Utfordringen, som i denne runden sto første gang 9. juli i år (aller første gang 19. juni 2020) ser ut til å bli en fast post her i bloggen. Dette er annen gang den gjentas, og den blir gjentatt til det kommer svar fra Bærum kommunes kulturavdeling, som hver gang får (og har fått) e-post om saken.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Har noen av bloggens lesere sett en el-«sparke»-sykkel bli sparket, bortsett fra det ene sparket som (kanskje) er nødvendig for å sette den i bevegelse? Selv har bloggeren ingen erfaring med slike fremkomstmidler, og er – i sin langt fremskredne alder – altfor forsiktig og engstelig til å ville skaffe seg det. Men fenomenet er tidligere omtalt her i bloggen.
I Bærum har kommunen tatt hånd om disse ståsyklene med elektromotor, og har gjort avtale med ett av utleieselskapene. Dette tror jeg er en del av kommunens innsats mot corona-pandemien. Omtalen under overskriften Elsparkesykler og elsykler i Bærum på kommunens nettsider fremhever at det er ønskelig med mikromobilitet (= at man skal forflytte seg minst mulig?). Der står også, som én av tolv lenker, Hvilke grep gjøres for å hindre spredning av koronavirus?. I Oslo kan det se ut som problemet er spredning av el-«sparke»-sykler, ifølge et oppslag i Aftenposten.
I 1975 fantes ikke fenomenet «elsparkesykkel» så vidt jeg vet. Men Rolf Jacobsen skrev om det i diktsamlingen Pusteøvelse, som utkom det året, dog uten at han brukte ordet:
(Innlegget ble påbegynt 02.08.2021 og fullført 02.08.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
På Aftenpostens språkside, under tittelen Hva kaller vi dronningens ektefelle?erklærer Kristin Storrusten seg som monarkist (i tredje siste avsnitt), og har omsorg for arveprinsesse Ingrid Alexandras fremtidige ektefelle.
Også denne bloggeren støtter monarkiet, men tror gemal fortsatt er et godt brukbart ord i tittelen for den som gifter seg med vår fremtidige dronning. Ellers mener jeg tittelen prinsgemal, som Storrusten nevner i forbindelse med den danske prins Henrik, er misvisende. Prins Henrik er da vitterlig dronning Margrethes ektefelle, altså dronning-gemal. Det er lite sannsynlig at bloggeren kommer til å kommentere tittelen for den regjerende norske dronnings ektefelle når det blir aktuelt, men her er en forhåndskommentar i god tid: gemalkonge er greit (kjedelig, men riktig – tror jeg).
Det aner meg at hovedpersonen, arveprinsesse Ingrid Alexandra, priser seg lykkelig over at hun slipper å delta i denne diskusjonen.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: Hekk. «400 meter hekk» sier de, men hvis det er noen hekk på den idrettsplassen NRK Dagsrevyen viste bilder av, er den i hvert fall ikke 400 meter lang. Vi blir lurt!
֎֎֎
Vv 2: OL1. NRK Dagsrevyen sist tirsdag hadde en 12 minutter lang reportasje fra det internasjonale idrettsstevnet i Tokyo. Den sto på i bakgrunnen mens jeg leste avisen, og jeg stusset over at et spesielt utrykk gikk igjen hos nesten alle som sa noe i reportasjen. Forklaringen kom da jeg et øyeblikk hevet blikket fra avisen og fikk se Dagsrevyens stillbilde av han som hadde løpt fort (eller var det høyt?).
֎֎֎
Vv 3: OL2. Den skattefinansierte radio- og TV-kanalen NRK har lest seg opp på universell utforming, og har pålagt sportsredaksjonen å ta hensyn til hørselshemmede:
֎֎֎
Aftenposten 4. august 2021. Klikk for større tekst.
Vv 4: OL3. Hvis svingstang er noe man kan få OL-medalje for, vet jeg om flere kandidater som hver helg trener på å være svingstang, og som gjerne kan tenke seg en tur til Paris sommeren 2024.
.
.
.
.
.
