. Alternative fakta

Virtuell virkelighet 9/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv 1: Lenkesvikt. I e-posten med melding om forrige ukes blogg var det en lenke-feil (innholdsfortegnelsen i bloggen – lenke dit under hvert innlegg – var i orden). Jeg fikk raskt melding om feilen, men hadde ikke tid til å sende ut ny melding. De som ikke fikk lest (og hørt!) innlegget Blå rapsodi, får en ny sjanse her.

֎֎֎

Vv 2: Jungelord. Det går mot påske, og faren er stor for uvøren ferdsel utendørs. Husk derfor dette gamle jungelordet: «All bevegelse bør foregå på bar mark eller på godt strødd vei.»

֎֎֎

Vv 3: Begreper. Som språknerd skiller jeg mellom frontsoldater og frontkjempere, og hopper litt i stolen når jeg hører det siste bli brukt som en positiv «etikett». Hun som uttalte seg om coronatiltak og hytter i Dagsrevyen 21 onsdag, har åpenbart et annet forhold enn jeg har til begrepet frontkjemper. Men i all beskjedenhet: Jeg har rett!

Fra NRK Dagsrevyen 21 17. mars 2021. Anna Sabrina Soggiu om corona og hytter.

֎֎֎

Raymond Johansen søker kontakt med høyere makter. Klikk for å høre passende musikk til bildet.

Vv 4: La oss …  Raymond Johansen har tro på høyere makter (som for ham neppe betyr regjeringen) i kampen mot corona-smitte.

,

,

֎֎֎

Vv 5: Talltull? Nederst på bildet i Vv 5 (forrige notis) står NRKs tall for coronaen i Norge. Slik jeg leser tallene (klikk her for stort bilde) er dødeligheten 100 prosent: 640 registrerte smittede, 640 døde. Er det i samsvar med virkeligheten, da?

Vinglass, rødvinsglass (med «s i fugen») og hvitvinglass (uten «s i fugen») fra Ikea, ifølge Google. Klikk for større bilde.

Vv 6: Fuge-S. Da jeg nylig måtte anskaffe drikkeredskaper fra en lokal, men verdensdekkende leverandør, kom jeg i språklige og andre funderinger. For Ikea har for det meste fått med seg at det heter vinglass, men rødvinsglass. Men hva skjer hvis de sistnevnte blir brukt til å drikke noe annet enn rødvin? Er det farlig? Blir det usmak på drikkevarene?

֎֎֎

Asker og Bærums Budstikke 19. mars 1921. Klikk for å lese.

Vv 7: Skatt. Årets selvangivelse (jeg vet at byråkratene kaller det skattemelding, men det er en selvangivelse) kommer snart i postkassen. For hundre år siden betalte man også skatt, men da kom det en høflig påminnelse på annonseplass i lokalavisen om innbetaling. De som ikke leste Budstikka, slapp kanskje også å betale skatt?

֎֎֎

Vv 8: Kryptisk. En annonse i Aftenposten for hundre år siden ser mest ut som en kodet melding. Eller?

Annonse i Aftenposten 19. mars 1921. Er dette en kodet melding, i så fall om hva og til hvem?

(Innlegget ble påbegynt 18.03.2021 og fullført 18.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 19.03.2021

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Aftenposten 12. mars 2021. Klikk for å lese innlegget.

Corona-ekstra
Corona-ekstra var et tillegg til denne bloggen sist vår. Da trodde jeg (og mange andre) at corona-trusselen ville forsvinne i løpet av sommeren. Senere trodde jeg at jeg visste hva som ligger bak begrepet R-tall.  I et debattinnlegg i Aftenposten har Stig Frøland utvidet mine kunnskaper når det gjelder det siste.

(Innlegget ble påbegynt 18.03.2021 og fullført 18.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 11, årgang 6

    • Gregorsmesse og dystre minner
      Sønnavind i dag gir godt år. Sørgelige begivenheter knyttet til dagens dato. Gregoriansk musikk.
    • Blå rapsodi
      «Rhapsody in Blue» ble uroppført for drøyt 98 år siden. Hva er det «riktige» arrangementet av denne jazzkonserten?
    • Virtuell virkelighet 8/21
      Meteorologi ֎֎ Snart påske ֎֎ Burka ֎֎ Presidentisk ֎֎ Valghell? ֎֎ Kampdag ֎֎ Drikkepenger ֎֎ Agn ֎֎
    • Tilbakeblikk 12.03.2021
      Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft? (18.10.2019)
    • Hovedinnleggene sist:
      Hvor var du, da …
      Monstermaster og monsterfylling
    • __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.      Dette er 225. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

.

