Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 21, årgang 3

  • Dagen for avslutning av revolusjoner
    Den engelske og den amerikanske revolusjonen samt Kinas kulturrevolusjon ble avsluttet 25. mai.
  • Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar
    Alle ord om den israelsk-palestinske konflikten er ladet. Noen eksempler på kommentarer som bevisst eller ubevisst tar stilling. Gode kommentarer av Roger Hercz (Dagsavisen) og Cecilia Uddén (Sveriges radio). Wenche Myhre i Gaza 1964 for å åpne barnesykehus. Fra hastemøtet om Gaza i FNs menneskerettighetsråd. Forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalen.
  • Alternative fakta – uke 21
    17. mai i andre land ¤ Auto-korrektur ¤ Nasjonale ID-kort ¤ Rapping ¤
    Sosialisme
  • Tilbakeblikk
    Bli ikke kunde hos NextGenTel! (11.05.2018) ¤ Engelsk (p)syke (04.05.2018)

Hovedinnleggene sist:
Fra Ulven til Wulff
NRK-streik og medievaner
Bilringer før og nå
________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 80. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen for avslutning av revolusjoner

25. mai ser historisk ut til å være den dagen revolusjoner avsluttes, både i eldre og nyere tid.

Oliver Cromwell ble posthumt dømt for landsforræderi, og deretter hentet opp fra sin grav og hengt. Hodet ble satt på en stake. Tegningen er fra slutten av 1700-tallet.

England er ikke det landet man først og fremst tenker på når det gjelder revolusjon. Men borgerkrigene, Oliver Cromwells etterfølgende maktovertakelse i 1649 og henrettelsen av kong Charles I samme år kalles av mange for “den engelske revolusjonen”. Cromwell styrte landet som Lord Protector til sin død i 1658. Hans sønn Richard overtok tittelen, men hadde ikke farens lederegenskaper, og da den henrettede kongens sønn, Charles II, gikk i land i Dover 25. mai 1660, var den engelske revolusjonen over. Men den hadde fått som resultat en styrking av parlamentets makt, i og med at Charles I’s forsøk på å styre eneveldig hadde slått feil.

Liberty Bell, som det skal ha blitt ringt med da Uavhengighetserklæringen ble undertegnet, befinner seg i Philadelphia. Der ble også USAs grunnlov utarbeidet.

Et drøyt hundreår etter den engelske revolusjonen gjorde kolonistene langs østkysten av Nord-Amerika revolusjon mot sine britiske herskere. Det formelle startskuddet for revolusjonen var Uavhengighetserklæringen, vedtatt 4. juli 1776. Mot slutten av uavhengighetskrigen ble Konfederasjonsartiklene vedtatt. Disse ga vidstrakt selvstyre til de enkelte statene, men fungerte dårlig som felles grunnlov. Derfor ble en grunnlovgivende forsamling innkalt. Den møttes første gang i Philadelphia 25. mai 1787, og markerte slutten på USAs revolusjonære periode og begynnelsen på det som skulle bli en stormakt.

“Alle” hadde et eksemplar av Maos lille røde bok i årene under kulturrevolusjonen. I mitt eksemplar av Soldatens håndbok (jeg var i det militære i 1968), har en av mine medsoldater skrevet følgende hilsen, hentet fra Maos lille røde: “Politisk makt springer like ut av geværløpet”.

Kulturrevolusjonen i Kina begynte i 1966. Den var annerledes enn revolusjonene i England og Nord-Amerika, bl. a. ved at den ble startet av landets ubestridte makthaver, Mao Zedong. Det er vanskelig å se “den store proletære kulturrevolusjon” som noe annet enn en intern maktkamp i det kinesiske kommunistpartiet, på linje med Moskvaprosessene i Stalins Sovjetunionen på 1930-tallet. Revolusjonen tok slutt etter Maos død i 1976, da hans etterfølgere, den såkalte firerbanden, ble arrestert. Men det første offisielle tegnet på at kulturrevolusjonen var over, kom 25. mai 1977, da det kinesiske kommuniststyret opphevet forbudet mot Shakespeares verker.

