Lojale lesere følger sikkert med på siste linje i denne bloggens “forside”. Der sto det sist: “Dette er 52 gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om tilværelsen blir publisert.” Dermed er det i dag ett år siden jeg begynte dette prosjektet. Takk til alle som leser bloggen!
Det å ville formidle er nok en del av min natur. Det kan ha genetiske årsaker, for ganske mange i min tallrike slekt på farssiden har arbeidet i skoleverket. Jeg bestemte meg i hvert fall så tidlig som i 2. realskoleklasse (tilsvarende 10. klasse i dag) for å bli lærer. Vi skulle skrive stil om yrkesplaner, og min plan var klar: gå gymnaset, ta universitetstudier og deretter bli adjunkt eller lektor. Hvor disse ideene kom fra, har jeg ikke anelse om. Men jeg fulgte planen.
I speideren var flere av lederne journalister, så vi hadde selvsagt troppsavis. Der ble jeg etter hvert med i redaksjonen og endte som redaktør. Da jeg senere arbeidet som lærer i ungdomsskolen, foreslo jeg skoleavis som valgfag, og fikk lov til å prøve ut det. Avisen utkom i hvert fall i tre år, og det var svært interessant å se hvordan elevene tok oppgaven som journalister seriøst.
Fædrelandsvennen 27. februar 1972
Skoleavisen hadde et forbilde som jeg foreslo for hver ny redaksjon, og som alltid ble godkjent. Det var Fædrelands-vennen, som 27. februar 1972 utkom med førstesidetittelen “Vi ble sprengt i luften” og med bilde av den brennende avisbygningen. Med et slikt forbilde lå det en forpliktelse for skoleavisens redaksjon å sørge for at avisen kom ut uansett problemer. “Fævennen” 27. februar 1972 er også denne bloggens forbilde.
Mitt journalistiske forbilde finner jeg helt tilbake i sagatiden i en mann som bare fortalte det han hadde sett, og som ikke kom med spekulasjoner. Torgrim austmann er navnet, og slik forteller Njåls saga om ham:
“Då Gissur og dei andre kom bortåt garden, visste dei ikkje om Gunnar var heime. Dei ville då at ein mann fór heilt til garden for å sjå kva han kunne finna ut. Dei andre sette seg på vollen imedan. Torgrim austmann gjekk opp på skålen. Gunnar ser ein raud kjortel koma fram utanfor gluggen, og han køyrer atgeiren ut og råkar mannen midt på. Føtene skreid unna Torgrim, og han miste skjoldet og datt ned av tekkja. Han gjekk så opp til Gissur og dei andre der dei sat på vollen. Gissur gløtte opp på han og sa: ”Var Gunnar heime?” Torgrim svarar: ”Det lyt de sjølve finna ut, men det veit eg, at atgeiren hans var heime.” Så seig han daud ned.”
Formidling har vært sentralt i hele min yrkeskarriere, og som pensjonist har jeg blitt blogger. Et par statistikkprogrammer jeg bruker, viser at bloggen blir lest. Kurven over besøk har topp hver lørdag, og daler sakte frem mot neste utgave. Av og til har det vært store utslag uten at jeg skjønner hvorfor. Så gleder det meg at bloggen kommer på 4. plass hvis jeg googler “Torgeirs”. Hvem som leser bloggen, aner jeg ikke, leserne kommer fra hele landet, med tyngde i Oslo-området. Forbausende mange er “New”, ikke “Returning”, som er en av måtene statistikkprogrammet grupperer på.
I løpet av bloggens første år har jeg produsert 267 innlegg av vekslende kvalitet. Det mest leste er Stor arv det er for mannen …, som også er en av mine tre på topp. De to andre innleggene jeg er særlig fornøyd med, er Den tyvaktige skjære og musikkvideoen i Musikalsk julehilsen.
Det ser i hvert fall ikke ut som jeg skal slippe opp for stoff. På PCen er lagret over 200 mapper med forskjellige temaer og saker jeg kunne ha lyst til å skrive om. Men jeg har tenkt å holde meg til den formen bloggen etter hvert har fått: Fire ukentlige innlegg omtrent så lange som dette.
Bloggen skrives på min stasjonære PC. Men skrivekarrieren begynte med en reiseskrivemaskin omtrent som den på YouTube-klippet med Leroy Andersons The Typewriter, som kan være en passende “fanfare” i anledning ettårsdagen.
