Samtidskomponisten Kåre Kolberg (1936-2014) ble født for 84 år siden i dag. Ham husker jeg fra min tid som student ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han hadde noen forelesninger i “repertoarkunnskap”. Der tror jeg han gjorde oss (dvs. studentene) nytte av sin kunnskap om verktøy en samtidskomponist kanskje gjerne brukte i 1968, f. eks. båndspiller. Forelesningene skjedde nemlig i et språklaboratorium (i Matematikkbygget!). Øretelefoner bidro til bedre konsentrasjon om musikken enn høyttalere ville gjort, og med en pult foran seg var det lett å gjøre notater mens man eventuelt fulgte med i noter eller et partitur. Teknikken i språklaboratoriet ga mulighet for foreleseren til enkelt å kommentere “oppå” musikken.
Forelesningene i repertoarkunnskap omfattet ikke mye samtidsmusikk, tror jeg. Jeg husker noen svært gode musikkeksempler som illustrerte forskjellen på terrassedynamikk (trinnvis styrkeendring) og crescendo/decrescendo (gradvis styrke-endring). Kolbergs komposisjon Plym-plym ble jeg først kjent med på Lahaugmoen året etter, slik jeg fortalte om i september 2017 (Farvel til FM og direktesendt radio).
Da jeg senere ble lærer, videreførte jeg bruken av språklab i musikkundervisniningen, Ikke for å lytte til musikk, men for å spille inn sang. En driftig elev i 9. klasse hadde gjort opptak av Tea for two me skolens storband,. Det var egentlig et arrangement for sangsolist og orkester, og vi øvde inn sangen med orkesteret på høyttaler. Deretter fikk elevene orkesteret i sine øretelefoner fra det ene sporet på en båndspiller, mens sangen ble tatt opp parallelt på det andre sporet, slik at klassen kunne høre det sammen etterpå. Det låt som regel best med sang og orkester: når det av og til ble tid til å høre sangsporet alene, var det gjerne en nedtur musikalsk sett (hørt). Orkesteropptaket har jeg fortsatt, og med dagens digitale muligheter kan det kanskje fortsatt gjøre nytte i musikktimene? Eller bloggens lesere kan prøve seg som sangsolister, begynn rett etter forspillet (etter en trompetfanfare), Teksten nedenfor er egentlig en duett; den er omskrevet for å passe én (mannlig) sanger.
Picture you upon my knee
Tea for two and two for tea
Me for you and you for me alone
Nobody near us to see us or hear us
No friends or relations on weekend vacations
We won’t have it known, dear,
That we own a telephone, dear…
Day will break and you’ll wake
And start to bake a sugar cake
For me to take for all the boys to see.
We will raise a family,
A boy for you, a girl for me,
Can’t you see how happy we will be.
Her er sangen som duett, noe roligere enn ovenfor, og har også med verset. Arrangementet er –ifølge YouTube – fra 1926, og jeg savner lyden av stepping i instrumental-/dansedelen. Tid for duett i stuen?
(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 21.04.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Oppslaget til høyre sto nylig i Aftenposten. Jeg synes ikke over-skriftens sammenlikning med soldater i krig passer helt. En bedre parallell er etter mitt syn sjøfolkene i Notraship, den norske handelsflåten under siste verdenskrig (de er i dag kjent som “krigsseilere”). Som dagens helsepersonell i kamp mot covid-19 fortsatte sjøfolkene å gjøre sin vanlige jobb med det utstyret som var tilgjengelig.
DS HESTMANDEN som kystruteskip på sin faste fortøyningsplass i Oslo, Thingvallakaien utenfor Vestbanen (i dag innerst på Aker Brygge, området heter Brynjulf Bulls plass).
Som en del av årets frigjøringsjubileum (75 år siden fredsdagene i 1945) skal det siste gjenværende skipet i Nortrashipflågen, DS HESTMANDEN, seile kysten rundt med Murmansk (endepunkt for mange Atlanterhavskonvoier under krigen) som mål. Motto for toktet er “Fra stykkgods til tankegods” og et forslag til seilingsplan står på side 12 i prosjektbeskrivelsen fra Vestagdermuseet (hele notatet bør leses av lærere for elever fra 4. klasse og oppover). Det kan også være mulig å mønstre på som mannskap under toktet.
