Meninger om atomvåpenforbud

Nobels fredspris for 2017 går til ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons). To personer som har det til felles at de er eks-utenriksministre, har begge ment noe om avtalen om forbud mot atomvåpen. Det har avfødt kommentarer på mini-lederplass i Dagsavisen og i NRK-programmet Nytt på nytt:

Dagsavisen 12. september 2017

Regjeringen har sagt nei til at Norge skal slutte seg til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen.  Regjeringens motstandere har valgt å tolke fredspristildelingen som kritikk av dette standpunktet. NRK har i sakens anledning opprettet en egen undersøkelseskommisjon, der utenriksminister Børge Brende ble forhørt av NRKs Fredrik Solvang fredag 6. oktober. Svarene ble sammenholdt med tidligere uttalelser, og tirsdag 11. oktober kunne Eva Marie Bulai presentere

NRKs konklusjon: Børge Brende har skiftet mening, og det er kritikkverdig. Bulai kom med bl.a. disse uttalelsene, som jeg synes er representative for tonen i innslaget:
___–  Men allerede i 2010 var den samme Børge Brende en sterk _____pådriver for å få til nettopp et forbud mot atomvåpen.
___–  Og det generalsekretær Brende skrev i 2010 er ikke det _____utenriksminister Brende sier i 2017.
___–  I Dagsnytt 18 fredag klarte Brende ikke å svare på følgende _____spørsmål: Hva mente du som Røde Kors-leder om et forbud? _____(Her blir Brende avbrutt mens han svarer.)
___–  Men tidligere generalsekretær i Røde Kors sliter med å _____klargjøre for programleder i Dagsnytt 18 hva han da mente om _____et forbud.

I innslaget blir Børge Brende stilt til ansvar for at Røde Kors og den norske regjeringen ikke fører samme politikk. Men det er da ikke slik at Norges utenrikspolitikk fastsettes av den til en hver tid sittende utenriksminister, eller at Røde Kors styres av en generalsekretær med samme makt som den Stalin hadde som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistparti? Til slutt i innslaget må da også Bulai innrømme dette (for å holde seg til hennes stil fra nyhetsinnslaget). NRK har bedt om en kommentar til forskjellen på Brendes syn (Bulais formulering) på atomvåpenforbud den gang han var generalsekretær og nå når han er utenriksminister. Han svarer i en e-post (med mine uthevelser):
___Regjeringen deler visjonen om en verden fri for atomvåpen, men ___vi ønsker nedrustning først og et bindende avtaleverk i neste ___omgang.

Det har gått syv år siden Norges Røde Kors med Børge Brende som generalsekretær ba regjeringen Stoltenberg om å arbeide for atomvåpenforbud. Siden da har bl. a. disse internasjonale hendelsene funnet sted:
___– “Den arabiske våren”.
___– Borgerkrigen i Syria.
___– Russisk okkupasjon av Krim.
___– Borgerkrig i Ukraina.
___– En strøm av migranter til Europa,
___– Fremvekst av ekstremistgruppen “IS”.
___– Økende aggressivitet fra atommakten Nord-Korea.
Kan det tenkes at noe av dette kan ha betydning for vurderingen av hva som i dag er det beste å gjøre for å fjerne atomvåpen? For det ønsker alle, også regjeringen. Utenriksminister Brende redegjorde for regjeringens politikk på dette området i Aftenposten 13. oktober.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Utenriksreportasje med følelse og forstand

Klikk på bildet for å se et kort utsnitt av  Kristin Solbergs reportasje fra Mosul i november 2016..

Kristin Solberg er NRKs reporter i Midtøsten. Det er “lett” å lage dramatisk reportasje med lyd og bilder fra en by der krigshandlinger pågår  – vel å merke hvis man ser bort fra bl.a.  den risiko reporteren utsetter seg for. Det er langt vanskeligere å formidle opplevelsen av dette bare med ord. Kristin Solberg gjør det i korrespondentbrevet i NRKs utenriksmagasin lørdag 7. oktober:

For et års tid siden sendte Kristin Solberg dramatiske rapporter fra kampene om Mosul, som var i ferd med å bli inntatt av irakiske styrker. I Dagsrevyen forrige søndag var reportasjen om en spesiell side ved Syria-konflikten langt fredeligere, men likevel dramatisk på sin måte.