֎֎֎
Vv 5: Flagg. I forrige ukes Virtuell virkelighet sto det (Vv 8: Flagg/Plagg): «En disiplin mange norske idrettsutøvere ser ut til å beherske, både under OL og ellers, er å misbruke det norske flagget. Det er ikke et varmeteppe, og skal heller ikke brukes som kappe.» Aftenpostens illustrasjon til notisen viste Olaf Tufte med et norsk flagg som kappe. Det var ikke noe bilde av flagget brukt som teppe, men Karsten Warholm (eller hans dårlige rådgivere?) sørget for det sist tirsdag. Og sandvolleyballspillerne Anders Mol og Christian Sørum (eller deres dårlige rådgivere) fulgte opp. De respektive rådgivere (og andre interesserte) anbefales å lese Respekt for flagget fra juni 2017).
֎֎֎
Asker og Bærums Budstikke 9. august 1921. Klikk for å lese.
Vv 6: Valg. Det var noen lokale valg i Bærum i 1921, og ett av valgresultatene ble av Asker og Bærums Budstikke presentert under overskriften En bolsjevik som forlikskommissær i Bærum. Ved høstens stortingsvalg deltar ikke bolsjevikene (eller tilsvarer det Rødt?), så det blir nok ingen gjentakelse av deres hundre år gamle suksess.
.
.
.
.
֎֎֎
Resett 3. august 2021. Klikk for å lese.
Vv 7: Ulykker. Fenomenet el-«sparke»-sykler er omtalt i et eget innlegg i dagens blogg (Ståsykler med el-motor). Resett meldte nylig at det i juli var 13 skadede på slike kjøretøy hver dag. 13 er jo ansett som et ulykkestall, så det var vel ikke så overraskende.
֎֎֎
Asker og Bærums Budstikke 9. august 1921.
Vv 8: Slakt. For hundre år siden var det nok vanligere å gå til barbereren for å stusse skjegget enn det er i dag. Og da brukte man skarp redskap. Men var det ikke litt skremmende for kundene at Asker-barbereren flyttet til slaktergården?
֎֎֎
Vv 9: Drain. Det er ikke mer en omtrent femti år siden Gustav Lunds bygning (på bildet i annonsen nedenfor) ble revet. Men annonsen er hundre år gammel, som det fremgår av rettskrivingen. Prøv å finne drainsrør i en byggevarefortegnelse i dag!
Asker og Bærums Budstikke 9. august 1921.
(Innlegget ble påbegynt 05.08.2021 og fullført 05.08.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Tekniske nyvinninger – seier og nederlag
Henry Fords fødselsdag. Tryggve Gran krysser Nordsjøen i fly. Siste verdensmester på treski. Siste Folkevogn-«boble».
__________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 246. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Dagens dato er en verdig kandidat som Dagen for tekniske nyvinningers seier og nederlag p.g.a. fire personer og hendelser:
Henry Ford (1863-1947).
Henry Ford ble født for 158 år siden i dag. I tillegg til bilmerket som er oppkalt etter ham, er han kjent for å ha innført samlebåndet i masseproduksjon – en innretning som Charlie Chaplin beskrev på sin måte i filmen Modern Times.
I 1914, året etter det første samlebåndet, fløy Tryggve Gran som den første over Nordsjøen (fra Skottland til Jæren). Turen gikk raskt etter datidens målestokk: bare fire timer og ti minutter.
Tryggve Grans nordsjøfly i Cruden Bay, Skottland. Tryggve Gran (flysertifikatbildet!) i øverste venstre hjørne.Magne Myrmo, siste verdensmester på treski.
Skiløperen Magne Myrmo ble født på dagens dato i 1943. Han bidro til et av de tekniske nyvinningenes nederlag da han i 1974 – med treski – tok VM-gull på 15 km og slo slo østtyskeren Gerhard Grimmer, som gikk på glassfiberski. Myrmo var den (foreløpig?) siste som ble mester på treski.
Ferdinand Porsche (1875-1951) og den klassiske «bobla».
