Å leie bil hos Hertz

Så stor blir bulken hvis man prøver å flytte gjenstridige betongsøyler med bilens venstreside. Det var nok for karosseriverkstedet å henge fingrene i.

Med bilen min prøvde jeg i april å flytte en av søylene som holder parkeringshuset ved Helgerudhallen oppe. Kaskoforsikringen dekker også leiebil mens min egen bil er til reparasjon. Det ga  interessante erfaringer med Hertz bilutleie.

Leiebilen ble bestilt gjennom RøhneSelmer da jeg bestilte verkstedplass der. Det resulterte i tretten tekst- og e-postmeldinger fra Hertz bilutleie. Den første var en e-post som bekreftet at bilen var reservert, med lenke til “Online innsjekk”. Der måtte jeg fylle ut fullt personnummer for å fullføre, så det var uaktuelt. Men i e-posten sto det at man kunne kontakte Hertz RøhneSelmer Sandvika om leiebilen, så jeg tenkte dette kunne ordnes når jeg skulle levere min bil til reparasjon og hente leiebilen.

Men dagen før bilen skulle leveres på karosseriverkstedet, det var en søndag, våknet jeg litt over syv av tekstmeldingslyden på telefonen. Det var Hertz, som ville at jeg skulle bekrefte reservasjonen – “her og nå”, som det sto. Samme melding kom pr. e-post, igjen med lenke til “Online innsjekk”. 15 minutter senere (mens jeg sov) kom ny e-post, denne gang med meldingen “Leiekontrakten din er klar”. Men noen timer senere kom ny tekstmelding og e-post med følgende tekst: “Du har glemt å bekrefte din leiebilreservasjon! Vennligst gjør det nå.”

Leiebil var jeg nødt til å ha mens min egen bil var på verksted, så jeg gjorde et nytt forsøk med “Online innsjekk”. Denne gangen prøvde jeg å gå videre uten å fylle ut personnummer, og fikk følgende melding med rød skrift: “Du må oppgi fødselsnummer (førerkortnummer)”. Førerkortnummeret er ikke så følsomt som personnummeret, så det fylte jeg ut, og kontrollerte nøye at det var riktig skrevet inn. Resultatet var en ny melding med rød skrift: “Førerkortnummer er ikke gyldig”. Jeg skjønte at her måtte det menneskelig kontakt til, og ringte, først til Hertz sentralt, så til nummeret jeg hadde fått på e-post til Hertz RøhneSelmer. Begge steder hadde kontortid mandag – lørdag, men ikke søndag. På Hertz nettsider fant jeg “chat” og klikket på det, med følgende resultat:

Som siste utvei sendte jeg en e-post til reservation@hertz.no: “Forsøker å bekrefte reservasjonsnummer SP700147938, men får oppgitt at mitt førerkortnummer, som er riktig inntastet, ikke er gyldig (se vedlegg).” “Allerede” utpå ettermiddagen neste dag fikk jeg svar fra Joacim Christiansen hos Hertz: “Ettersom denne bestillingen er en erstatningsleie, vil jeg dessverre ikke få opp noe i mitt system rundt leien din. Hvor skal du hente og levere bilen? Så kan jeg videresende henvendelsen din til de som kan hjelpe deg. Ha en fin dag.”

Så jeg troppet opp hos RøhneSelmer i halvåttetiden mandag 18. juni, spent på om jeg ville få noen leiebil eller om jeg bare måtte returnere med min egen og gjøre ny verkstedbestilling. Men leiebilen var klar, og nødvendige data ble registrert ved hjelp av mitt førerkort.

Ford Fiesta er liten og vanskelig å få på seg, og det er rart og dels skremmende å sitte nesten helt nede på bakken og se opp på trafikken.