De som vil vite mer om Kristin Solberg og hennes bakgrunn som journalist, kan lese Hanne Maunos portrett av henne for tre år siden, mens Solberg var utenrikskorrespondent for Aftenposten.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 42



___________________________________________________________________________

AF-1: Fuglene slår tilbake: Ryktet har nok spredt seg blant fuglene om at jeg er kritisk til rettssaken om skæredrapet i Elverum (eller heter det  Elverum?). For nå begynner fuglene å ta seg til rette i området. I går observerte jeg en skjære som trakasserte naboens hund Hero, en eldre herre av rasen collie. Og her på bruket har kråkene (tror jeg) tatt gårdsplassen i bruk som arbeidsredskap.

Kråkene knuser blåskjell og valnøtter mot asfalten på gårdsplassen. Men rydde etter seg – neida! Skjell og skall som ligger og flyter, må vi stakkers beboere ta oss av.

Blåskjell blir sluppet mot asfalten fra så stor høyde at de blir knust og innholdet kan spises. Hvor får de blåskjellene fra? Valnøttene, som blir knust på samme måte, kommer trolig fra en eiendom litt lenger opp i veien, der det står et gammelt valnøtt-tre som fortsatt bærer frukt.

oooOOOooo

AF-2: Fattige bærumsfamilier: Mange fikk vel med seg at barn og unge i Bærum stort sett er fornøyd med tilværelsen (undersøkelse gjort på initiativ fra Bærum kommune). Det er jo flott, når mange av familiene har så dårlig råd at de må sende sine håpefulle på skolen med fillete klær! Filmen (uten lyd) er fra Sandvika videregående skole.

oooOOOooo

AF-3: Redusert NRK-teksting: Etter at NRK har kvittet seg med sine FM-lyttere, har de også begynt å fjerne annet unødvendig. Det gjelder bl. a. i tekstingen av TV-intervjuer, der bokstaver blir fjernet fra ord som alle likevel forstår. Dette ble praktisert i Østlandssendingen 18. oktober.

oooOOOooo

AF-4: George W. Bush og Göran Persson: Bildet nedenfor fikk jeg for noen år siden av en svensk kollega. Det viser (fra venstre) Sveriges daværende statsminister Göran Persson, USAs daværende president George W. Bush og en ukjent tredjeperson. Og en god tekst, synes nå jeg.

Snart er det Görans tur.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 41, årgang 2

___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

  • Fra 2. oktober har Budstikka innført brukerbetaling for alt innhold på nettavisen. Det viser seg at dette også gjelder tidligere publisert innhold. Det medfører at lenker til Budstikka i tidligere bloggutgaver bare virker for de av bloggens lesere som er Budstikka-abonnenter.
  • Når man bruker passord på nettsider, spør gjerne PCen om passordet skal lagres. Har du svart ja på dette, kan det være lurt å lese denne artikkelen på Dinside om passord som er tilgjengelige på nettet.

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 48. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Maktskifte

I dag, 14. oktober, var i gamle dager flytte- eller faredagen. På denne datoen kunne gårdsarbeidere, tjenestefolk, husmenn og leilendinger tre ut av tjenesteforholdet. Dette var fastsatt i Christian Vs norske lov (1687). Også i andre sammenhenger har 14. oktober vært en dato for utflytting og maktovertakelse.

