FN’s internasjonale dag for verdens barn

1. juni er FNs internasjonale dag for verdens barn. Det må være den enkleste av alle “FNs internasjonale dag for” å få oppslutning om. Alle har vært barn, alle kjenner noen barn, nesten alle blir foreldre til barn. Og ikke minst: Barna skal skaffe midler til å betale pensjonen etter hvert som vi blir gamle…

Fra min egen barndom husker jeg med glede barnetimen for de minste med Anne-Cath. Vestly. Som kjenningsmelodi hadde hun valgt innledningen til Golliwogg’s Cake Walk av Claude Debussy.

Dette er siste sats i suiten Children’s Corner fra 1908. Debussys datter var da tre år gammel, og de engelske titlene på både hele verket og de enkelte satsene kan være en hilsen til datterens engelske guvernante.

Søsteren min er utdannet barnehagelærer, og ble ansatt som styrer (hvorfor heter det ikke rektor i barnehagen?) i sin første jobb. Hun ba meg finne musikk som kunne brukes når barna skulle rydde etter leking, og jeg fant siste sats, Finale, fra Sommernetter av Ragnar Danielsen. Det er en marsj-aktig sak, der jeg mente at både tittelen og musikken passet til formålet. Ganske snart etter at musikken var tatt i bruk, var det ikke lenger nødvendig å be barna rydde, de handlet “pavlovsk” og begynte å ryddingen straks musikken ble satt på. Jeg har ikke funnet noen digital innspilling av dette verket, så bloggens lesere må ta til takke med en digitalisert innspilling fra min gamle platespiller. Originalen finnes på Light Music from Norway, vol. 3 med Kringskastingsorkesteret dirigert av Øyvind Bergh.

Noen barn er vanskeligere å ha med å gjøre enn andre. Povel Ramel fremstiller et slikt barn i sin sang Far, jag kan inte få upp min kokosnöt. Den husker jeg fra min egen barndom, far hadde hørt den og syntes den var morsom.

For dagens norske barn er det kanskje best å forbigå “barnedagen” i stillhet. De står på sine rettigheter (har lært det av foreldrene), og kunne komme med krav som ville bli gjenstand for harde forhandlinger.

(Innlegget ble påbegynt 29.05.2018 og fullført 29.05.2018)
2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Min eneste DAB-radio er ikke i bruk

Det er ingen nyhet for denne bloggens trofaste lesere at jeg har lite til overs for DAB. Den famøse slukkingen av FM-nettet har vært omtalt på forskjellig vis i tre blogg-innlegg:
> Gjerne DAB, men hvorfor fjerne FM? (07.01.2017)
> Bruk dine FM-radioer også etter slukking (14.07.2017)
> Farvel til FM og direktesendt radio (16.09.2017)
Den DAB-radioen jeg kjøpte for 3-4 år siden, er fortsatt min eneste. Den ligger i bilen, og kan brukes om jeg der skulle trenge å høre NRK. Ellers hører jeg på Radio Rox på FM. Hjemme bruker jeg telefonen som radio, og får alle programmer jeg trenger over internett.

Klikk på bildet for å lese Vetle Lid Larssens tekst.

Siste ord i A-magasinet er en uhøytidelig kommentar der Vetle Lid Larssen er en av bidragsyterne. Jeg ligger et knapt år på etterskudd, så først i forrige uke leste jeg Sommeren med DAB fra juli i fjor. Mye kan tyde på at kommentaren fortsatt er aktuell. Noen måneder etter at den sto i A-magasinet, i september 2017, var TV2 hjelper deg ute på veien for å teste DAB-radio i bil i et område der FM-senderne var slukket. DAB-dekningen var dårlig, og Digitalradio Norge skyldte på at mottakerutstyret i bilen var feilmontert.

Klikk på bildet for å komme til ett av nettstedene der hele serien kan høres.