(Innlegget ble påbegynt 11.11.2017 og fullført 18.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sverre Steinsvåg er – ifølge Dagsrevyen – en av landets fremste eksperter på astma og allergi. Det fremgår ikke av reportasjen om han bare driver med forskning eller om han også mottar pasienter. I siste fall får vi håpe han viser mer omsorg for sine pasienter enn han viser for beboerne på landets pleie- og sykehjem.
Hvorvidt det er forsket på om dyr på pleieinstitusjoner har noe for seg, vet jeg ikke. Men praktisk erfaring viser tydeligvis at det har positiv innvirkning på beboernes hverdag, en hverdag som i sin helhet foregår på en institusjon. Jeg blir ganske opprørt over at at en lege så bastant vil nedlegge totalforbud mot dyrehold i institusjoner fordi det kanskje kan være problematisk for ti prosent av arbeidstakere som oppholder seg der åtte timer daglig.
_________Besøkshunder i Østfold_____________Sauen Shawn på Rødtvet sykehjem
Den ene reportasjen ovenfor er fra et sykehjem i Attendo-kjeden, som har som mål å ha dyr på alle sine sykehjem. Norlandia-legen Stephan Ore nevner ikke dyr, men skriver i et innlegg i Dagsavisen innledningsvis om “… en kultur der individet står i fokus, der strukturen tilpasses det pleietrengende mennesket og ikke omvendt”. Vi får håpe det er en slik kultur som vinner frem, og ikke de rigide og firkantete holdningene Sverre Steinsvåg gir inntrykk av å ha.
(Innlegget ble påbegynt 16.11.2017 og fullført 18.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Hvordan blir den norske valgdebatten?” spurte jeg i første utgave av denne bloggen for ett år siden, og var bekymret for om politikerne kunne klare å debattere uten å skjelle hverandre ut. Om de klarte det, overlater jeg til mine kloke lesere selv å avgjøre. Et tilbakeblikk i bloggen viser at jeg kanskje heller burde bekymret meg for journalisters og mediers evne til å holde seg til saken. Det temaet har jeg på ulike måter vært innom i hvert fall ni ganger i løpet av bloggens første år.
For en uke siden handlet det om Dagsrevyens presentasjon av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjeddes forslag om egne klasser for elever som ødelegger for de andre – av NRK kalt “verstinger”. I løpet av uken oppdaget jeg at saken også var blitt “debattert” i NRKs Dagsnytt 18. Dagsavisens Hege Ulstein nevnte det i sin kommentar Fakta og makta, der hun omtaler Christian Tybring-Gjedde slik:
“Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde målbar Frps totale forakt for forskning som ikke støtter opp om partiets politiske linje da han nylig møtte i Dagsnytt 18 for å forsvare sitt forslag om spesialklasser for såkalte «verstinger» på skolen. Et forslag som alle fagfolk og eksperter har stemplet som kunnskapsløst og direkte skadelig. «Sosionomgnål», kalte Tybring-Gjedde det. «Det er faktisk forskning», repliserte Nina Tollefsen (hun er psykolog og ikke sosionom, forresten). «Ja, nettopp. Det er akkurat det det er. Forskning», svarte Tybring Gjedde. Han uttalte «forskning» som om han spyttet ut et helt annet ord som begynner på F. Poenget hans var at dette var et tema man ikke trengte å forske på.”
Siden Hege Ulstein innleder kommentaren med et feilsitat fra Jan Erik Volds dikt Om kriveligheten, tenkte jeg det var tryggest å høre hva Tybring-Gjedde egentlig hadde sagt. Derfor led jeg meg gjennom de første 13-14 minuttene av programmet med snakking i munnen på hverandre og avbrytelser fra programleders side, og fikk høre dette:
Nå er det altså Tybring-Gjedde som skal tas, ser det ut for. Han klarer godt å svare for seg i debattprogrammer, så da får motstanderne ty til andre muligheter. NRK-programmet Nytt på nytt er en slik mulighet. Der ble han 3. november brukt som forklaring på ordet “nazi-fisk” av Johan Golden (utsnitt nedenfor – se hele innslaget).