Første rene Høyre-regjering på 86 år 14. oktober 1981. Statsminister Kåre Willoch foran (f.v.) industriminister Jens-Halvard Bratz, utenriksminister Svenn Stray og miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg. Foto: Nils Bjåland / VG

Det er naturlig å begynne med en hyggelig, norsk maktovertakelse, eller regjeringsskifte som vi er så heldige å kunne kalle det. 14. oktober 1981 ble regjeringen Willoch utnevnt. Det var – etter hva jeg har funnet ut – den første rene Høyre-regjeringen på 86 år, og da Emil Stangs regjering avgikk i 1895, skjedde også det 14. oktober. Mens Willoch var statsminister, lagde NRK en filmsnutt i nord-koreansk propagandastil som innslag i lørdagsunderholdningen. Der ble tiden før Willoch-regjeringen presentert som harde tider og vist som sort/hvitt-film, mens tiden etter regjeringsskiftet ble beskrevet som lykketider og  i farger. Det var ment som en fleip, men på mange måter var det sant. Willoch-regjeringen markerer for meg et tidsskille. NRK-monopolet ble opphevet, butikker kunne holde åpent også på kveldstid, husleiereguleringen ble opphevet (omtalt i denne bloggen 1. juli 2017), restriksjonene på bankutlån ble opphevet – det ble et åpnere samfunn. Mye av dette hadde nok før eller senere skjedd uansett, men regjeringsskiftet satte fart på endringene, tror jeg. Og så fikk vi et nytt uttrykk: “Nu går alt meget bedre”. Det ble tillagt Willoch, men er hentet fra NRKs “nordkoreanske” film.

Leonid Bresjnev (i midten) slik jeg husker ham fra avisbilder og TV-reportasjer. Her er han flankert av Sovjetunionens statsminister Alexei Kosygin (t.v.) og president Nikolai Podgorny under en militærparade i 1972.

Lenger øst var det lederskifte 14. oktober 1964. Det var ikke som følge av et valg, men etter maktkamp innen ledelsen i Sovjetunionen. Leonid Bresjnev ble ny generalsekretær for kommunistpartiet etter at Nikita Khrustsjov var avsatt. Fire år senere ble “Praha-våren”, tilløpet til oppmykning av kommunistdiktaturet i Tsjekkoslovakia,  slått ned av sovjetiske styrker. Dette etablerte Bresjnev-doktrinen, som innebar at Sovjetunionen sa seg berettiget til å intervenere i satelittstatene for å “beskytte sosialismen”. Tre år før Bresjnev døde, invaderte Sovjetunionen Afghanistan.  Bresjnev-styrets handlinger i Tsjekkoslovakia i 1968 og i Afghanistan i 1979 sammen med det man ellers visste om  undertrykkelsen i både Sovjetunionen og Øst-Europa, gjør at Leonid Bresjnev i mine øyne ikke er en person å minnes med glede. Men blant folk flest i Sovjetunionen hadde han visstnok en høy stjerne.

14. oktober for 951 år siden sto slaget ved Hastings i England. Det endte med at hertug Vilhelm av Normandie seiret over den engelske kongen Harald Godwinson, som falt i slaget. Én grunn til at Harald Godwinson led nederlag, kan ha vært at hæren hans bare tre uker tidligere hadde lidd store tap da han seiret over den norske kongen Harald Hardråde ved Stamford Bridge. Kampen mellom hertug Vilhelm og Harald Godwinson var egentlig en strid om arv. Selv om Vilhelm seiret ved Hastings, tok det seks-syv år før han hadde etablert seg trygt som konge over hele England – og fikk tilnavnet “erobreren”. Som et resultat av den normanniske erobringen av England ble den skandinaviske påvirkningen redusert. En annen virkning var at landet ble føydalisert. Da jeg tok engelsklinjen på Valler i forrige århundre, lærte vi mye om dette. Vår engelsklærer, Oskar Sik, anbefalte i den anledning boken 1066 and All That, med undertittelen “A Memorable History of England, comprising all the parts you can remember, including 103 Good Things, 5 Bad Kings and 2 Genuine Dates”. Jeg gleder meg fortsatt til å lese den …

14. oktober er også den første vinterdagen. Men det vet sikkert denne bloggens våkne lesere, som trolig hadde påminning på mobiltelefonen i morges om å snu primstaven. Og de som ikke har

Det er denne siden av primstaven som skal vende frem nå.

vært våkne, kan høre på Wake Up Little Susie, som toppet musikkmagasinet Billboards hitliste 14. oktober 1957 og var gjennombruddslåten for brødrene Everly (Everly Brothers, for de som foretrekker engelsk). Selv forbinder jeg låten med studentradioen, som brukte den som kjenningsmelodi  på 1960-tallet da studentuka i Oslo fikk dispensasjon til å bryte NRK-monopolet.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Rådmannen i Bærum vil fortsatt fylle igjen Sandviksbukta

