Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 44, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 51. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Otto, en liten tøffing

Bichon friséen på bldet er ikke Otto, men stilen likner.

I dag har Otto navnedag. For meg er navnet Otto først og fremst knyttet til en krabat med hvit, krøllete pels av rasen bichon frisé. “… en positiv og glad rase, som liker å være med på det meste. Det herlige tempera-mentet er et av rasens særtrekk,” står det på Norsk Kennel Klubs nettsider om rasen, og beskrivelsen passet godt på Otto.

Høyden på en bichon frisé er omtrent som langsiden av et A4-ark, så Otto ruvet ikke i landskapet. En gang han var gjest hos meg, gikk vi en lang tur. Dette var på senvinter/vår, og brøytekantene var fortsatt en halv meter høye enkelte steder. Ved en slik brøytekant hadde en bekjent observert meg fra bilen mens jeg åpenbart gikk alene og snakket ned i bakken. Det hun ikke så, var Otto, som jeg snakket til, og som var skjult av brøytekanten.

I egne øyne var Otto høy og mørk, og han hadde liten respekt for hunder som var større enn ham. Han var oppdratt til å være nokså fryktløs, noe som var nødvendig når han skulle være med sin vertsfamilie på motorsykkelstevner med mye støy og mange mennesker. Både på stevner og når han var med matfar på jobb hos en bilforhandler, fikk han oppnavnet “pussefilla”. Han likte godt å stå på to ben bak disken i delelageret og betjene kunder.

Otto holdt til i et musikalsk hjem, men jeg vet ikke hva han selv syntes om musikk. Trolig ville han likt både Hound Dog med Elvis Presley (i hvert fall rytmen) og Hunden sjunger för månen (særlig teksten).

   

Otto gikk ut av tiden i møte med en bil. Som nesten alle hunder kom han nok direkte til himmelen (unntaket er nevnt i Alternative fakta – uke 40), og der tror jeg han er muntrasjonsråd for de andre hundene.

(Innlegget ble påbegynt 31.10.2017 og fullført 02.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Norske ord med engelsk betydning

Klikk på bildet for å høre innslaget i Språkteigen om å pause.

Dette innlegget ble påbegynt i mitt hode etter at jeg sist søndag hørte Språkteigen på NRK. Lytteren Unn Simonsen spurte om å pause er blitt et nytt verb, og mot slutten av svaret sa  språkforsker Toril Opsahl at i den grad det har skjedd, har overgangen fra substantiv til verb fått god hjelp fra engelsk. Påvirkning fra engelsk på norsk språk er et tema som kunne fylt mange utgaver av språkteigen.

I tidligere utgaver av bloggen har jeg påpekt den utstrakte bruken av engelske uttrykk i norsk dagligtale (Norwenglish 1) og skrift (Språklig jåleri). Eksempelet fra Språkteigen dreier seg mer om hvordan ord og uttrykk på norsk blir påvirket av den engelske betydningen av likelydende eller liknende ord. Inntil for noen år siden var pause noe som forekom bl. a. i fotballkamper. Nå omtales det stadig oftere som hvile, som jeg tror kommer fra det engelske rest, som betyr hvile eller pause. I august skrev Olivia Knudsen i Budstikka om planene for en skulpturpark under vann ved Sjøholmen, der det skulle plasseres “300 figurer man kun kan spotte om man tar på seg dykkermaske og svømmer ned til 12 meters dyp”. Å spotte betyr på norsk å hånegjøre narr av e.l., og man skal være kunsthater av rang for å gjøre som journalisten antyder. Jeg tror hun mente sebetrakte, få øye på e.l. Sysselmann Kjerstin Askholt (mis)brukte samme ord i forbindelse med letingen etter det russiske helikopteret som styrtet på Svalbard:

Samme fenomen finner vi i to aviseksempler fra henholdsvis Dagsavisens reiselivsjournalist Christine Baglo og Aftenpostens tegneserie Skarpe kanter av Vebjørn Verlo og Audun Røberg jr.. Jeg overlater til leseren å finne den skjulte engelsken (klikk på illustrasjonene for en mer leselig versjon) – den norske betydningen av ordene står i billedteksten.

På Sri Lanka gror kanel … Norsk: vokser. (Dagsavisen 18.10. 2017).

Høyre taleboble: Jeg vet. Norsk: Jeg vet det. (Aftenposten 16.10.2017).

