Valgresultater
Tre valg med fremgang for ytterpartier. Partier bør vurderes etter sitt program. Forsøk på å hindre motstandere i å komme til orde virker ofte mot sin hensikt. Nødvendig å snakke sammen for å finne løsninger.
Epleplukkedagen 2018
Våt plukking en uke tidligere enn opprinnelig tenkt. Epleplukkere med bred erfaring. Tungtveiende resultat.
Om Løkketangen i Bæringen – en ekstrarunde
Utsagn som kan oppfattes som personangrep, beklages. Oppklaring om spalten Kulturminnet i Bæringen. Ideer om tiltak som kan forbedre kulturformidlingen i Løkkehaven.
Alternative fakta – uke 37
Bilbranner og andre ulykker <¤> Prisstigning på Ferrari <¤> All stans forbudt <¤> Før bompengene
Tilbakeblikk 14.09.2018
Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner(24.08.2018) <¤> 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
I dag for 88 år siden var det riksdagsvalg i Tyskland, og NSDAP under Adolf Hitlers ledelse fikk 18 prosent av stemmene. I dag for 31 år siden var det kommune- og fylkestingsvalg i Norge, der Fremskrittspartiet hadde stor fremgang og ble landets tredje største parti. Sist søndag var det riksdagsvalg i Sverige, der Sverigedemokraterna fikk 18 prosent av stemmene og er vippeparti mellom Socialdemokraterna og Alliansen.
De tre partiene nevnt ovenfor har ikke noe politisk slektskap. Men motstandere har forsøkt å stemple både Fremskrittspartiet og særlig Sverigedemokraterna som halv- eller helnazistiske partier. Når det gjelder Sverigedemokraterna, kan man til nød forstå det siden partiets opprinnelse nok har et nazistisk preg. Jeg synes likevel det er mer realt å argumentere mot hva partiene står for i dag ifølge partiprogrammene de har vedtatt.
“Martyrblodet er kirkens sæd”, sto det i min lærebok i kirkehistorie på folkeskolen, og etter hvert skjønte jeg at det betydde at når noen led og mistet livet for sin tros skyld, fikk kirken økt oppslutning. Jeg tror noe liknende gjelder for politiske partier. Eggkasting og buing for å hindre en politisk motstander i å komme til orde, er “argumenter” som hjelper den man prøver å stanse (Carl I. Hagen, Grünerløkka 1995). Å la motstanderen komme til orde, men demonstrativt snu ryggen til hvis man mener argumenter eller synspunkter er for ytterliggående, er derimot svært effektivt (Arne Myrdal, Brumunddal 20.09.1991 og Youngstorget 09.11.1991).
I Sverige har de skaffet seg et stort problem ved at begge de tradisjonelle partiblokkene har sagt at de ikke vil snakke med Sverigedemokraterna. Det synes jeg er en uforståelig holdning hos ansvarlige politiske partier. Man er nødt til å finne en løsning, og da må alle snakke sammen. Så kan resultatet bli at man ikke klarer å bli enige, og det er greit. Men ikke å prøve å finne ut om man kan bli enige, synes jeg viser politisk spill på sitt verste.
(Innlegget ble påbegynt 12.09.2018 og fullført 12.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Etter den varmeste sommeren siden 1947 var eplene i år tidligere modne enn vanlig. Epleplukkedagen ble derfor flyttet en uke frem fra den opprinnelig planlagte datoen til lørdag 8. september. Det hadde ikke værgudene fått med seg, så det ble litt vått (i morgen er været slik vi ville hatt det sist lørdag). Men i 12-tiden hadde det tørket så noenlunde opp etter nattens skybrudd, og vi kom i gang.
Plukkedagen var annonsert både her i bloggen, med tekstmelding og ved muntlig informasjon. Det resulterte i et par forespørsler om pressing av frukt fra andre hager, og ellers ankom stort sett det vanlige mannskapet. Langsets epleplukkerlag hadde i år erfaring fra sauehold, skogsdrift og appelsinplukking på kibbutz samt fra mer teoretiske disipliner. Det var store mengder epler, og sammen med det våte værlaget gjorde dette at vi fortsatte plukkingen på søndag og avsluttet mandag.
Ved vestveggen av hovedbygningen står nå stablet 34 bananesker med epler. I tillegg har epleplukkerne tatt med seg omtrent fire bananesker. Hver eske tar ca. 20 kg, så det blir omtrent 760 kilo i alt. Nå forestår arbeidet med pressing, kombinert med utvikling av motordrift for fruktkvernen (kan noen skaffe en drivrem på 2,3 meter?).
