Kategoriarkiv: Næringsliv

Kommunalt eller privat søppel?

Klikk på bildet for å komme til RenoNordens nettsider – så lenge de eksisterer etter konkursen.

Firmaet som henter søppel her på bruket er konkurs, men får lov til å fortsette hentingen i ti dager. Så den store, grønne bilen kom som vanlig fredag formiddag, og jeg har satt ny, tom sekk i stativet. RenoNorden overtok avfallshåndteringen i Bærum i april i år etter å ha lagt inn et anbud som var 47 millioner lavere enn nærmeste konkurrent. Anbudet på 145 millioner viste seg senere å bygge på en regnefeil hos RenoNorden.

Nå kommer kravene om at kommunen “må ta søppeltømmingen tilbake fra de private”, bl.a. fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes (Rødt) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Men det kan vel heller se ut som problemet i dette tilfellet ligger hos kommunen, som ikke undersøkte bakgrunnen for den store prisforskjellen (Budstikka 05.05.2017). Før RenoNorden hadde Transportsentralen Asker og Bærum (TAB) utført denne tjenesten i 60 år (ifølge Budstikka), og da registrerte jeg ikke noe krav om at at kommunen skulle overta.

En av de som går inn for at kommunen skal overta renovasjonen, er Fagforbundets leder av Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Han mener en risiko ved at tjenestene settes ut på anbud, er at operatøren gir seg hvis utbyttet ikke lenger er stort nok. Det er vel å undervurdere selv kommunal kompetanse i anbudsbehandling litt for mye. Og når det gjelder utbytte for egne medlemmer, spiller det liten rolle om manglende renovasjon går ut over andre, slik Østlandssendingen dokumenterte da bl.a. Fagforbundet streiket i 2010.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Norges mektigste kvinner

For en måneds tid siden la tidsskriftet Kapital for 11. år på rad frem årets oversikt over Norges 100 mektigste kvinner. Kåringen fikk bred medieomtale, ikke på grunn av hvem som sto på listen over de mektige, men fordi Sandra Bruflot (1. nestleder i Unge Høyre og fylkestingsrepresentant i Buskerud) på Facebook  hadde kommentert gaven til de som var invitert til kåringen. “Jeg vil ikke virke bortskjemt, utakknemlig eller sutrete,” skriver hun. Da forstår ikke jeg hvorfor hun har skrevet kommentaren.

På NRK.no bruker Iselin Elise Fjeld mesteparten av plassen i sin artikkel til å gjengi facebook-kommentaren. Listen over de ti mektigste står nederst, åpenbart ikke noen viktig nyhet. Og andre sider ved kåringen, som f. eks. at kvinner i næringslivet er underrepresentert på listen, forbigås i stillhet. Trygve Hegnar, eier av Kapital, er spurt om kommentar, og svarer: “Det gidder jeg ikke å kommentere engang. Vi behandler viktige spørsmål når vi kårer Norges mektigste kvinner. Etter et arrangement som er så stort og viktig blir dette helt uinteressant,” Ellers ser kåringen ikke ut til å ha blitt nevnt i NRKs radio- eller TV-nyheter, den er i hvert fall ikke å finne når man søker på “norges mektigste kvinner” på NRKs nettsider.

Aftenpostens  Julie Berg Melfald synes også at innholdet i “goodie-bagen” er viktigere enn hvem som står på listen, men har en fyldigere dekning av kåringen. To dager etter kåringen er Kapitals redaktør Vibeke Holth ukens navn i avisen, og sier omtrent det samme som Trygve Hegnar: “Jeg synes debatten sier alt om hvilken stilling denne kåringen har fått. Når vi vier over 60 sider til et så viktig tema, og ikke får kritikk for noe annet enn goodiebagene, er jeg fornøyd.” På Aftenpostens debattsider står innlegget Som ein ropar i goodiebagen, får ein svar av Esther Moe. Hun forstår ikke hva som er problemet, mens Trine Eilertsen og Sarah Sørheim i Aftenpodden forstår det veldig godt. Det siste forbauser meg, for etter Trine Eilertsens utbrudd om kroppspress i samme podcast (omtalt her 17. juni) hadde jeg ventet at hun skulle være mer på linje med Esther Moe og kommentarene fra Trygve Hegnar og Vibeke Holth. Men det er vel som det heter i Verdis opera Rigoletto: “La donna e mobile” (kvinnen er lunefull).
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Virkemidler i reklame

Klikk på bildet for å lese hele artikkelen fra forskning.no.