Også i språkstrukturen  finner vi tendenser til anglifisering, og det er ikke noe nytt fenomen. Første gang jeg la merke til det, var da TV2 innførte “værdamer” til forskjell fra de trauste, mannlige meteorologene som NRK holdt seg med. Værdamene fra Storm Weather Center (engelske navn er tryggest for norske seere) meldte at det “vil blåse frisk bris”, slik det på engelsk må hete “will blow” når man bruker futurum. Herrene fra Meteorologisk Institutt sa “det blir frisk bris”, slik norsk også kan uttrykke futurum. Lillebjørn Nilsen skrev visa Bysommer i 1979 med bl, a. disse linjene:
___“Det er sommer i Studenterlunden,
___Der går jentene med smil om munnen.”
Skulle han “modernisert” teksten til dagens norsk (vi ser bort fra det rytmiske), ville siste linje sluttet med munnene sine, slik det på engelsk heter their mouths. .

I Språkrådets tilstandsrapport om norsk språk (fremlagt tidligere i høst) er hovedtendensen at engelsk vinner frem på mange samfunnsområder. Derfor har Språkrådet nedsatt (eller “satt ned”, som Språkteigen sier) et ekspertutvalg som skal peke ut de samfunnsområdene der det i det kommende tiåret blir viktig (eller “vil være viktig”, som Språkteigen sier) å sette inn språkpolitiske tiltak. Jeg blir litt skeptisk til ekspertisen når jeg hører at et av medlemmene i utvalget, lingvistikkprofessor Terje Lohndal, åpenbart ikke kjenner til forskjellen på ordene ovenfor (= høyere enn) og overfor (= midt i mot, ansikt til ansikt med):

Saken ble belyst i NRKs Språkteigen i begynnelsen av september, og til utvalget kan vi jo si: Good luck!.

(Innlegget ble påbegynt 30.10.2017 og fullført 02.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

På sangens vinger

Skolefaget som nå heter musikk, het sang da jeg gikk på Høvik skole på 1950-tallet. Vårt klasserom var nr. 1 i den gamle bygningen (jeg har senere funnet ut at det er skolens eldste klasserom, fra 1897), og der foregikk også sangtimene – uten piano eller noe annet instrument, og det var heller ikke noe musikkanlegg. Men vi hadde Skolens sangbok av Mads Berg, og vi hadde vår klasseforstander Peder Hoset. Han lærte oss den norske sangskatten. Jeg husker ikke hvordan han gjorde det, men helt siden jeg gikk på Høvik skole, har jeg kunnet melodien til mange sanger som jeg bare finner i “Mads Berg”. Noen av dem har folk som bare er noen år yngre enn meg, knapt hørt om:
___– Brøyte seg rydning i svartaste skog
___– Den store, hvite flok at se
___– Syng kun i din ungdoms vår
___– Rett som ørnen stiger
___– Når solen faller bak topp og tinde
___– Dei gamle fjell i syningom
___– Vingede skarer
___– Fra mitt trange, mit stengende bur

Skolens sangbok av Mads Berg utkom første gang i 1914. Denne utgaven er fra 1929. Vi brukte en senere utgave da jeg gikk i folkeskolen på 1950-tallet. Og da jeg underviste i musikk på 1970-tallet, sto det et klassesett av boken i begge musikkrommene.

Jeg kom i tanker om sangtimene på Høvik skole da jeg leste Mads Berg: «Skolens sangbok» – En kulturskatt? av signaturen arcil på Document.no. Der er også lenke til fremføring av fire sanger i boken, den fineste synes jeg er Fager kveldssol smiler.

I min klasse på Høvik skole var favoritten Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski. På YouTube fant jeg den sunget av en fjerdeklasse fra Våler. Hvis man klarer å tenke seg denne fremføringen uten piano, tror jeg det var omtrent sånn vi hørtes ut på 1950-tallet. Vi sang også Det sto seg et slag uti Køge bukt, og hvordan Hoset klarte å lære oss melodien til den, er meg ubegripelig. I et NRK-program fra 1964 har Odd Børretzen noen tanker om begivenheten bak sangen, som deretter blir fremført av Erik Bye.

