Sortebill og Sabeltann som forbilder for barn

I forrige ukes Ekspasient-journal 2 skrev jeg om sjørøvere. Det er et underlig fenomen at slike brutale banditter fortsatt opptrer som en slags helter for barn.  Jeg vokste opp med Egners kaptein Sortebill. I dag er det kaptein Sabeltann som gjelder.

For få år siden var piratvirksomhet i Adenbukta og langs kysten av Somalia et så stort problem at Norge utplasserte en av de nye fregattene (søsterskip av havaristen KNM HELGE INGSTAD) for å beskytte skipstrafikken. Jeg har også hørt et BBC-program om et britisk ektepar i seilbåt som ble tatt som gisler av sjørøvere i dette farvannet. Parallelt med dette har disse piratenes forgjenger, kaptein S(ortebill/-abeltann) vært suksesser i Dyreparken ved Kristiansand, som film og som sang, men uten at idealiseringen av forbrytere  har vakt særlig oppsikt i pressen. Funksjonshemninger som et manglende øye (dekket av sort lapp) eller en manglende legg  (erstattet av treben) er jo så barnlig sjarmerende.

Bloggeren som kaptein Sortebill. Både dette bildet og et tilsvarende i forrige blogg er tatt på bloggerens eget initiativ, noe som tyder på at han ikke er helt frisk.

Ettersom jeg stadig ble kalt Sortebill etter at jeg begynte med lapp over det ene øyet, måtte jeg selvsagt skaffe meg en sabel. I kontrast med det som står i forrige avsnitt, var noe slikt ikke å få i lekebutikken, som kunne tilby en “sjørøverhatt” av plast. Men Mye moro”(karnevalsutstyr m.m.) hadde tre typer sabel, alle ufarlige hvis mn ikke slår for hardt. Men de som ringer på hos meg, blir nok skremt når jeg åpner døren med sort lapp over øyet og sabel i hånd.

Det viste seg at jeg kunne et vers av sangen om kaptein Sortebill utenat, og det slår meg at dette må ha vært vanskelig å forstå for småbarn på 1950-tallet. F. eks. forutsetter uttrykket very well bekrutta både engelskkunnskaper og kjennskap til våpen hvis man skal forstå det. Og Egner legger egentlig ikke skjul på brutaliteten i sjørøveriet. “Den gang sloss  vi hele natten, men til slutt så fikk vi tatt’n” (artig rim!). Men jeg stusser litt over innledningen til refrenget: “Vi seiler på sjøen vind og i blest” – er ikke vind og blest det samme?

” Tiden leger alle sår,” heter det. Så om noen hundre år er nok Henry Rinnan barnas helt, med dertil hørende kostyme  og nye vrtianter av å “gå planken”. Men uten nedsettende uttrykk som “negergutt” o.l.

(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 23.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no