I samme program ble ellers Solberg-regjeringen to ganger kalt “de blå-brune” av gjesten på Johan Goldens lag, Erlend Osnes (utsnitt nedenfor – se hele innslaget).
Å henge merkelappen “nazi” eller “brun” (=nazi) på folk man er uenig med, er ikke morsomt, det er bare fornærmende. Det forstår alle som vet noe om de ugjerningene nazistene begikk under Hitlers overoppsyn, og det burde også Golden og Osnes forstå. Etter det jeg har sett, har Tybring-Gjedde ikke selv protestert. Men journalist og forfatter Halvor Tjønn antyder på Facebook at Kringkastingsrådet bør se på saken. Det kan det være grunn til, for Nytt på nytt er ikke et direktesendt program der uheldige uttalelser til en viss grad må godtas, men et program der redaksjonen kan klippe vekk det som ikke bør komme på lufta.
Christian Tybring-Gjedde har vært ute i politisk storm tidligere. I 2010 skrev han sammen med sin partifelle Kent Andersen kronikken Drøm fra Disneyland i Aftenposten. Innholdet i kronikken er godt oppsummert i ingressen: ___“Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte ___den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive ___landet vårt i filler.”
Kronikken møtte sterk motstand, og Tybring-Gjedde ble tillagt meninger og holdninger han ikke hadde. Etter terrorhandlingene 22. juli 2011 forsøkte enkelte å bruke kronikken til å knytte Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiet til terroristens ideologi, og han skrev i den sammenhengen et nytt innlegg i Aftenposten der han sto fast på standpunktene, men beklaget ordbruken. Men ifølge NRKs nettsider gikk det så langt at han måtte ha politibeskyttelse og ble kortvarig sykemeldt. Der nevnes også en Dagblad-kronikk som utløsende faktor for sykemeldingen. For denne kronikken ble Dagbladet dømt i Pressens faglige utvalg for brudd på god presseskikk.
(Innlegget ble påbegynt 16.11.2017 og fullført 18.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-1: Pressekontakt: Høydepunktet i striden om Statistisk Sentralbyrå var uten tvil Dag Steinfelds håndtering av pressen. Dagsrevyen, som alltid står på de svakestes side, viste her hvordan de stakkars journalistene fikk gjennomgå bare fordi de gjorde jobben sin: å stille spørsmål.
oooOOOooo
AF-2: Jula ikke helt i tiden: Jula holder trofast på sitt ubegripelige slagord “Alt for hjemmefiksere til proffe”. Og for å forvirre kundene ytterligere har de lagt sommerens største salg til midt i november.
oooOOOooo
Black Friday fredag 24.11 – unngå butikker denne dagen.
AF-3: Unngå innkjøp fredag 24.11: Illustrasjonen til høyre er en advarsel mot å gå i butikk førstkommende fredag, 24. november. Da markerer nemlig deler av handelsstanden i Norge at det har vært fridag i USA dagen før (fjerde torsdag i november er Thanksgiving Day i USA), og at det derfor er nødvendig med en ekstra innsats for å folk til å orke å gå i butikker her i landet . .
oooOOOooo
AF-4: Innvandrere med suksess: Bildet nedenfor viser en spesiell dag i NRKs historie. Tirsdag 14. november var så vidt jeg vet første gang Dagsrevyen ble presentert av to nordmenn som begge er innvandrere.
Rima Iraki: libanesisk/pakistansk-norsk. Yama Wolasmal: afghansk-norsk.
Rima Iraki er libanesisk/palestinsk-norsk og har bodd i Norge siden hun var fem år gammel. Yama Wolasmal var fire år da familien flyktet fra Afghanistan, og kom til Norge et par år senere. Begge snakker norsk som om de var født her i landet.
oooOOOooo
AF-5: Smilende Trump: Bildet nedenfor er tatt under president Donald Trumps nylige rundtur til asiatiske land.
Han smiler, og det ser da virkelig ut som et ekte smil? Hvis det er tilfelle (i dag kan man ikke stole på fotografier), er det fortsatt håp!
(Innlegget ble påbegynt 17.11.2017 og fullført 18.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Aftenposten fra 11. november 1918 ble tatt vare på av min mormor, og er nå en del av “dekorasjonen” på mitt salongbord.
