Anders Jahres kulturpris for 2017 er tildelt fem kunstnere innen folkemusikk og -dans: Musikerne Hallvard T. Bjørgum, Knut Buen, Kirsten Bråten Berg og Annbjørg Lien, danseren og koreografen Hallgrim Hansegård. Disse kunstnerne har det til felles at de med utgangspunkt i solide, egne ferdigheter har utvidet sitt område til mer enn “bare” folkemusikk og -dans. Stor gratulasjon til alle med velfortjent pris! Her er noen personlige betraktninger om tre av prisvinnerne.
På mobiltelefonen min har jeg et lager av korte musikkstykker som tåler mange gjenhør. Ett av dem er Skjoldmøyslaget med Hallvard T. Bjørgum på hardingfele. At innspillingen er gjort med publikum i salen (jeg tror opptaket er fra landskappleiken i 1988), er kanskje det som gir den det lille ekstra piffet. Den som vil vite mer om denne slåtten, kan klikke på bildet og se (og høre!) fra NRK-arkivet programmet Skjoldmøyslaget, der Hallvard T. Bjørgum og faren hans, Torleiv H. Bjørgum, spiller slåtten i ulike varianter.
Hallvard T. Bjørgum har også interessert seg for andre lands folkemusikk. Etter å ha lest Thor Heyerdahls bok Jakten på Odin, der Heyerdahl fremsetter teorien om at opphavet til den norske gudelæren egentlig var en utvandring til Norden fra Aserbajdsjan, dro Bjørgum selv til Aserbajdsjan. I samspill med musikere der fant han likhetspunkter i toneganger o.l. som kan tyde på et slektskap i musikken. Så vidt jeg har klart å finne ut, får Hallvard T. Bjørgum mer støtte for sin teori enn Thor Heyerdahl fikk for sin, bl.a. på en vitenskapelig Thor Heyerdahl-konferanse i Baku i 2011.
Hardingfelemusiker Knut Buen presenteres her i bloggen med lydarslåtten Asmund Buens minne. Knut Buen er også en allsidig kulturformidler, bl.a. med egen utescene i Tuddal og eget plateselskap. Og så har han glimt i øyet og en kjapp replikk. For noen år siden hørte jeg et intervju med ham fra Dyrsku’n i Seljord. Der solgte han kassetter med folkemusikk, men han hadde få kunder sammenliknet med konkurrenten som solgte kassetter med Sputnik. Intervjueren spurte hva det kunne komme av. “Nei, du veit, folk flest er ikke musikalske,” var det kontante svaret.
Kirsten Bråten Berg hørte jeg første gang på Forumfestivalen i Arendal i 1979. Hun har en fantastisk stemme som man straks kjenner igjen, og også når hun ikke synger stev eller annen folkemusikk, har hennes fremføring et “folkemusikalsk” preg. Det høres både i Spurv på en snor fra CDen Cohen på norsk, og når hun er sangsolist i Vitae Lux, som jeg brukte som julehilsen her i bloggen.
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!