Bilringer før og nå

Utrangerte bilringer var noe vi som vokste opp på 1950-tallet,  brukte som baderinger. Om de ikke tålte påkjenningen ved å sitte på en bilfelg, var de solide nok til å tåle badende barn. Men så tidlig som i 1947 hadde  B. F. Goodrich Co. utviklet et slangeløst dekk for biler, og i dag er slangeløse dekk omtrent det eneste som brukes. Begrepet bilring har i dag en helt annen betydning, som et søk på Google tydelig viser:

Det er sjelden moderne dekk punkterer. Men skader forekommer, noe jeg selv opplevde nylig. En dag la jeg merke til  at høyre forhjul på bilen hadde lite luft. Jeg fylte opp til normalt trykk på nærmeste bensinstasjon, og det virket som dekket var i orden. Men da jeg nevnte dette for nærmeste nabo, som har arbeidet på bensinstasjon,
mente han det kunne være en spiker i dekket. Og ganske riktig, da vi undersøkte hjulet, satt det en skrue akkurat der dekket da var mest synlig. Med hjelp fra naboen og innkjøpt verktøy fra Biltema ble skaden reparert, og uten at det slapp ut mere luft enn at jeg nok en gang kunne oppsøke nærmeste bensinstasjon og fylle opp.

Så lett var det ikke forrige gang samme hjul var utsatt for skade. Jeg skulle parkere på Sandvika storsenter. Akkurat da jeg passerte den lille trafikkøya ved innkjøringen til øverste nivå, sa det pang. Min bil trenger nesten hele bredden her, og det viste seg at betongfundamentet for skiltet ved trafikkøya sto litt inn i mitt kjørefelt og hadde punktert høyre forhjul. Dekket var ikke reparerbart, og og jeg måtte kjøpe et nytt. Forespørsel til senteret om å dekke noe av kostnaden ble avslått.

Da jeg punkterte på taket av Sandvika storsenter, var jeg å heldig at det skjedde på en sommerdag med oppholdsvær. For til da hadde jeg aldri skiftet hjul på den da tre år gamle bilen. Jeg valgte nemlig å kjøpe bilen med piggfrie vinterdekk, og har siden kjørt med det hele året. Det har jeg aldri hatt noe problem med, hverken om sommeren eller om vinteren, men så kjører jeg heller ikke rally. Piggfrie vinterdekk skal visstnok være farlige om sommeren, vel å merke i følge de som skal selge dekk. Jeg har aldri forstått forskjellen på en regnvåt vei i mars og en tilsvarende vei i mai, men så har jeg heller ikke gått bildekkselgerskolen.

Før jeg fant ut at jeg med min kjørestil kan bruke piggfrie vinterdekk hele året, var hjulskift på min og fars bil en seremoni som vår og høst markerte begynnelsen og slutten på vinteren. I piggdekkenes tid var disse merket med HF, HB, VF og VB (for høyre/venstre, foran/bak) slik at de skulle rulle samme vei hver vinter. Teorien var at piggene ellers kunne løsne fra dekket.

Reparasjonssettet fra Biltema er nå en del av mitt faste bilutstyr. Det er fortsatt reparasjonsplugger igjen, og det fulgte også med noen patroner sombrukes til eventuell etterfylling – ikke av luft, men av CO². Det har jeg aldri brukt i dekkene før, og jeg lurer selvsagt på hvilken virkning det har på veigrepet.

(Innlegget ble påbegynt 11.05.2018 og fullført 17.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

16 − 3 =