HESTMANDENs avseilingsdato fra Kristiansand er satt til 5. mai. På det tidspunktet må vi tro at corona-situasjonen har roet seg, så også dagens “krigsseilere” kan få mulighet til å oppleve et skip som har overlevd seilas i to verdenskriger.
(Innlegget ble påbegynt 22-04.2020 og fullført 23-04.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I forrige ukes Ekspasient-journal 2 skrev jeg om sjørøvere. Det er et underlig fenomen at slike brutale banditter fortsatt opptrer som en slags helter for barn. Jeg vokste opp med Egners kaptein Sortebill. I dag er det kaptein Sabeltann som gjelder.
For få år siden var piratvirksomhet i Adenbukta og langs kysten av Somalia et så stort problem at Norge utplasserte en av de nye fregattene (søsterskip av havaristen KNM HELGE INGSTAD) for å beskytte skipstrafikken. Jeg har også hørt et BBC-program om et britisk ektepar i seilbåt som ble tatt som gisler av sjørøvere i dette farvannet. Parallelt med dette har disse piratenes forgjenger, kaptein S(ortebill/-abeltann) vært suksesser i Dyreparken ved Kristiansand, som film og som sang, men uten at idealiseringen av forbrytere har vakt særlig oppsikt i pressen. Funksjonshemninger som et manglende øye (dekket av sort lapp) eller en manglende legg (erstattet av treben) er jo så barnlig sjarmerende.
Bloggeren som kaptein Sortebill. Både dette bildet og et tilsvarende i forrige blogg er tatt på bloggerens eget initiativ, noe som tyder på at han ikke er helt frisk.
Ettersom jeg stadig ble kalt Sortebill etter at jeg begynte med lapp over det ene øyet, måtte jeg selvsagt skaffe meg en sabel. I kontrast med det som står i forrige avsnitt, var noe slikt ikke å få i lekebutikken, som kunne tilby en “sjørøverhatt” av plast. Men Mye moro”(karnevalsutstyr m.m.) hadde tre typer sabel, alle ufarlige hvis mn ikke slår for hardt. Men de som ringer på hos meg, blir nok skremt når jeg åpner døren med sort lapp over øyet og sabel i hånd.
Det viste seg at jeg kunne et vers av sangen om kaptein Sortebill utenat, og det slår meg at dette må ha vært vanskelig å forstå for småbarn på 1950-tallet. F. eks. forutsetter uttrykket very well bekrutta både engelskkunnskaper og kjennskap til våpen hvis man skal forstå det. Og Egner legger egentlig ikke skjul på brutaliteten i sjørøveriet. “Den gang sloss vi hele natten, men til slutt så fikk vi tatt’n” (artig rim!). Men jeg stusser litt over innledningen til refrenget: “Vi seiler på sjøen vind og i blest” – er ikke vind og blest det samme?
” Tiden leger alle sår,” heter det. Så om noen hundre år er nok Henry Rinnan barnas helt, med dertil hørende kostyme og nye vrtianter av å “gå planken”. Men uten nedsettende uttrykk som “negergutt” o.l.
(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 23.04.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Aftenposten 12. februar 2017. Klikk på klippet for leselig størrelse.
AF 1: Gammelt nytt 1. I over to år har klippet til høyre, der Per Egil Hegge kommenterer uttrykket jeg har brukt som tittel på denne delen av bloggen, blitt liggende urørt. Men klippet innsholder fortsatt ubestridelige fakta, etter hva jeg kan se.
.
.
.
ooooOOOooo
AF 2: Gammelt nytt 2. I riktig gamle dager (1950, -60 og -70-tallet) var Aftenposten en ledende avis som utkom to ganger daglig, morgen og kveld – eller aften, som vi her vest for hovedstaden gjerne sier. I avisens aftenutgave skrev signaturen cm- (het han Carsten Middelrthon, tro?) underfundige petiter om samtidige forhold. Her er et godt eksempel:
Aftenposten 4. september1969. Klikk på teksten for leselig størrelse.
ooooOOOooo
AF 3: Billig!Aftenpostens abonnenter kan nyte godt av “A-kortet”. Med dette fordels(?)-kortet kan abonnentene via nettet få kjøpt en drikkeflaske uten innhold til kr 319,- (nedsatt pris!) i stedet for å måtte punge ut med kr 22,90 i butikken for en flaske med innhold.
ooooOOOooo
AF 4: Glass-valg. A-kortet tilbyr også glass til “nedsatt” pris (se illustrasjonen nedenfor). For oss som har eget vinmerke er valget enkelt. Det må bli vinglass!
ooooOOOooo
AF 5: Nyttig?Mye rart å få kjøpt med A-kortet, bl . a. coravin, som neppe skal drikkes? Jeg gjentar to spørsmål fra forrige ukes AF: Hva brukes redskapet(?) til? Og er det verdt prisen?