Vintereplene ender som sider “til vaoren ein gong”, mens sommereplene blir saft som fryses ned. Hvis det dukker opp noen svært pene og store epler, kan det hende jeg legger dem til side for å ha dem på fruktfat.
I mars skal epletrærne beskjæres. Det skal gjøres grundig, 760 kilo er for mye!
For nye lesere gjentas her Langsets offisielle eplehøstefilm fra 2014:
(Innlegget ble påbegynt 12.09.2018 og fullført 12.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Løkkehaven: “Bæringen”s versjon og min versjon var tittelen på et av innleggene her i bloggen 31. august. Der brukte jeg formuleringen “‘halvsannheter’ og unøyaktigheter” om en del av det Elisabeth Skaset hadde skrevet om Løkkehaven i spalten “Kulturminnet” i Bæringen (kommunens informasjonsavis). Det var ikke ment som et personlig angrep på henne, slik hun oppfattet det og ringte meg om denne uken, og jeg beklager den uheldige formuleringen som lett kan oppfattes slik hun gjorde.
“Kulturminnet” er en fast spalte for kulturadministrasjonen i Bæringen, og den har begrenset plass. Da jeg leste innlegget om Løkketangen, oppfattet jeg noe av det som sto der, som en forsiktig omskriving av historien til fordel for kommunen. Siste del av blogginnlegget, Et hjertesukk om “informasjon” i Bæringen, handlet om dette. Elisabeth Skaset presiserer at spalten “Kulturminnet” skal være en nøytral beskrivelse, uten sideblikk til kommunens rolle i det som beskrives. Eventuelle unøyaktigheter skyldes den begrensede plassen, som ikke gir rom for så mye informasjon som jeg har plass til her i bloggen.
Gamle Løkketangen ble revet, og veteranhusene i Løkkehaven står slik de står – dette får vi ikke endret. Men en informasjonstavle i Løkkehaven om historien bak husene er vel ikke umulig å få til? Og hva med å stille ut den store modellen av Sandvika slik stedet så ut på 1930-tallet? Modellen var ferdig i 1990 og sto en stund i biblioteket da det holdt til i kommunegården, forsvant så i mange år, og dukket opp igjen i utstillingen Utiopia Bærum på Høvikodden i 2016. På modellen ser man både Løkketangen, som er revet, og “gamle Sandvika”, som visstnok skal rives. Løkkehaven er et naturlig sted å plassere denne modellen, slik at alle kan se den.
(Innlegget ble påbegynt 11.09.2018 og fullført 11.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Bilbranner og andre ulykker: Svenskene har mye å stri med for tiden, deriblant et stort antall påsatte bilbranner. Det viser seg at ikke bare brannene skaper problemer, slik Resett fortalte om nylig. Jeg sier som NRK og mange nettaviser: Klikk på bildet for å lese mer.
.
.
oooOOOooo
AF2 – Prisstigning på Ferrari: Den billig-Ferarrien som var på besøk her på bruket i fjor høst (Alternative fakta – uke 38), har gått opp i pris. Men det er fortsatt ganske billig.
.
.
oooOOOooo
AF3 – All stans forbudt: Et skilt tilsvarende det som er innringet på bildet, står fem-seks billengder mot venstre, så det er ingen tvil om at parkeringsforbudet gjelder der bilen fra din trafikkskole er parkert. Men sjåførlæreren har vel hatt et viktig ærend i nærheten …
oooOOOooo
AF4 – Før bompengene: Da jeg tok sertifikatet, var E-18 med fire kjørefelt ferdig til Kjørbo rett vest for Sandvika. Der kunne man frese av gårde i 70 km/t, høyeste tillatte fart ble hevet til 80 km/t året etter at jeg fikk førerkort. Unntaket var gjennom Lysaker, som var tettbygd strøk, og der fartsgrensen på firefeltsveien var 40 km/t. På YouTube fant jeg en film om Lysaker og E-18 på denne tiden.
(Innlegget ble påbegynt 14.09.2018 og fullført 14.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I debattinnlegget Propaganda eller realiteter om norsk barnevern i Aftenposten skriver psykologspesialist Einar C. Salvesen innledningsvis: ___«Andre land vil se til Norge», sier barne- og likestillingsminister ___Linda Hofstad Helleland i intervju med Aftenposten. Slik snakker ___bare en minister som er satt til å styre et system hun ikke har hatt ___nærkontakt med. Vi er tusener av mennesker, fagfolk og lekfolk ___som har opplevd systemet fra innsiden, og erfart en annen ___virkelighet enn det ministeren prøver å fremstille.