Unison sang uten akkompagnement, slik vi drev med i sangtimene på 1950-tallet, skjer nok ikke i dag. Det  liksom være et “komp” med, helst med rytmeseksjon. Jeg var speider i mange år, og til  landsleirene hvert fjerde år ble det alltid laget en landsleirsang og en landsleirmarsj (med tekst), som alle kunne synge. Et par landsleire etter at jeg sluttet som speider, var disse sangene byttet ut med noe som måtte spilles av et band med gitar, bass og slagverk for å låte riktig. I dag må man nok gå  på fotballkamp for å høre unison allsang, med Liverpools You’ll never walk alone som et strålende eksempel. Et svakt akkompagnement i bakgrunnen, riktignok, men dette hadde  gått like bra uten, med nesten bare herrestemmer. Hør klippet helt ut, og legg merke til hva dette mannskoret gjør mot slutten – helt uten dirigent.

(Innlegget ble påbegynt 31.10.2017 og fullført 02.11..2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 44



___________________________________________________________________________

Aftenposten 28. oktober 2017

AF-1: Rikinger på Stortinget: Overskriften til høyre (fra Aftenposten) kan forstås på flere måter. Én av dem er at de som har sittet lenge på Stortinget, har sørget for å bli skikkelig rike (og her kommer en fersking og er like rik …). Slik er det neppe ment fra journalistenes (Karen Tjernshaugen og Thomas Spence) side, men de har nok ikke ansvaret for overskriften.

oooOOOooo

AF-2: Fremtidig språk i rettssalen: Etter uforståelige hundevitser (uke 41 og 43) kommer endelig en Bizarro-vits som jeg forstår! Ikke bare det, den støtter også opp om mitt pessimistiske syn når det gjelder språkutviklingen.

oooOOOooo

AF-3: Enklere brexit-forhandlinger: Forhandlingene mellom Storbritannia og resten av EU om Brexit går visst tregt. Men ett problem er i hvert fall ryddet av veien, får vi tro. Jeg gjengir meldingen nedenfor med forbehold om at den kan være plantet av Nei til EU eller russiske hackere:

oooOOOooo

AF-4: “Intervju” med “overingeniør Fritjof Gløgg”: Språk er, som leseren bør ha oppfattet, tema i denne utgaven av Alternative fakta. Et spesielt språk er det som jeg tror Rolv Wesenlund kalte blacktalk da han omtalte dette “intervjuet” med Harald Heide-Steen jr. i et tilbakeblikk-program:

oooOOOooo

AF-5: A/S Ord for dagen: Også humortrioen KLM var opptatt av språk. Her er en sketsj fra en butikk som selger ord.:

 

(Innlegget ble påbegynt 01.11.2017 og fullført 02.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 43, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 50. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Historiske katastrofer og nesten-katastrofer

Dagen i dag er knyttet til katastrofer – to som skjedde og én som ble avverget i siste øyeblikk. Det er 525 år siden Christopher Columbus gikk i land på øya som nå heter Hispaniola og etablerte den første spanske kolonien i den nye verden. Det er 73 år siden Adolf Hitler ga ordre om at Finnmark skulle evakueres. Og det er 55 år siden Cuba-krisen fikk sin endelige avslutning.

Columbus’ seilas høsten 1492. 28. oktober gikk han i land på Hispaniola og etablerte den første spanske kolonien i den nye verden.

Mange stusser kanskje over at jeg betegner det at Columbus etablerte en spansk koloni på Hispaniola, som en katastrofe. For dem som bodde i det vi i dag kaller Mellom- og Sør-Amerika (og som Columbus kalte indianere siden han trodde han var kommet til India), ble det i hvert fall en katastrofe. Store riker gikk under etter å ha blitt erobret av de militært overlegne spanske conquistadorene. Og de innfødte ble slått ut bl. a av det man kan kalle bakteriologisk krigføring, selv om det neppe var hensikten å smitte dem med sykdommer de ikke hadde noe immunforsvar mot. Uansett disse ulykkene utførte Columbus en stor bragd. Den besto ikke så mye i at han fant det amerikanske kontinentet, som var vanskelig å bomme på hvis man seilte vestover fra Europa. Bragden lå i at han med datidens navigasjonsutstyr fant tilbake til Hispaniola etter å ha vært en tur i Spania. Columbus Day har siden 1937 vært en av USAs føderale fridager. Opprinnelig var datoen 12. oktober (dagen Columbus’ skip fikk første landkjenning i Amerika), men nå legges dagen til annen mandag i oktober. Andre land på de amerikanske kontinentene markerer også dagen, men da under betegnelser som Urfolkets dag e.l.

