Hedningens jul
Første dag etter vintersolverv. Hjemmejul alene – anbefales!
Det nye Jerusalem
Trump har anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad. Jerusalem en hellig by for jødedom, kristendom og islam. Uhindret religionsutøvelse for alle nå, er dette avhengig av hovedstatsstatus? Interessante artikler om Midtøsten av Dagsavisens Roger Hercz. Jerusalem-musikk.
Mine bibliotek
Bibliotek – åndens og kunnskapens tempel. Bibliotek i tyskerbrakke. Skolebibliotek. Bibliotek i data-alderen. Bibliotek på hjul og kjøl.
Alternative fakta – uke 51
Håndball-vold. – Villmann på rullebåndet. – Understrekende armbevegelser. – Savnet-melding. – En småskolelærers hverdag.
Til alle lesere av denne bloggen og til alle som er omtalt i den (positivt, negativt eller nøytralt) i løpet av året ønsker jeg EN RIKTIG GOD JUL med In The Bleak Midwinter fremført av Choir of Kings College.
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.Dette er 58. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag er første dag etter vintersolverv. Det betyr at vi har dagslys litt lenger (et knapt minutt eller så) enn i går. Foran oss ligger nå et halvt år der hver dag har mer dagslys enn den forrige. Dette er noe en hedning som jeg kan feire. Julefeiring er et nymotens påfunn!
Feiringen av julaften ble et spørsmål jeg måtte ta stilling til etter at far døde og jeg ble “foreldreløs” i 2005. Et par år fortsatte tradisjonen med familiejul i litt ulike varianter før jeg “begynte for meg selv”. Et eller annet julearrangement kunne kanskje ha bruk for meg, trodde jeg. Men så fant jeg ut at det var ventelister for å være medhjelper på julaften, og da var konklusjonen enkel: julaften hjemme i selskap med meg selv.
Hovedbygningen på Langset er julepyntet selv om hedningen i huset bak ikke feirer jul.
“Ikke sitt alene i julen” var en overskrift i Budstikkas nettavis i begynnelsen av desember. Det viste seg å være tekstreklame for Risenga bo- og behandlingssenter i Asker, som truet med “andakt, ribbe, medister og alt annet som hører med” for kr 189,- på julekvelden. Her i huset blir det avgjort ikke andakt, men helt sikkert ribbe og noe av det som hører med. Jeg slipper å pynte meg, og jeg har hyggelig selskap av lesestoff eller TV-programmer som står på vent. Dessuten inneholder telefonen min noen timer med podcast-programmer jeg ikke har rukket å høre.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Noen av denne bloggens lesere husker kanskje denne innspillingen fra NRKs Ønskekonserten på 1950- tallet? Donald Trump, som nå er president i USA, er 17 dager eldre enn meg. Han hørte kanskje The holy city da han vokste opp, og tenkte: “Her skal jeg lage vei i vellinga når jeg blir stor! Og jeg skal gjøre det like før jul, når alle er opptatt med Betlehem!” Han har i hvert fall – med sin vanlige finfølelse – bestemt at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, og at ambassaden skal flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem. Det er riktignok 22 år siden Kongressen vedtok å flytte ambassaden, men dette er blitt utsatt “p.g.a. sikkerheten” av presidentene Clinton, Bush jr. og Obama, slik vedtaket tillater presidenten å gjøre.
At en ny hovedstad må godkjennes av fremmede makter, gjelder visst bare for Israel. Brasil bygde ny hovedstad på 1950-tallet uten å spørre andre land, nye land på Balkan har lagt hovestaden til den byen det passet dem, og skulle Norge finne på å flytte hovedstaden til Bergen eller Trondheim, blir det sikkert godtatt av alle andre land. Men Jerusalem er ikke bare hovedstad for et land, byen er også hellig for tre religioner. For jødedommen er Vestmuren, restene av det gamle jødiske tempelet, et hellig sted. På Tempelhøyden ovenfor ligger al-Aqsa-moskeen og Klippedomen, som er hellige for muslimene. Og for kristne av alle trossamfunn er flere steder i Jerusalem hellige fordi de er knyttet til korsfestelsen av Jesus. Slik
Google Maps kart over Jerusalem (klikk på kartet for å åpne kartet i Google Maps i eget vindu). Avstanden fra venstre til høyre kant på kartet er ca. 1500 meter. Innenfor kartet ligger de fleste helligdommene for jødedommen, kristendommen og islam.
forholdene nå er, har – så vidt jeg vet – alle religioner uhindret tilgang til sine helligdommer der de kan praktisere sin religion som de vil. Slik var det ikke frem til seksdagerskrigen i 1967. Da var Jerusalem delt, og jøder hadde ikke adgang til det jordansk-styrte Øst-Jerusalem, der Vestmuren ligger.
