Sandviksbukta under innspurten med ukens blogg, fredag 13. april kl. 16.41.32
“…hvis Gud og Bill Gates vil,” skrev jeg i et tilbakeblikk for et par uker siden om utviklingen av “kameraovervåkningen” av Sandviksbukta. Nå har jeg ikke vært i kontakt med noen av dem, men det ser ut som om systemet virker: To kameraer som sender bilder hvert minutt til serveren der det ligger en nettside som blir oppdatert hvert minutt. Klikk på Sandviksbukta nå øverst på siden for å se.
(Innlegget ble påbegynt 13.04.2018 og fullført 13.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Når jeg hører denne lyden, får jeg følelsesmesige reaksjoner, selv om det bare er en prøve, og også under arbeidet med dette innlegget. Folk i Vadsø hørte lyden forrige torsdag:
78 år siden sist mandag.
Mandag var 9. april, og selv om jeg ikke var født på denne datoen i 1940, har jeg et spesielt forhold til dagen, og har hatt det siden jeg gikk på folkeskolen. Det skyldes nok at foreldrene mine snakket om det tyske angrepet på Norge. Hjemme hadde vi reportasjebøker utgitt rett etter krigen, og jeg leste bøkene som Max Manus og Oluf Reed Olsen hadde skrevet om sine krigsopplevelser, og som sto i bokhyllen. Da far var godt opp i 80-årene, skrev han om sin tid som “kjøpmann på hjørnet” i Bjerregaards gate i Oslo, og fortalte også om hvordan han opplevde 9. april 1940. Da var han 27 år gammel og bodde på hybel i Oslo sammen med en søster og en bror.
Leo Ajkic var åtte år gammel da krigen i Bosnia-Hercegovina brøt ut. Flyalarmen var noe av det han fortalte om i NRK-programmet Datoen:
Han beskriver den samme typen alarm som jeg hørte i nyhetsinnslag fra Israel på den internasjonale holocaustdagen, da sirenene blir brukt mens all virksomhet stanser. Men det er en tredje type flyalarm synes jeg er mest uhyggelig. Det skyldes kanskje at jeg forbinder den med bombing under 2. verdenskrig og har sett og hørt den i reportasjefilm i sort-hvitt.
Når denne flyalarmen og den vanlige norske er uhyggelige også for de som bare har opplevd dem som sireneprøve, tror jeg det kanskje kan ha musikalske forklaringer. Den norske flyalarmen har to toner som lyder samtidig, og det er et halvt trinns mellomrom mellom dem (F og E). Dette er for meg den mest skjærende dissonansen, og markerer derfor tydelig at noe galt er på ferde. Den siste har to toner etter hverandre (F og Dess), og tonene er begynnelsen på en nedadgående moll-treklang. Molltonearter oppfattes gjerne som triste – eller uhyggevarslende.
Mens jeg reagerer følelsesesmessig på lyden av flyalarm, reagerer jeg på automatikk når jeg hører brannalarm. Det finnes nye, stemmebaserte brannalarmer, men dem reagerer jeg ikke på, og det ser det heller ikke ut til at folk flest gjør. Denne alarmen, derimot,
får meg på bena i løpet av første ringing. Det har nok sammenheng med at jeg opp gjennom skoletiden og som lærer i åtte år har vært med på ganske mange brannøvelser, så dette er drillet inn.
Torungen fyr utenfor Arendal. Klikk på bildet for å høre lyden.
Flyalarmen som Leo Ajkic husker, ligner litt på tåkelur, og da er vi over på noe langt hyggeligere. Riktignok er tåke en trussel mot sikkerheten langs kysten, men det er likevel noe trygt over det lange ulet, som gjerne slutter med en brå nedgang, slik som Torungen fyr. Lenger nord ligger Lyngør fyr, som Ketil Bjørnstad har foreviget i sin komposisjon Lyngør fyr.
Klikk på bildet for å høre Ketil Bjørnstad spille «Lyngør fyr».
(Innlegget ble påbegynt 11.04.2018 og fullført 11.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Hør Ekko!”. Denne ordren – uttalt med gravrøst – har NRK P2 sendt ut over eteren de siste årene, og egenreklamen høres fortsatt. Det blir ikke uttalt, men for meg ligger et underforstått “for svingende!” (eller enda sterkere) i fortsettelsen. Og dette er vel måten å gjøre det på, eller?