Med litt besvær klarte jeg å få på meg den lille Fiestaen, som i størrelse er ca. 25 prosent av den Transit-varebilen jeg vanligvis kjører. Jeg vred om tenningen, det kom et lydsignal og jeg kunne lese dette på den lille skjermen midt på dashbordet:

Jeg fant ingen synlige feil på dekkene, og reiste hjem med bilen. Jeg brukte den minst mulig, for det er en prøvelse å sitte helt nede på asfalten og se opp på trafikken. To uker måtte jeg slite med dette. Men jeg ble på et vis muntret opp (ikke oppmuntret) av Hertz, som sendte denne e-posten da jeg hadde hatt bilen i elleve dager:

Tirsdag 3. juli kunne jeg endelig levere leiebilen og ta min egen bil i bruk igjen. Forhåpentligvis er det lenge til neste gang jeg trenger leiebil under verkstedopphold, og kan jeg velge, blir det i hvert fall ikke en leiebil fra Hertz. Dette leiebilfirmaets evne til kommunikasjon med sine kunder er ikke verdig betegnelsen kommunikasjon!

(Innlegget ble påbegynt 03.07.2018 og fullført 18.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte

Slike grønnsaker ble jeg foret med i oppveksten. Men det som kom hjem til oss, var med flekker, litt råte som måtte fjernes osv. – det far ikke fikk solgt i sin frukt- og grønnsakbutikk.

Som sønn av en tidligere grønnsakhandler ble jeg foret opp med de grønnsakene kundene ikke ville ha. Det kan være noe av forklaringen på at jeg har vanskelig for å forstå folk som blir vegetarianere. Men det finnes mer saklige argumenter også. I NRKs Verdibørsen i august 2017 fortalte Ragna Kronstad om hvorfor hun ikke er vegetarianer.

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2018 og fullført 23.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 31


___________________________________________________________________________

AF1 – Klimaflyktninger: Ifølge NTB har Island sin våteste sommer siden 1914. Der er jeg når denne utgaven av bloggen publiseres. Nå drar man vel ikke til Island for å sole seg og bli brun. Og den statistiske normaltemperaturen i Reykjavik i juni er ca. 15 grader. Så vi er godt forberedt, og skal prøve å flytte noe av regnet hjem til det tørkerammede Østlandet når vi returnerer.

Dagsavisen tidligere i sommer.

oooOOOooo

Aftenposten 30. juni. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

AF2 – Avgiftsfritt: Det å handle avgiftsfritt på hjemreisen, hører liksom med til en utenlandsreise. Nå har Aftenposten funnet ut at det ikke lønner seg. Så når vi returnerer fra Island, går vi forbi “taxfree”-utsalget uten å la oss friste. Men hvor på nettet får vi bestilt billig tobakk og alkohol?

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF3 – Uttaleproblemer 1: I Alternative fakta – uke 29 fortalte jeg om sersjanten som ikke visste at PH uttales F.  Det viser seg at denne bokstavkombinasjonen er vanskelig også for Dagsavisens quiz, slik det fremgår av spørsmål 5 nedenfor.

Klikk på bildet for å få teksten i leselig størrelse.

oooOOOooo

AF4 – Uttaleproblemer 2: “Go-ethe var en stor poet,” leste Lise høyt og bokstavrett fra dagens tekst i leseboken. “Det uttales Gøte,” sa læreren. “OE uttales Ø.” “Gøte var en stor pøt,” leste Lise.

oooOOOooo

AF5 – Barn og dyr: Barn bør se filmsnutten nedenfor– gjerne (helst?) sammen med sine foreldre.

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2018 og fullført 23.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 03.08.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Kadetten fikk over 400.000 av kommunen for å støye og stenge badestranden (06.07.2018)
Kristiansand har en kommuneoverlege som tar sin oppgave alvorlig, også når det gjelder unødvendig støy, slik NRK Dagsrevyen kunne fortelle 21. juli. Om vi har noe tilsvarende i Bærum, vet jeg ikke, men for meg ert det åpenbart at politikerne her i kommunen ønsker støy.