For en som ikke tilhører noen religion, er det vanskelig å forstå hvorfor dagens situasjon for de hellige stedene i Jerusalem ikke kan fortsette, uavhengig av om byen er hovedstad eller ikke. I Oslo og mange andre steder i verden lever jødedom, kristendom og islam side om side og dels i godt samvirke med hverandre, og da må vel det være mulig også i Jerusalem? Så er selvsagt territoriell kontroll en kilde til konflikt, men det er mellom stater, ikke mellom religioner.
Det er mange sterke meninger om Midtøsten, men de er lite interessante etter mitt syn. Da velger jeg heller Dagsavisens korrespondent i området, Roger Hercz, som skriver balansert og ofte har vinklinger jeg ikke finner andre steder. Fem av hans artikler fra siste halvår kan kanskje være noe å lese i julehelgen. Til de som foretrekker musikk, kan jeg tilby en annen “Jerusalem-låt”, Jerusalem (tekst av William Blake, Hubert Parry har satt musikk til teksten). Innspillingen er fra BBCs Last Night of the Proms i 2012.
(Innlegget ble påbegynt 21.12.2017 og fullført 22.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Deichmanske biblioteks hovedavdeling på Hammersborg i Oslo.
Deichmanske biblioteks hovedavdeling holder fortsatt til i en praktfull bygning på Hammersborg. Med søyler foran den brede trappen opp til inngangsdørene signaliserer bibliotekbygningen til omverdenen at det som foregår der, er viktig. Utseende gjør det lett å omtale Deichmann som “et åndens og kunnskapens tempel”, noe dette bilbioteket har til felles med alle andre bibliotek.
Sandvika bibliotek holdt på 1950-tallet til i en tyskerbrakke på Kadettangen. Jeg har ikke funnet noe bildet av biblioteksbrakken, men Rosenborgs brakke minner meg om min barndoms bibliotek.
Min første bibliotekopplevelse hadde et helt annet utseende. Sandvika bibliotek på 1950- tallet holdt til i en tyskerbrakke som lå mellom Rådhuset og idrettsplassen på Kadettangen. Men utseendet betydde ingenting, det var innholdet som telte. Hyllemeter på hyllemeter med bøker, også barnebøker, og på grunn av plassforholdene i brakken, var det som en labyrint man nesten kunne gå seg bort i. Jeg var en lesehest og lånte mange bøker, men det jeg husker best er en årgang av bladet Norske gutter, som jeg fant innerst i en blindgate i labyrinten. Av en eller annen grunn ble det ikke levert tilbake til den datoen som sto stemplet inn, og jeg var svært engstelig for hva som ville skje da jeg endelig skulle levere og gjøre opp for mine synder. Bibliotekaren, en “eldre” dame (trolig i 40-årene …) med blått forkle tok imot den innbundne årgangen – og sa at det var greit. Fra da av var dette “mitt” bibliotek.
Storefri i elevbiblioteket på Valler gymnas i 1964.
Vi hadde bibliotek på Høvik skole også. Det lå i 2. etasje i den gamle bygningen, og lærer Småkasin var bibliotekar. Den boken jeg husker derfra, er av en eller annen grunn en fortelling om dampskipet GREAT EASTERN. Som gymnasiast på Valler ble jeg spurt om å være bibliotekar for elevbiblioteket. Det medførte få plikter ut over å betjene de få låntakerne, men siden åpningstiden var i storefri, var det et godt krypinn på kalde vinterdager. Sandvika bibliotek hadde da flyttet inn i nye lokaler over kinoen (som nå er Sandvika teater). Det eneste de ikke hadde, var en musikkavdeling, men det fant jeg på Deichman i Oslo, der lånekortet fra Sandvika også kunne brukes. Men det var på Sandvika bibliotek jeg fikk service. En gang var jeg innom for å spørre etter et dikt som jeg hadde førstelinjen til, men ingen forfatter. Bibliotekaren hadde heller ikke noe svar med det samme, og siden jeg også skulle inn til musikkavdelingen på Deichmann, spurte jeg der samtidig og fikk svar. To dager senere lå det kort i postkassen fra Sandvika bibliotek, som hadde funnet det jeg så etter. De hadde ikke bare funnet svaret, de hadde også funnet meg, som ikke hadde oppgitt noe navn da jeg henvendte meg med mitt spørsmål.
