Korrektur

Nesten på trykk er Are Møster Ottesens bidrag (omtrent hver fjerde uke) til Aftenpostens språkspalte (den som Per Egil Hegge hadde hver dag, og som fire personer nå deler på å opprettholde som ukentlig fast spalte). Der presenterer han språklige bommerter som har blitt oppdaget før de kom på trykk, og hvordan/hvorfor de ble endret før de kom på trykk.  Dette er visst en frivillig og gjensidig språkkontroll innen redaksjonen, for Aftenposten – i likhet med alle(?) andre aviser – har ikke lenger korrekturlesere, men lar datamaskiner ta seg av så «enkelt» arbeid. Men maskinene takler ikke f. eks. orddeling ved linjeskift! Derfor står det «strekk i lønn til ansatte» i klippet nedenfor  – en feiltype som har forekommet påfallende ofte i det siste .

For noen valg siden, da den nåværende Dagsavisen het Arbeiderbladet, hadde den avisen en «ideologisk» orddelingsfeil. I valgkampen var det mye negativ omtale av partiet Høyre, noe autokorrekturen hadde fått med seg da den valgte denne orddelingen ved linjeskift: høyre-/ntepolitikk.

Aftenposten er ikke blant de ledende nynorskavisene, men brukte likevel nynorsk i en mellomtittel nylig, med ordet ståa (lydskrift for nynorskordet som skrives stoda). Også på bokmål (eller er det riksmål man finner i Aftenposten?) kan stumme konsonanter volde problemer og rope på en korrekturleser, som når det to ganger i samme artikkel står om folk med dårlig rå.

Der autokorrekturen ser detaljene, kan en korrekturleser se helheten. I en presentasjon av partilederne forteller Aftenposten-journalistene Solveig Ruud og Sigrid Gausen om deres sivilstand. De fleste er gift og har barn sammen, mens noen få bare har barn (ikke sammen?). En korrekturleser ville nok spurt hvilket budskap som ligger skjult i ordvalget.

Aftenposten brakte 14. og 17. august bilder av henholdsvis en taliban-kriger (t.v.) og en taliban-soldat (t.h.).

Når jeg hører i radionyhetene om «krigere», ser jeg for mitt indre øye det samme som i Egners vise om Vesle Hoa: «Da Babu-stammen stormet frem med skrik som kakaduer …».  Aftenposten skrev om «krigere» i bildetekst, men jeg kunne ikke se noen prinsipiell forskjell på kriger og soldat. Men verbet å krige er nok ikke helt kurant ennå, for selv nettavisen Resett, som ikke akkurat er noe språklig fyrtårn, setter det ordet i sitattegn (Leif Juster hadde forresten en sketsj der han fortalte om sin onkel, som var jeger. «Han er veldig flink til å jege,» sa Juster).

Resett 25. august 2021.

——————————————————————————-

Bloggeren har sin ukentlige språklige høytidsstund når bloggen korrekturleses, noe som er siste manøver før publisering. Likevel finner jeg feil så godt som hver gang jeg leser et tidligere blogginnlegg på nytt. Siden dette er et énmannsforetak, er «gjensidig språkkontroll innen redaksjonen» lite fruktbart, og jeg er takknemlig for språklige tilbakemeldinger om smått og stort.

(Innlegget ble påbegynt 01.09.2021 og fullført 01.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

14 − 12 =