Podcastserien Hvem slukket lyset på FM? blir omtalt slik av Kringkastingslaget, en gruppe privatpersoner som står bak serien: “En podcastserie i mange mange deler… En relativt ensidig og opplysende kommentar, basert på fakta og dokumentarisk materiale, formulert med et skråblikk.” Radionytt.no har intervjuet Leif Morten Synnevåg, en av stemmene i podkastserien, som sier: “Podkasten handler om prosessen knyttet til skiftet fra FM til DAB, om informasjonsflommen, og om den internasjonale utvikling, som tyder på at Norge kan bli stående alene om å skru av sine nasjonale FM-sendere. Vi ønsker å nøste i denne prosessen. Det er viktig å understreke at vi ikke har noe imot digital kringkasting – men at vi ikke kan forstå hensikten med å stenge FM i en tid hvor nødvendigheten av hybrid-distribusjon er viktigere enn noen gang.” Hittil er det kommet 14 episoder, hver på 15-20 minutter. De er tilgjengelige mange steder (gjør et google-søk på “Hvem slukket lyset på FM”). Episode 13 er en slags oppsummering (en litt lang introduksjon og en hale om NRK-streik er utelatt):

I det første blogginnlegget om DAB gjenga jeg en NRK-reklame for DAB, sendt på TV i forbindelse med slukkingen av de første FM-senderne. Der sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen dette om beredskap:

Nå har det gått nesten et halvt år siden de siste FM-senderne ble slukket. Mandag kunne NRK Kveldsnytt fortelle at 80 prosent av yrkessjåførene mener at DAB-dekningen er dårligere enn FM-dekningen var, og at halvparten av dem har vært ute i situasjoner der den dårlige DAB-dekningen har vært en sikkerhetsrisiko. NRK skylder på at mottakerutstyret i bilene er feilmontert.

(Innlegget ble påbegynt 30.05.2018 og fullført 30.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NRK-journalistenes streik dager derpå

NRKs streikende journalister har formidling som fag, men har ikke klart å formidle til meg hva som er urettferdig med deres lønn. De hadde visst to andre krav også, men dem ser jeg ikke i demonstrasjonen foran NRK-huset.

For to uker siden skrev jeg om den da pågående journaliststreiken i NRK (NRK-streik og medievaner). Jeg mener fortsatt at streik i dagens samfunn er et utdatert virkemiddel som bare går ut over andre enn de streiken er ment å ramme. NRK-journalistenes streik avfødte en del reaksjoner i andre medier. Nedenfor har jeg samlet de jeg har lest, sortert etter beste evne etter en slags temaliste.

Fakta
Streikeleder Jarle Roheim Håkonsen er formodentlig uaktuell som nøytral reporter eller programleder når Dagsrevyen skal omtale streiker fremover.

Statistikk om streiken
22. mai, Resett.no, NTB:
__Under halvparten støtter NRK-streiken
23. mai, Resett.no, NTB:
__Halvparten av 18-44-åringene savner ikke NRK «i det hele tatt»
24. mai, Aftenposten, Sigurd Bjørnestad:
__NRK-journalister får det samme som alle andre

Opplevelsen av å streike

22. mai, VG, Frithjof Jacobsen:
__Det koker i middelklassen
__(opplevelsesbeskrivelsen kommer først, resten er kommentar)
24. mai, Aftenpodden, Ingunn Solheim (gjest):
__Det å være i streik
__(lydfil)

Kommentarer og kommentaraktige nyheter om streiken

18. mai, Aftenposten, Erik Husøy:
__Jan Arild Snoen om NRK-streiken: – Alle som vil ha mer i lønn sammenligner seg __med dem som har mer lønn
18. mai, Resett.no, Helge Lurås:
__De som er overflødige bør være forsiktige med å streike
20. mai, Aftenposten, R. Gjerde / R. Veiåker Johansen / B. E. Halvorsen:
__Professor ut mot NRK-streiken: – Vil vise folk at de fint kan klare seg uten NRK
22. mai, Resett.no, Helge Lurås:
__Å streike seg til latter
22. mai, Resett, Kenneth Olsen:
__Stakkars Sidsel Wold
2. mai, Resett.no, Helge Lurås:
__En streik som måtte ta slutt