Share
Dagen i dag

Gregorsmesse og dystre minner

Primstavmerke for Gregorsmesse.

I dag er det gregorsmesse, til minne om Gregor den store (pave fra 590 til 604). Etter gammel tro (ifølge Wikipedia) ville sønnavind i dag føre til et godt år (hva nå det måtte innebære). Ellers er datoen preget av dystre begivenheter før og under siste verdenskrig .

Adolf Hitler var født og oppvokst i Østerrike (i Braunau ved Inn, som var grenseelv mot Tyskland), og i 1938, da han hadde hatt makten i Tyskland i fem år, gjennomførte han Anchluss (tilknytning/forening – i praksis annektering) med fødelandet. Dette var begynnelsen på hans ekspansjonspolitikk, som endte med utbruddet av 2. verdenskrig omtrent to og et halvt år senere.

Vidkun Quisling, som hadde gjort statskupp i Norge 9. april 1940, kunngjorde på dagens dato i 1942 at Nasjonal Samling var det «statsbærende parti». Som en slags markering av denne begivenheten ble den såkalte «jødeparagrafen», som forbød jøder adgang til riket, gjeninnført i Grunnloven (paragrafen var blitt fjernet i 1851). Anne Frank, kanskje den mest kjente jøden fra siste verdenskrig, døde på dagens dato i 1945.

Men i dag er det gregorsmesse, og da kan det vel passe med gregoriansk sang? Denne kirkemusikk-genren har også navn etter Gregor den store, selv om han ikke selv komponerte. Veni Creator Spiritus (Kom, Hellige ånd) er skrevet et par hundre år etter Gregors pontifikat:

Domkirkeruinen på Hamar fikk et vernebygg av glass i 1998 (arkitekter: Lund og Slaatto). En tilleggseffekt til vernet var at glassbygget fikk akustikk som i en stor katedral. Klikk for å høre Veni Creator Spiritus (innspilt et annet sted).

(Innlegget ble påbegynt 08.03.2021 og fullført 08.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Musikk

Blå rapsodi

Tittelen til musikkverket «Rhapsody in Blue» skal være inspirert av maleriet «Nocturne in Black and Gold» av James Abbott McNeill Whistler.

For en måned siden var det 98 år siden «Rhapsody in Blue» av George Gershwin ble uroppført. Denne jazzinspirerte klaverkonserten oppdaget jeg p.g.a. klarinett-innledningen, men da jeg kjøpte platen første gang, ble jeg «lurt», uerfaren som jeg var med moderne plateindustri (familien anskaffet platespiller mens jeg gikk på realskolen). Det sto både «Gershwin» og «Rhapsody in Blue» på plateomslaget, men det som fantes av klaver i den innspillingen jeg kjøpte med Ray Conniffs kor og orkester, var godt skjult, og noen klarinett-innledning var ikke å høre.

Etter at jeg hadde anskaffet en «ekte» versjon av «Rhapsody in Blue», tror jeg ikke jeg spilte Ray Conniffs versjon annet enn som skrekkeksempel en sjelden gang. Senere har jeg lest at Gershwins originalutgave var nokså skissepreget, og at orkesterarrangementet ble gjort av en annen enn Gershwin (arrangementet som nå vanligvis brukes, var ferdig først i 1942). Også til selve komposisjonen hadde Gershwin etter sigende hjelp, bl. a. skal komponistens eldre bror, Ira Gershwin, ha foreslått det langsomme andretemaet, basert på en melodi som allerede eksisterte. Og «min» klarinettintroduksjon, med glissando, ble først spilt som en improvisert spøk på en prøve, og deretter tatt inn i verket. Som kjent: flere hoder tenker bedre enn ett.