BBC har også egenreklame. Den har en litt annen tone:
“If you have the time, please rate The Documentary on your podcast app and leave a comment!” NRK-versjonen av dette ville kanskje bli “Gi oss poeng!”. Å oversette til “Hvis du har tid, vennligst ranger programmet …” høres kunstig ut på norsk. Så dette illustrerer kanskje en forskjell på norsk og engelsk språk mer enn ulik stil hos NRK og BBC?
Denne forskjellen mellom norsk og ganske mange andre språk kom jeg i tanker om i forbindelse med et spørsmål i en avis-quiz: “Hva betyr forkortelsen RSVP?” Presist svar er “Répondez s’il vous plait”. Den norske varianten av forkortelsen er SU – “Svar utbes” – et uttrykk fra en tid da omgangsformene var høfligere enn nå, men som likevel mangler det som tilsvarer “s’il vous plait”.
På ett område virket engelsk mer “folkelig” enn norsk inntil for et par tiår siden: språket mangler høflighetsform av pronomenet i 2. person entall. Der vi på norsk tidligere skilte mellom du og De (og formelt gjør det fremdeles), har engelsk bare you. Men denne “folkeligheten” er bare tilsynelatende, noe man fort oppdager hvis man ikke henger på et sir eller ma’m – og please, selvsagt.
Den norske høflighetsformen, De, har nærmest blitt en u-høfllighetsform, som kan brukes for å markere avstand til en person. Jeg vokste opp med å si De til voksne, og jeg kan huske at jeg så sent som rundt 1970 (bare omtrent femti år siden …) reagerte da Oddvar Folkestad i radioprogrammet Trafikk og musikk intervjuet daværende samferdselsminister Reiulf Steen og tiltalte ham med du. Konge- og kronprinsfamiliens voksne medlemmer er vel de eneste i dag som noen (ikke alle) ville føle det naturlig å tiltale med høflighetsformen De. En historie fra 1940- eller 1950-tallet (tror jeg) illustrerer at du er det pronomenet som faller naturlig for nordmenn. Kong Haakon og kronprins Olav var på besøk i en Østlandsbygd, og en av bygdens fremtredende menn sa til kronprinsen: “Her i bygda sier vi du te’ æille, så nær som te’ deg og far din” (språknerder skjønner hvorfor denne historien er morsom).
Er høflighet i språket en refleks av folkelynnet? Eller er det motsatt: språket påvirker omgangsformen? Min erfaring fra noen besøk i Storbritannia er at når jeg har fått språket på plass etter et par dager, blir jeg mer høflig enn jeg ville vært hjemme. Så selv om jeg er kritisk til den sterke påvirkningen engelsk for tiden har på norsk, kunne en påvirkning på dette området kanskje være ønskelig.
(Innlegget ble påbegynt 12.04.2018 og fullført 12.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Skatten min: Skattemeldingen har kommet. Jeg har reservert meg mot elektronisk kommunikasjon med det offentlige, og får den derfor på papir i postkassen ved veien. Trolig hadde jeg fått samme restskatt hvis jeg hadde gått inn på Skatteetatens nettsider, slik jeg skjønner de fleste gjør. Nå har jeg ikke kontrollert meldingen, så det kan hende jeg finner noe tilsvarende som Vegard Ulset i Kristiansand fant, ifølge Aftenposten.
oooOOOooo
AF2 – Tvisyn: I samband med Vinje-jubileet sist helg hadde NRK Dagsrevyen bedt fleire av deltakarane i feiringa i Vinje kommune om å seie noko om diktaren. Ottar Grepstad, direktør for Nynorsk Kultursentrum, greip Vinjes “tvisyn” i sin karakteristikk: “Han var ein skråsikker mann om tvilens verdi”.
oooOOOooo
AF3 – Rikskringkastingen 1: Høytlesing fra aviser er en aktivitet jeg hittil har forbundet med pleiehjem. Nå har NRK-sporten også begynt med dette. Sportsinnslaget på NRK Alltid nyheter (alternativ skrivemåte: NRK Alltid “nyheter”) i dag litt før 9.30 besto i sin helhet av opplesing fra Dagbladet, VG og Aftenposten – inkludert rasling med papir da avissidene ble bladd om.