Kommentar til medienes dekning av streiken

25. mai, Dagsavisen, Bernt Erik Pedersen / Lene Sørøy Neverdal:
__Aggressiv retorikk om streik
24. mai, Aftenpodden, Trine Eilertsen:
__Journalister som heiagjeng eller nøytrale reportere:

(Innlegget ble påbegynt 30.05.2018 og fullført 30.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – Uke 22


___________________________________________________________________________

AF1 – Behandling: Aftenposten brukte bildet ovenfor som illustrasjon til artikkelen Det er ikke alltid psykiatrisk dagbehandling virker. Av bildet kan det se ut som behovet for klesbehandling er minst like stort som behovet for psykatrisk behandling.

oooOOOooo

AF2 – Nei til söta bror: Dagsavisen (til høyre) slår stort opp at regjeringen sier nei til raske tog til Sverige. Selvsagt gjør regjeringen det! Regjeringspartiet Venstres første leder var Johan Sverdrup, som fikk svenskene i vrangstrupen (eller var det kanskje omvendt?) da Stortinget innførte parlamentarismen i 1884. Christian Michelsen, norsk statsminister da unionen med Sverige ble oppløst i 1905, hadde vært ordfører for det nåværende regjeringspartiet Høyre i Bergen (men tilhørte Samlingspartiet i 1905). Og det tredje regjeringspartiet, Fremskrittspartiet, arbeider for å unngå svenske tilstander her til lands. Hurtigtog til Sverige? Glem det!

oooOOOooo

AF3 – Klok parkering: Et økende antall bilister har tatt fornuften fangen og har begynt å parkere med fronten ut, som de fem bilene ved siden av hverandre på bildet ovenfor. I tillegg til at slik parkering er best for sikkerheten, er man også klar til flukt på et øyeblikk. Tenk på det ved neste parkering.

oooOOOooo

AF4 – Maskinleie: Denne helgen skal jeg male yttervegger, og har leid tilhengerlift til arbeidet. Det kommer jeg nok tilbake til i en senere blogg. Allerede i forberedelsen slo jeg fra meg å leie hos Asker & Bærum Liftutleie, for de har så leie vilkår – ifølge egen nettside.

Klikk på bildet for å så skriften i leselig størrelse.

oooOOOooo

AF5 – Google-hjelp: Til dagens innlegg NRK-streiken dager derpå skulle jeg raskt søke opp en artikkel fra resett.no ved hjelp av google. Det er en søkemotor med kreative evner!

Klikk på bilde for bedre leselig versjon.

(Innlegget ble påbegynt 31.05.2018 og fullført 31.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 01.06.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Palestinakartet slik jeg husker det fra Høvik skole på 1950-tallet. Klikk på kartet for å få det større.

Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar (25.05.2018)
En av bloggens trofaste lesere har gjort oppmerksom på de to franskproduserte TV-programmene  Israel – et lovet land som gikk på NRK under journaliststreiken (tilgjengelig på NRKs nett-TV til april 2021). Programmene gir de historiske fakta, som er lite omstridt, om tiden tiden frem til staten Israel ble opprettet i 1948 og om tiden fra 1948 til midten av 1970-tallet. I tillegg gir israelske og palestinske historikere sine vurderinger av det som skjedde: de politiske aktørenes vyer, hensikter, tabber og suksesser. Om det finnes vurderinger som avviker fra disse, fremkommer ikke i programmene, og jeg kjenner ikke historikernes bakgrunn.

Bli ikke kunde hos NextGenTel! (11.05.2018)
NextGenTel fortsetter å gi beviser for at oppfordringen i overskriften bør følges. Jeg har svart for siste gang.

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Aftenposten har som første representant for “den fjerde statsmakt” fått lov til å overvære en barnevernssak i fylkesnemnda (saken er trolig bare tilgjengelig for Aftenposten-abonnenter). Lørdag 26. mai fortalte avisen det den hadde lov til å skrive om saken, og gjenga også betingelsene for at de fikk være til stede. Håkon Letviks kommentar setter fingeren på flere problematiske sider ved den lukkede verden barnevernet er. Saken ble også fulgt opp tirsdag.