Som nevnt var jeg sent ute med å levere en bok tidlig i min bibliotektilværelse. Det har nok skjedd senere også, hele utlåns- og innleveringsprosedyren illustrerer en utvikling fra det personlige til det automatiserte. Fra datostemplingen på den lille papirfliken bakerst i boken har vi beveget oss via strekkoderegistrering gjort av bibliotekpersonalet til egenregistrering av både utlån og innlevering. For 20-30 år siden kom påminningen om at en bok skulle vært levert i form av et kort med bilde av en finger med en knute på og teksten “Har du glemt oss? Hilsen biblioteket”. Sist jeg var sent ute, kom det et datautskrevet kort med opplisting av bokdata og underskrevet “Hilsen kamera nr. 1, Bekkestua bibliotek”. Ja, ja.
Utenfor by- og bynære strøk som Oslo og Bærum finnes også mange bibliotekvenner. Og noen steder kommer fortsatt biblioteket rundt til sine “kunder”. Sist søndag sendte NRKs Norge rundt og rundt reprise av en sending fra 1977 med bl. a. et innslag om bokbuss på Finnmarksvidda. For meg er bokbåten EPOS en favoritt, siden den er bygd på Omastrand. Båten er et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland og Møre og Romsdal fylkeskommuner (Sogn og Fjordane har dessverre trukket seg ut). Den går som bibliotekbåt om vinteren og som passasjerbåt i sommerhalvåret. Båten har fått sin egen sang med tekst av Geirr Lystrup.
(Innlegget ble påbegynt 20.12.2017 og fullført 22.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-1: Håndball-vold: Etter en lang seiersrekke møtte de norske håndballjentene til slutt et lag som var bedre enn dem, og fikk “bare” VM-sølv. Underlig nok ble det i løpet av mesterskapet snakket lite om det voldelige preget kampene hadde. Her er et utsnitt fra åttendedelsfinalen mellom Norge og Spania, der en av de norske spillerne brutalt meier ned en stakkars spansk jente.
oooOOOooo
AF-2: Villmann på rullebåndet: “Stå til høyre. Gå til venstre”. I rullebåndene mellom etasjene på Sandvika storsenter står dette på kantene langs båndet, i andre kjøpesenter er det tydelig skiltet. Jeg må nok innrømme at jeg har latt meg friste til å gå på høyre side, uten at det har gitt tilsnakk hittil. Men så har jeg passet godt på at jeg var alene på båndet da jeg drev med dette.
oooOOOooo
AF-3: Understrekende armbevegelser: Da Thorbjørn Jagland ble leder i Arbeiderpartiet i 1992, hadde han nettopp gjennomført partiets grunnkurs i bruk av armbevegelser på talerstolen.
oooOOOooo
AF-4: Savnet-melding: Hovedoppslaget i Østlandssendingens TV-nyheter i begynnelsen av desember var en savnet-melding fra Østmarka:
oooOOOooo
AF-5: En småskolelærers hverdag:
(Innlegget ble påbegynt 22.12.2017 og fullført 22.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Venstreleder Trine Skei Grande var gjest i NRKs Lørdagsrevyen 16. desember. Helgen før hadde landsstyret i Venstre vedatt med 2/3 fleertall å forhandle med Høyre og Fremskrittspartiet om å gå inn i regjeringen. Dagsrevyens Venstre-hater valgte å presentere stemmetallene annerledes:
Broadcast og kringkasting
BBC opprettet for 95 år siden. NRK-monopolet opphevet 1981. Radiominner fra 1950- og 1960-tallet. BBC som nettradio og podcast.
Vridd Venstre-informasjon
Dagsrevyens presentasjon av Venstre-vedtaket om regjeringsforhandlinger preget av motvilje mot partiet.
I dag eller mandag (kildene oppgir begge datoer) er det 95 år siden private kringkastingsselskaper i Storbritannia dannet det felles selskapet British Broadcasting Corporation, bedre kjent som BBC. Fem år senere ble selskapet statlig. Det tilsvarende norske statlige kringkastingsselskapet, NRK, var også en fortsettelse av et privat selskap. Kringkasting var neppe et ord som dukket opp da Ivar Aasen gjorde forarbeidet til sin ordbok ca. femti år før BBC ble dannet, men jeg tror han ville likt oversettelsen av det engelske broadcast som betegnelse på dette nye mediefenomenet.
BBC kommer jeg tilbake til nedenfor, for jeg har selvsagt hørt mest på NRK. Selskapet var ikke bare enerådende, men hadde enerett på kringkasting i Norge – radio fra 1933, fjernsyn fra 1960. Først i 1981 ble monopolet opphevet, bare to måneder etter at Kåre Willochs Høyre-regjering med Lars Roar Langslet som landets første kulturminister hadde tiltrådt.