oooOOOooo
AF4 – Rikskringkastingen 2: “Aldri mer 9. april!” – men det ble 9. april i år også. NRKs nyhetsmorgen hadde forhåndsomtale av et Ekko-innslag i anledning 78-årsdagen for det tyske angrepet på Norge. I samtalen mellom Ida Creed og Ragna Nordenborg kom den sensasjonelle nyheten om hvordan regjeringen Nygaardsvold i 1940 sendte ut mobiliseringsordren:
oooOOOooo
AF5 – Rikskringkastingen 3: Vi high-browere snakker om en “freudiansk forsnakkelse”. Den gemene hop sier: “Hva hjertet er fullt av, renner munnen over med,” og mener det samme. Jeg har en mistanke om at det er noe slikt enten NRK Dagsrevyens Gry Blekastad Almås eller AUFs Lara Rashid drev med i Dagsrevyen palmesøndag. Almås utannonserte innslaget om Rashid slik:
Den freudianske forsnakkelsen? Lærere og journalister er etter vanlig oppfatning i prinsippet politisk nøytrale personer. Det er mulig at Almås og/eller Rashid ser det annerledes, slik kan det i hvert fall høres ut.
(Innlegget ble påbegynt 13.04.2018 og fullført 13.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Professor med interessante iakttakelser (02.03.2018)
“Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet har skapt mye oppstyr, men foreløpig avfødt få faglige kommentarer. Her er noen kritiske punkter om metode og verdiorientering,” skriver Jarle Simensen, professor emeritus i historie, i et innlegg i Dagsavisen tirsdag.
(Innlegget ble påbegynt 13.04.2018 og fullført 13.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Ein moderne 200-åring
Aasmund Olavsson Vinje fødd for 200 år sidan i dag. Vinje-dikt utan og med musikk. Vinje eit førebilete for denne bloggen.
Norsk er et vanskelig språk …
Mangfold kan oppleves som inkonsekvens satt i system. Tre reportere med fire fortidsformer av å skyte.
Bare hurtigruta går
Hurtigruten eneste forbindelse for mange steder i Finnmark i påsken. Hurtigrute er nå langsomste reisemåte mellom Bergen og Kirkenes. Skipsfløyter. Dramatiske hendelser med SANCT SVITHUN og POLARLYS. Hurtigruten og musikk. Min tur med HARALD JARL i 2000.
Tilbakeblikk
28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (31.03.2018) ¤ Listhaug, Facebook og politisk debatt (23.03.2018) ¤ Inferiority complexes? (02.03.2018) ¤ OL-fri sone (09.02.2018)
________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 73. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
“Folk maa eingong um Aaret
vera galne og slaa seg lause
og snu up ned paa alle Ting.
Dette Aalvor og denne
Klokskap er ikke til at halda ut
heile Aaret i ikring”
Om du treng eit påskot til å vera galen og slå deg laus i kveld, kan du bruke tohundreårsdagen til han som i 1867 sa dei kloke orda ovanfor, Aasmund Olavsson Vinje. Han vart fødd 6. april 1818 i Vinje i Vest-Telemark.
Eit Vinje-dikt er noko av den første litteraturen eg kan hugse. Eg trur far min song Blåmann, blåmann, bukkjen min for meg før eg hadde tatt til på skulen. På folkeskulen sto den gamle songskatten sentralt (På sangensvinger her i bloggen) og vi lærte Fedraminne og Du gamle mor – i den siste var vi nok meir opptekne av sveitten som var som blod enn av innhaldet i diktet. I ungdommen lærte eg meg Den dag kjem aldri (med den tradisjonelle melodien – absolutt ikkje i “svorsk” innspeling med Tobben & Ero), som eg alltid har sett på som ein song om tapt kjærleik, men som Christine Gulbrandsen framfører som salme.
Vinje var glad i naturen, kan hende særleg fjellnaturen. Den som vil vite noko om tytebær, kan slå opp i Caplex og finne dei tørre opplysningane, eller lese Vinjes dikt Tytebæret uppå tuva og kjenne smaken av bæra.