NRKs Nyhetsmorgen mandag 10. juli kunne fortelle at sex i reklame ikke selger. Det viser seg at folk bare husker det pikante, ikke hva det ble reklamert for. Bakgrunn for nyhetsoppslaget var en ukegammel artikkel på forskning.no av Marte Dæhlen, som igjen baserte seg på en pressemelding fra Universitetet i Illinois (det er fellesferie og agurktid i både NRK og forskningsmediene). I artikkelen står det: “Folk husker reklamer med seksuelt innhold bedre enn de uten. Men de husker ikke produktet eller merkevaren det reklameres for, sier professoren bak studien.”

Da jeg tok markedsføring ved BI for snart 40 år siden, spurte foreleseren om vi kunne huske en kinoreklame for Caltex (senere Texaco, Hydro-Texaco, YX …) der en gammel bil hanglet seg inn på en Caltex-stasjon, fylte opp tanken – og hanglet videre. Så kom poenget i reklamen: “Hvis bilen din går dårlig, hvorfor ikke la den gå dårlig på Caltex?” Morsom reklame, men undersøkelser hadde vist at folk bare husket vitsen, ikke hvilket bensinmerke det handlet om. Kanskje nyheten om sex som ikke selger, egentlig var over 40 år gammel?

Tross leting har jeg ikke klart å finne noen annonse fra seriøse norske bilforhandlere som bruker “dame på panseret” som blikkfang annonser.

I NRK-saken refererte reporteren til plakater med bilde av en bil med en lettkledd dame på panseret, og tilfeldig spurte i reportasjen sa at det var typisk med sånne annonser for biler. Selv kan jeg ikke huske å ha sett en bilannonse av den typen i norske medier. Men noen av de voksne lesere av denne bloggen husker kanskje Kodak-annonsen “Nå kan selv mor fotografere …”? Det er i så fall godt gjort, for den annonsen har aldri stått noe sted. Men da Kodak lanserte sitt Instamatic-kamera i 1965, sto en serie annonser med overskriftene “Per er blitt fotograf”, “Mor er blitt fotograf”, “Far er blitt fotograf” osv. Se selv – fra Aftenpostens arkiv. Man skal være usedvanlig følsom for å mene at disse annonsene er kjønnsdiskriminerende!

Dette innlegget kunnet fått overskriften Sex i reklame, og bloggens besøksstatistikk ville fått en topp. Slike virkemidler holder jeg meg unna.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Fra George Gallup til “Hei, dette er fra Infact”

Allerede på slutten av 1800-tallet prøvde amerikanske aviser å forutsi resultatet av presidentvalget. Men det var først ved valget i 1936 at man tok i bruk en tilnærmet vitenskapelig metode for å måle hva folk kom til å stemme. Den da ukjente George H. Gallup mente på grunnlag av slike metoder at demokraten Franklin D. Roosevelt ville bli gjenvalgt, og satset i praksis hele sin formue på dette resultatet. Det etablerte tidsskriftet The Literary Digest, som hadde spådd riktig om de fire foregående presidentvalgene, mente at republikaneren Alf Landon ville vinne, og baserte sin spådom på over to millioner spørreskjemaer. Gallup hadde gjort et representativt utvalg på bare 15.000 personer, og han fikk rett.