Enda et nederlag skjedde i 2003, da den siste klassiske Folkevogn-bobla forlot fabrikken i Mexico. Den var klassisk i den forstand at konstruksjonen bygde på Ferdinand Porsches opprinnelige modell fra 1930-tallet (Volkswagens nye «boble» er egentlig en tilpasset VW Golf). I alt skal det ha blitt produsert 21.529.464 eksemplarer av den klassiske «bobla» i tillegg til de som ble produsert før siste verdenskrig – det skal visst ha vært 600. Om bl. a. mitt eget forhold til folkevognbobla skrev jeg i blogginnlegget Suksess og nederlag fra mai 2021. Prøv også et bloggsøk (øverst til høyre på siden – klikk på det stiliserte forstørrelsesglasset) på folkevogn og finn tre andre blogginnlegg der «bobla» er med.
(Innlegget ble påbegynt 27.07.2021 og fullført 27.07.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,
For tre uker siden gjentok jeg min ett år gamle utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling om å gjenskape H7-merket i den loddrette fjellveggen like innenfor «badebukta» på Kalvøya. For å være sikker på at utfordringen ble registrert, sendte jeg også en e-post til Berit Inger Øen, som på kommunens nettsider står oppført som kultursjef, og jeg la en lenke til blogginnlegget med utfordringen i Facebook-gruppen Du vet du er fra Bærum når …
Etter utfordringen i fjor fikk jeg ingen reaksjon. Eller kanskje kommunens standardreaksjon er ikke å gi tilbakemelding, for jeg har ikke hørt noe nå heller. Når det nå har gått tre uker, gjentar jeg utfordringen og ber om en tilbakemelding fra kommunen. En melding om at utfordringen avvises, er i tilfelle beklagelig, men det er i hvert fall et svar,
Facebookinnlegget avfødte ellers en kommentar (nedenfor), der jeg lærte at fjellskrenten heter Blinken, og der jeg også fikk en forklaring på det hvite merket som var malt på fjellet i Kalvøyas nordøstre hjørne (tvers over Sandviksbukta fra Langset), og som jeg alltid har trodd hadde noe med kart-arbeid å gjøre.
(Innlegget ble påbegynt 26.07.2021 og fullført 30.07.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,
For et par uker siden fikk den tyske landsbyen Schuld føle naturens krefter etter et voldsomt regnskyll, og bildene derfra var rystende. Mellom Lysaker og Strand, i Eilif Dues vei, ser det omtrent likedan ut i det boligstrøket som ble bygd der på 1950-tallet. Det har sammenheng med utbyggingen av ny E-18, men veien skal ikke gå der husene blir revet. Der skal det anlegges en midlertidig(!) omkjøringsvei.
Naturen har rasert (Heimaey og Schuld). Veivesenet skal rasere (Strand).
Noen hundre mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem p.g.a. denne midlertidige veien. Jeg kommer i tanker om mitt besøk på den islandske øya Heimaey tidlig på 1980-tallet, få år etter vulkanutbruddet der, som begravde flere hus i aske og lava. Vi fikk buss-omvisning med lokale ungdommer som guider, og det gjorde sterkt inntrykk på meg da guiden i vår buss sa: «Nå kjører vi over huset jeg bodde i …». Mange bilister på E-18 kan komme til å oppleve noe tilsvarende.
I Schuld og på Heimaey var det naturen som herjet. På Strand herjer Satans Vegvesen – med hjemmel i folkevalgtes vedtak (som er basert på fagmyndighetenes = veivesenets utredninger og råd). I april i år siterte Aftenposten byplanlegger og arkitekt Frode Rinnan (1905-1967): «Jernbanen er en kraft som ingenlunde lar seg styre: Den utreder selv sine behov, legger selv sine planer og sørger selv … å få dem gjennomført.» (Aftenposten, april 2021). Bytt ut «Jernbanen» med «Veivesenet» i sitatet, og det gir fortsatt en dekkende beskrivelse, tror jeg.