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2018 og fullført 24.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 30, årgang 3

  • Leaving on a jet plane
    Første passasjer-jetfly hadde første prøveflygning for 69 år siden. Comet – jetfly med problemer. Verden er blitt liten.
  • Musikalske likheter
    Mange melodier ut av de få tonene i en skala. Fem eksempler på melodi-par med store likheter.
  • Alternative fakta uke 30
    Avisnyhet ¤ Plassbytte ¤ Vikingtegner ¤ Filmstøtte ¤ Store størrelser – igjen
  • Tilbakeblikk
    Født i oktober 1999 (20.07.2018) ¤ Ord og musikk om vann (15.06.2018) ¤ 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)

Hovedinnleggene sist:
One great step for a man
Født i oktober 1999
Øregodt fra Kringkastingsorkesteret

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet (07.10.2017)
Dunkdunk-musikk i vente fra “Kadetten” (29.06.2018)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 89. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Leaving on a jet plane

I dag er det 69 år siden det første passasjer-jetflyet, en britisk De Havilland Comet, hadde sin første prøveflygning. Jetfly var blitt utviklet på slutten av 1930-tallet, og Hitlers Luftwaffe var det første flyvåpenet som tok i bruk jetjagere. Geoffrey de Havilland, som sto bak passasjerflyet Comet, hadde også arbeidet med utvikling av kampfly under krigen, og han hadde erfaring helt fra flygningens barndom rundt 1910. Nå vendte han sin interesse mot passasjerfly.

Comet ble satt i trafikk i 1953. 2. mai det året tok verdens første jetdrevne passasjerfly av fra London med kurs for Johannesburg. Flyet av typen Comet 1 A tilhørte British Overseas Aircraft Corporation (BOAC), det hadde plass til 44 passasjerer og kunne fly med en fart på ca. 770 km/t. Men de nye, jetdrevne flyene fikk en kort karriere. Flere av dem forulykket av uforklarlige grunner i 1953 og 1954, og hele Comet-flåten ble satt på bakken. Etter grundige undersøkelser kom man frem til at årsaken til ulykkene var tretthetsbrudd i flyskroget, forårsaket av stadige variasjoner i lufttrykket. Da De Havilland var klar med nye og sikrere fly, hadde de amerikanske selskapene Boeing og Douglas utviklet egne jetfly som var raskere og mer effektive, og disse overtok markedet.

Verden har blitt veldig liten etter at jetpassasjerfly ble vanlige. Det illustreres av to reiser med ca. 50 års mellomrom Den første er fra 1950-tallet, mens verden ennå var nokså stor.  Da var foreldrene mine på ferie til Mallorca. Det var før pakkereisenes tid, og flyreisen dit gikk med mellomlandinger i Frankfurt og Barcelona og med én overnatting. Ferien var samtaleemne i lang tid etterpå. Den andre reisen, på begynnelsen av 2000-tallet, da verden var blitt svært liten, ble nevnt som en dagligdags hendelse. En slektning viste frem noe hun hadde kjøpt på en feriereise, og sier i forbifarten: “Forrige gang vi var i Kina …”.

I morgen skal jeg reise med jetfly. Det er et SAS-fly, og på billetten står alle mulige opplysninger, men ikke hvilken flytype som blir brukt. Men det er helt sikkert ikke en Comet. Og jeg har ingen bekymringer angående sikkerheten, selv om vi skal til Island, der det for bare åtte år siden var et vulkanutbrudd som gjorde at luftrommet over Nord-Europa ble stengt p.g.a. aske. Men jeg har noen vemodige minner om Leaving on a jet plane med Peter, Paul and Mary.

(Innlegget ble påbegynt 16.07.2018 og fullført 22.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Musikalske likheter

En oktav i musikken inneholder tolv halvtonetrinn, og det er egentlig ganske utrolig at disse få tonene har gitt oss så mange forskjellige melodier i årenes løp, selv om rytme og harmoni også bidrar til ulikhetene. Men når alle elementene i en melodi likner påfallende mye på en påstått annen melodi, blir man mistenksom.