Selv hadde jeg deltidsjobb som meningsmåler for Statistisk sentralbyrå (SSB) på 1970-tallet. De som var trukket ut til å bli spurt, fikk brev om dette, og ble så oppsøkt av intervjuere. Det var kurs for å bli “sertifisert” som intervjuer, og et eget kurs i forbindelse med vanskelige undersøkelser, som helseundersøkelsen i 1975. Jeg kan ikke huske at jeg som intervjuer ble avvist av særlig mange, og et par ganger ble jeg servert kaffe og kaker. Ellers kan jeg ikke fortelle mye, for vi undertegnet taushetserklæring.

Meningsmålere som oppsøker meg i dag, får ikke kaffe og kaker, og det er av to grunner. Den ene er at all meningsmåling foregår pr. telefon. Den andre er at det gjøres på en slik måte at jeg ville kastet intervjuerne ut om de hadde våget å dukke opp hjemme hos meg.

18. mai ringte TNS Gallup (23.29.17.00) .  Eller riktigere – de drev med det som i min barndom het “ringe på og stikke av”. Da jeg såvidt hadde fått lirket telefonen ut av lommen , sluttet det å ringe. Etterpå fant jeg ut at nummeret tilhørte TNS Gallup, og ringte ikke tilbake. Det var heller ikke nødvendig, for neste dag gjentok det samme seg. Alle hverdager fra 18. til 29. mai  ringte TNS Gallup, og avsluttet oppringingen før jeg rakk å svare. Det tok meg tre telefoner og to e-poster å få stoppet uvesenet.

Norstat er et annet firma som plager folk på denne måten. Etter to oppringinger (73.10.21.00 og 61.60.11.27) klarte jeg å ta telefonen før oppringningen ble avbrutt. Intervjueren presenterte seg, og da jeg viste til de to foregående oppringningene, var svaret at det var noe med datasystemet. Jeg kan ikke huske å ha hørt ordet unnskyld. Så jeg gjorde som jeg pleier, la fra meg telefonen og lot innringeren snakke i vei, mens jeg fortsatte med mitt. Samme dag kom en e-post fra Norstat om en undersøkelse på vegne av Storebrand. Den besvarte jeg med nei takk, og ba samtidig om å bli fjernet fra oppringningssystemet. Jeg har fått til svar at mine telefonnumre “er reservert i våre registre”, og håper det betyr at jeg ikke blir oppringt mer av Norstat.

Det er irriterende når man blir oppringt og ikke får svart. Men enda verre er oppringningene som er helt maskinelle. “Hei, dette er en spørreundersøkelse fra Infact” (21.50.40.60), kan den overdrevent vennlige stemmen si. De venter faktisk at jeg skal bruke tid på å snakke pr. tastetrykk med en maskin, uten noen form for kompensasjon. Jeg bruker min standardmetode, å legge fra meg telefonen og la maskinen prate i vei så lenge den orker.

For å finne noen datoer i forbindelse med det jeg har skrevet ovenfor, måtte jeg sjekke telefonloggen hos NextGenTel. Men der var det nye kundesider med nytt brukernavn, og det tok en time med venting på kundeservice og forespørsel pr. “chat” før jeg kunne slå opp i samtaleloggen for å finne det jeg lette etter. Mens jeg lette, ringte telefonen (21.07.55.29): “Hei, dette er fra Brigthpoint! Takk for at du vil hjelpe NextGenTel med å svare på noen spørsmål,” sa den automatiske stemmen. Kan noen anbefale en annen bredbåndsleverandør?