For 99 år siden i dag inntrådte våpenhvilen mellom de krigførende partene i 1. verdenskrig. Ordene i overskriften er hentet fra våpenhvileavtalen. Da hadde krigen pågått siden august 1914, med alle datidens stormakter involvert. Likevel er det vanskelig å peke på en konkret årsak til krigen. “Politiske, territorielle og økonomiske konflikter mellom Europas stormakter i tiårene før 1914” er hva Store norske leksikon oppgir som noe av bakgrunnen for at 8-10 millioner mennesker mistet livet og dobbelt så mange ble såret i direkte krigshandlinger. I tillegg kom sivile tap. Norge var nøytralt, men mistet ca. 1.500 sjøfolk og over 600 skip i krigsforlis (tall fra Store norske leksikon).
En så forferdelig krig gjorde dypt inntrykk også på dem som ikke var direkte involvert. I alle de krigførende landene ble det reist små og store monumenter til minne om de falne, det mest kjente er kanskje “Den ukjente soldats grav” under Triumfbuen i Paris. Den ukjente soldat er også hovedperson i en vise av svensken Ruben Nilson (1893-1971), godt fremført av Fred Åkerström. Romanen Intet nytt fra Vestfronten av Erich Maria Remarque skildrer skyttergravskrigen sett med soldatens øyne (kan leses på Nasjonalbibliotekets nettsider).
Fredsavtalen som ble undertegnet i Versailles i 1919 har gitt virkninger helt til vår egen tid. Det osmanske riket og de tre keiserdømmene Tyskland, Østerrike-Ungarn og Russland forsvant, og nye grenser ble trukket i Sentral-Europa, på Balkan og i Midtøsten. Dessverre gjorde dette Versaillestraktaten til oppskrift på nye konflikter like mye som til en fredsavtale. Tyskland fikk “skylden” for krigen og skulle straffes, noe som ga grunnlaget for Hitlers propaganda da han overtok makten og etter hvert førte verden ut i en ny krig.
Nå markeres 11. november over store deler av verden som en minnedag for veteraner og falne soldater. I Storbritannia var det frem til utbruddet av 2. verdenskrig to minutters stillhet denne dagen, markert tydelig i byer og tettsteder ved at alt stoppet opp. Avisen Manchester Guardian skrev dette 12. november 1919:
Norge følger ikke den internasjonale trenden, og knytter ikke 11. november til noe som har med veteraner eller falne soldater å gjøre. I stedet valgte regjeringen Stoltenberg å gjøre 8. mai til Norges veterandag. Her på bruket flagger vi begge dagene, i dag fordi en av beboerne har fødselsdag. Og det kan også markeres musikalsk, med den eneste sangen jeg kjenner til som handler om å være født i november: Novemberblues av Benny Andersen, fremført av Povl Dissing.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det har vel gått rundt hundre år siden slag med spanskrør var i bruk som avstraffelsesmetode overfor uskikkelige elever i norsk skole. Slik det ser ut som tilstanden utvikler seg i Oslo-skolen, kan det kanskje være nødvendig å ta det frem igjen. Der er vold fra elever mot andre elever og mot lærere er et økende problem. Ca. fem prosent av elevene skaper problemene ifølge stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP), og siden ingen har motsagt ham når det gjelder andelen, vi må anta at den stemmer. Tybring-Gjedde foreslår å samle disse problemelevene i egne klasser med spesialpersonale til å ta seg av dem, slik at de øvrige 95 prosentene kan få sin skolegang på normalt vis. Han ga uttrykk for dette i et oppslag i Dagsavisen forrige fredag.
NRK fortalte om dette i Kveldsnytt tirsdag. Innslaget ble introdusert med vekt på at Tybring-Gjeddes forslag er kunnskapsløst og vil forsterke problemet. Det var psykolog Nina Tollefsen som hevdet dette. Den som så hele innslaget, kunne konstatere at hun snakket om de fem prosentene som skaper problemer, mens Tybring-Gjedde snakket om de 95 prosentene som ikke er problemelever, og som han vil sikre den skolegangen de har krav på. Når Kveldsnytt velger å bringe inn motforestillinger mot Tybring-Gjeddes forslag, hadde det trolig vært mer fruktbart om de hadde lagt opp til en diskusjon om tiltak for den samme elevgruppen. Det hadde vel også vært riktigst overfor forslagsstilleren å bruke hans betegnelser om elevene det gjelder (“elever som utøver vold eller driver med trakassering”) i stedet for det mer slagordpregete “verstingeelever”.