Noen av denne bloggens lesere har sikkert blitt bysset i søvn til denne lille vuggesangen:

Teksten er fra tidlig 1800-tall, mens melodien står oppført som “trad.”, og den er trolig mye eldre. Den kommer fra et eller annet sted i Europa, og er brukt av flere komponister. Da jeg underviste i musikk i ungdomsskolens 7. klasse (nå 8. klasse) på 1970-tallet, spilte jeg av og til platen der Joseph Haydn bruker melodien i 2. sats av symfoni nr. 94. Min hensikt var den samme som Haydns: å vekke slumrende tilhørere. Jeg tror Haydn hadde større suksess enn meg.

Haydn lager variasjoner over melodien utover i satsen. Det samme har Luigi Boccherini gjort i 4. sats av strykekvartett opus 58 nr. 2. Han skrev verket i 1799, åtte år etter Haydns symfoni, og det kan jo tenkes at han har latt seg inspirere av Haydn. Men melodien er altså “allemannseie”.

På Haydns og Boccherinis tid var det både lettere å slippe unna med “lån” fra andre komponister, og det var visst også sett på som greit. Med vår tids massedistribusjon av musikk blir likheter lettere oppdaget. I omtalen av fjorårets finale i European Song Contest (Melodi Grand Prix, 13.05.2017) påpekte jeg her i bloggen at to tidligere norske finalebidrag høres ut til å ha sine tydelige forbilder. Mest åpenbart synes jeg det er at Arne Bendiksen har brukt Paul Desmonds innledende takter i Take five (1959, Dave Brubeck Quartet) som innledning til Intet er nytt under solen. I lydklippet nedenfor har jeg har skjøtet sammen de to introene (og hevet Take five ett tonetrinn slik at den går i samme toneart som Åse Klevelands gitar). Da høres det slik ut:

Nå er Intet er nytt under solen en fin liten melodi, og absolutt ikke noe plagiat, så hør dette norske finalebidraget som kom på tredjeplass i ESC-finalen i 1966, den beste norske plasseringen til da. Take five er i en annen klasse, og kan høres igjen og igjen.

I 1995 vant Norge ESC-finalen med Nocturne, fremført av den irsk-norske duoen Secret Garden (Fionulla Sherry og Rolf Løvland). Hør på den, og sammenlikn med Waterfall fremført av den irske artisten Enya. Det er mye likt, og jeg tror Enya var først ute. Enda mer lik hverandre er Månemannen (Vamp, 2002) og Te stein (Publiners, 2010).

Harald Sæverud har selv fortalt hvordan Kjempeviseslåtten ble til:

Min private teori er at Sæverud helt ubevisst har tenkt på “skottetoget” i 1612, under Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Svenskene hadde hyret inn en avdeling skotske leiesoldater, som kom til Romsdalsfjorden og skulle ta seg over til Sverige, men som ble tilintetgjort i “slaget” ved Kringen i Gudbrandsdalen. Begivenheten ble beskrevet i Sinclairvisa, og den tror jeg Sæverud ubevisst har hørt inni seg. Gruppa Folque utga en versjon av sangen i 1973.

Det er innledningstonene i pianoversjonen, de Sæverud referer til i sin fortelling, som er svært like i Sinclairvisa og Kjempeviseslåtten, tempoet er også likt, men Sæveruds verk har en stigning i styrke som bare gjenfinnes i folketonens tekst. Av de mange innspillingene som finnes av pianoversjonen, synes jeg Kjell Bækkelund står for den beste:

Siden Sæverud i sin fortelling presiserer at piano- og orkesterversjonene av Kjempeviseslåtten er to selvstendige verk, tar vi til slutt med Bergensfilharmoniens fremføring av verket:

(Innlegget ble påbegynt 16.07.2018 og fullført 18.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 30