På YouTube fant jeg Ray Conniffs versjon av «Rhapsody in Blue». Det beste jeg kan si om den, er at arrangøren har øre for det som treffer det brede publikum. Av andre innspillinger – alle med klaver og orkester – har jeg plukket ut to. Den ene er med Leonard Bernstein som solist og dirigent (han dirigerer fra pianokrakken) med New York Philharmonic. Solist i den andre er jazzpianisten Herbie Hancock med Los Angeles Philharmonic Orchestra dirigert av Gustavo Dudamel. Hør begge!

               
Leonard Bernstein som solist til venstre, Herbie Hancock til høyre – hør begge!

(Innlegget ble påbegynt 09.03.2021 og fullført 09.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Virtuell virkelighet 8/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Perfekte skiforhold 31. januar 2021.

Vv 1: Meteorologi. Budstikkas nettavis skriver: «Det er en reell grunn til å håpe på en forbigående bedring i skiforholdene, sier vakthavende meteorolog (…) søndag kveld.» Av sikkerhets-grunner har jeg utelatt meteorologens navn; vedkommende kunne ellers bli utsatt for mishagsytringer og trusler p.g.a. sitt uheldige ordvalg. «Bedring i skiforholdene», liksom! På gårdsplassen her på bruket har skiforholdene vært perfekte de siste ukene, slik bildet ovenfor viser.

֎֎֎

Aftenposten 12. mars 2021. Klikk for å lese den minste skriften.

Vv 2: Snart påske. Kalenderen viser at det går mot påske, og bloggens lesere gjøres derfor oppmerksomme på henstående annonse fra Aftenposten i 1921. Det var enklere da man kunne bestille «vine & cigarer» i den lokale dagligvarebutikk!

.

.

.

֎֎֎

Resett-lenke 7. mars 2021. Klikk for å lese.

Vv 3: Burka. Resett melder at Sveits innfører burkaforbud etter folkeavstemning. Landet følger dermed etter Arendal kommune, som innførte burkaforbud i fjor. Bloggerens private teori er at sminkeindustrien står sterkt både i Sveits og i Arendal, jfr. tidligere omtale av dette praktiske plagget.

֎֎֎

Aftenposten 22. februar 2021.

Vv 4: Presidentisk. Til orientering gjøres oppmerksom på at antall Trumpvelgere her på bruket ble redusert med 100 prosent fra 2016 til 2020, ifølge lokale undersøkelser. Aftenpostens hovedoppslag (til høyre) er derfor ikke gyldig her.

.

.

.

.

֎֎֎

Resett-lenke 23. februar 2021.

Vv 5: Valghell? «Hell i spill, uhell i kjærlighet,» heter det i et gammelt ordtak. Kanye West nådde som kjent ikke opp i fjorårets presidentvalg i Sambandsstatene. Om det – sammen med Resett-meldingen til høyre – bekrefter eller avkrefter ordtaket, overlater jeg til bloggens lesere hver for seg å ta stilling til.

֎֎֎

Document 8. mars 2021. Klikk for å lese.

Vv 6: Kampdag. Sist mandag sto overskriften til høyre i Document. Kommentaren er skrevet av Ragnar Larsen, som også ble sitert i forrige Virtuell virkelighet.

.

.

.

֎֎֎

Vv7: Drikkepenger.  Sist lørdag kunne Dagsavisens Bernt Erik Pedersen fortelle at Oslo kommune har avsatt midler til skjenkebevilgning. Det er nok til trøst for dem som til nå har måttet betale dyrt for å bli skjenket.

֎֎֎

Vv 8: Agn. Når useriøse nettaviser skal øke antall klikk, slik at de tjener flere annonsekroner, bruker de «klikkagn» som ovenfor. Budstikka har lært teknikken, og bruker den av og til (eksempelet ovenfor er fra Budstikka). Historien bak overskriften kan for øvrig dukke opp her i bloggen senere (slike varsler er en av mine former for «klikkagn»).

(Innlegget ble påbegynt 10.03.2020 og fullført 10.03.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 10, årgang 6

    • Hovedinnleggene sist:
      Musikalsk tiger
      Uønsket debattant
    • __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.      Dette er 224. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

.

Share
Dagen i dag

Hvor var du, da …

Aftenposten 6. mars 1953. Stalins død var hovedoppslaget i Aftenpostens morgennummer dagen etter dødsfallet.