Edvard Grieg hadde naturinteressa til felles med Vinje og sette musikk til fleire av dikta hans, m.a. Våren. Det norske koret Grex Vocalis framfører suverent (og i Griegs originaltonart, trur eg), men eit belgisk kor er nesten like bra, og dei syng på norsk – ein kunne nesten tru at solisten er oppvaksen i Vest-Telemark.
Ein som er oppvaksen i Vest-Telemark, er Aasmund Nordstoga. Så vidt eg veit trådte han og broren Odd sine barnesko rett ved Vinjestova, og eg trur han er i slekt med 200-årsjubilanten. På albumet Guten – songar av Aasmund Olavsson Vinje syng han ein fin versjon av Blåmann. I 1870 fekk dette diktet melodi av Anne Haavie. Melodien er så roleg og enkel at diktet vert brukt som voggesang, sjølv om innhaldet kan hende høver dårleg til det. Melodien innbyr òg til spanande harmonisering, , og er blitt nytta av jazzmusikarar. Den verdskjende Chet Baker har ei innspeling der Jan Erik Vold framfører sin eigen tekst (som ikkje har noko med Blåmann å gjere) som første “improvisasjon”, og den mindre kjende norske trioen Blåmann’da (Terje Johansen, Roger Amundsen, Roar Hartung) har ein rein instrumental framføring. Ketil Bjørnstad har òg sin Blåmann. I stemning liknar den på innhaldet i Vinjes dikt, og eg tar med Bjørnstads innspeling på solo-piano her av di det er eit av dei finaste musikkstykka eg kjenner.
Aasmund Olavsson Vinje er eitt av førebileta for denne bloggen. Han ga ut tidsskriftet Dølen, og i Allkunne.no skriv Hilde Kathrine Thomassen m.a. dette om bladet: ___“Mellom dikt, bokmeldingar og mykje anna slags stoff tok ___drøftingar av aktuelle politiske saker stor plass i avisa. Artiklane ___byrjar ofte med eit fersk nyhende, som så blir sett inn i eit større ___perspektiv. — Karakteristisk for sakprosaen til Vinje er òg det ___han sjølv kalla «tvisynet». Skriftene hans er fulle av overraskande ___samanstillingar av element frå ulike stilnivå, og «sorga og songen» ___kunne vere to sider av same sak. Han skifte òg ofte meining i ___saker, og ein får inntrykk av at det var viktigare for han å lære folk ___å tenkje enn å overtyde dei om kva dei skulle tenkje.”
Dette er eit førebilete som er vanskeleg å leve opp til, men eg prøver.
(Innlegget ble påbegynt 04.04.2018 og fullført 04.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Stakkars utlendinger som skal lære seg norsk! Nå er forhåpentligvis ikke verbet å skyte det de har mest bruk for. Men dette var et sentralt ord i nyhetsmeldingene onsdag om skyting mot en leilighet på Fjellhamar, og det slo meg hvor inkonsekvent – kanskje unødvendig inkonsekvent – norsk språk er. I løpet av halvannen time presenterte tre programledere fire forskjellige fortidsformer av skyte. Her kommer de i kronologisk rekkefølge, Katrine Nybø, Tom
Ingebretsen, Rushda Syed, Tom Ingebrigtsen:
Inspirert av dette mangfoldet slo jeg opp i mine ordbøker på nett. NAOB (Det Norske Akademis Ordbok) viste seg som vanlig overlegen, med rask tilgang til bøyningsformer og fyldig utredning om ordets mange betydninger. Bokmålsordboka er noe mer tungvint når man skal finne bøyningen. Når det gjelder nynorsk er nynorskordboka enerådende.
Verbet skyte er ikke enestående når det gjelder valgfrie former. Det må være et mareritt for de som skal lære norsk, og som klarer seg lenge med én bøyningsform, bare den er riktig. Det er kanskje typisk at i lydklippet ovenfor er det reporteren med utenlandskklingende navn som begår den eneste “feilen” sammenholdt med ordbøkene. Språket er og har alltid vært i utvikling, og når mange nok begår en språklig “feil” blir den riktig (det heter usus, mener jeg å huske). Men å ha usikkerhet som system undergraver språkfølelsen, og ender med språklig forfall i den forstand at norsk språk blir overkjørt av f. eks. engelsk.