Dette innlegget ble sendt til Budstikkas debattsider på nett torsdag, men er ikke blitt publisert der, derfor legger jeg det ut her. Resultatet av behandlingen i kommunens MIK-utvalg (Miljø, Idrett, Kultur) 12. oktober ble for øvrig at rådmannen kan gå videre med planarbeidet, men med sterke føringer og med presisjon av at dette ikke er starten på en reguleringsprosess.

Rådmannen i Bærum foreslår helt seriøst å begynne planarbeid for å fylle igjen den innerste delen av Sandviksbukta. Blir slike planer gjennomført, har alt snakk om at Sandvika igjen skal få kontakt med sjøen, vært spill for galleriet. Utfylling gjør også at den lille vika som har gitt byen Sandvika dens navn, forsvinner. Langs Lakseberget, der beboerne har trodd de skulle være kvitt støy og støv når E-18 blir lagt i tunnel, blir det i stedet årevis med anleggs- og byggearbeid av større omfang enn det som har pågått de siste årene på Kadettangen.

Kartet er et utsnitt av kommuneplanens arealplankart. Malmskrivergården er avmerket med et hvitt kryss, og holmen Danmark er innringet. Klikk på kartet for fullskjermversjon.

I mars lanserte Olav Thue Aanensen tanken om å fylle Engervannet med stein og bygge blokker der. Planen ble i Budstikka avvist som urealistisk. Den eneste forskjellen på Aanensens og rådmannens planer er at de gjelder hver sin side av Sandviksåsen.

Arealplanens vyer for Sandviksbukta til venstre, Olav Thue Aanensens vyer for Engervannet til høyre.

Aanensens plan ble slått stort opp i Budstikka. Utfyllingen av Sandviksbukta tror jeg ikke har vært omtalt i det hele tatt. Det er kanskje ikke så rart. På sakskartet for møtet i hovedutvalget for miljø, idrett og kultur (MIK) 12. oktober er utfylling av Sandviksbukta gjemt under punktet «Masseforvaltningsplan i Bærum kommune». Omtrent samme overskrift ble brukt i forbindelse med arealplandelen av kommuneplanen. På arealplankartet var utfyllingen så godt gjemt at jeg ikke oppdaget den før noen gjorde meg oppmerksom på den. Det kan dessverre virke som noen ønsker å skjule planene inntil de er kommet så langt at det er for sent å snu.

Når utvidelsen av Kadettangen nå er ferdig, synes jeg Sandviksbukta har fått nok stein. Statens vegvesen trenger steder å plassere masser fra tunnelprosjektene, men det er en merkelig ide at det skal gjøres midt i et tettbefolket område.

Her i bloggen er planene for Sandviksbukta tidligere omtalt i tre innlegg:
– 8. april 2017: Bærums kommuneplan: Steinfylling i Sandviksbukta
– 22. april 2017: Sandviksbukta i fremtiden
– 29. april 2017: Sandviksbukta – igjen

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Frivillig i kamp mot “IS”

Klikk på bildet for å se NRK Dagsrevyens reportasjen om “Macer Gifford”.

I slutten av september hadde NRK Dagsrevyen en reportasje om “Macer Gifford” (psevdonym, derfor anførselstegn). Han er britisk, 30 år gammel,  og har sluttet seg til kampen mot den såkalte Islamske Staten (“IS”) som frivillig for de amerikansk-støttede Syrian Democratic Forces (SDF). Før det skjedde, arbeidet han som valutamegler. I reportasjen sier “Gifford” om årsaken til at han har forlatt en trygg tilværelse for å kjempe mot “IS” i Syria: “Dette er ikke lenger bare en borgerkrig, den har blitt internasjonal. IS er en alvorlig trussel mot oss.”

Klikk på bildet for å lese hele intervjuet med Macer Gifford.