___________________________________________________________________________

AF1 – Avisnyhet: Den store “nyheten” i Dagsavisen forrige onsdag var at Sør-Norge er rammet av tørke. Det har avisen funnet ut etter flere uker uten regn, og etter at det på et tidspunkt uken før var omtrent hundre små og store skogbranner i landsdelen. Ellers fikk hetebølgen meg til å tenke på en beskrivelse i siste episode av Jernvognen, en fire episoders krimserie som NRK Radioteateret sendte i 1981, og som bygde på Stein Rivertons kriminalroman med samme navn fra 1909. “Den varme dag …” begynner beskrivelsen med, fremført av Erik Hivju, som spilte den ene hovedrollen i serien (hele serien er tilgjengelig i NRKs radioarkiv):

oooOOOooo

AF2 – Plassbytte: Like før NRK Dagsrevyen gikk på lufta med reportasje fra møtet mellom Trump og Putin i Helsingfors, bestemte programlederne seg for å bytte plass i studio.

oooOOOooo

AF3 – Vikingtegner: For to uker siden harsellerte jeg over islandske fotballtilhengere, som under VM i Russland brukte “viking”-hjelmer med horn. Etterpå fant jeg et klipp i arkivet med tegneren Anders Kvåle Rue, som holder seg til historisk riktige hjelmer i sine illustrasjoner.

oooOOOooo

AF4 – Filmstøtte: Bildet til høyre viser fjellformasjonen Prachaar kursee. En spennende del av filmen Mission impossible 6 foregår der. Filmens handling foregår i India, og som en del av norsk utviklingshjelp har filmselskapet fått seks millioner norske kroner i støtte.

.

oooOOOooo

AF5 – Store størrelser – igjen: Alternative fakta – uke 28 skrev jeg om Herremagasinets annonse henvendt til oss som trenger klær med mer enn én X i størrelsesbetegnelsen. Det ble fulgt opp av Dagsavisens sisteside-redaksjon (de leser sikkert denne bloggen):

(Innlegget ble påbegynt 22.07.2018 og fullført 25.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 27.07.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Født i oktober 1999 (20.07.2018)
På trykk i Aftenpostens papirutgave har jeg bare sett ett innlegg knyttet til Ingeborg Sennesets kommentar Den problematiske sympatien for oktobermennene. Det er skrevet av Ann-Magrit Austenå, leder av Norsk Organisasjon for Asylsøkere. Hun er uenig med Senneset, tror jeg. Når jeg er usikker, skyldes det at hun skriver forbausende komplisert til å ha en lang fortid som journalist.

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Polsk konsul mener seg trakassert av barnevernet og  politiet er tittelen på et oppslag i Resett, skrevet av Maria Zähler.

I Document har gjesteskribent Johan Haga skrevet innlegget Legg ned barnevernet.

Kjell Geir Andersland, fylkesnemndleder og politiker for Venstre, skriver i Aftenposten om fem områder der det norske barnevernet svikter ifølge FNs barnekomite. Bl. a. mangler Norge et uavhengig klageorgan for barn: “Komiteen foreslår at Barneombudet eller Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter kan få denne funksjonen. For egen del minner jeg om at Norge fortsatt ikke har ratifisert barnekonvensjonens individuelle klageordning. Det er og blir uforståelig at Norge, med sin stolte historie som barnerettslig pioner, ikke vil støtte barns rett til å klage på brudd på grunnleggende rettigheter.”

Ord og musikk om vann (15.06.2018)
I innlegget nevnte jeg Francis Bulls fremmføring av Kantate ved hundreårs-festen for Norges Vel, men uten å lenke til diktet (og jeg var unøyaktig med tittelen). Her er det, på den visstnok varmeste dagen i moderne norsk historie, og like før det etterlengtede regnet kommer:

En bygd i vår –
har du set den, når
uten regn den står?
Tør elveseng,
med kantestrå som knaker,
bleksottig eng
og kortstubbet aker.
Uten glans og mot
trør skogen
opefter bærget,
som om nogen
kastet sejd på dens rot.
Intet i dens ly
kan den værge –
fra dyret til det hårfine fly.
Slunken kommer kua
ut fra båsen,
stanser ved sæterbua
og rauter op i det tomme.
Øverst i åsen,
på ytterste top,
mækkrer gjejta mot himlen op:
Når skal dette være omme?
Stundom vækker tunge skyer
leven og snakken
bortover bakken.