Kjøkkenet i mitt barndomshjem er ombygd to ganger etter 5. mars 1953. Men jeg vet nesten nøyaktig hvor i rommet jeg sto den dagen, da far fortalte at Josef Stalin var død.

Årsaken til at jeg husker dette så tydelig, er nok at far fortalte om Stalins død som noe svært alvorlig. Som kjøpmann var far neppe særlig opptatt av Stalins ideologi på annen måte enn at han var uenig, men han hadde forholdsvis nylig gjennomlevd fem krigsår, og så kanskje for seg at et mulig ustabilt politisk styre i Sovjetunionen kunne føre til noe tilsvarende.

Det politiske europakartet ca. 1950-1990. Røde land tilhørte Warsava-pakten, blå land var alliert i NATO, grå land var nøytrale.

Som kjent gikk makten videre til Nikita Khrusjtsjov uten uroligheter hverken i Sovjetunionen eller mellom USSR og andre land. Men bare tre og et halvt år senere kom oppstanden i Ungarn, og gjennom oppveksten ble jeg klar over at forholdene var nokså ufri bak «jernteppet» –et uttrykk som ble vanlig om skillet mellom  Øst- og Vest-Europa etter at Winston Churchill brukte det i en tale på dagens dato i 1946.

Om Beatles-sangen Back in the USSR har noe særlig med Sovjetunionen å gjøre, er jeg usikker på, men det var den første musikken jeg kom på i forbindelse med Stalin, selv om den er innspilt femten år etter hans død. Den andre jeg kom på, var Midnatt i Moskva. Den kjenner jeg best i dixieland-versjon, men jeg fant også en innspilling på russisk med Den Røde Armes kor, og den er sikkert mer autentisk. Her er det fritt valg – på innleggets nederste hylle:

       
Fra venstre: The Beatles, Kenny Ball and his Jazzmen, Den Røde Armes kor.

(Innlegget ble påbegynt 02.03.2021 og fullført 02.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Natur og miljø, Politikk

Monstermaster og monsterfylling

Eg kunne gjera dette lettvint og kvikt ved berre å bruke «vaskesetelen» frå omtalen av Kampen om fjordane på Filmbib.no (alle med norsk bibliotek-kort kan sjå filmen der):

Klikk for å sjå filmen (alle med norsk bibliotek-kort kan logge seg inn, jfr. rettleiinga under «Informasjon» på Filmweb.no).

«Synnøve Kvamme (22) er villig til å gå i fengsel for å redde fjella og naturen. Ho vil ikkje ha «monstermaster» gjennom det vakre fjordlandskapet i Hardanger. Trassig kjempar ho mot regjeringas vedtak og Statnett sine planar. Bygdefolket blir møtt med truslar om namsmann og ekspropriasjon. Dette er Davids kamp mot Goliat. Ikkje sidan protestane mot utbygging av Altaelva, har eit naturinngrep blitt møtt med så sterke reaksjonar. Det som starta som ein kamp for urørt natur utviklar seg til å bli ein kamp for sjølve demokratiet.»

Når eg gjer meir enn berre å sitere «vaskesetelen», er ei årsak at ei lettvint og kvikk løysing ikkje høver med innhaldet i filmen. Ei anna er at noko av det filmen fortel om, kjenner eg att frå arbeidet mot planane om ei stor steinfylling ved Lakseberget i Sandviksbukta. Monstermastane i Hardanger var ei større sak, men er òg eit døme på det Erling Okkenhaug skreiv om i november 2018, og som eg gjerne tar opp att:

«De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer.
På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.»
(Budstikka, 06.11.2018)

Saka om Lakseberget skreiv eg òg om i  Virtuell virkelighet førre veke (Vv4: Tunnel) – ei lita von om at vi kan nå fram med våre konstruktive framlegg om nye vegar langs Sandviksbukta.

Då monstermastene var aktuelle som politisk sak, kom CDen Våkenatt for Hardanger. Den brukte eg som julehelsing det året. Her er spor 10, Halling etter Svein Lutro fra Ullensvang (min favoritt) med Einar Mjølsnes på hardingfele og eit forsiktig rytmefølgje bakom:

(Innlegget ble påbegynt 03.03.2021 og fullført 03.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no