.
.
.
.
ooooOOOooo
AF 6: Drit-apetittlig. Stikkordet for denne notisen minner om det jeg skrev for et par uker siden om “journalist-høydepunkt“. Det dreier seg nok en gang om noe man kan kjøpe med A-kortet. Bildet av produktet taler kanskje for seg selv?
ooooOOOooo
AF 7: Slik er det! Det er muligens meddelt her i bloggen én eller annen gang, men for sikkerhets skyld gjentar(?) jeg: Tidligere var jeg svært innbilsk, men nå vet jeg at jeg er perfekt. Dette kom jeg i tanker om da jeg leste sitatet nedenfor.
(Innlegget ble påbegynt 24.04.2020 og fullført 24.04.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Gækkebrev. Gækkebrev er noe danskene driver med ved påsketider. Mottakeren skal gjette hvem som har sendt brevet, og må gi gave(r) til avsenderen hvis gjetningen ikke skjer eller er feil. Avsenderen er således anonym, bortsett fra at mottakeren får vite hvor mange bokstaver det er i vedkommendes navn. NRK-programmet med den merkelige tittelen Norsken, svensken og dansken formidlet nylig et gække-brev, og kunne røpe at det var skrevet av forfatteren Suzanne Brøgger. Temaet var hennes opplevelse av corona-krisen.
Corona-statistikk.Hovedoppslaget i mange nyhetssendinger er antall dødsfall på grunn av covid-19. Dr John Lee, pensjonsert patolog, skriver om dette i en artikkelen How deadly is the coronavirus? It’s still far from clear i Spectator (takk til Atle Zeiner, som sendte lenken). Han påpeker bl.a. at mange tall er usikre, også de jeg har regnet som sikre, nemlig dødsstallene. Jeg har også lurt på hvordan man beregner dødsraten hvis dødstallene er sikre mens det er “store mnørketall ” når det gjelder antall smittede? Uansett: Følg smittevernrådene, jeg er i risikogruppen, enda så forsiktig jeg pleier å være.
Coronarammet: Som det fremgår av bloggens ordinære utgaver (i den grad de for tiden kan kalles “ordinære”), er bloggeren for tiden bosatt på Lønnås bo- og beehandlingssenter for opptrening etter et lite “drypp”(TIA på medisinsk) som gikk ut over styresenteret for finmotorikk. Vi Lønnåsbeboere har også blitt corona-rammet. Etter to døgn på Gul avdeling ble jeg flyttet til nytt rom fordi hele “Gul” skulle klargjøres som beredskapsavdeling for corona-smittede. Vi i risikogruppen stiller gjerne våre plasser til disposisjon!
֍֍֍֎֎֎
Trygdekontoret:Av én eller annen gunn assosierer jeg corona-krisen med en intro til NRK-programmet Trygdekontoret, sætlig delen i sort-hvitt.