Fra oppveksten i NRKs monopoltid husker jeg at famlien satt rundt salongbordet lørdag kveld og hørte Tango for to bli spilt første gang i 1957. Det skjedde i underholdningsprogrammet Marienlyst fra Store studio, der flere potensielle slagere (nå heter det hits – med engelsk flertallsendelse) ble lansert under etiketten “Morgendagens melodi”. Samme år vant familien et TV-apparat på Revmatikerforbundets basar, slik at vi tre år senere kunne samle oss foran skjermen til den ukentlige Slagerparaden, Men fjernsynet kom så sent inn i mitt liv at jeg aldri har tilhørt målgruppen for Barne-TV. Fra radioens Barnetimen for de minste husker jeg derimot både Torbjørn Egner, Anne-Cath. Vestly og Alf Prøysen. Sistnevnte lanserte Å, du gode sparegrisen min, der tekstens annen linje var “nå skal du få ettøringen din”. Inflasjonen gjorde at mynten ble endret til toøring mens jeg var aktiv barnetimelytter. I lørdagsbarnetimen hørte jeg serien om Stanley på leting etter Livingstone i det ville Afrika, med gjenganger-replikken: “Neste morgen dro vi videre.”
En av radioens kjendisstemmer på 1950-tallet tilhørte Arthur Klæboe. Stemmen hans har alltid virket kjent for meg, så mor og far må ha hørt på kåseriene hans, f. eks. da han fortalte han om sitt besøk i Simadalen etter flomulykken der i 1937. NRKs første kriminalserie, Paul Temple og Gregory-saken, fikk jeg nok ikke lov til å høre, og den er slettet fra NRKs “arkiver” (anførselstegnene er ironisk ment, ja). Men jeg har nok vært i nærheten av radioen mens mor og far hørte på, for jeg vet ikke noe annet sted jeg kan ha lært kjenningsmelodien The Devils Gallop. I 1955 kom Godaften, mitt navn er Cox, som “alle” hørte på, også jeg, som da gikk i 3. klasse – jeg husker vi diskuterte serien på vei hjem fra skolen. Ti år senere, da jeg gikk i siste klasse på gymnaset, diskuterte viI trifidenes dager, en slags science-fiction-serie de som tør (jeg tør ikke ), nå kan høre på nettradio.
NRK og BBC begynte begge som private radioselskaper og ble senere statlige. Og bare syv år etter at NRK ble statskanal, flyttet de to selskapene sammen i London under krigen. Sendingene fra London ble en viktig kilde til informasjon i det okkuperte Norge, også etter at radioapparatene ble beslaglagt, og er kanskje årsaken til at navnet “BBC” her till lands alltid har blitt uttalt på engelsk (“bi-bi-si”), også på den tiden da man f..eks. uttalte JFK (John Fitzgerald Kennedy) “jådd-eff-kå”.
BBC World Service har vært min store radiotrøst etter hvert som NRK har tapt seg. Programmene kan høres direkte på nettradio, og en rekke interessante programmer er tilgjengelige som podcast. To favoritter er Newshour Extra, femti minutter der aktuelle internasjonale spørsmål blir diskutert, og Witness, ti minutter med “history as told by the people who were there”. Her er en Witness-episode med en av de overlevende fra WILHELM GUSTLOFF, som med flere tusen flyktninger ombord ble senket i Østersjøen av en sovjetisk ubåt på slutten av 2. verdenskrig.
Og i dag eller på mandag har altså BBC fødselsdag . Paukeslagene fra Beethovens 5. symfoni er ikke lenger kjenningssignal, og dessverre har de også sluttet med den kjenningsmelodien de brukte da jeg først ble kjent med sendingene. Men jeg velger å slutte med den, og gratulerer med de 95.
(Innlegget ble påbegynt 13.12.2017 og fullført 15.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Venstres landssstyre vedtok sist helg å gå i regjeringsforhandlinger med Høyre og Fremskrittspartiet. Eventuell Venstre-deltakelse i regjeringen gjør den ikke til en flertallsregjering, men det blir ett opposisjonsparti mindre å forholde seg til. I NRK Dagsrevyens redaksjon sitter det tydeligvis noen som ikke likte landsstyrevedtaket. Det preget presentasjonen av saken.
Venstre-vedtaket ble presentert som hovedsak allerede i innledningen til Dagsrevyen mandag:
“Trine Skei Grandes beslutning…”?! Tror Dagsrevyen at hun har bestemt dette alene siden det var hun som presenterte møteresultatet? Eller er dette bare en spissformulering i den innledende “overskriftsdelen” av Dagsrevyen? Her kommer selve saken, med mine tanker underveis lagt inn som stillbilder.
