I dag er det 29 år siden Irak under Saddam Hussein okkuperte nabolandet Kuwait. FNs sikkerhetsråd forlangte øyeblikkelig tilbaketrekning, men Saddam Hussein erklærte seks dager senere Kuwait som Iraks 19. provins. Sikkerhetsrådet påla FNs medlemsland total boikott av Irak, og ga i november Irak frist til  å trekke seg tilbake innen 15. januar 1991.

Situasjonen mellom Irak og Kuwait hadde vært spent siden midten av juni etter flere krav og beskyldninger fra Iraks side. De to landene møttes til forhandlinger i Saudi-Arabia, men forhandlingene ble brutt dagen før Iraks okkupasjon. Irak var sett på som en av de sterkeste militærmaktene i området, så et umiddelbart militært svar var ikke aktuelt. Men det var åpenbart at et svar ville komme, spørsmålet var bare når.

Mens krisen sto på som verst, hadde jeg et korttidsoppdrag som foredragsholder ombord i et cruiseskip som besøkte Bergen, Geiranger, Lofoten og Nordkapp. Passasjerene var for det meste amerikanere, og foredragene ble godt mottatt. Men alle var også opptatt av det som skjedde i Kuwait. Dette var før internett, men med min lille FM-lommeradio fikk jeg inn både norsk radio og lyden av NRKs TV. Slik kunne jeg være nyhetsformidler i tillegg til å holde foredrag. Utbyttet av det siste var nok størst for cruisepassasjerene, for det skjedde ikke mye i Kuwait utover i august 1991.

Operation Desert Shield var USAs betegnelse på den internasjonale innsatsen for å beskytte de nærmeste statene mot Irak og håndheve FNs boikott. Samtidig foregikk en militær styrkeoppbygging, og to dager etter at FN-fristen utløp, ble Operation Desert Storm iverksatt. Kuwait ble frigjort på få dager. Den videre offensiven inn i Irak antok man ville ta noen uker, men den var unnagjort på 100 timer.

Mange har undret seg over at president George H. W. Bush valgte å avslutte operasjonen da veien mot Bagdad så ut til å ligge åpen for koalisjonsstyrken. Hans begrunnelse var at FNs krav var oppnådd, og at det ikke var gitt noe mandat til å gå lenger. Ville historien sett annerledes ut om Saddam Hussein var blitt fjernet på dette tidspunktet? Ville terroraksjonen mot Tvillingtårnene 11. september 2001 og de etterfølgende krigene i Afghanistan og Irak ikke funnet sted? Spørsmålene er interessante, og umulig å besvare. Men jeg synes det tjener president Bush senior til heder at han holdt seg til det mandatet som FN hadde gitt, og ikke “gikk solo” for å oppnå andre mål.

.

(Innlegget ble påbegynt 01.08.2019 og fullført 01.08.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Chileneren Salvador Allende ble født for 111 år siden i dag. Han ble president i Chile i 1970, og omtales ofte som den første marxistiske president som har kommet til makten gjennom frie valg. Men han hadde sterke krefter mot seg, og i 1973 ble han drept i et militærkupp ledet av general Augusto Pinochet.

Det er langt fra Norge til Chile, med et verdenshav og et kontinent mellom landene. Likevel har de to landene mange likhetstrekk. Begge er kyst-stater. Begge ligger i ytterkanten av sitt kontinent, Norge lengst nord i Europa, Chile lengst sør i Sør-Amerika. Begge land er lange og smale, Norge ca. 2.000 km fra nord til sør, Chile ca. 4.200 km.

Men et slikt mililtærstyre som fulgte kuppet mot Allende i 1973, har Norge hatt bare under okkupasjonen 1940-45. Pinochets terrorstyre bidro til å knytte sterke bånd mellom chilenere og nordmenn, etter at Frode Nilsen kom til den norske ambassaden i Santiago. Hans oppgave var først å styre ambassadens asylarbeid, og fra 1975 var han ambassadør. Mange av de drøyt 6000 chilensk-ættede som bor i Norge, kan takke Frode Nilsen for at de lever.

Et uttrykk i det norske språket har sin opprinnelse fra handelen med  guano, fuglemøkk som ble brukt som gjødsel. Chile var ett av landene der norske seilskuter hentet guano. Ofte var det mannskapet selv som måtte hakke løs møkka, fylle den i sekker og bære den ombord. Dette var bokstavelig talt drittarbeid, som man ønsket å bli fort ferdig med – det gikk “som hakka møkk”.

På vei hjem med guano i lasten, kunne både skip og sjøfolk få seg en real vask under runding av Kapp Horn, lengst sør i Chile og i Sør-Amerika. Der var været ofte dårlig, og det ble sett på som en prestasjon å ha ført en seilskute rundt “Hornet”. Den norske Kapp Horn-klubben besto av folk som hadde gjort dette, og klubben eksisterte til 1996.

Min egen nærmeste kontakt til Chile var å følge med på min tidligere speiderleder Fredrik Schjanders reise med bil (som ble transportert med båt over Atlanterhavet) fra Hammerfest til Ildlandet og tilbake i 1968. Fredrik var rask i replikken, og da jeg spurte hvordan det var på Ildlandet, kom svaret kontant: “Der var de i fyr og flamme!”.

Men det sterkeste inntrykket jeg har fra Chile, er gjennom Lillebjørn Nilsens vise Victor Jara. Utgangspunktet for teksten er den chilenske sangeren Victor Jara, som var en av de mange tusen som ble holdt fanget i Santiago fotballstadion etter kuppet i 1973. Men teksten hever seg over de konkrete hendelsene, og blir en kraftig protest mot all undertrykkelse av det frie ord. Jeg hørte den første gang (det var kanskje uroppførelsen?) på Forum-festivalen i Arendal i 1974, der det var dødsstille de første sekundene etter at sangen var slutt. Jeg skrev til Lillebjørn og spurte om jeg kunne få teksten, og fikk  et hyggelig svar der han sa han ikke følte at den var helt ferdig. Men han skulle opptre på Kalvøyafestivalen senere på sommeren, så jeg dro dit.  Utstyrt med kassettspiller og mikrofon fikk jeg teksten, som jeg lærte ganske fort. Men min fremføring blekner sammenliknet med innspillingen på LPen Byen med det store hjerte fra 1975: Lillebjørn (og flere?) på gitar, Steinar Ofsdal på fløyte og først og fremst den harmdirrende teksten, fremført av Lillebjørn selv.

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2019 og fullført 23.07.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no