For alle telefonnumrene ovenfor har jeg lenket til telefonterror.no, en privatdrevet nettside med opplysninger om telefonnummer som brukes til salg, spørreundersøkesler o.l. Kommentarfeltene under opplysningene viser hvor oppgitt mange er over å bli plaget på dennemåten. Der står også et par kommentarer fra representanter for telefonselger/-spørrerbransjen, som sier at det bare er å ringe og reservere seg. Det er selvsagt umulig, for hvem går rundt med en oversikt over alle nåværende og fremtidige meningsmålere?Telefonsalg kan man reservere seg mot i et sentralt register som alle telefonselgere må forholde seg til. Noe tilsvarende burde snarest komme også for meningsmålinger. Det ville selvsagt gå ut over kvaliteten på meningsmålingene, og kanskje ville noen begynne å sende ut intervjuere for å få svar. I så fall: Hurra! Oppfører intervjuerne seg høflig, kan det hende jeg serverer kaffe og kjeks.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Brysom kunde

En del av min formiddagsrutine som pensjonist er den daglige turen til Sandvika for å kjøpe Dagsavisen (jeg kunne abonnert, men trenger dette “dyttet” for å komme ut og se andre mennesker). Slik også onsdag denne uken. Da jeg skulle betale, oppdaget jeg at alle betalingskort og kontanter lå igjen hjemme. Etter å ha kjøpt avisen i Meny Helgerudhallen i flere år, tenkte jeg først at dette kanskje kunne ordnes enkelt. Men hun som satt i kassen onsdag, virker som hun gjør det som soning av samfunnstjeneste eller en annen straff. Derfor hadde jeg ikke store forventninger da jeg sa: “Du har vel ikke fullmakter til å la meg betale avisen i morgen …?”, Kontant svar: “Nei”. Det var for øvrig det første hun sa.

Da jeg hadde vært hjemme og hentet betalingskort og penger, satt hun fortsatt i kassen. Det første hun sa denne gangen, var: “35 kroner”. Jeg betalte, og ga så på en noenlunde høflig måte uttrykk for at hun kanskje burde oppgradere sine fullmakter i kassen (jeg har vært glemsom før, og fått lov av andre til å betale neste dag). Jeg sa også at hvis jeg selv hadde sittet i kassen og en fast kunde hadde hatt et slikt problem, ville jeg nok tilbudt meg å legge ut om jeg ikke kunne utsette betalingen. Det kom ikke noe svar eller tegn på at hun hadde oppfattet, så jeg spurte om hun hadde hørt hva jeg sa. Det svarte hun ikke på, men ga uttrykk for sitt syn på saken: “Du får heller starte din egen butikk, da!”

Meny Helgerudhallen har sikkert sine grunner til å la betjeningen være uhøflig mot kundene. Og så er jo ikke jeg noen stor kunde lenger, og er heller ikke fristet til å bli det. Men det var en litt rar opplevelse i den butikken jeg har handlet i siden jeg var seks år gammel.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Expert på manglende kundeservice (del 2)

I forrige utgave av bloggen fortalte jeg om min erfaring med såkalt “kundeservice” hos elektrokjeden Expert.

Kort repetert: Min nye PC sluttet å virke, og jeg leverte den til reparasjon der jeg hadde kjøpt den, hos Expert Slependen. Det viste seg at harddisken var ødelagt. Skaden skjedde i garantitiden, likevel måtte jeg  betale for ny installasjon av Windows, som hadde forsvunnet som følge av den ødelagte harddisken. Jeg mente jeg ikke skulle betale, og sendte e-post til Experts kundesenter, der jeg ba om tilbakebetaling eller en forklaring på hvorfor jeg skulle betale. Etter ni e-poster og én telefonsamtale hadde jeg i forrige utgave av bloggen ikke fått noe svar.

Denne uken har jeg fått tre nye e-poster, men fortsatt ikke noe svar på det jeg spør om. Men jeg kan føye et nytt navn til listen over de jeg har hatt kontakt med hos Expert om en sak som gjelder det svimlende beløp (for Expert) på 690 kroner. Listen omfatter (hittil) disse navnene:
Expert kundeservice:
– Aleksander
– Jonathan
– Caroline L (to e-poster og en telefon til meg)
– Erik
Expert Slependen:
– Jonas Bjørnstad Husmo (varehussjef)

Erik er det nye navnet på listen  (du må bli varehussjef hos Expert før du får etternavn). Utrolig nok ber han meg om å skrive en e-post der jeg gjentar det som står i den e-posten han svarer på!