Meg bekjent har ingen revolusjoner blitt avsluttet i dag, 25. mai 2018. Men det har vært en travel dag, og jeg har ikke hørt nyheter siden kl. 11, så hvem vet?

.

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 24.05.2018 og fullført 24.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar

Den israelsk-palestinske konflikten er så innviklet at det knapt går an å omtale den uten ta stilling, for nesten alle ord og uttrykk er ladet.  Selv prøver jeg å være nøytral, men i det følgende kommer jeg nok til å avsløre meg som mer pro-israelsk enn pro-palestinsk.

Kommentarer knyttet til konflikten kan virke nøytrale, men viser seg ved nærmere ettersyn å være farget av at kommentatoren har valgt side, bevisst eller ubevisst. I nyhetssendinger på NRK har jeg f. eks. hørt disse tre utsagnene som forklaring på de pågående demonstrasjonene mot Israel i Gaza, 70 år etter at staten Israel ble opprettet: palestinerne ble fordrevet, palestinerne flyktet, palestinerne måtte flykte. Utsagnene er tilsynelatende nøytrale, men gir uttrykk for helt ulike vurderinger av bakgrunnen for konflikten.

Klikk på bildet for å lese kommentaren.
Klikk på bildet for å lese kommentaren.

Et annet eksempel er en setning i kommentaren Bønn til å gråte over (Dagsavisen 18.05.2018) av Helge Simonnes. Kommentaren gjelder flyttingen av USAs Israel-ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, men Gaza-demonstrasjonene trekkes inn på denne måten (uthevingen er gjort av meg): “Samtidig med at Jeffress fremførte sin inderlige bønn med lukkede øyne, knatret israelske mitraljøser på Gaza.” Mitraljøse er et tungt maskingevær montert på stativ, og hvis utsagnet hadde vært riktig, ville vel de fleste
demonstrantene vært drept.  “På den israelske siden sitter unge menn – skarpskyttere – og plukker ut mennesker hvis kropp skal treffes,” skriver Roger Hercz mer presist i samme avis dagen etter, i kommentaren Gaza – der håpet har dødd. Virkeligheten er ille nok, det er ikke nødvendig å dramatisere den med upresis språkbruk. Et tredje eksempel på lemfeldig omgang med ord: Enkelte NRK-reportere omtaler det Hercz kaller skarpskyttere, som snikskyttere, en betegnelse som har en helt annen valør.

Klikk på bildet for å lese kommentaren.

Det er selvsagt greit at en kommentator velger side i konflikten, men da bør man ikke gi seg ut for å være nøytral.  Den som leser Maren Sæbøs kommentar Sammen, men ikke likeverdige (Dagsavisen 22.05.2018), skal ha satt seg godt inn i det som hendte da staten Israel ble opprettet for å se hvordan teksten underforstått plasserer Israel som en aggressiv erobrer både i 1948 og 1967.  I utdraget nedenfor har jeg skrevet inn med blått opplysninger jeg synes er vesentlige for å gi et riktigere bilde enn den opprinnelige teksten (kontroller meg ved å lese teksten først uten mine blå tilføyelser, deretter med disse).
_____“Mai 1948 var også da staten Israel ble opprettet, etter en ___resolusjon i FN året før. Den opprinnelige delingen av det ___tidligere britiske mandatet Palestina var omstridt. Det som Israel ___markerer som sin «fødselsdag» er blant palestinerne kjent som ___katastrofen: «al-nakba». De arabiske landene Egypt, Saudi-Arabia, ___Irak, Jordan, Syria og Libanon gikk til krig mot Israel med det ___formål å fjerne den nye staten. Palestinerne ga ikke fra seg ___landsbyer og olivenlunder og landområder frivillig. Men de kom i ___en vanskelig situasjon da Israel vant krigen.
_____Da den påfølgende krigen var over, satt Israel igjen med en langt ___større del av området enn det de opprinnelig var lovet gjennom ___FNs vedtak. De bitene som var igjen til den opprinnelige ___befolkningen sto under egyptisk og jordansk styre fram til 1967. ___Under seksdagerskrigen, som ble utløst av at araberstatene igjen ___truet Israel med utryddelse, ble også disse områdene okkupert av ___Israel.”