Trine Skei Grande (V) kaller særklassene for “avstraffingsklasser der folk får verstingstempel”. Da synes jeg hun tillegger Tybring-Gjedde hensikter han ikke har gitt uttrykk for. Det Tybring-Gjedde sier, er at han ser for seg at problemelevene blir samlet i egne klasser med egne lærere som “tar var på dem og gir dem undervisning”.
I min skoletid var det også “verstinger”, og den klassen jeg gikk i, var en “verstingklasse” som ble husket av enkelte lærere mange år etter at vi gikk ut fra Høvik skole. Men skolesystemet på den tiden var en utvalgsskole, slik at én av “verstingene” i min klasse kunne dra til sjøs etter 7. klasse og dermed avslutte skolegangen. Mange nøyde seg med realskole (tilsvarende dagens ungdomsskole), og gikk ut i arbeidslivet med den bakgrunnen. Da niårig skole ble innført, måtte mange elever som tidligere ville gått ut i arbeidslivet, i stedet fortsette i et skolesystem som var lite tilpasset de “skolesvake”. I dag er det i praksis tretten års skole ettersom det er forventet at alle skal fullføre videregående.
De få som på forskjellige måter “ødelegger” for de mange er et problem som finnes i flere varianter i skolen. Jeg har hørt foreldre være bekymret over at elever som i min tid ville vært plassert i hjelpeklasse, nå skal “integreres” i den vanlige undervisningen, uten at det nødvendigvis følger tilstrekkelig ressurser med. Hvem går det ut over? Innslaget Unge i dag – seg selv nok? i NRKs Verdibørsen var tankevekkende om hvor bevisste dagens elever er om sine rettigheter, mens de ikke nødvendigvis tenker like mye på sine plikter:
Alle har rett til tilpasset opplæring, også de som sliter med å tilpasse seg rammene i en “normal” skole. Men jeg må nok innrømme at jeg, som tidligere lærer, har størst sympati for de som prøver å gjennomføre skolen best mulig uten å plage andre.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen har brukt tre hundre tusen kroner på kunstneriske installasjoner i Kvam og på Vinstra. Dette er en del av kunstprosjektet Vegskille. Ifølge prosjektleder i Oppland fylkeskommune, Per Erik Fonkalsrud, skal prosjektet gi de reisende langs E-6 en grunn til å svinge av den nye veien og oppsøke tettstedene langs veien gjennom Gudbrandsdalen.
Hvis Vegskille ønsker å skape blest om tettstedene, har prosjektet i hvert fall hatt suksess i Kvam. Der har arkitektgruppen Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen (litt pussig arkitektbakgrunn til et kunstprosjekt i Kvam) satt opp installasjonen European Exchange. Den likte lokalbefolkningen så dårlig at den nå er fjernet. Før det skjedde, ble den utsatt for hærverk, og i begrunnelsen for å fjerne den lå ikke kunstneriske vurderinger, men frykt for at installasjonen kunne rase sammen og skade noen. Det var Tor Kolloen som fikk sette ord på folkemeningen, NRK mente åpenbart at han var representativ for den. Han karakteriserte installasjonen som “noe forbaska tull” og mente at hvis European Exchange skulle kalles kunst, måtte man omdefinere begrepet “kunst”.
I Bærum hadde vi tilløp til en tilsvarende sak på 1960-tallet, da byggekomiteen for Rådhuset i Sandvika godkjente utkastet til en ni meter høy fontene som skulle plasseres i borggården. Overskriften i Budstikka var “Norges første nonfigurative skulptur til Rådhuset i Sandvika”. Skulpturen het Mennesket og elementene, og den ble
Forsidefoto i Budstikka 22. januar 1960 med denne teksten: “Slik har kunstneren tenkt seg fontenen plasert i Rådhusets borggård.”
gjenstand for en rekke leserinnlegg i Budstikka, der den også ble omtalt på lederplass. Maleren Einar Granum oppsummerte debatten i slutten av mars 1960 i en la-a-a-ng kommentar med spark i flere retninger, men med støtte til prosjektet. Det ble gjort en prøveoppstilling av skulpturen, og russen (ble det påstått) satte opp sin “skulptur” Mennesket og tørrelementene like før St. Hans (russetiden den gang var fra 17. mai til skoleårets slutt). Skulpturen kom til slutt på plass, og så viste det seg at fontenen den inkluderte, lagde så mye støy at den måtte stenges i kontortiden, slik at de kommuneansatte (alle kommunale kontorer lå den gang i Rådhuset) ikke ble forstyrret i sitt viktige arbeid. Skulpturen fikk etter hvert navnet redusert til Elementene, og kunstneren var Arnold Haukeland (1920-1983).
