smebye tildelt Riksmålsforbundets lytterpris for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmål i værmeldingene. I år har Riksmålsforbundet gitt en egen språkgledepris til Linda Eide, velfortjent, etter min mening. Kan juryen ha smuglest blogginnlegget Språksjov og fesjå, særlig siste avsnitt, fra desember 2016?
(Innlegget ble påbegynt 08.12.2020 og fullført 08.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF 1: Vridde jungelord. «Den vet best hvor haren hopper, som har den på.» «Ryktet spredte seg som varmt hvetebrød i tørt gress.» Bloggens kloke og vakre lesere nøster selvsagt ut disse to (egentlig fire) uttrykkene, men prøv dem på noen som ikke har fylt 30 år!
֎֎֎
AF 2: Værguder. Været er ikke helt som det pleier å være på denne tiden av året – heldigvis! Det skyldes et varmere klima, som noen påstår er menneskeskapt. Og disse menneskene er meteorologer – muligens bare Bente Wahl. Det var i hvert fall hun som røpet hemmeligheten i en værmelding på NRK Oslo og Viken nylig:
֎֎֎
Aftenposten 11. desember 1920.
AF 3: Partisplittelse. Lenge før Trond Giske og Hadja Tajik var født, forutså Aftenposten hvordan det ville gå med partiet deres. Undertittelen i klippet ovenfor har nok avisen tatt med for å knytte spådommen til samtidige begivenheter.
֎֎֎
AF 4: Parti-enighet. I Miljøpartiet De Grunne (MDG) er det ingen splittelse. Det blokkuavhengige partiet står samlet om å sikre seg at det ikke får stemmer fra sjøfolk (ikke så mange), bileiere (ganske mange) og de som liker og spiser kjøtt (de fleste?). Etter enkelte meningsmålinger å dømme, gir samholdet resultater.
֎֎֎
Aftenposten 4. desember 1970. Klikk for å lese ingressen.
AF 5: Flyplass. Det er snart 25 år siden Fornebu flyplass ble nedlagt og senere fjernet. Da hadde det bare tatt 18 år siden overskriften til høyre sto i Aftenposten. Hurum og Hobøl var to alternativer under «ekspress»-behandlingen av saken. På Gardermoen lå allerede en flyplass med rullebaner som kunne ta alle flystørrelser, og all chartertrafikk fra Oslo-området gikk etter hvert derfra, men hvorfor bry seg om slike detaljer?
֎֎֎
AF 6: Fylkesnavn. Det ene av årets nye fylker heter Innlandet, som består av de tidligere fylkene Oppland og Hedmark. Bestemt form i fylkesnavn er ellers ikke vanlig: det heter Nordland og Vestland, Hedmark og Finnmark, Telemark (som nå er slått sammen med Vestfold) – alle uten noe etterhengt -en eller -et som bestemt artikkel. Den avvikende formen Innlandet kan være inspirert av en fast overskrift i Aftenposten for 100 år siden. I klippet nedenfor handler det om en dødsulykke da en hest «løb løpsk» ved Hamar.
Aftenposten 4. desember 1920.
֎֎֎
Resett-lenke 1. desember 2020.
AF 7: Julegaver. Klippet til høyre er en lenke fra Resett, som ikke forteller hvorfor så få av deres bøker blir pakket inn til jul.
.
֎֎֎
Asker og Bærums Budstikke 4. desember 1970.
AF 8: Utdatert. Hvis det er slik at ungdomskriminali-teten viser en synkende tendens, kan én av årsakene være at enkelte av de lovbruddene ungdom begikk tidligere, har gått ut på dato.
֎֎֎
Aftenposten 4. desember 1970.
AF 9: Telefonprat. Telefonkø er nå et oppslagsord i Det Norske Akademis ordbok, som gir tre forklaringer. De to siste, kø ved telefonkiosk og folk som venter på å få installert fasttelefon, er kanskje vanskelige å forstå for de som er født etter årtusenskiftet. Da far drev butikk, var utlån av telefon et servicetiltak som bidro til å få potensielle kunder inn i lokalet. Telefonen sto på bakværelset, på et stativ som kunne svinges ut i en luke til butikklokalet. Samtaletaksten var 25 øre uansett samtalens lengde (først ti øre, tror jeg), og for å unngå kø, hadde far satt opp denne teksten på et skilt ved telefonen: __«Vær kort ved apparatet, __det styrker ordets makt. __Jo mindre det blir pratet __desto mere blir det sagt.»