(Innlegget ble påbegynt 14.09.2018 og fullført 14.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Pátria amada, Brasil
Brasil har nasjonaldag i dag. Forbindelseslinjer mellom Norge og Brasil. Årsaken til at brasilianere snakker portugisisk. Norsk næringsliv i Brasil. Norsk støtte til å bevare regnskogen i Brasil. Bachianas Brasileiras no. 5.
Politisk debatt med diskutable tendenser
Ytterpunkter i USA. Forestående riksdagsvalg i Sverige. Norske eksempler. Politisk basert humor fra USA, Sverige og Norge.
Personer som ikke er “A4”
Tre personer som har “utfordringer” og som tar tak i dem på en konstruktiv måte.
Alternative fakta – uke 36
Eplehøstedagen ¤ Sandy Bay daily life ¤ Katteforbud ¤ Transportteknikk ¤ Bilelektrisk
Tilbakeblikk 07.09.2018
Kjøp sauekjøtt! (24.08.2018) ¤ De fire norske polarskutene (24.08.2018) ¤ 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018) ¤ Inferiority complexes? (02.03.2018)
Det er Brasils nasjonaldag i dag, til minne om frigjøringen fra Portugal i 1822. Dette største landet i Sør-Amerika var først keiserdømme, og har siden 1889 vært republikk.
Norge er et lite land, men pussig nok er det mange forbindelseslinjer mellom Norge og Brasil. Fotballinteresserte tenker nok straks på det faktum at Brasil aldri har vunnet over Norge i en offisiell fotballkamp (Norge-Brasil 2-1 under VM i 1998 – men Brasil vant “returkampen” i år). Brasil er visstnok også et av de få land i verden der mange vet hvor Norge er. Landet er nemlig storforbruker av klippfisk, som Norge har vært ledende eksportør av siden 1700-tallet, og brasilianerne vet at klippfisken kommer fra Noruega. Her til lands har vi et mer perifert forhold til denne norske spesialiteten. Da jeg en gang nevnte for en brasiliansk dame at klippfisk var å få kjøpt i norske matvarebutikker i små plastpakninger, fortalte hun at det var slik klippfisk som fattigfolk i Brasil brukte, Og vår mest kjente klippfiskrett heter bacalao/bacalhau, som er det spanske/portugisiske ordet for torsk, råvaren for klippfisk.
Årsaken til at språket i Sør-Amerikas største land er portugisisk, ikke spansk som i resten av verdensdelen, er en avtale fra 1494 mellom Spania og Portugal. De to landene var konkurrenter når det gjaldt oppdagelser, og det spanske kongeparet hadde fått pave Alexander 6. til å utstede en forordning som ga Spania eneretten til alle oppdagelser vest for en linje ca. 500 km vest for Kapp Verde-øyene. I avtalen fra 1494 (Tordesilla-avtalen, etter byen der den ble inngått) fikk Portugal flyttet denne linjen til 2000 km vest for Kapp Verde, og da portugiseren Cabral oppdaget Brasil i 1500, viste Portugal til denne avtalen. Etter hvert koloniserte de langt vest for linjen.
Brasil har vært i norske nyheter to ganger siste uke. Første gang var i forbindelse med brannen i Brasils nasjonalmuseum, der det meste av museet ble ødelagt, og uerstattelige gjenstander fra Brasils historie gikk tapt. Annen gang var i forbindelse med en avtale som er inngått mellom Norsk Hydro og brasilianske myndigheter om aluminiumsverket Alunorte. Selskapet ble pålagt å halvere produksjonen etter at det ble beskyldt for utslipp som forurenset drikkevannet i området. Avtalen er ifølge Hydro første skritt i retning av normal produksjon.
Ved siden av Norsk Hydro er den norske familien Lorentzen en stor aktør i Brasils næringsliv. Erling Lorentzen giftet seg med prinsesse Ragnhild i 1953, og paret slo seg etter hvert ned i Brasil. Erling Lorentzen engasjerte seg i rederivirksomhet og celluloseproduksjon. På begge disse områdene hadde han stor økonomisk suksess, men cellulosevirksomheten er blitt kritisert av miljøvernere.