Det er en lang utvikling mellom Arnold Haukelands “rytterstatue” (Frihet og liv er ett, 1954) på den ene siden av Bærum rådhus til Elementene (1964 ) på den andre siden.Men også den helt figurative rytterstatuen var gjennom en intens debatt. Haukeland kan på mange måter sies å være Bærums egen kunstner i den forstand at han bodde i kommunen fra 1955 til sin død, og at mange av kunstverkene hans finnes i kommunen. På en av stenene langs gaten foran Bærum rådhus er avmerket “Arnold Haukelands punkt”. Derfra er det fri sikt til kommunegården, som har adresse Arnold Haukelands plass 10, og man kan se (i hvert fall når det ikke er løv på trærne): ___– statuen Frihet og liv er ett i Rådhusparken. ___– fontenen Elementene (1964) i Rådhusets borggård. ___– bevegelsesskulpturen Røde diagonaler (1973) foran tinghuset. ___– Solskulptur (1970) i Solvikbukta.
Arnold Haukeland: Dynamikk
Da jeg studerte på Blindern, passerte jeg daglig Haukeland-skulpturen Air, som står på plassen foran kantinebygget. På Frognerstranda står Dynamikk. Den kom i 1966, omtrent samtidig med Elementene i Sandvika, og måtte også tåle kommentarer, f. eks. denne: “Det der blir aldri en Folkevogn igjen …”
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-1: Katastrofefilm med sterk PR: I fjor høst fikk filmen Skjelvet, en katastrofefilm om jordskjelv i Oslo, ca. 14 millioner kroner i støtte fra Norsk filminstitutt. Det ga et stort oppslag bl. a. i Dagsavisen. I begynnelsen av oktober hadde NRK innslag om innspillingen som da var i gang. Dette var tydeligvis ikke nok for produsent Martin Sundland i Fantefilm, så natt til søndag 30. oktober fikk han i stand jordskjelv i Oslo-området, og oppnådde i hvert fall omtale i Aftenposten.
.
.
oooOOOooo
AF-2: Telefonsalg: Telefonselgere er så plagsomme at jeg har reservert meg mot telefonsalg. De som da drister seg til å gjøre et salgsforsøk overfor meg pr. telefon, betrakter jeg som gjennomsyret av ren ondskap, og de blir behandlet slik de fortjener. Hadde hensikten vært bare å avslutte samtalen, kunne jeg ordlagt meg slik Sigurd Imsen forteller om på Twitter (ifølge Dagsavisen): ___“Hei, dette er Get. La oss sette sammen en kanalpakke for DEG. ___Hva liker du å se på TV?” ___“Samtidsopera og tyske debattprogrammer” ___Klikk
oooOOOooo
AF-3: Valg og reisefravær: Denne uken var det ett år siden Donald Trump ble valgt til president i USA. Da var jeg på Vestlandstur. Tidligere på året stemte britene for å forlate EU, det såkalte “Brexit”. Da var jeg på Telemarkstur. Nå har jeg sluttet å reise bort på viktige valgdager.
oooOOOooo
AF-4: Tidlig flyvåpen: Øyvind Nyborg rapporterte for NRK fra Barcelona forrige helg. Det meste handlet selvsagt om striden om catalansk uavhengighet fra Spania, men midt oppe i dette kunne han på underfundig vis fortelle at Catalonia hadde et flyvåpen allerede på 1700-tallet:
oooOOOooo
AF-5: Helpdesk: Tegneserien Perler for svin i Aftenposten har åpenbart sett Helpdesk i middelalderen med NRKs Øystein Bache og Rune Gokstad. Originalen er best! Og humorparet har dessuten laget en oppfølger fra vår egen tid.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