En kommentator som – så vidt jeg kan vurdere – skriver balansert om Midtøsten, er før nevnte Roger Hercz. I blogginnlegget Det nye Jerusalem i desember anbefalte jeg fem av hans kommentarer. Føy gjerne til to nye som gjelder Gaza:
De fikk aldri vende hjem igjen – om palestinske flyktninger og om én som kunne blitt det, men som valgte å vende tilbake til Israel.
Palestinerne i en blindvei? – om årsaker til at palestinerne ikke har nådd målet om en egen stat.

Et godt radioinnslag om de pågående demonstrasjonene i Gaza hadde Cecilia Uddén i Sveriges radio i pinsen: Gazaprotesterna – Varför är unga män beredda att offra sina liv?

I arbeidet med dette innlegget har jeg prøvd å finne ut om palestinerne er et eget folkeslag, eller om de er arabere bosatt i det geografiske “Palestina-området”. Svaret på spørsmålet ser som ellers ut til å avhenge av den som svarer. Men jeg har inntrykk av at artikkelen om Palestina i Store norske leksikon gir en balansert fremstilling, supplert med den tilsvarende artikkelen om Israel. Jeg overlater til leseren å trekke en konklusjon. I leting på svar kom jeg også over et utdrag fra boken Det Hellige Land fra 1879, med interessante opplysninger om befolkningen i “Palestina-området” på den tiden.

Wenche Myhre på “vakt” i Gaza. Fra filmen om hennes besøk der for å åpne et barnesykehus. Klikk på bildet for å se filmen og finne de to klippene som forteller om den israelsk-palestinske konflikten.

Gaza-stripen er også et stykke norsk historie. Etter Suez-krigen i 1956 ble en fredsbevarende FN-styrke utplassert på grensen mellom Israel og Egypt, i Gaza, som da var egyptisk. Danor-bataljonen med norske og danske soldater utgjorde en del av denne styrken fra 1956 til 1967. Det var nok den norske deltakelsen som gjorde Gaza til et kjent område for nordmenn, noe som igjen var bakgrunnen for at Falkeklubben i NRKs barne-TV og Wenche Myhres fan-klubb samlet inn penger til et barnesykehus i Gaza. Filmen om 17-årige Wenche Myhres Gaza-besøk i 1964 for å åpne sykehuset er et kostelig tidsdokument, med bare to korte glimt som antyder en konflikt mellom Israel og Egypt (palestinerne var ikke en del av nyhetsbildet i 1964): et kort innslag fra en skole og et besøk i den norske B-leiren nord i Gaza.

Dagens filmreportasjer fra Gaza inneholder lite av idyllen fra 1964, slik vi har sett i flere TV-reportasjer. Men det har ikke vært TV-reportasje fra FNs menneskerettighetsråd, som hadde hastemøte om Gaza 18. mai. Et sammendrag av møtet er laget av UN Watch. Denne ikke-statlige organisasjonen holder til i Geneve og er israelskvennlig, og har gitt mest plass til det organisasjonens eget vitne sier i møtet.

Mange spørsmål, få svar – og kanskje er det blogglesere som er dypt uenig med meg. Det kunne være utgangspunkt for en meningsutveksling i kommentarfeltet, hvis noe slikt er mulig i saklige former. Hør til slutt på hva Terje Rød-Larsen fortalte BBC om forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalen i 1993 (fra BBC-programmet The Inquiry – Trump and Kim: Can They Close the Deal?). Det går an for bitre motstandere å bli venner!