Men himlen dem håner;
den sig fornyer
og blåner.
Gamlefar i stua
tapte længst trua
på almanakken,
og gamlemor ved grua
på gigten,
som var hennes tegn.
Den hadde længst spådd regn –
et mistak som ikke var likt den.
Regn, regn!
ropte skog og mark,
regn, regn!
alt levende fra Noæh ark.
Regn, regn!
Hele naturen
stod sturen:
en brud som forsmægtet,
en brud som brudgommen fornægtet.

Og så kom regnet –
ikke med torden og styrtende skrål,
som var et hærværk dets eneste mål.
Nej, i det spinkle og vare begynnende
hørtes melodisk et småmuntert nynnende –
som til en dans. Og føræn en sanset det,
mere kom til, og så sang det og danset det.
Uråd at skjelne, hvor mange der var
av svingende, syngende, luft-lette par.
Nerover bærget og skogen det bar,
bortover elven og utover dalen,
lystig var stemningen, stor nok var salen.

Der hvor de syngende, dansende svævet,
farver der tændtes, det bøjde sig hævet,
duftbølger fulgte det dansende kor,
og sang fløj tilvejrs av den dans-trådte jord.
Men under sin jubel slet intet de glæmme,
de hører den sagteste klagende stemme,
de frælser det usleste græsstrå i klæmme,
går in til det innerste hjærteblads gjæmme,
og ned, hvor de tynneste rottrævle-fingre
sig tørste og bleke om jordklumpen slingre.

Sådan en gjærning vort selskap har gjort!
Norge, som lå der så frugtbart og stort,
savnede samling til hværdagens dont.
Folket var fattigt, og vejløst og vondt
var det at færdes. Tørvejr og frost
hærjet det hjælpeløst. Sultefôrs kost
bødes i fjøset og ofte ved bord.
Skogen var vanvyrd, den stenfyllte jord
syntes ej dyrkbar, og ændeløs myr
pustede surt på det vesle bestyr. –
Sådan det var her for hundre av år.

Du kom som regn til den smægtende vår!
Først blygt som en stille og hjærtemild regn –
gaver og råd til den enkelte egn – ,
så kunskapens, planernes skapende regn
over det hele! Nu landet har hægn
mot uårets magt – i den rikere jord,
den klokere hjærne, det lysende ord.

I det, som gav fart ifra da og til nu,
mange har del, men den største har du.
Fra dyp-pløjet jord og fra ut-tappet myr
de stærkbygde hæster, de mælktunge kjyr,
de ull-svære sauer, de mæskede svin . . .
de kommer og nejer: Vor ære er din!
De ægg-rike høns og den vesle kanin,
de kagler og hopper: Vor ære er din!
De voksende haver med bistader til,
de blomstrer og surrer: Vor ære er din!

Og mejeridriften og hjæmlandets vin,
de byder til fæst – og fæsten er din!
Idag er det beste i landbrukets vækst
blet bokstaver i din berømmelses tekst.
Idag blir din prosa til digt og musik –
en søndag på hundreårs-ukens trafik.

(Innlegget ble påbegynt 20.07.2018 og fullført 26.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 29, årgang 3

  • One great step for a man
    49 år siden den første månelandingen. Sputnik – før og nå. Space Oddity.
  • Født i oktober 1999
    Saklig kommentar av Aftenpostens Therese Sollien: Den problematiske sympatien med oktobermennene.
  • Øregodt fra Kringkastingsorkesteret
    Kringkastingsorkesterets ønskekonsert, opptak fra Ingierstrand bad.
  • Alternative fakta uke 29
    Speilvegg 1 ¤ Speilvegg 2 ¤ Parkering ¤ Uttaleproblemer 1 ¤ Uttaleproblemer 
  • Tilbakeblikk
    Kadetten fikk over 400.000 av kommunen for å støye og stenge badestranden (06.07.2018) ¤ Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (01.06.2018)

Hovedinnleggene sist:
Plaster på såret
Barn i krise
Årene går

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet (07.10.2017)
Ekstra vanskelig quiz (04.03.2017)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 88. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.