Flokkmentalitet og flokkimmunitet – Covid-19. (Innsendt av Atle Zeiner) __Prøv ut dette – gjør en avtale med et titalls andre og still deg opp midt på et folksomt torg – etter avtale begynner alle å peke og gestikulere mot himmelen. Gjett hva som skjer? __Selv gjorde jeg noe lignende da jeg var sammen med et titalls langveisfarende paragliderpiloter som var VELDIG ivrige etter å fly. Jeg syntes litt synd på dem. Vinden var svak og dugde ikke til annet enn en kort tur ned til landing. Som førstemann gjorde jeg meg klar og pakket ut vingen på start. Da begynte alle de andre å røre på seg, og jeg kunne rolig trekke meg tilbake (jeg hadde ikke til hensikt å fly), og alle fikk en kort tur ned til landingen. __I Norge dør etter sigende noe mer enn 1000 personer av sesonginfluensa med mulige komplikasjoner på grunn av underliggende lidelser HVERT ENESTE ÅR. Mange flere blir syke og enda flere blir smittet uten at de blir virkelig syke. Da oppstår noe legevitenskapen kaller flokkimmunitet. Se NRKs Urix-artikkel Fortsatt-ikke-aktuelt-a-stenge-skoler «På pressekonferansen sier Tegnell at 90–95 prosent av de smittede knapt vil merke at de har vært syke.» Videre kan man lese «Nordiske land har valgt forskjellige strategi i kampen mot covid-19. Norge og Danmark har innført de strengeste begrensningene siden andre verdenskrig.» La oss ikke glemme at de to landene var okkupert av Tyskland på den tiden. __Kan hende ville det være bedre å la Covid-19 forsvinne på naturlig vis med mindre restriksjoner? Det meste tyder på at influensaen og ettersykdommene ikke er av det alvorlige slaget annet enn for helsesystemer med manglende kapasitet til å ta seg av alle. Normalt sett går influensaepidemier over etter omtrent ett års tid. Teoretisk kan tiltak som motvirker flokkimmunitet, gjøre at dette tar lenger tid. Akkurat det gjenstår å se. __At Kina som er et diktatur, på sett og vis har tatt ledelsen i «krigen» mot viruset, er ikke bra. Det er forståelig at politikere er redde for at det skal gå galt om de ikke følger etter Kina. Vi vil helt sikkert i ettertid se at de tar æren (med rette eller urette) for at pandemien ebbet ut, noe den ville gjort uansett.
Følg med, følg med!
֍֍֍֎֎֎
Corona-fri. Bloggeren ble testet og erklært fri for corona-smitte 19. mars.
Blogg – et medium for corona-unntakstilstand. Den utmerkede podkasten Aftenpodden ble sist torsdag sendt fra de tre deltakernes respektive hjemmekontorer. Lars Glomnes reflekterte over dette og mente podkast ville være det siste som stilnet hvis alt går galt.
Men der får Aftenpodden konkurranse fra denne bloggen, som det krever enda mindre ressurser å lage enn en podkast.
֍֍֍֎֎֎
Skrivemåte for virus. Her i bloggen har jeg valgt å skrive virusnavnet corona med c-. Ordet er fra latin, og etter det jeg har forstått, betegner det en gruppe virus. Sykdommen det aktuelle viruset utvikler, har fått betegnelsen covid-19 (forkortelse for coronavirus desease) med c-, og da synes jeg det er naturlig å bruke den samme forbokstaven i omtalen av hele virusgruppen.
֍֍֍֎֎֎
Skremmende språk. For meg høres det litt skremmende ut når direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, forventer flere dødsfall blant de som blir smittet av covid-19. Jeg er nemlig så gammeldags at jeg knytter ordet forvente til forventning, som beskriver følelsen når man gleder seg til noe. Jeg tror det hadde vært riktigere om hun hadde sagt at hun ventet flere dødsfall.
֍֍֍֎֎֎
Corona-dødsfall. Det første dødsfallet som følge av covid-19 ble kjent torsdag. Det var selvsagt en nyhet i sammenheng med unntakstilstanden som var innført samme dag. Men måten mediene presenterte nyheten på, bidro etter mitt syn til unødvendig frykt. Årlig dør nærmere tusen mennesker av vanlig sesonginfluensa, og da får vi ikke de samme oppslagene om det første dødsfallet.
֍֍֍֎֎֎
Smittevern på apoteket. Lørdag formiddag var jeg på apoteket for å hente medisiner på resept. Resepter er nå elektroniske, og apoteket må ha mitt personnummer for å finne min resept, så jeg tok frem førerkortet. “Du kan legge det der,” sa han bak disken og pekte foran seg. Jeg lo litt, og han sa det var for å beskytte meg, underforstått at han kunne ha smitte som ble overført hvis han tok i kortet. Så hentet han medisinen, samlet eskene og la dem i en liten bærepose. Men førerkortet tok han ikke i …
֍֍֍֎֎֎
Om corona i Alternative fakta. Bloggens Alternative fakta (AF) skal ikke tas for høytidelig. De som tåler fleip med alvorlige ting, kan lese omtalen av viruset i AF 9, AF 10 og AF 11.