(Innlegget ble påbegynt 23.05.2018 og fullført 25.05.2018)
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _

Se også:
Tilbakeblikk 14.05.2021
Tilbakeblikk 22.11.2019
Tilbakeblikk 19.04.2019
Tilbakeblikk 28.12.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 21


___________________________________________________________________________

AF1 – 17. mai i andre land: Også i år har det vært litt diskusjon om hvilke flagg det er greit å gå med i 17. maitoget. Tyrkias president, som tidligere har vært omtalt her i bloggen, feiret også 17. mai. Men siden han holdt sin 17. maitale i Tyrkia, må det vl være greit at han bruker tyrkisk flagg. Noe mer tvilsomt er bruken av partiflagg.

oooOOOooo

AF2 – Auto-korrektur: Einar Gerhardsen var statsminister nesten sammenhengende fra 1945 til 1965. Og så var han gift med Werna, et navn som bare er en forbokstav fra vår nåværende regjeringssjefs fornavn. Dette har nok blitt for mye for Dagsavisens autokorrektur, som i innlegget Unnskyld, Einar! tydeligvis har prioritert Erna fremfor Werna. Det likner litt på det som skjedde da samme avis (under navnet Arbeiderbladet) skulle skrive om høyrentepolitikken. Ordet ble delt, og med datidens retteprogram kom det ut som høyre-ntepolitikken.

oooOOOooo

AF3 – Nasjonale ID-kort: Men jeg vil da ikke ha et ID-kort med bilde av en dame som heter Kari Normann og er nesten 30 år yngre enn meg!

oooOOOooo

AF4 – Rapping: Dagsavisen siterer denne megetsigende twitter-meldingen fra @suPerStaale:
“Østkantungdommer sverger å holde seg unna gjengkriminalitet dersom Jan Bøhler aldri rapper igjen.”
Det fremgår ikke av meldingen hvem Jan Bøhler har rappet fra.

oooOOOooo

AF5 – Sosialisme: Med fare for å røpe hvor jeg ikke hører hjemme politisk, siterer jeg to-tre linjer fra Sverre Høegh Krohns innlegg Islamkritikken får andre ta seg av – nå må Resett komme seg videre i nettavisen Resett:
“Når det gjelder sosialismen så er jeg ikke sosialist. Men vi skal være klar over at det systemet som var før sosialismen var elendig. Vi kan si det slik: Det var så elendig at det fostret noe så elendig som sosialismen som løsning. Da må det ha vært ganske dårlig. Men i nøden spiser fanden fluer.”

(Innlegget ble påbegynt 25.05.2018 og fullført 25.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 25.05.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Bli ikke kunde hos NextGenTel! (11.05.2018)
Brudd på Telenors kabel og det at NextGenTel ikke ville gjøre noe for å hjelpe midlertidig med trådløst nett e.l., gjorde at alle her på bruket var uten internett i én uke. Jeg krevde for egen del kr 2000 i refusjon fra NextGenTel til dekning av ekstrautgifter, og ble tilbudt kr 497. Så kom første faktura, der ingenting var fratrukket. Overskriften viser til et innlegg for to uker siden. All kontakt med NextGenTel siden da har vært argumenter for det overskriften sier: Bli ikke kunde hos NextGenTel
E-post til NextGenTel_____________Svarrunde_______________Faktura

 

Engelsk (p)syke (04.05.2018)
Fartein Ask Torvik var med i et lydklipp, og har svart i en e-post (forsinket en uke p.g.a. NextGenTels nettbrudd).

(Innlegget ble påbegynt 25.05.2018 og fullført 25.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 20, årgang 3

  • Fra Ulven til Wulff
    Kunstinstallasjonen Unfolded Landscape #1. Den gang Drammensveien og Gamle Drammensvei møttes nær Sandvika. Veiviserkort for turister. Navnet Ulven.
  • NRK-streik og medievaner
    Streik hinsides fornuft i dagens samfunn, går alltid ut over tredjepart. Streikekrav og lønnsstatistikk. Medievaner under internettbrudd og NRK-streik.
  • Bilringer før og nå
    Begrepet bilring har skiftet innhold. To punkteringer på samme hjul. Piggfrie vinterdekk hele året.
  • Alternative fakta – uke 20
    Motedrikk ¤ God mot dyra ¤ MDG og #metoo ¤ Sidemål ¤ Astronomi
  • Tilbakeblikk
    Bli ikke kunde hos NextGenTel! (11.05.2018) ¤ Årets russ – oppdatering (27.04, 2018)