At telefonkapasiteten var et problem, fremgår ellers av Aftenpostens overskrift ovenfor.
(Innlegget ble påbegynt 09.12.2020 og fullført 10.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Alternative fakta 44/20: Titler (06.11.2020)
Helene Uri har kanskje lest denne bloggen og blitt inspirert til å skrive om betegnelsen «valgmenn» i en språkspalte om kjønnsnøytrale titler. Pussig nok nevner hun – i hvert fall slik jeg oppfatter henne – helsesykepleier som en vellykket erstatning for sykesøster. Sykepleier hadde vel vært tilstrekkelig, og uten «smør på flesk», som jeg synes betegnelsen «helsesykepleier» er. I denne sammenhengen lar jeg meg friste til å anbefale et blogginnlegg fra mai 2017 med beslektet tema: Neger før og nå.
(Innlegget ble påbegynt 10.12.2020 og fullført 10.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Redusert militær beredskap i 18 år?
HV-soldater og vernepliktig befal pålagt å innlevere tjenestrevåpenets tennstempel. «Plakaten på veggen». Tilgjengelige militære ressurser i Oslo 22. juli 2011.
Første år uten NRK-lisens
Økt betaling for synkende NRK-kvalitet. Rutiner for radio-nyheter. Skrivemaskin – også som konsertinstrument.
_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 211. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag er det 18 år siden Stortingets forsvarskomite avga innstilling om forsvarsbudsjettet for 2003, der ett punkt handlet om kostnader i forbindelse med at heimevernssoldater som hadde mobiliseringsvåpen hjemme, skulle levere inn våpenets tennstempel (til hjelp for de som ikke er fortrolige med skytevåpen, har jeg laget en enkel våpenbeskrivelse). Bakgrunnen var noen saker der slike våpen var blitt brukt av (såvidt jeg husker) psykisk ustabile personer rulleført i Heimevernet. Komiteens innstillng ble vedtatt to dager etter at innstillingen var avgitt. Bestemmelsen om innlevering av tennstempelet ble også gjort gjeldende for vernepliktig befal.
“Plakaten på veggen”. Klikk for å lese.
På alle militære kontorer hang (henger?) “plakaten på veggen”, med direktiver om hva militære befalingsmenn skal gjøre hvis Norge blir utsatt for et militært angrep. Direktivene bygger på beredskapslovene fra 1950, som trolig er utformet på bakgrunn av erfaringene fra det tyske angrepet på Norge 9. april 1940.
Som vernepliktig løytnant (nå pensjonert) kjente jeg selvsagt til «plakaten»s strenge direktiv. Derfor høynet jeg beredskapen ett av de årene Danmarks grunnlovsdag ble feiret på holmen Danmark i Sandviksbukta, og en av småbåtene som fraktet folk dit ut fra Kadettangen, førte dansk orlogsflagg. Men så vidt jeg kunne observere (med kikkert!) var det ikke snakk om et væpnet angrep e.l. som beskrevet i direktivets punkt 3, og dessuten var (og er) Norge og Danmark NATO-allierte. Så jeg forholdt meg rolig, ble hjemme og organiserte ingen motstand. Det ser ut til å ha vært en riktig vurdering.
Men det er tankevekkende at etter vedtaket i 2002 om at tennstempelet i militære hjemmevåpen skal innleveres, er alle militære befalingsmenn (og -kvinner, går jeg ut fra) pålagt å yte militær motstand mot en eventuell angriper, selv om vernepliktsvåpenet de har hjemme, er gjort ubrukelig.
Direktivene i «plakaten på veggen» har ingen praktisk betydning, vil mange mene, siden en militær konflikt der Norge er involvert, ikke er særlig sannsynlig, og i hvert fall trolig vil utvikle seg så langsomt at beredskapstiltak er iverksatt lenge før militære befal og offiserer må handle i henhold til plakat-direktivene. Jeg tror likevel vi har sett praktisk utslag av innleveringsbestemmelsen én gang. 22. juli 2011 hadde Oslo – så vidt jeg vet – to militære avdelinger oppsatt med personlige våpen: HM Kongens Garde (våpen med tennstempel) og Heimevernet (våpen uten tennstempel?). Garden, med våpen som kunne brukes, iverksatte sikring av Slottet straks bomben ved regjeringsskvartalet hadde gått av (ingen visste da at bare én person sto bak terroraksjonen), og hadde dessuten kapasitet til sikring/vakthold andre steder i byen, f.eks. den israelske ambassaden. Den dagen var nok vakthavende offiser i Garden én som hadde lest plakaten på veggen.