Listhaug, Joner og Ulstein – tre av samme ulla (26.11.2016) 
Det er nesten halvannet år siden et reklamebyrå skrev en tekst som i samarbeid med NOAS ble lagt ut på Facebook som en spontan reaksjon fra Kristoffer Joner. Mitt innlegg om saken ble skrevet mens alle trodde Kristoffer Joner sto bak teksten, og jeg reagerte på debattnivået. Nå har Document.no fulgt opp det som var utgangspunkt for saken, den afghanske Mousavi-familiens søknad om asyl i Norge.

(Innlegget ble påbegynt 31.05.2018 og fullført 31.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 21, årgang 3

  • Dagen for avslutning av revolusjoner
    Den engelske og den amerikanske revolusjonen samt Kinas kulturrevolusjon ble avsluttet 25. mai.
  • Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar
    Alle ord om den israelsk-palestinske konflikten er ladet. Noen eksempler på kommentarer som bevisst eller ubevisst tar stilling. Gode kommentarer av Roger Hercz (Dagsavisen) og Cecilia Uddén (Sveriges radio). Wenche Myhre i Gaza 1964 for å åpne barnesykehus. Fra hastemøtet om Gaza i FNs menneskerettighetsråd. Forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalen.
  • Alternative fakta – uke 21
    17. mai i andre land ¤ Auto-korrektur ¤ Nasjonale ID-kort ¤ Rapping ¤
    Sosialisme
  • Tilbakeblikk
    Bli ikke kunde hos NextGenTel! (11.05.2018) ¤ Engelsk (p)syke (04.05.2018)

Hovedinnleggene sist:
Fra Ulven til Wulff
NRK-streik og medievaner
Bilringer før og nå
________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 80. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen for avslutning av revolusjoner

25. mai ser historisk ut til å være den dagen revolusjoner avsluttes, både i eldre og nyere tid.

Oliver Cromwell ble posthumt dømt for landsforræderi, og deretter hentet opp fra sin grav og hengt. Hodet ble satt på en stake. Tegningen er fra slutten av 1700-tallet.

England er ikke det landet man først og fremst tenker på når det gjelder revolusjon. Men borgerkrigene, Oliver Cromwells etterfølgende maktovertakelse i 1649 og henrettelsen av kong Charles I samme år kalles av mange for “den engelske revolusjonen”. Cromwell styrte landet som Lord Protector til sin død i 1658. Hans sønn Richard overtok tittelen, men hadde ikke farens lederegenskaper, og da den henrettede kongens sønn, Charles II, gikk i land i Dover 25. mai 1660, var den engelske revolusjonen over. Men den hadde fått som resultat en styrking av parlamentets makt, i og med at Charles I’s forsøk på å styre eneveldig hadde slått feil.

Liberty Bell, som det skal ha blitt ringt med da Uavhengighetserklæringen ble undertegnet, befinner seg i Philadelphia. Der ble også USAs grunnlov utarbeidet.

Et drøyt hundreår etter den engelske revolusjonen gjorde kolonistene langs østkysten av Nord-Amerika revolusjon mot sine britiske herskere. Det formelle startskuddet for revolusjonen var Uavhengighetserklæringen, vedtatt 4. juli 1776. Mot slutten av uavhengighetskrigen ble Konfederasjonsartiklene vedtatt. Disse ga vidstrakt selvstyre til de enkelte statene, men fungerte dårlig som felles grunnlov. Derfor ble en grunnlovgivende forsamling innkalt. Den møttes første gang i Philadelphia 25. mai 1787, og markerte slutten på USAs revolusjonære periode og begynnelsen på det som skulle bli en stormakt.

“Alle” hadde et eksemplar av Maos lille røde bok i årene under kulturrevolusjonen. I mitt eksemplar av Soldatens håndbok (jeg var i det militære i 1968), har en av mine medsoldater skrevet følgende hilsen, hentet fra Maos lille røde: “Politisk makt springer like ut av geværløpet”.