Hovedinnleggene sist:
Bli ikke kunde hos NextGenTel!
Russefeiringen i nåværende form bør avvikles
Listeriose
________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 79. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Fra Ulven til Wulff

På min daglige tur til Sandvika passerer jeg en tekst av forfatteren Tor Ulven, som døde for 23 år siden i dag. Teksten er en del av kunstinstallasjonen Unfolded Landscape #1, laget av Lise Wulff og Vigdis Storsveen. I muren langs denne smale delen av min vei til  og fra Sandvika ble det støpt sirkelrunde søkk, trolig for å bryte den monotone betongflaten. I disse søkkene har Wulff/Storsveen montert blanklakkerte stålplater. 24 av dem har utstansing av ordene fra Tor Ulvens dikt, mens de øvrige (102 i alt) avspeiler Sandviksbukta. Installasjonen er én av flere som er/skal bli satt opp mellom Sandvika og Høvikodden.

“Hylla”, som er det folkelige navnet på veistumpen med kunstinstallasjonen, ble lagd da Sandviksveien i 1997 ble knyttet til rundkjøringen ved enden av tunnelen mellom Sandviksbukta og Engervannet. Veien herfra til Malmskrivergården var en del av Sandviksveien før omleggingen, men er nå omdøpt til Gamle Drammensvei. Med dagens teknikk blir landskapet endret til det ugjenkjennelige, og det er bare gamlinger som jeg som husker at Drammensveien (nå Sandviksveien) og Gamle Drammensvei møttes i den østlige enden av “hylla”. Det finnes kanskje private bilder av

Milorg 13314 marsjerer mot Sandvika i maidagene 1945, og passerer krysset der Gamle Drammensvei møter (daværende) Drammesnveien. Danmark (holmen i Sandviksbukta) ligger omtrent rett til høyre.

dette krysset, og det finnes et “offisielt”. Det ble tatt i maidagene 1945, da en avdeling av Milorg ble fotografert på Drammensveien i det de når dette krysset. Fotografen må ha stått på en bil som har stått helt i enden av Gamle Drammensvei. Jeg husker skifersteinsformasjonen i venstre kant av bildet. Kom man fra Oslo, gjorde den det vanskelig å ta av til høyre opp Gamle Drammensvei. Derfor kjørte man gjerne til Sandvika, snudde der og tok til venstre opp Gamle Drammensvei. Slik forklarte far veien på et kort som ble

brukt den gang foreldrene mine drev “bed & breakfast” på Langset på 1950- og 60-tallet. Det kom skilt med forbud mot denne venstresvingen en gang på 1960-tallet (tror jeg ).

I forbindelse med ny E18 forbi Sandvika kan dette området nok en gang bli forandret, både som en del av veiløsningen og som en del av det jeg kaller “planene om gjenfylling av Sandviksbukta“.

Til slutt en språklig oppklaring knyttet til overskriften: Ifølge Norsk stadnamnleksikon kan navnet Ulven komme fra dyrenavnet ulv, men mer sannsynlig fra det norrøne ordet alvr, som betyr grus, og endelsen -vin, som betyr naturlig eng.

(Innlegget ble påbegynt 16.05.2018 og fullført 16.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NRK-streik og medievaner

NRK-journalistene som er organisert i Norsk Journalistlag, har streiket siden tirsdag kl. 13.01:

Etter min mening er streik i dagens samfunn helt hinsides all fornuft. Uansett hva som blir sagt om at liv og helse ikke er truet, er det et faktum at streiken går ut over alle andre enn de den skal ramme, som derimot sparer lønnsutgifter i streikeperioden. Det er altså tredjepart som blir brukt som gisler for å fremme de steikendes sak. NRK-journalistenes streik er ikke noe unntak, her er gislene folk som av ulike grunner ikke har andre muligheter enn TV til å se et barnetog på 17. mai.