Gardisten 3/2011. Klikk for å lese “Oppdrag: Regjeringskvartalet”
Bladet Gardisten skrev i nr. 3 2011 om Gardens innsats i tilknytning til terroraksjonen 22. juli .
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
_____________________________________________________________
Vi går mot slutten av det første året uten NRK-lisens. Den har jeg ikke betalt de siste årene, siden lisensen egentlig gjaldt det å eie og bruke et TV-apparat (jeg ser TV med PC). Så for meg blir det en ny utgift (over skatteseddelen – håper lisensen blir oppført som egen post). «Men nå er det altså slutt med innlegg som handler om at NRKs nyhetsredaksjoner ikke holder den standarden jeg venter,» skrev jeg her i bloggen for halvannet år siden (Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner). Kvaliteten har ikke endret seg, i hvert fall ikke til det bedre. Her er et eksempel på gjeldende NRK-«kvalitet» fra NRK Alltid nyheter: Høytlesing av en tekstet reportasje i TV (lyden i klippet nedenfor er fra Alltid nyheter, og det høres ut som teksten blir lest av en som nettopp har avsluttet ungdomsskolen, kanskje et av redaksjonsmedlemmenes barn?):
Betegnelsen «Alltid nyheter» er nokså misvisende. Jeg har lært meg at for å høre NRK-nyhetene ved siste timeskifte, skal jeg ikke høre på NRK Alltid Nyheter, som gjerne sender lyden fra NRK TV eller overfører en uinteressant pressekonferanse. NRK Jazz, derimot, sender nyheter hver hele time – presis, selv om kanalen er midt inne i avspilling av et musikkstykke (NRK Jazz er åpenbart en automatisert sending, «uberørt av menneskehender»).
I «gamle dager», dvs. lenge før NRK avviklet sine FM-sendere, brukte jeg en klokkeradio til vekking om morgenen. Den sto på 07.24, for da fikk jeg med meg morgenkåseriet 07.25 og nyhetene halv åtte. Så fjernet NRK morgenkåseriet (som var et kulturelt lyspunkt) fra P2, radiokanalen som ble lansert som “kulturkanalen”, og jeg kunne sove fem minutter lenger. Slik er det fortsatt, men klokkeradioen er erstattet av mobiltelefonen, som vekker meg slik på hverdager:
Lørdager og søndager er vekkingen mer «puseaktig»:
Men enten det er helg eller hverdag, vil jeg gjerne høre nyheter når jeg våkner. Da blir det BBC World på nettradio.
I bilen har jeg FM-radio. Den er innstilt på Radio Riks, som sender nyheter hver hele time. Nyhetsinnslaget er laget av Bording Media, som også legger ut ti-sendingen på sine nettsider. Det er en oversikt over norske nyheter, like god som NRK-nyhetene som sendes hver time.
Når min travle hverdag som pensjonist er i gang, er det lett å glemme nyhetssendingen. Derfor har jeg lagt inn denne påminnelsen på telefonen:
Skrivemaskinen var et viktig arbeidsredskap for journalister gjennom hele 1900-tallet, og Leroy Andersons korte konsert for skrivemaskin og orkester vekker fortsatt munterhet i konsertsalen. Tastelyden skjønner alle, men bjellen som stadig klinger, var ikke en bjelle ved siden av skrivemaskinen, som på fremføringen nedenfor, men et signal maskinen ga om at det var tid for linjeskift (på en manuell maskin skjøv «maskinisten» deretter valsen til start med en arm som samtidig dreide valsen til ny linje). Det er kanskje tid for et «linjeskift» når det gjelder TV-lisens også? Jeg synes i hvert fall at Fremskrittspartiet under de nylig avsluttede forhandlingene om neste års budsjett kunne prioritert fjerning av TV-skatten foran reduksjon av avgiften på snus!
(Innlegget ble påbegynt 10.08.2020 og fullført 03.12.2020.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF 1: Navneløsning. Som nevnt et par ganger: Denne siden skifter navn når Kellyanne Conway (hun til høyre ovenfor, opphavsperson til uttrykket «alternative fakta») mister jobben fordi sjefen hennes ikke ble gjenvalgt som president i Sambandsstatene. Navne-problemet (det var en reell utfordring) er nå muligens løst, men nytt navn blir ikke publisert før det skjer et presidentskifte der borte (kanskje i første blogg etter 20. januar 2021?).
