Ap-landsmøtet sist helg gikk inn for å tillate selvbestemt abort (uten abortnemnd) t.o.m. attende svangerskapsuke. Landsmøtevedtaket hadde denne ordlyden:
«Arbeiderpartiet vil avvikle nemndsystemet i abortloven mellom uke 12 og 18 og utrede et alternativ med trygg oppfølging og medisinsk veiledning mellom uke 12 og 18. Kvinnens selvbestemmelse skal sikres.»
Senterpartiet skal også drøfte abortloven på sitt landsmøte. En NTB-melding som Document gjengir, forklarer hvordan utfallet av Senterpartiets landsmøtediskusjon kan avgjøre abortspørsmålet i Stortinget.
Da jeg leste om Ap-vedtaket, kom jeg til å tenke på sist abortloven var i vinden, og bl.a. var tema i Stortingets spørretime 16. januar 2019 (se klippet nedenfor helt ut, særlig de siste femti sekundene):
Ap-landsmøtets vedtak nevner ikke det jeg tror både tilhengere og motstandere av gjeldende abortlov er enige om: fosteret (som eventuelt skal aborteres) har også rettigheter, men kan ikke selv målbære dem. Kanskje er også en tredje part involvert med rettigheter?
Hele abortstriden ville trolig vært unngått hvis partene kunne bli enige om svaret på ett sentralt spørsmål: når blir fosteret et selvstendig individ? Etter gjeldende lov – og i enda større grad hvis loven blir endret i tråd med vedtaket på Ap-landsmøtet – skjer det «etter utgangen av attende svangerskapsuke». Da er det fortsatt noen uker igjen til 23. uke, da man har en viss mulighet for å redde for tidlig fødte barn.
Men uansett hvem som bestemmer, er fosteret/individet etter 18. svangerskapsuke beskyttet med lov mot å bli abortert. Denne beskyttelsen er permanent. I Norge har vi til og med avskaffet dødsstraffen (i 1979 – også i den militære straffeloven), og eutanasi tillates ikke. Men er det helt utenkelig at noen – i nær eller fjern fremtid – kan komme på ideen om å skyve på abortgrensen?
I norrøn tid ble barn satt ut i naturen, forteller Grete Lillehammer ved Arkeologisk museum i Stavanger til forskning.no.
«I dei norrøne lovane og i skandinaviske mellomalderlovar blir det fortalt om praktisering av barneutbering. Det kunne vere fleire årsaker til at barn vart sette ut og overlatne til naturen.
Utburd var eit barn som vart drepen, boren ut av heimen og satt ut. Det kunne for eksempel vere på grunn av fattigdom og svolt; ein hadde ikkje nok mat til å mette endå ein munn.
Og så kunne det vere på grunn av æresomgrepet; nokre barn var ikkje ønskte. Særleg var jentebarn utsette. Det kunne også vere andre årsaker knytt til tro og mytar.
Islandske mellomalderkjelder fortel om det å setje ut barn at ein som regel ikkje gjorde det, men av og til så kunne ein gjere det. Det var med andre ord noko som ein ikkje praktiserte i tide og utide, det måtte spesielle omstende til for at det skulle skje, seier Lillehammer.»
Og mens aborttallene synker, har Ap-landmøtet gjort vedtak i et spørsmål som egentlig er et dilemma. Forhåpentlig har de som stemte, tvilt seg frem til sitt endelige standpunkt. Vi som ikke var der, får bidra – i den grad vi har mulighet – med hjelp og støtte til de som blir berørt av vedtaket, slik at de kan treffe en klok avgjørelse.
(Innlegget ble påbegynt 21.04.2021 og fullført 21.04.2021)
___________________________________________________________________________
Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven
.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