Hva streikes det så for eller mot? Den gjennomsnittlige grunnlønnen pr. år for en NRK-journalist er ifølge Dagsavisen kr 585.000. Journalistlaget i NRK vil ha en økning på kr 19.500, NRK tilbyr kr 11.000. Streiken dreier seg altså om et årlig, gjennomsnittlig beløp på kr 8.000 for hver av de streikende. NRK-journalistene tjener forøvrig  kr 53.280 mer enn gjennomsnittet for alle ansatte i Norge. Selvsagt må de streike!

Etter først å ha vært uten internett og dermed uten nett-TV i en uke, rakk jeg å få med meg NRK Dagsrevyen på mandag, og så var det slutt igjen. Uten internett ble en billig DAB-radio og lineær-TV løsningen for å få tilgang til nyhetssendinger. Uten NRK har jeg som morgenradio “bare” Danmarks Radio, Sveriges Radio og BBC World å velge mellom. Det er typisk for min nåværende bruk av direkte nyheter at jeg oppdaget streiken først da jeg skulle se Dagsrevyen tirsdag kveld. Da tok det meg få minutter å opprette et månedsabonnement (kr 99,-) på TV2 Sumo, slik at jeg nå har tilgang til TV2 Nyhetskanalen hele døgnet. Slik får jeg dekket mitt behov for radio- og TV-nyheter, og så får NRK-journalistene bare streike i vei.

(Innlegget ble påbegynt 17.05.2018 og fullført 17.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bilringer før og nå

Utrangerte bilringer var noe vi som vokste opp på 1950-tallet,  brukte som baderinger. Om de ikke tålte påkjenningen ved å sitte på en bilfelg, var de solide nok til å tåle badende barn. Men så tidlig som i 1947 hadde  B. F. Goodrich Co. utviklet et slangeløst dekk for biler, og i dag er slangeløse dekk omtrent det eneste som brukes. Begrepet bilring har i dag en helt annen betydning, som et søk på Google tydelig viser:

Det er sjelden moderne dekk punkterer. Men skader forekommer, noe jeg selv opplevde nylig. En dag la jeg merke til  at høyre forhjul på bilen hadde lite luft. Jeg fylte opp til normalt trykk på nærmeste bensinstasjon, og det virket som dekket var i orden. Men da jeg nevnte dette for nærmeste nabo, som har arbeidet på bensinstasjon,
mente han det kunne være en spiker i dekket. Og ganske riktig, da vi undersøkte hjulet, satt det en skrue akkurat der dekket da var mest synlig. Med hjelp fra naboen og innkjøpt verktøy fra Biltema ble skaden reparert, og uten at det slapp ut mere luft enn at jeg nok en gang kunne oppsøke nærmeste bensinstasjon og fylle opp.

Så lett var det ikke forrige gang samme hjul var utsatt for skade. Jeg skulle parkere på Sandvika storsenter. Akkurat da jeg passerte den lille trafikkøya ved innkjøringen til øverste nivå, sa det pang. Min bil trenger nesten hele bredden her, og det viste seg at betongfundamentet for skiltet ved trafikkøya sto litt inn i mitt kjørefelt og hadde punktert høyre forhjul. Dekket var ikke reparerbart, og og jeg måtte kjøpe et nytt. Forespørsel til senteret om å dekke noe av kostnaden ble avslått.

Da jeg punkterte på taket av Sandvika storsenter, var jeg å heldig at det skjedde på en sommerdag med oppholdsvær. For til da hadde jeg aldri skiftet hjul på den da tre år gamle bilen. Jeg valgte nemlig å kjøpe bilen med piggfrie vinterdekk, og har siden kjørt med det hele året. Det har jeg aldri hatt noe problem med, hverken om sommeren eller om vinteren, men så kjører jeg heller ikke rally. Piggfrie vinterdekk skal visstnok være farlige om sommeren, vel å merke i følge de som skal selge dekk. Jeg har aldri forstått forskjellen på en regnvåt vei i mars og en tilsvarende vei i mai, men så har jeg heller ikke gått bildekkselgerskolen.