Men faste språkregler har en tendens til å fungere slik som den følgende, som jeg lærte da jeg gikk engelsklinjen på gymnaset: “Never a preposition to end a sentence with” (språknerder forstår den). Og for å avslutte overskriften, som er noe mor sa: “…vi skriver H-U-N-D, men uttaler det bikkje.”
(Innlegget ble påbegynt 05.04.2018 og fullført 05.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
LYDFILENE ER EN DEL AV HELHETEN, OG BØR HØRES ETTER HVERT SOM TEKSTEN LESES,
Halvdan Sivertsens refreng ovenfor kunne godt ha vært brukt som akkompagnement til innslaget i NRK Dagsrevyen tirsdag etter påske. Finnmark og deler av Troms var rammet av uvær, veiene var stengt – men Hurtigruten holdt kontakt med omverdenen.
Det første skipet i Hurtigruten la ut fra Trondheim 2. juli 1893 med kurs nordover og med Hammerfest som nordligste havn. Senere ble ruten utvidet til Bergen i sør og Kirkenes i nord. Mange var skeptiske til det å ha faste anløpstider, særlig i vinterhalvåret. Dette var tross alt i slutten av seilskutetiden, da skipene hadde et anløpssted, men ikke noe sikkert anløpstidspunkt. Men Hurtigruten viste seg å være pålitelig, også i uvær, og er fortsatt til å stole på. Men det som i 1893 ble kalt “hurtigrute”, er i dag den langsomste måten å reise på mellom Bergen og Kirkenes.
Når du befinner deg i nærheten av et av Hurtigrutens anløpssteder, forteller dette signalet deg at sørgående hurtigrute nærmer seg. Tilsvarende signal for nordgående er slik:
Av og til møtes skipene, og da høres det godt:
Slik oppvisning (med standard hilsningssignaler, ikke signaler for nord- og sørgående) er kanskje litt utenfor den nøkterne tradisjonen, men god reklame når det er mange turister om bord. I løpet av året preges nok hurtigruten mest av de rutinemessige anløpene der gods og passasjerer går i land og om bord. Og som ellers i sjøfarten er det de dramatiske hendelsene det blir fortalt om.
Jeg velger meg to dramatiske hendelser, begge med tilknytning til Rørvik på kysten av Nord-Trøndelag. Den siste var i 1962, da SANCT SVITHUN forliste i dårlig vær på vei til Rørvik. 48 mennesker omkom, deriblant alle som hadde vakt på broen. Det var uforståelig at noe slikt kunne skje med et skip utstyrt med alle slags moderne navigasjonssystemer. Man tror årsaken til at skipet kom langt ut av kurs, kan ha vært misforståelser mellom los og rormann angående kompasskursen.
Da POLARLYS gikk ut fra Rørvik på sørgående 14. februar 1930, var det også dårlig vær, og det ble verre. Skipet skulle ankomme Trondheim neste morgen kl. 06.00, men var ikke å se, og dukket heller ikke opp i løpet av dagen. Det var stor frykt for at POLARLYS hadde forlist på det åpne, værharde havstykket Folda. Men kapteinen hadde valgt å gå mot været til åpent farvann, og ankom Trondheim 19 timer forsinket. Da var det stor lettelse, men ingen feiring, for nå var det om å gjøre å ta inn forsinkelsen …
Ikke bare Halvdan Sivertsen synger om Hurtigruten. Kari Bremnes synger Hurtigrute med tempo, rytme og arrangement som gjør at man får den samme duvende følelsen som om bord i et skip underveis. Molde Canticle av Jan Garbarek er skrevet til en av byene som har hurtigruteanløp, og var det perfekte valget av musikk, nydelig fremført av Tore Ljøkjel på sopransaxofon, da Hurtigruten minutt for minutt seilte inn til Molde i 2011 .