Kulturrevolusjonen i Kina begynte i 1966. Den var annerledes enn revolusjonene i England og Nord-Amerika, bl. a. ved at den ble startet av landets ubestridte makthaver, Mao Zedong. Det er vanskelig å se “den store proletære kulturrevolusjon” som noe annet enn en intern maktkamp i det kinesiske kommunistpartiet, på linje med Moskvaprosessene i Stalins Sovjetunionen på 1930-tallet. Revolusjonen tok slutt etter Maos død i 1976, da hans etterfølgere, den såkalte firerbanden, ble arrestert. Men det første offisielle tegnet på at kulturrevolusjonen var over, kom 25. mai 1977, da det kinesiske kommuniststyret opphevet forbudet mot Shakespeares verker.

Meg bekjent har ingen revolusjoner blitt avsluttet i dag, 25. mai 2018. Men det har vært en travel dag, og jeg har ikke hørt nyheter siden kl. 11, så hvem vet?

.

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 24.05.2018 og fullført 24.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar

Den israelsk-palestinske konflikten er så innviklet at det knapt går an å omtale den uten ta stilling, for nesten alle ord og uttrykk er ladet.  Selv prøver jeg å være nøytral, men i det følgende kommer jeg nok til å avsløre meg som mer pro-israelsk enn pro-palestinsk.

Kommentarer knyttet til konflikten kan virke nøytrale, men viser seg ved nærmere ettersyn å være farget av at kommentatoren har valgt side, bevisst eller ubevisst. I nyhetssendinger på NRK har jeg f. eks. hørt disse tre utsagnene som forklaring på de pågående demonstrasjonene mot Israel i Gaza, 70 år etter at staten Israel ble opprettet: palestinerne ble fordrevet, palestinerne flyktet, palestinerne måtte flykte. Utsagnene er tilsynelatende nøytrale, men gir uttrykk for helt ulike vurderinger av bakgrunnen for konflikten.

Klikk på bildet for å lese kommentaren.
Klikk på bildet for å lese kommentaren.

Et annet eksempel er en setning i kommentaren Bønn til å gråte over (Dagsavisen 18.05.2018) av Helge Simonnes. Kommentaren gjelder flyttingen av USAs Israel-ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, men Gaza-demonstrasjonene trekkes inn på denne måten (uthevingen er gjort av meg): “Samtidig med at Jeffress fremførte sin inderlige bønn med lukkede øyne, knatret israelske mitraljøser på Gaza.” Mitraljøse er et tungt maskingevær montert på stativ, og hvis utsagnet hadde vært riktig, ville vel de fleste
demonstrantene vært drept.  “På den israelske siden sitter unge menn – skarpskyttere – og plukker ut mennesker hvis kropp skal treffes,” skriver Roger Hercz mer presist i samme avis dagen etter, i kommentaren Gaza – der håpet har dødd. Virkeligheten er ille nok, det er ikke nødvendig å dramatisere den med upresis språkbruk. Et tredje eksempel på lemfeldig omgang med ord: Enkelte NRK-reportere omtaler det Hercz kaller skarpskyttere, som snikskyttere, en betegnelse som har en helt annen valør.

Klikk på bildet for å lese kommentaren.