Store deler av regnskogen i Amazonas ligger i Brasil, og er et viktig element for miljøet på verdensbasis. For å stanse en økende avskogning opprettet Brasil for ti år siden Amazonas-fondet, som skulle skaffe penger til å redde regnskogen. Norge har støttet dette fondet, og norske bidrag (ca. 7,5 milliarder kroner for perioden 2006-2015) utgjør opp mot 90 prosent av fondets inntekter. Det norske bidraget er gjort avhengig av dokumentert reduksjon i avskogningen, og ble redusert kraftig i 2015 og 2016, da avskogningen økte. Siden Amazonas-fondet ble opprettet, er avskogningen redusert med mer enn 60 prosent, ifølge en artikkel på NRKs nettsider.
Overskriften til dette innlegget betyr “Brasil, elskede fedreland”, og er hentet fra siste linje i Brasils nasjonalsang, som dette innlegget begynte med. Den har en musikalsk utforming som er vanskelig å synge. Slik er det også med den trolig mest kjente komposisjonen av brasilianeren Heitor Villa-Lobos, Bachianas Brasileiras no. 5 for sopran og åtte celloer. Sangen er uten tekst i første og siste del, og med teksten nedenfor i mellompartiet (portugisisk til venstre, engelsk til høyre), La oss håpe at roen i denne komposisjonen legger seg over det tilstundende valget i Brasil (7. oktober). Lytt og nyt!
(Innlegget ble påbegynt 06.09.2018 og fullført 06.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I omtalen av USA-senator John McCain, som døde i forrige uke, hadde NRK Dagsrevyen tatt med dette klippet:
Å omtale en politisk motstander med slike positive karakteristikker ser dessverre ut til å skje stadig sjeldnere. Snarere tyr man til ordbruk som stiller motstanderen – ikke motstanderens argumenter – i et dårlig lys. Resultatet blir en debatt der tilhørerne ikke blir klokere, men kanskje sintere.
USA har et topartisystem, der polarisering lett kan utvikle seg. Den sittende presidenten er ikke den som unnlater å karakterisere motstandere, men – som et heter på hans språk – it takes two to tango, og en artikkel i Aftenposten i juni kan tyde på at toleransen på demokratenes side heller ikke er stor.
Sverige skal holde riksdagsvalg søndag, og der er det tilsynelatende tre hovedkonkurrenter: Socialdemokraterna, Alliansen (borgerlige partier) og Sverigedemokraterna. Men på en måte har også svenskene en todeling fordi begge de to tradisjonelle motstanderne har sagt at de ikke vil ha noe med Sverigedemokraterna å gjøre. Dette partiet kan komme til å representere ca. 1/5 av velgerne, og det kan virke litt rart at de andre partiene ikke vil ta hensyn til en så stor andel av folket. Det er mulig at manglende vilje til å diskutere innvandring, som er Sverigedemokraternas viktigste sak, kan være én årsak til partiets store oppslutning. Kulturredaktøren i Aftonbladet, Åsa Linderborg, tok et oppgjør med dette i fjor sommer, slik Dagsavisen fortalte i artikkelen Lei av snever svensk offentlighet. og i Aftenpodden 30. august var en stor del av podcasten viet valget i Sverige og forholdet mellom Sverigdemokratene og de andre partiene.
Også her til lands skjer det stadig oftere, synes jeg, at politiske debattanter “tar mannen i stedet for ballen” eller på andre måter er usaklige. I juli undret Bernard Daub, leder av Oslo by Steinerskole, seg over at bystyrerepresentanter “ikke er i stand til å lese andres tanker på en ordentlig måte”. I mars påpekte Kenneth Olsen i Resett at det er forskjell på hvem det er “lov” til å helle bensin på. Og under Arendals-uka i august påpekte avtroppende Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen (ifølge et oppslag i Document) at “å bryte med vedtatte sannheter i det norske kommentariatet, er farlig,” etter at Elin Ørjasæter hadde gitt uttrykk for liknende tanker. I all beskjedenhet nevner jeg at dette også var tema for en meningsytring første utgave av denne bloggen, Hvordan blir den norske valgkampen.
Avslutningsvis noen humoristiske innslag om dette alvorlige temaet fra de samme tre landene som er nevnt ovenfor: USA, Sverige og Norge. National Brotherhood Week ble innspilt av Tom Lehrer i 1967. I mars i år gjenga Document en samling galgenhumoristiske svenske vitsetegninger etter at Socialstyrelsen hadde gitt ut brosjyren Informasjon til deg som er gift med et barn (senere trukket tilbake). Og fra 1964 er revyteksten Den store nestekjærligheten av Alfred Næss, fremført av Rolf Søder:
(Innlegget ble påbegynt 05.09.2018 og fullført 05.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no