Selv har jeg reist med Hurtigruten én gang, i januar 2000. Jeg ville oppleve et av de “gamle” skipene som da fortsatt var i fart, og jeg hadde lyst til å oppleve dårlig vær. Så jeg dro på “anti-sydentur”, først med fly til Berlevåg og deretter med hurtigruteskipet HARALD JARL (bygd 1960) til Trondheim. En som hadde vært guide på Hurtigruten anbefalte sørgående som beste alternativ hvis jeg bare skulle reise én vei, fordi den hadde flest interessante anløp på dagtid. Det ble en fin sjøreise, dessverre uten særlig dårlig vær. Bloggen min fra den gang er preget av at Widerøe ikke klarte å få bagasjen min fra Tromsø til Berlevåg (den har fortsatt ikke dukket opp). Jeg gjengir bloggen slik den ble laget rett etter hjemkomst.
(Innlegget ble påbegynt 05.04.2018 og fullført 05.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Klikk på bildet for å lese Resetts aprilspøk og kommentarene under den.
AF1 – Aprilspøk: Det er ikke lett å lage en god aprilspøk, det er kanskje derfor mange medier har sluttet med det. Men Resett har aprilspøk på sin første 1. april, og jeg synes Helge Lurås har fått det til. Han bruker en aktuell sak som debatteres og knytter den til en person og et saksområde som alle vet at denne nettavisen har synspunkter på. Ta også en titt på kommentarene!
.
.
.
.
oooOOOooo
AF2 – Bransjespørsmål: For en tid siden omtalte jeg her i bloggen en som sitter i styret for Fri Oslo og Akershus. Det er en forening for kjønns- og seksualitetsmangfold (på foreningens nettsider står det “lesbisk, homofil, bi, trans, inter* og queer” og en henvisning til alle 25 gruppene ), I arbeidet med saken dukket det opp en lenke til Proff, som ifølge Brønnøysundregisteret er “en nyttetjeneste for det norske næringsliv”, og som derfor selvsagt presenterer seg på engelsk, “The Business Finder”. Fri sto oppført i Proffs foreningsregister, bl.a. med tilleggsopplysningen “Andre leverandører i samme bransje”. Skal tro hva de “leveandørene” mener om det?
oooOOOooo
Knut Arild Hareides livvakt avslørt (?) av Aftenposten – profil og en face, Innringingen er gjort av meg.
AF3 – Livvakt: Mye kan tyde på at Aftenposten har avslørt Knut Arild Hareides livvakt. Det skjedde i den fyldige billedreportasjen i forbindelse med at Sylvi Listhaug gikk av som justisminister. Men hvordan forholder dette med livvakt seg til Kapittel 5, vers 39 i Mattheus-evangeliet?
.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF4 – Påske: I morgen er siste dagen i årets jødiske påske, Pesach. Da feirer man Exodus, utgangen fra Egypt. Bizzaros tegning i Dagsavisen (nedenfor) håper jeg er innenfor det en hedning som jeg kan spøke med. Jeg har også noen andre tegninger der en senere profet fra Midtøsten figurerer – de tegningene tør jeg ikke bruke.
(Innlegget ble påbegynt 06.04.2018 og fullført 06.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Han beskriver den samme typen alarm som jeg hørte i nyhetsinnslag fra Israel på den internasjonale holocaustdagen, da sirenene blir brukt mens all virksomhet stanser. Men det er en tredje type flyalarm synes jeg er mest uhyggelig. Det skyldes kanskje at jeg forbinder den med bombing under 2. verdenskrig og har sett og hørt den i reportasjefilm i sort-hvitt.
AF2 – Bransjespørsmål: For en tid siden omtalte jeg her i bloggen en som sitter i styret for Fri Oslo og Akershus. Det er en forening for kjønns- og seksualitetsmangfold (på foreningens nettsider står det “lesbisk, homofil, bi, trans, inter* og queer” og en henvisning til alle 25 gruppene ), I arbeidet med saken dukket det opp en lenke til Proff, som ifølge Brønnøysundregisteret er “en nyttetjeneste for det norske næringsliv”, og som derfor selvsagt presenterer seg på engelsk, “The Business Finder”. Fri sto oppført i Proffs foreningsregister, bl.a. med tilleggsopplysningen “Andre leverandører i samme bransje”. Skal tro hva de “leveandørene” mener om det?