֍֍֍֎֎֎
Coronafritt bibliotek. Som lesestoff under unntakstilstanden kan jeg anbefale to skjønnlitterære verk knyttet til smittsom sykdom. Romanen Pesten av Albert Camus utkom i 1947, og handler om en leges kamp mot pest i byen der han bor. Dekameronen av Giovanni Boccaccio utkom i 1353. Rammefortellingen handler om ti fornemme personer som flykter fra Firenze under svartedauden, og boken inneholder historiene de forteller hverandre. Begge er tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettsider – klikk på forsidene ovenfor for å lese dem virusfritt.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag er det 123 år siden komponisten Harald Sæverud ble født. Han var en av de første komponistene jeg ble musikalsk kjent med. Det skjedde da jeg i 1. klasse på Høvik skole gikk i “skramleorkester” (vi spilte Orff-instrumenter) med Eva Sandvik Stugu som lærer, eller muligens året etter, da jeg lærte blokkfløyte (mitt første instrument) med henne. Hun er senere kjent som klaverpedagog, og om hun selv spilte Kjempeviseslåtten av Sæverud eller om vi hørte på en grammofonplate, husker jeg ikke. Men platen ble anskaffet til avspilling på sveivegrammofonen vi hadde hjemme, og jeg har senere fått høre at foreldrene mine var litt forbauset over min musikksmak (Griegs I Dovregubbens hall var den andre platen jeg fikk, også den ønsket etter at jeg hadde hørt komposisjonen hos Eva Sandvik Stugu).
“Baksiden” av Kjempeviseslåtten var Rondo Amoroso, som jeg senere selv har spilt på piano , men Einar Steen-Nøkleberg gjør det mye bedre:
Sæverud har også skrevet musikk til Ibsens Peer Gynt. Om jeg husker riktig, var det mye oppstyr om det, eller kanskje jeg blander sammen med nynorsk-oppsetningen av Peer Gynt på Det norske teatret, noe det også var mye diskusjon om. Men at Sæveruds musikk var uvant, er lett å forstå. Tenk på Griegs Morgenstemning, som er forspill til skuespillets 4. akt (som etter Ibsens sceneanvisning foregår “henimod solnedgang”!) og sammenlikn med Sæveruds forspill Blandet selskap, som presenterer en rekke nasjonale melodier og slik foregriper handlingen i 4. akt, der vi møter svensken Trumpeterstråle, amerikaneren Master Cotton, Monsieur Balon (fransk) og hr. von Ebelkopf (tysk).
Uvant eller ikke: som scenemusikk synes jeg at Sæveruds forspill overgår Griegs, og det er dessuten morsomt!
Med et nær forestående 75-årsjubileum for frigjøringen 1945 blir Sæveruds Kjempeviseslåtten sikkert å høre både titt og ofte. Når publikum lytter digitalt til klaverinnspillingen, blir det en markering som garantert skjer uten annen smittefare enn at man vil høre stykket om igjen. Her er Kjell Bækkelunds innspilling (om igjen, for lesere som fulgte lenken i første avsnitt):
(Innlegget ble påbegynt 16.04.2020 og fullført 16.04.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I midten av mars ble jeg plutselig pasient på Bærum sykehus, GSR-avdelingen (Geriatri, Slag, Rehabilitering) og var deretter en ukes tid beboer på Lønnås bo- og behandlingssenter. Begge steder anbefales for de av bloggens lesere som eventuelt råker ut for det samme som jeg: et lite drypp som trengte kyndig behandling etterfulgt av trening. Jeg ville gjort det enklere for helsevesenet om jeg ikke hadde henlagt mitt uhell til perioden med corona-unntakstilstand , og siden jeg hadde vært forkjølet et par uker før dryppet og hostet under en av undersøkelsene, fikk jeg med på kjøpet en tur innom sykehusets infeksjonsavdeling, der jeg ble testet og erklært fri for corona-virus pr. 19. mars før jeg havnet der jeg rettelig hørte hjemme (geriatri). Siden jeg nå har vendt hjem og klarer meg bra på egen hånd, anser jeg meg som eks-pasient. Men jeg har fritatt meg selv fra vaktmesterarbeid på eiendommen inntil videre… Opphold på sykehus og sykehjem avføder mange tanker hos en gammel mann. Andre blogginnlegg knyttet til dette: Tillit til helsevesenet? (06.03.2020) Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT (26.03.2020) Jag trodde änglarna fanns …(03.04.2020) Pasientjournal (03.04.2020) Ekspasient-journal 1 (10.04.2020)
Øya Mogador ligger utenfor den marokkanske byen Essaouira. Klikk på kartet for å se det i Google maps.
