1. juni er FNs internasjonale dag for verdens barn. Det må være den enkleste av alle “FNs internasjonale dag for” å få oppslutning om. Alle har vært barn, alle kjenner noen barn, nesten alle blir foreldre til barn. Og ikke minst: Barna skal skaffe midler til å betale pensjonen etter hvert som vi blir gamle…
Fra min egen barndom husker jeg med glede barnetimen for de minste med Anne-Cath. Vestly. Som kjenningsmelodi hadde hun valgt innledningen til Golliwogg’s Cake Walk av Claude Debussy.
Dette er siste sats i suiten Children’s Corner fra 1908. Debussys datter var da tre år gammel, og de engelske titlene på både hele verket og de enkelte satsene kan være en hilsen til datterens engelske guvernante.
Søsteren min er utdannet barnehagelærer, og ble ansatt som styrer (hvorfor heter det ikke rektor i barnehagen?) i sin første jobb. Hun ba meg finne musikk som kunne brukes når barna skulle rydde etter leking, og jeg fant siste sats, Finale, fra Sommernetter av Ragnar Danielsen. Det er en marsj-aktig sak, der jeg mente at både tittelen og musikken passet til formålet. Ganske snart etter at musikken var tatt i bruk, var det ikke lenger nødvendig å be barna rydde, de handlet “pavlovsk” og begynte å ryddingen straks musikken ble satt på. Jeg har ikke funnet noen digital innspilling av dette verket, så bloggens lesere må ta til takke med en digitalisert innspilling fra min gamle platespiller. Originalen finnes på Light Music from Norway, vol. 3 med Kringskastingsorkesteret dirigert av Øyvind Bergh.
Noen barn er vanskeligere å ha med å gjøre enn andre. Povel Ramel fremstiller et slikt barn i sin sang Far, jag kan inte få upp min kokosnöt. Den husker jeg fra min egen barndom, far hadde hørt den og syntes den var morsom.
For dagens norske barn er det kanskje best å forbigå “barnedagen” i stillhet. De står på sine rettigheter (har lært det av foreldrene), og kunne komme med krav som ville bli gjenstand for harde forhandlinger.
(Innlegget ble påbegynt 29.05.2018 og fullført 29.05.2018)
2 kommentarer
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Behandling: Aftenposten brukte bildet ovenfor som illustrasjon til artikkelen Det er ikke alltid psykiatrisk dagbehandling virker. Av bildet kan det se ut som behovet for klesbehandling er minst like stort som behovet for psykatrisk behandling.
AF2 – Nei til söta bror: Dagsavisen (til høyre) slår stort opp at regjeringen sier nei til raske tog til Sverige. Selvsagt gjør regjeringen det! Regjeringspartiet Venstres første leder var Johan Sverdrup, som fikk svenskene i vrangstrupen (eller var det kanskje omvendt?) da Stortinget innførte parlamentarismen i 1884. Christian Michelsen, norsk statsminister da unionen med Sverige ble oppløst i 1905, hadde vært ordfører for det nåværende regjeringspartiet Høyre i Bergen (men tilhørte Samlingspartiet i 1905). Og det tredje regjeringspartiet, Fremskrittspartiet, arbeider for å unngå svenske tilstander her til lands. Hurtigtog til Sverige? Glem det!
AF3 – Klok parkering: Et økende antall bilister har tatt fornuften fangen og har begynt å parkere med fronten ut, som de fem bilene ved siden av hverandre på bildet ovenfor. I tillegg til at slik parkering er best for sikkerheten, er man også klar til flukt på et øyeblikk. Tenk på det ved neste parkering.
Den israelsk-palestinske konflikten er så innviklet at det knapt går an å omtale den uten ta stilling, for nesten alle ord og uttrykk er ladet. Selv prøver jeg å være nøytral, men i det følgende kommer jeg nok til å avsløre meg som mer pro-israelsk enn pro-palestinsk.
AF1 – 17. mai i andre land: Også i år har det vært litt diskusjon om hvilke flagg det er greit å gå med i 17. maitoget. Tyrkias president, som tidligere har vært 
AF3 – Nasjonale ID-kort: Men jeg vil da ikke ha et ID-kort med bilde av en dame som heter Kari Normann og er nesten 30 år yngre enn meg!