Før jeg fant ut at jeg med min kjørestil kan bruke piggfrie vinterdekk hele året, var hjulskift på min og fars bil en seremoni som vår og høst markerte begynnelsen og slutten på vinteren. I piggdekkenes tid var disse merket med HF, HB, VF og VB (for høyre/venstre, foran/bak) slik at de skulle rulle samme vei hver vinter. Teorien var at piggene ellers kunne løsne fra dekket.

Reparasjonssettet fra Biltema er nå en del av mitt faste bilutstyr. Det er fortsatt reparasjonsplugger igjen, og det fulgte også med noen patroner sombrukes til eventuell etterfylling – ikke av luft, men av CO². Det har jeg aldri brukt i dekkene før, og jeg lurer selvsagt på hvilken virkning det har på veigrepet.

(Innlegget ble påbegynt 11.05.2018 og fullført 17.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Alternative fakta – uke 20


___________________________________________________________________________

Bæringen 3/2018

AF1 – Motedrikk: Årets produkt er tydeligvis saft. Under 17. mai-arrangementet i Løkkehaven solgte både Sandvika museum og Røde Kors-huset saft fra sine serveringsdisker. Og nå tilbyr Bærum kommunes propagandaavis Bæringen saft på St. Hansaften.

.

.

.

oooOOOooo

AF2 – God mot dyra: I “gamle dager”, trolig for et par tiår siden, var det en årlig foreteelse at trafikken på E18 bremset ned og sto stille mens en andefamilie krysset E18 like nedenfor min ringe bolig. Nå er trafikantene mer hensynsløse, men politiet tok seg av saken ved Nesbru denne uken, forteller Budstikka. Det har nok noe med trafikksikkerhet å gjøre, for en gåsefamilie i kollektivfeltet kan lett trekke bilførernes oppmerksomhet bort fra kjøringen. Men det viser også en side av politiets arbeid som ikke alltid kommer frem i lyset. Og jeg blir rørt.

Gåsemor og to unger fikk politieskorte på E18 – til og med av en sivil politibil. Innfelt: På trygg vei mot sjøen etter redningsoperasjonen.

oooOOOooo

AF3 – MDG og #metoo: Det er mye jeg ikke skjønner med Miljøpartiet De Grunne. I Aftenpostens omtale av partiets nylig avholdte landsmøte dukket opp enda en sak. “Jubileumsmiddagen er vedtatt å være alkoholfri, som et metoo-tiltak” sto det. Den #metoo-kampanjen jeg kjenner til, har ikke med alkohol, men med andre “nytelsesmidler” å gjøre.

oooOOOooo

AF4 – Sidemål: Sist i eit svar på ein kronikk av Leonard Ibsen om sidemål skriv Magne Aasbrenn, leiar i Noregs Mållag: “Sjølv i Ibsens Bærum er det 1885 skattebetalarar som vil  ha skattemeldinga på nynorsk.” Eg er ein av dei. For lenge sidan var eg tilsett i nynorskforlaget Det norske Samlaget, der eg skreiv nynorsk kvar dag (men fekk bruke mitt eige talemål). Då ville eg sjå om avkryssinga “Ønsker selvangivelsen i annen målform” verka, og det gjorde den – etter eit par år. Endringa til nynorsk har gitt meg gleder eg ikkje tenkte på då eg kryssa av, m.a. å returnere brev som Bærum likningskontor hadde skrive på bokmål til meg. Etter lov om målbruk i offentleg teneste skal mottakarens målform brukest når ein kjenner den, så brev til meg skulle vore på på nynorsk. Er det noko likningsfunksjonærar i Bærum set pris på, så er det å få omsetje eigne brev til nynorsk. Som bonus fekk eg lengre svarfrist, for den gjeld frå mottakingsdato for det gyldige brevet.

oooOOOooo

AF5 – Astronomi: Aftenposten gjenga for et par uker siden en NTB-melding, der det fremgikk at Månen kan ha problemer med å kontrollere konsumet av alkohol.

Klikk på bildet for å få teksten i bedre leselig størrelse.

(Innlegget ble påbegynt 18.05.2018 og fullført 18.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no