Berlevåg julen 1944 etter at byen var brent av tyske soldater under tilbaketrekning. I hele Finnmark finnes svært få hus fra før 1944.

Hitlers ordre i 1944 om at Wehrmacht i Norge skulle trekke seg tilbake til Lyngen, resulterte i en nasjonal katastrofe. Ordren var en følge av at Finland, som var alliert med Tyskland,  kapitulerte for de fremrykkende sovjetiske styrkene, slik at tyskerne  alle hast måtte trekke seg tilbake. Evakueringen sørover i Finnmark og Nord-Troms ble gjennomført etter “den brente jords taktikk” for å gjøre fremrykkingen for sovjet-styrkene vanskelig. Sivilbefolkningen ble tvangsflyttet, husdyr slaktet og all bebyggelse og infrastruktur brent og ødelagt. Dette var de mest ødeleggende krigshandlingene som skjedde i Norge, og med de mest omfattende menneskelige lidelsene. Men det skjedde i tynt befolkede områder langt  unna sentrale strøk, og fikk ikke den samme oppmerksomheten som det som skjedde lenger sør. I NRKs dokumentarserie Finnmark mellom øst og vest handler de første tre episodene om nedbrenningen av Finnmark. Serien er laget av filmregissøren Knut Erik Jensen, som opplevde katastrofen som fireåring, og bør nok ses av alle “søringer”, i hvert fall de som ikke raskt kan finne Lyngen på kartet.

USAs president John F. Kennedy og Sovjetunionens leder Nikita Krustsjov møtte hverandre bl.a. i Wien i 1961, året før Cuba-krisen der de to sto mot hverandre.

Cuba-krisen i 1962 ble “bare” en krise. Men det er det nærmeste verden har vært en atomkrig. USA oppdaget at Sovjetunionen var i ferd med å bygge rakettbaser på Cuba, og krevde dem fjernet. Detaljene blir beskrevet bl. a. i et Letter from America med Alistair Cooke fra oktober 1997. Cuba-krisen pågikk mens jeg gikk på realskolen, og det er rart hva man husker, og kanskje særlig hva men ikke husker, av slike begivenheter, som må ha vært noe “alle” snakket om. Jeg husker Bryn skole, der to av Vallers realskoleklasser var plassert skoleåret 1962/63. Jeg husker skolebussen og den ene dagen i uken da vi måtte ta en overfylt rutebuss fordi vi hadde “nullte” time. Men om Cuba-krisen husker jeg ingenting! Kanskje snakket ikke foreldrene mine mye om dette, eller kanskje var jeg i den alderen da jeg brydde meg lite om hva de sa. En jeg gikk i klasse med, fortalte mange år senere at han stadig hadde kikket opp på himmelen for å se om det kom noen raketter. Og jeg har hørt folk som er litt yngre enn meg fortelle om at de var redde. Men krisen fikk sin endelige avslutning 28. oktober 1962 ved at Sovjetunionens leder Nikita Krustsjov gikk med på å nedlegge rakettbasene.

Aftenposten mandag 29. oktober 1962

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

#skeptisk

De siste to-tre ukene har kvinner over hele verden brukt emneknaggen #metoo for å fortelle hvordan de er blitt seksuelt trakassert. Det ligger i min natur å være skeptisk til slike massebevegelser, og som den særingen jeg er, har jeg selvsagt innvendinger også mot #metoo. Min skepsis er knyttet til to forhold. Det ene er hva som legges i begrepet seksuell trakassering. Det andre er at enkelte straffereaksjoner ser ut til å bygge bare på påstander.

Det er åpenbart at begrepet seksuell trakassering har varierende betydning, avhengig av hvor i verden man befinner seg eller hvilken tidsepoke det er snakk om. I en kommentar i Aftenposten beskriver kulturredaktør Sarah Sørheim  “sin” hendelse, som jeg oppfatter først og fremst som bøllete oppførsel fra en mann. Jeg er redd for at det blir for enkelt bare å “slenge seg på” en #metoo-kampanje – uttrykket ble faktisk brukt av Daniel Guanio i NRKs

Nyhetsmorgen forrige torsdag. I NRKs Kulturnytt dagen etter ble #metoo diskutert av fredagspanelet, og der sa Synne Øverland Knudsen at det å slutte seg til kampanjen hadde en “betraktelig lavere terskel”, og mente det var bra.

Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset peker på en alternativ innfallsvinkel til #metoo. I et intervju noen dager senere sier Liv Ullmann: “Det dette handler om, er at noen misbruker sin maktposisjon”.

Når jeg er skeptisk til straffereaksjoner som ser ut til å bygge bare på påstander, betyr ikke det at jeg tviler på at #metoo-melderne har opplevd det de forteller om. Men enkelte påstander er så alvorlige at reaksjonene bør komme etter at saken er undersøkt og den “tiltalte” har fått anledning til å svare på anklagene. At flere personer forteller om det samme på twitter, gjør ikke en påstand “sann” på samme måte som når f. eks. en domstol prøver saken og går god for påstanden. I et nyhetsoppslag om #metoo og svenske medier forteller Aftenposten om reaksjoner som så vidt jeg kan se bare bygger på påstander.

Skarpe lesere har lagt merke til at jeg hittil har kommentert kampanjen som sådan, ikke hva kampanjen gjelder. For det er ikke tvil om at den setter fingeren på et reelt fenomen. Kristin Solberg kommenterte dette klokt i NRKs utenriksmagasin sist lørdag. Det var hennes korrespondentbrev som fikk meg til å skrive om #metoo:

Etter at ovenstående ble skrevet, leste jeg i går kveld  Anki Gerhardsens kommentar Ting som mister mening i Aftenposten fredag, der hun skriver om noe av det samme som jeg har vært inne på ovenfor.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Språkfeil som går i reprise

Kalibrer språkøret, og hør på dette lille klippet fra NRK-programmet Her og nå tirsdag 20. juni:

Den som ikke skvatt litt ca. 4 sekunder ut i klippet, hørte enten ikke godt nok etter, eller har en feil på språkøret.

Som den språknerd jeg er, har jeg lagd en liten film med utgangspunkt i dette klippet. Hun som snakker i klippet, er NRKs reporter Aina Indreiten.

Språkfeilen i det lille klippet er av liten betydning for norsk språkhistorie. Men den er et eksempel på hvordan en feil blir gjentatt flere ganger i et riksdekkende medium som påvirker norsk språk. Innslaget ble trolig sendt første gang i Østafjells, NRKs distriktssending for Telemark, Buskerud og Vestfold. Så ble det sendt i Her og nå om ettermiddagen, og gjentatt i reprisen av programmet på NRK Alltid nyheter om kvelden. Siste gjentakelse var søndag, i høydepunktene fra ukens Her og nå. Når mange språkfeil – for de er mange – blir gjentatt på tilsvarende måte, kan det få betydning for norsk språkhistorie.

NRK har språkregler som ble vedtatt for syv år siden. I reglene står det ingenting om at medarbeidere som begår språkfeil, skal gjøres oppmerksom på det. Så Aina Indreiten lever trolig i uvitenhet om sin irregulære uttale til hun eventuelt leser dette.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 43



___________________________________________________________________________

AF-1: Europris på villstrå: Nylig skulle jeg finne åpningstidene for Europris, som har en filial i nærheten. På butikkjedens nettsider klikket jeg på “Finn din butikk”, og fikk denne veiledningen om nærmeste butikk for Langset, som ligger 500 meter Bærum kommunes rådhus:

oooOOOooo

AF-2: Kumlokk i flom: Det kom store nedbørsmengder i Agder og Telemark for noen dager siden. Da oppdaget de trolig at det ikke er lurt å lage kumlokkene av plast eller tre – eller hva det nå er de bruker til dette. Tonje Grimstad i NRK Alltid Nyheter:

oooOOOooo

AF-3: Nytt fra MDG: Hinsides bygrensen sitter Miljøpartiet de grunne i byråd sammen med Bebreiderpartiet. Når de ikke spekulerer på hvordan de kan hindre forbedring av E-18 slik at vi som bor langs veien fortsatt skal bli plaget med støv og støy, arbeider de bl. a. med ordninger mot matsvinn i Oslo. Finansavisen fortalte om dette for et par uker siden:


oooOOOooo

AF-4: Vanskelig vitsetegning: Nok en gang har det dukket opp en Bizarro-vitsetegning som jeg ikke skjønner. Den forrige ble løst på en pinlig måte for meg (Alternative fakte -uke 41 – løsningen står i kommentaren), men jeg tar sjansen på å spørre igjen: Har noe gått tapt i oversettelsen, eller er det jeg som er dum?


___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no