Det er selvsagt greit at en kommentator velger side i konflikten, men da bør man ikke gi seg ut for å være nøytral.  Den som leser Maren Sæbøs kommentar Sammen, men ikke likeverdige (Dagsavisen 22.05.2018), skal ha satt seg godt inn i det som hendte da staten Israel ble opprettet for å se hvordan teksten underforstått plasserer Israel som en aggressiv erobrer både i 1948 og 1967.  I utdraget nedenfor har jeg skrevet inn med blått opplysninger jeg synes er vesentlige for å gi et riktigere bilde enn den opprinnelige teksten (kontroller meg ved å lese teksten først uten mine blå tilføyelser, deretter med disse).
_____“Mai 1948 var også da staten Israel ble opprettet, etter en ___resolusjon i FN året før. Den opprinnelige delingen av det ___tidligere britiske mandatet Palestina var omstridt. Det som Israel ___markerer som sin «fødselsdag» er blant palestinerne kjent som ___katastrofen: «al-nakba». De arabiske landene Egypt, Saudi-Arabia, ___Irak, Jordan, Syria og Libanon gikk til krig mot Israel med det ___formål å fjerne den nye staten. Palestinerne ga ikke fra seg ___landsbyer og olivenlunder og landområder frivillig. Men de kom i ___en vanskelig situasjon da Israel vant krigen.
_____Da den påfølgende krigen var over, satt Israel igjen med en langt ___større del av området enn det de opprinnelig var lovet gjennom ___FNs vedtak. De bitene som var igjen til den opprinnelige ___befolkningen sto under egyptisk og jordansk styre fram til 1967. ___Under seksdagerskrigen, som ble utløst av at araberstatene igjen ___truet Israel med utryddelse, ble også disse områdene okkupert av ___Israel.”

En kommentator som – så vidt jeg kan vurdere – skriver balansert om Midtøsten, er før nevnte Roger Hercz. I blogginnlegget Det nye Jerusalem i desember anbefalte jeg fem av hans kommentarer. Føy gjerne til to nye som gjelder Gaza:
De fikk aldri vende hjem igjen – om palestinske flyktninger og om én som kunne blitt det, men som valgte å vende tilbake til Israel.
Palestinerne i en blindvei? – om årsaker til at palestinerne ikke har nådd målet om en egen stat.

Et godt radioinnslag om de pågående demonstrasjonene i Gaza hadde Cecilia Uddén i Sveriges radio i pinsen: Gazaprotesterna – Varför är unga män beredda att offra sina liv?

I arbeidet med dette innlegget har jeg prøvd å finne ut om palestinerne er et eget folkeslag, eller om de er arabere bosatt i det geografiske “Palestina-området”. Svaret på spørsmålet ser som ellers ut til å avhenge av den som svarer. Men jeg har inntrykk av at artikkelen om Palestina i Store norske leksikon gir en balansert fremstilling, supplert med den tilsvarende artikkelen om Israel. Jeg overlater til leseren å trekke en konklusjon. I leting på svar kom jeg også over et utdrag fra boken Det Hellige Land fra 1879, med interessante opplysninger om befolkningen i “Palestina-området” på den tiden.

Wenche Myhre på “vakt” i Gaza. Fra filmen om hennes besøk der for å åpne et barnesykehus. Klikk på bildet for å se filmen og finne de to klippene som forteller om den israelsk-palestinske konflikten.

Gaza-stripen er også et stykke norsk historie. Etter Suez-krigen i 1956 ble en fredsbevarende FN-styrke utplassert på grensen mellom Israel og Egypt, i Gaza, som da var egyptisk. Danor-bataljonen med norske og danske soldater utgjorde en del av denne styrken fra 1956 til 1967. Det var nok den norske deltakelsen som gjorde Gaza til et kjent område for nordmenn, noe som igjen var bakgrunnen for at Falkeklubben i NRKs barne-TV og Wenche Myhres fan-klubb samlet inn penger til et barnesykehus i Gaza. Filmen om 17-årige Wenche Myhres Gaza-besøk i 1964 for å åpne sykehuset er et kostelig tidsdokument, med bare to korte glimt som antyder en konflikt mellom Israel og Egypt (palestinerne var ikke en del av nyhetsbildet i 1964): et kort innslag fra en skole og et besøk i den norske B-leiren nord i Gaza.

Dagens filmreportasjer fra Gaza inneholder lite av idyllen fra 1964, slik vi har sett i flere TV-reportasjer. Men det har ikke vært TV-reportasje fra FNs menneskerettighetsråd, som hadde hastemøte om Gaza 18. mai. Et sammendrag av møtet er laget av UN Watch. Denne ikke-statlige organisasjonen holder til i Geneve og er israelskvennlig, og har gitt mest plass til det organisasjonens eget vitne sier i møtet.