For riktig å spikre fast Dagsrevyens versjon av Venstres vedtak, ble dette også nevnt i nyhetsoppsummeringen midtveis i programmet:
I Dagsreyen 21 ble noe av reportasjen gjengitt. Dessuten hadde man sikret seg solide støttespillere til å snakke stygt om Venstre: Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet), Kari Elisabeth Kaski (Sosialistisk venstreparti) og Trygve Slagsvold Vedum (Sosialistisk senterparti). Hverken Rødt eller Miljøpartiet de grunne var spurt, og fra Kristelig folkeparti ville vel svaret blitt altfor mildt.
Og mitt eget syn på om Venstre bør gå inn i regjeringen? Jeg har ikke noe standpunkt for eller imot. Men hvis hensikten med politikk er å få gjort noe, tror jeg muligheten for det er større i regjering enn utenfor.
(Innlegget ble påbegynt13.12.2017 og fullført 15.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
A-magasinet i Aftenposten kommer hver fredag med en kryssordoppgave som er morsom på to måter. Det viktigste er selvsagt at den er morsom som kryssord, med passe vanskelighetsgrad for meg, og med måter å gi stikkord på som er litt annerledes enn andre kryssordoppgaver jeg løser. Men så er den også morsom fordi stikkordene av og til har en orddeling som tar hensyn til alt annet enn norske orddelingsregler.
Man kunne jo håpe at eksemplene ovenfor viser unntak, men det er systematisk. Her er et lite utvalg fra et par andre kryssordoppgaver:
De som har som yrke å snakke inn i en mikrofon, stiller seg lagelig til for hugg når det gjelder språkfeil – eller kanskje mangel på allmennkunnskap. Ole Bull skrev i sin tid melodien Seterjentens søndag, og brukte trolig formen “seterjenten” fordi han var fra Bergen, der dialekten har intetkjønn og felleskjønn (huset, gutten/jenten). Slik ble det ikke da Martin Fjørtoft skulle fortelle om de nye tikronemyntene i februar 2010:
Og så er ordvalget viktig, særlig for folk i høye posisjoner. “Det hjertet er fylt av, renner munnen over med,” heter det i et gammelt ordtak med opphav i Bibelen (Matt. 12.34). Det slo kanskje til da kronprinsesse Mette Marit ble intevjuet på direkten da kronsprinsfamilien for noen år siden dro på langtidsreise til utlandet. Men noen i NRK hørte intervjuet i formiddagssendingen, og fikk forbedret det til ettermiddagssendingen. I mitt arkiv har jeg begge versjoner, så her er først originalen (svak lyd!) , så den forbedrede utgaven:
Klikk på bildet for å lese Halvor Hegtuns petit (Aftenposten 02.12.2017).
Nytale er et begrep hentet fra den norske oversettelsen av George Orwells fremtidsroman 1984 (det året var fremtid da romanen utkom i 1949). I en petit som sto i Aftenposten for et par uker siden, harsellerer Halvor Hegtun over dagens variant av begrepet.
Siden jeg er språknerd, avslutter jeg med en vits som forutsetter kunnskap om minst tre språk: dansk (eller norsk), fransk og tysk. Min kilde er den danske entertaineren Eddie Skoller, og jeg tror han også er opphavsmann:
Warum sagen die Franzosen immer “et toi”?. Es heisst ja Futteral!
(Innlegget ble påbegynt 13.12.2017 og fullført15.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-2: Villmann på rullebåndet: “Stå til høyre. Gå til venstre”. I rullebåndene mellom etasjene på Sandvika storsenter står dette på kantene langs båndet, i andre kjøpesenter er det tydelig skiltet. Jeg må nok innrømme at jeg har latt meg friste til å gå på høyre side, uten at det har gitt tilsnakk hittil. Men så har jeg passet godt på at jeg var alene på båndet da jeg drev med dette.
I dag eller mandag (kildene oppgir begge datoer) er det 95 år siden private kringkastingsselskaper i Storbritannia dannet det felles selskapet British Broadcasting Corporation, bedre kjent som BBC. Fem år senere ble selskapet statlig. Det tilsvarende norske statlige kringkastingsselskapet, NRK, var også en fortsettelse av et privat selskap. Kringkasting var neppe et ord som dukket opp da Ivar Aasen gjorde forarbeidet til sin ordbok ca. femti år før BBC ble dannet, men jeg tror han ville likt oversettelsen av det engelske broadcast som betegnelse på dette nye mediefenomenet.