Gifford har vært i Syria flere ganger siden desember 2014. I et intervju med New Interntionalist  (NI) har han synspunkter på fremtiden for området, både de delene “IS” har kontrollert og hele Midtøsten. Bl. a. mener han at kurderne (han har selv vært tilsluttet den kurdiske delen av SDF)  kunne være en sterk faktor i opprettelsen av en demokratisk stat .

Dagsrevyen omtaler Gifford som “sanitetsmann” for SDF. Selv sier han i intervjuet med NI at han ikke lenger oppfatter seg som soldat, men som observatør til det som skjer i Midtøsten. Men han er i hvert fall en annerledes “fremmedkriger”, som har valgt å støtte kampen mot “IS” med sanitetstjeneste fremfor våpen. Det er interessant for meg som har fortid som vernepliktig sanitetsbefal i det norske forsvaret. Jeg nevner for de som måtte være interessert, at Gifford driver kronerulling, der alle som vil, kan bidra. I denne sammenhengen synes jeg også det kan passe å nevne den norske kampanjen Støtt våre soldater.

The Independence omtaler i en lengre artikkel både Macer Gifford og kampen mot “IS”. I kommentarfeltet står flere kritiske merknader til Gifford, men jeg faller for fristelsen til å gjengi en positiv kommentar fra “Frank”, holdt  i en stil som jeg oppfatter som svært britisk:

“Dear Mr. Gifford,

I would like to take this opportunity to tell you how disgusted I am with you. Here I was happy with writing strongly worded letters to the newspapers about how all bankers should be taken out and flogged at least once a month and then you show up. Its very hard to write a snappy comment about a group of people when every time I have to say “except for that guy fighting against ISIS in Syria”. So do you think you could stop being a jerk and find something else to do, like say pumping Syrian oil into the Mediterranean so I can maintain my world view?
Thank you.
(Mind yourself and get home safe and sound man, Lord knows the UK could use some people with your moral courage these days.)”

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 41



___________________________________________________________________________

AF-1: Vanskelig regnestykke: Det faget som i dagens skole heter matematikk, het regning da jeg gikk på skolen. Folkeskolen, som vår grunnskole het, varte i syv år. NRKs Vibeke Røiri gikk nok ni års grunnskole, men det ga ikke utslag i bedre regneferdigheter, slik vi kunne høre i programposten Ekko om Alaska 4. oktober:

oooOOOooo

AF-2: Slitsom programreklame: Et program jeg aldri ser på TV, er NRKs Debatten. Jeg får mer enn nok av (og blir litt sliten av) programlederens voldsomme entusiasme i Dagsrevyens forhåndsomtale. Da hjelper det ikke at Ingunn Solheim lover “eit rykande duell-maraton” og  “Lars og Nehru Sand” som kommentator.

oooOOOooo

AF-3: Trenger hjelp til å forstå: Jeg følger opp forrige ukes Bizarro-vitsetegning om hunder som kommer til himmelen med én jeg trenger hjelp til å forstå poenget med. Er det et ordspill her som har gått tapt i oversettelsen fra engelsk? Eller er det jeg som er uopplyst og burde forstå? Bruk kommentarfeltet eller send e-post.

oooOOOooo

Dagsavisen 12. september 2017

AF-4: Helsepenger: Dagen etter valget var Stine Steen Hanssen en av dem som fortalte Dagsavisen hva hun hadde stemt, og hvorfor. Hennes begrunnelse tilsier etter min mening at hun ved neste lønnsoppgjør for sykepleiere går inn for lavere lønn.

oooOOOooo

AF-5: Sandviksbukta i oktober: Et av valgene øverst på denne siden er Utsikt over Sandviksbukta. Hver formiddag tar jeg bilder av østre og vestre del og publisererdem her i bloggen. Bildene samles til en film som viser utviklingen fra begynnelsen av mars i år, da jeg begynte med dette. Utstyret er enkelt: min mobiltelefon. Da blir det ikke fotokunst, men noen bilder hever seg over gjennomsnittet, som bildet av Sandviksbuktas østre del sist tirsdag:

Sandviksbuktas østre del fotografert sist tirsdag formiddag. Klikk på bildet for å se det i fullskjermversjon (åpner i eget vindu).