Da Rolf Jacobsen (1907-1994) i 1954 skrev diktet Landskap med gravemaskiner, slynget Drammensveien (=E-18) seg fortsatt som en tofelts landevei mellom Lysaker og Strand. I dag heter den Professor Kohts vei, og burde kunne vært brukt som omkjøringsvei mens nåværende E-18 blir utvidet.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: Lokalavis 1. Før het det Asker og Bærums Budstikke, så ble det Budstikka (som var det vanligste navnet i dagligtale), nå er også det kortet ned – til Budsikka (ovenfor). Om forkortelsen får noen innvirkning på avisens innhold, er usikkert.
֎֎֎
Budstikka 22, juli 2021. Klikk for å lese (kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).
Vv 2: Lokalavis 2. «Havsens bund» sier Gregers Werle i Henrik Ibsens skuespill Vildanden. Det er litt mer dramatisk enn «havets bunn», som Budstikka skriver om (ovenfor). Men så viser det seg at Budstikkas havbunn befinner seg under stupetårnet på Kadettangen, som riktignok ligger ved en gren av Atlanterhavet, men …
֎֎֎
NRKs nettsider 25. juli 2021.
Vv 3: Ingress. NRKs ingressforfatter hadde hatt plass til å ta med ordene «i drukningsulykker» i omtalen av Dagsrevyen (til høyre). Som teksten står, virker tallet litt lavt.
֎֎֎
Vv 4: Kart. Den skattefinansierte TV-kanalen NRK har kommet over noen billige kart over øyene i Middelhavet, og tok dem i bruk i Dagsrevyen nylig.
Kart fra NRK Dagsrevyen 23. juli 2021.
֎֎֎
Vv 5: OL 1. Det foreløpige høydepunktet i OL-dekningen var – i hvert fall for bloggeren – NRKs Dagsnyttsending sist søndag kl. 11, der en tredjedel av sendetiden var viet sportsstevnet i Tokyo. Det omfattet bl. a. et intervju med Erik Watndal, som hadde fullført tre av fem kvalifiseringsrunder til finalen i skeet, som det nå heter (leirdueskyting blir vel for langt og for enkelt å forstå). Han kvalifiserte seg dessverre ikke, men hør Andreas Stabrun Smiths dyptpløyende intervju:
֎֎֎
Vv 6: OL 2. OL-grener som seiling og roing burde ligge godt til rette for sjøfartsnasjonen Norge. «Hvor fartøy flyte kan, der er han førstemann»! Klikk nedenfor for å se reportasjer eller hør sang.
֎֎֎
Vv 7: OL 3. Bryting (en form for slåsskamp) er en av OL-grenene. Fethi Nourine fra Algerie skulle delta, men trakk seg. Med sin begrunnelse har han satt et eksempel for de norske deltakerne i vinter-OL, som kan trekke seg i protest mot Kinas tvilsomme forhold til menneskerettighetene (jfr. fotball-landslagenes heltemodige Qatar-protest).
֎֎֎
Vv 8: Flagg/Plagg. En disiplin mange norske idrettsutøvere ser ut til å beherske, både under OL og ellers, er å misbruke det norske flagget. Det er ikke et varmeteppe, og skal heller ikke brukes som kappe.
Aftenposten 22. juli 2021. Klikk for å lese.
֎֎֎
Vv 9: Lykke. Aftenposten har omtalt en Gallup-undersøkelse om hvor lykkelige folk er i forskjellige land. Der kommer Norge på en delt annenplass, sammen med bl.a. Filippinene, som har en president (Rodrigo Duterte) som utenfor sitt eget lands grenser er mest kjent for sin erklærte «krig» mot narkotika, en paramilitær operasjon som så langt påstås å ha kostet over 20.000 mennesker livet. Øverst på «lykkelig-listen» står El Salvador i Mellom-Amerika. Der har det vært borgerkrig de siste årene, og der er det også ellers nokså utrygt. Men hverken Filippinene eller El Salvador har et ekstremt politisk parti som MDG …
(Innlegget ble påbegynt 29.07.2021 og fullført 29.07.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,
__________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 245. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Utfordringen, som i denne runden sto første gang 9. juli i år (aller første gang 19. juni 2020) ser ut til å bli en fast post her i bloggen. Dette er annen gang den gjentas, og den blir gjentatt til det kommer svar fra Bærum kommunes kulturavdeling, som hver gang får (og har fått) e-post om saken.