Mange spørsmål, få svar – og kanskje er det blogglesere som er dypt uenig med meg. Det kunne være utgangspunkt for en meningsutveksling i kommentarfeltet, hvis noe slikt er mulig i saklige former. Hør til slutt på hva Terje Rød-Larsen fortalte BBC om forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalen i 1993 (fra BBC-programmet The Inquiry – Trump and Kim: Can They Close the Deal?). Det går an for bitre motstandere å bli venner!

(Innlegget ble påbegynt 23.05.2018 og fullført 25.05.2018)
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _

Se også:
Tilbakeblikk 14.05.2021
Tilbakeblikk 22.11.2019
Tilbakeblikk 19.04.2019
Tilbakeblikk 28.12.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 21


___________________________________________________________________________

AF1 – 17. mai i andre land: Også i år har det vært litt diskusjon om hvilke flagg det er greit å gå med i 17. maitoget. Tyrkias president, som tidligere har vært omtalt her i bloggen, feiret også 17. mai. Men siden han holdt sin 17. maitale i Tyrkia, må det vl være greit at han bruker tyrkisk flagg. Noe mer tvilsomt er bruken av partiflagg.

oooOOOooo

AF2 – Auto-korrektur: Einar Gerhardsen var statsminister nesten sammenhengende fra 1945 til 1965. Og så var han gift med Werna, et navn som bare er en forbokstav fra vår nåværende regjeringssjefs fornavn. Dette har nok blitt for mye for Dagsavisens autokorrektur, som i innlegget Unnskyld, Einar! tydeligvis har prioritert Erna fremfor Werna. Det likner litt på det som skjedde da samme avis (under navnet Arbeiderbladet) skulle skrive om høyrentepolitikken. Ordet ble delt, og med datidens retteprogram kom det ut som høyre-ntepolitikken.

oooOOOooo

AF3 – Nasjonale ID-kort: Men jeg vil da ikke ha et ID-kort med bilde av en dame som heter Kari Normann og er nesten 30 år yngre enn meg!

oooOOOooo

AF4 – Rapping: Dagsavisen siterer denne megetsigende twitter-meldingen fra @suPerStaale:
“Østkantungdommer sverger å holde seg unna gjengkriminalitet dersom Jan Bøhler aldri rapper igjen.”
Det fremgår ikke av meldingen hvem Jan Bøhler har rappet fra.

oooOOOooo

AF5 – Sosialisme: Med fare for å røpe hvor jeg ikke hører hjemme politisk, siterer jeg to-tre linjer fra Sverre Høegh Krohns innlegg Islamkritikken får andre ta seg av – nå må Resett komme seg videre i nettavisen Resett:
“Når det gjelder sosialismen så er jeg ikke sosialist. Men vi skal være klar over at det systemet som var før sosialismen var elendig. Vi kan si det slik: Det var så elendig at det fostret noe så elendig som sosialismen som løsning. Da må det ha vært ganske dårlig. Men i nøden spiser fanden fluer.”

(Innlegget ble påbegynt 25.05.2018 og fullført 25.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 25.05.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Bli ikke kunde hos NextGenTel! (11.05.2018)
Brudd på Telenors kabel og det at NextGenTel ikke ville gjøre noe for å hjelpe midlertidig med trådløst nett e.l., gjorde at alle her på bruket var uten internett i én uke. Jeg krevde for egen del kr 2000 i refusjon fra NextGenTel til dekning av ekstrautgifter, og ble tilbudt kr 497. Så kom første faktura, der ingenting var fratrukket. Overskriften viser til et innlegg for to uker siden. All kontakt med NextGenTel siden da har vært argumenter for det overskriften sier: Bli ikke kunde hos NextGenTel
E-post til NextGenTel_____________Svarrunde_______________Faktura

 

Engelsk (p)syke (04.05.2018)
Fartein Ask Torvik var med i et lydklipp, og har svart i en e-post (forsinket en uke p.g.a. NextGenTels nettbrudd).

(Innlegget ble påbegynt 25.05.2018 og fullført 25.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no