2 kommentarer
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 40, årgang 2

___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

For to uker siden skrev innlegget Podcast: for produsent eller bruker?  om NRKs podcastinformasjon. Melding om dette ble sendt NRK. Svaret jeg fikk, er gjengitt i kommentarfeltet under innlegget, og gir svar på alt jeg lurte på.

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 47. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet

I dag er det 19 år siden siste rutefly tok av fra Oslo lufthavn Fornebu. Da lå jeg med båten min mellom Torvøya og enden av øst-vest-rullebanen med min gode venn fra Luftfartsverket som gjest om bord. Det siste flyet skulle egentlig vært et Braathen-fly, men selskapet var rammet av streik, så det ble SAS som tok av med siste passasjerfly. Men det aller siste flyet var et ambulansefly fra Kjevik, som fikk dispensasjon tll å lande  tre timer etter at flyplassen egentlig var stengt, og deretter tok av igjen med kurs for Vigra.

Med 3,2 km avstand til enden av rullebanen merket vi godt her på bruket at det lå en flyplass i nærheten,  De fleste avgangene gikk vestover, slik at Oslos befolkning ikke skulle bli plaget av støyen (det var ikke så farlig med oss), og når SAS-Caravellen dreide sørover og snudde bakenden til Langset, var det vanskelig å føre en samtale utendørs. Innflygningen foregikk også for det mest fra vest, med mindre støy. Men vi fant spor av både ut- og inngående fly på eplene, som hadde et tynt lag med flybensin og sot, slik at vi var svarte på fingertuppene etter innhøstingen. Noen ganger skvatt vi til  når et Braathen-fly hadde dårlig tid og valgte snarveien over Sandviksåsen. Vi hverken så eller hørte flyet før det plutselig var i lav høyde rett over Langset.

Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse

Det sterkeste minnet fra flyplassen på Fornebu er også knyttet til flyselskapet Braathens SAFE. Lille julaften 1972 forsvant et Braathen-fly fra radaren under innflyging. Det skjedde om ettermiddagen, og det tok seks timer før vraket ble lokalisert ved Asdøltjern, ca. 5 km nord for Lierskogen. Vi trengte ikke høre nyheter for å skjønne at flyet var funnet, for plutselig ble E-18 fylt med 20-30 ambulanser med blålys og sirener på vei vestover. Dessverre ble det ikke bruk for dem til syketransport. 40 omkom i ulykken, og de fem som overlevde, ble fraktet ut i helikopter. Det året falt lille julaften på en lørdag, og søndagsaviser var ennå ikke oppfunnet, så Aftenpostens reportasje kom først tredje juledag. Men NRK var på plass da flyvraket ble funnet. Lars Sigurd Sunnanå forteller om dette i NRK-serien En sterk historie. Jeg husker reportasjen, og at jeg reagerte på at NRK sendte intervju gjort på ulykkesstedet med en av de overlevende.

Som passasjer opplevde jeg Fornebu første gang en gang på slutten av 1950-tallet, med tomotors propellfly (antakelig Douglas DC-3) til Bergen. Da jeg arbeidet i forlagsbransjen, reiste jeg via Fornebu flere ganger årlig, særlig når lærerstevnene foregikk om høsten. Det var unektelig behagelig å ha bare 20 minutters reise til flyplassen, og det var greit å kunne se ut av flyvinduet ved innflygning og konstatere at alt så ut som vanlig på Langset. Den militære delen av flyplassen har jeg også benyttet, i 1972, på den første av mine fire repetisjonsøvelser.

Nå er rullebanene og terminalbygningen på Fornebu borte. Men kontrolltårnet er bevart, og rett ved siden av ligger Café Odonata, som har overtatt den eldste ekspedisjonsbygningen. Der er det bilder fra tidligere tider, da flyene og publikum var skilt med et stålrørsrekkverk, og små barn kunne løpe bort til flytrappen for å møte mor og far. Hva med en mimrestund med kaffe og smørbrød, høreplugger i ørene og Leaving on a Jet Plane med Peter, Paul and Mary?
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no