֎֎֎
AF 2: Ballsport. Av en nyhetssending forstår jeg det slik at en yngre slektning av Synnøve Solbakken skal overta som trener for en gruppe fotballsparkere som kaller seg «landslaget». Det må bety at Tor Røste Fossen har gått av, eller hva det nå kalles i de kretser. Uansett: Futtbold er ikke min sport (ikke andre, liknende fysiske utskeielser, heller – jeg fullførte folkeskolen på en skole uten gymsal!
֎֎֎
Budstikka 4. desember 1970. Klikk for å lese.
AF 3: Julegaveideer 1. Det er desember og tid for å tenke på julegaver for de som er opptatt av slikt. For å unngå trengsel like før jul med derav følgende økt smittefare har helseminister Bent oppfordet til at julegavehandelen gjøres tidlig. Men så tidlig som 1970, da annonsen til høyre sto på trykk, er vel ikke mulig å få til.
.
.
.
.
֎֎֎
AF 4: Julegaveideer 2. Hva gir man i julegave til den som har alt? Kanskje et abonnement på denne bloggen kan være en løsning? Gaveabonnement er gratis (i likhet med vanlig abonnement), og under den blå firkanten med tekst «Velkommen som abonnent” (i venstre marg) står det hvordan man går frem for å gi et gaveabonnement. Der er også lenke til et gavekort som kan skrives ut.
֎֎֎
Aftenposten 4. desember 1970.
AF 5: Kjøttdeig og laks. Kiloprisen for kjøttdeig ligger ifølge et raskt nettsøk på fra 40-50 kroner og oppover, så kr 19,80 pr. kg for laks i skiver (annonsen til høyre) er kanskje noe å tenke på. Men tenk ikke for lenge, det er femti år siden annonsen sto på trykk.
.
.
.
.
֎֎֎
Aftenposten 4. desember 1970.
AF 6: Juleøl! Juleøl eksisterer fortsatt, men selges bare på vinmonopolet. For femti år siden fikk man kjøpt det i dagligvarebutikker med ølbevilling, og det var også tillatt å reklamere for det i avisen (til høyre).
.
.
.
.
֎֎֎
AF 7: Stygt julegavejungelord. «Gi noe som varer. Gi faen.» (Ukjent opphav),
֎֎֎
Budstikkas nettavis 7. oktober 2020.
AF 8: Rar bildetekst. Lenkene i Budstikkas nettavis har av og til en pussig kombinasjon av bilde og tekst. Såvidt jeg kan se, er bildet til høyre av Askers ordfører, Lene Conradi (H), men teksten sier noe helt annet.
֎֎֎
AF 9: Klesvask. For mange år siden gikk jeg over til å bruke bare sorte sokker. Det forenklet klesvasken. Nedenfor står to mulige løsninger på det mange vaskemaskinbrukere betegner som sokke-mysteriet (den i farger er fra en tegneserie som heter Dødsriket).
(Innlegget ble påbegynt 03.12.2020 og fullført 03.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Naboen som har villdyret i sitt kjøkken (men ikke som matvare!), har sendt meg bildet til høyre. Som man ser, sitter dyret i angrepsposisjon. De lange, skarpe tennene er skjult, men klørne er godt synlige, og er trolig heller ikke å spøke med. Villdyret heter Bente, men jeg våget ikke å tiltale det med navn, i frykt for å utløse et rasende angrep hvis jeg brukte feil tonefall.
.
.
Hurra! Y-blokken skal rives! (03.01.2020)
Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim skrev for to-tre uker siden en kommentar knyttet til sikkerhetskravene for det nye regjeringskvartalet. Kommentaren var illustrert med et panoramabilde tatt etter at Y-blokken er revet, og der Deichmann-bygningen troner over området slik den gjorde før. De som ser et arkitektonisk tap i at Y-blokken endelig blir fjernet (på bildet gjenstår litt før Arne Garborgs plass igjen har åpen himmel over seg), bruker andre arkitektoniske briller enn jeg!
(Innlegget ble påbegynt 03.12.2020 og fullført 03.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Tilbakeblikk 27.11.2020
Agathon Sax skrev navnet sitt med “x” ֎֎ Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående / 22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker / Tilbakeblikk 02.10.2020 / Tilbakeblikk 13.11.2020
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 210. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