Mogador er en øy utenfor kysten av Marokko, noe jeg fant ut etter å ha begynt med “sjørøverlapp” over mitt beste øye, for å tvinge meg til å bruke (og dermed trene) muskulaturen rundt det dårligste. Jeg er for gammel til å ha noe forhold til kaptein Sabeltann (han med Skatteetatens oppsang), men kom i tanker om kaptein Sortebill (fra femten hundr’og fjorten) og den spanske gull-fregatten som ble røvet ” vest for Mogador”. Og slik vandrer tankene hos en som har blitt bortskjemt både under behandling på Bærum sykehus og under opptrening på Lønnås bo- og behandlingssenter, og
Bloggeren fotografert på gårdsplassen hjemme (piratkopi). Bildet er gjengitt omtrent slik verden for tiden tar seg ut for bloggeren, som lar bilen stå.
deretter hjemme med to gode venner (“sjåføren” og “kokka”) på besøk.
Tankene vandret mens jeg var pasient også. Da ynglet jeg ideer til forbedringer av et tilbud det ikke var noen grunn til å klage på.
.
(Innlegget ble påbegynt 17.04.2020 og fullført 17.04.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF 1: Podcast 1. En interessant diskusjon om folkeretten ble for en tid siden sendt i NRK-programmet 2db5a223-0409-4e29-b4a9-b92304edbafa_0_ID192MP3.mp3. De som stusser over program-tittelen, finner forklaring i innlegget Egen skatt på NRK-“kvalitet” her i bloggen i januar i år.
oooOOOooo
AF 2: Podcast 2 Som antydet i forrige AF, har NRKs podcast-redaksjon sine egne meninger om programtitler. Det er vel også bakgrunnen for endringen i programtittel nedenfor (originaltittelen til venstre). Jeg har også et forslag til tittel med illustrasjon.
oooOOOooo
AF 3: Glitter. Aftenpostens boligmagasin hadde for et par uker siden en helside om bruk av glitter, og stilte det eksistensielle spørsmålet “Har du tenkt over glitterbruken din?” Bloggens lesere har sikkert – i likhet med meg selv – gjort det både titt og ofte, og har dette under full knotorll. For hva er vel mer irriterende enn glitterbruk som ikke er gjennomtenkt!
oooOOOooo
AF 4: Dronningsang. Etter Aftenpostens forhåndsomtale av dronning Margrethes 80-årsdag så jeg frem til en stor musikalsk opplevelse i gåR. Nabohuset er tross alt tett befolket med dronningtro dansker. Men jeg hørte ingen sang, så den må ha foregått på motsatt side av huset.
oooOOOooo
Aftenposten 25. mars 2020.
AF 5: Preposisjonsplassering. Overskriften til høyre er en Aftenposten-variant av den svenske sangen “Jag är inte sjuk, jag är bara svensk”. Den er muligens også et eksempel på at plassering av preposisjoner kan ha betydning for tolkningen av en tekst.
.
.
.
.
oooOOOooo
Hva er dette? Er kr 1599 en passende pris?
AF 6: Kjøkkenredskap? An-nonsen til høyre sto i Aftenposten 20. mars. Med min skolefransk kan jeg nesten gjette meg til hva sansaire betyr, men hva brukes redskapet(?) til? Og er det verdt prisen? Bloggens verdensvante og kulinarisk velskolerte lesere vet sikkert noe om dette.
oooOOOooo
Bizarro i Dagsavisen 3, februar 2020. Men poenget?
AF 7: Vits? Nok en gang har Dagsavisen brakt en vitsetegning der jeg ikke forstår poenget. Men det gjør kanskje bloggens kloke og vakre lesere?
(Innlegget ble påbegynt 16.04.2020 og fullført 17.04.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Kamp mot (og seier over!) dataverdenens onde ånder har forsinket også denne bloggutgaven, som skulle vært publisert for over et døgn siden. Den er likevel datert 17. april, selv om min PC viser at datoen er 19.
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 178. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 177. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
AF 5: Nyttig? Mye rart å få kjøpt med A-kortet, bl . a. coravin, som neppe skal drikkes? Jeg gjentar to spørsmål fra