De som blir omtalt i denne bloggen, særlig de som får kritisk omtale, blir varslet om det pr. e-post. Derfor sendte jeg etter første del av Expert-føljetongen melding til Experts markedssjef. Hun har ikke svart eller kommentert, så da går jeg ut fra at saksbehandlingen er etter Expert-håndboken.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Expert på manglende kundeservice

Som nevnt i en tidligere blogg (Nytt datautstyr for en Gammel mann) anskaffet jeg ny PC i romjulen. Jeg kjøpte den hos Expert på Slependen. Det skulle jeg kanskje ikke gjort.

Første helg i mars brøt PCen sammen. Det viste seg at harddisken var ødelagt, en garantiskade jeg ikke skulle betale for. Men installasjon av Windows 10 på den nye harddisken måtte jeg betale for. Det mener jeg er feil, og skrev derfor til Experts kundesenter. Den videre korrespondansen omfatter ni e-poster og en telefonsamtale, og fortsatt har jeg ikke fått noe svar.

For nyinstallasjonen betalte jeg 690 kroner, et forholdvis lite beløp for meg, men tydeligvis stort for Expert. En bekjent har karakterisert Expert med ord som denne bloggen ikke tillater, og jeg begynner å tro han kan ha rett.

Klikk på bildet for å lese hele korrespondansen

For at mine lesere skal være foreberedt på hva de kan vente ved eventuelle reklamasjoner til Expert, har jeg gjengitt hele korrespondansen (klikk på bildet tilhøyre). Det ligger ikke til min natur å avslutte saken før den har fått en konklusjon, og den vil bli meddelt her.

.

.

.

2 kommentarer
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Kadettangen-konspirasjonen

I oktober fortalte Aftenposten at festivalguruene Toffen Gunnufsen og Svein Bjørge sammen med investor Per Karsten Ims planlegger å bruke det nye Kadettangen til to musikkfestivaler over én uke i juni 2018. Planene fikk støtte av Morten Skauge, Høyre-representant i Bærum kommunestyre og leder av FRIKK-utvalget (fritid, idrett, kultur og kirke), som Kadettangen sorterer under.

All erfaring fra arrangementer hvor musikk over store høyttalere er et element, viser at det blir støybelastning for naboene. Det gjelder enten det er cruisebåter i fjorden, russebusser eller musikkfestivaler. Med dette i bakhodet skrev jeg et leserinnlegg til Aftenposten, der jeg påpekte grunner til at Kadettangen ikke passer til en festival slik som skissert. Ole Arnt Westberg mente det samme i Budstikka, der det ble en meningsutveksling i kommentarfeltet (NB! Begynn med nederste innlegg!).

De siste to  ukene har brikkene begynt å falle på plass for oss som er flinke til å lage konspirasjonsteorier. Ifølge Budstikka går Morten Skauge inn for å bruke over 80 millioner kroner (det var satt av 62 millioner) slik at Kadettangen får stupetårn og en festivalplass med to scener – som festivalplanene for Kadettangen 2018 krever, Denne uken ble det kjent at Gunnufsen og Bjørge overtar festivalen Norwegian Wood, som i år flytter tilbake til Frognerbadet. Men i 2018 står – etter Morten Skauges planer – Kadettangen klar med to scener (ingen rigging nødvendig) og festivalområde til flere tusen mennesker. Konspirasjonsteoretikeren i meg ser navn som går igjen i ulike sammenhenger, og jeg trekker mine slutninger.

Morten Skauge bor på Haslum. Der hører han ikke lyden fra en festival på Kadettangen, slik jeg gjør (500 m avstand over Sandviksbukta). Men han skal være forsiktig, så han ikke pådrar seg (dvs. kommunen) andre ubehageligheter – Toffen Gunnufsen har et par festivalkonkurser bak seg.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

Share