Konspirasjonsteorier har jeg lite til overs for. Men når jeg nå igjen opplever at Bærum kommune opptrer på en måte som holder beboerne langs Lakseberget unna viktig informasjon, begynner jeg å lure på om det nettopp er en konspirasjon vi står overfor. Vi er de eneste som i dag bor ved det som med et skjønnmalende uttrykk kalles “Sandvika sjøfront”, men som i realiteten er “utfyllingsområde Lakseberget”. Det er lett å kjenne seg igjen i Erling Okkenhaugs innlegg i Budstikka  6. 11, Hva trenger Bærum? (også sitert for to uker siden):
___“De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare ___er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er ___fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
___Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse ___mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om ___det, er lagt tunge føringer.
___På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, ___bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de ___kan.”

Ideen om utfylling oppstår
Begrepet “masseforvaltning” skjuler plan om ny bydel
Kommunens informasjonsavis Bæringen feilinformerer
Rådmannen foregriper politisk behandling
Beboere utelates fra varsling om regulering
Beboere utelates fra innspill til “mulighetsstudie”
Foreløpig oppsummering av høringen om Lakseberget

.
.
.
.
Ideen om utfylling oppstår

Ideen om en mindre utfylling langs Lakseberget dukker opp første gang i Kommunedelplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen. Den ble vedtatt i 2014, og handler mest om E18. Som en del av planen legges det opp til lokalvei, sykkelvei og kyststi langs Lakseberget. Endelig utforming av dette skal ifølge kommunedelplanen behandles i egen  reguleringsplan.
.
.
.
.
Begrepet “masseforvaltning” skjuler plan om ny bydel

Fra oktober 2017 til januar 2018 var saken Masseforvaltning i Bærum til behandling i kommunens Miljø/Idrett/Kultur-utvalg, Planutvalget og  Kommunestyret. Godt gjemt i det 30-siders saksdokumentet finner man dette underpunktet: “2.1.2-Byutviklingsareal for Lakseberget i Sandvika. Innspill sendt fra Rådmannen i Bærum kommune”. Det er så vidt jeg har kunnet finne ut, første gang tanken om storutfylling og “byutvikling” langs Lakseberget dukker opp i et kommunalt saksdokument. Ideen går langt ut over Kommunedelplanen og har store konsekvenser for hele Sandviksbukta, men behandles under overskriften “Masseforvaltning i Bærum”. Beboerne langs Lakseberget må være godt inne i kommunal forvaltning og politikk for å oppdage dette.
.
.
.
.
Kommunens “informasjonsavis” Bæringen feilinformerer

16. september i år ble redaksjonen avsluttet for nr. 4 av kommunens “informasjons”-avis Bæringen. Der står det: “Fjordbyen – Sandvikas nye sjøfront – er på tegnebrettet”. Saken er illustrert med et halvsides bilde av Lakseberget. I teksten står ingen forbehold om at eventuell utfylling der først kan skje etter at en reguleringsplan er lagt frem, har vært til høring og er vedtatt. De fleste som leser oppslaget uten å ha tilnærmet innside-informasjon, oppfatter derfor utfylling langs Lakseberget som opplest og vedtatt. Det innrømmer også Bæringens redaktør, Ragnhild I. Hoem, som i en e-post etter at oppslaget var omtalt her i bloggen, skriver:
___“Det er ikke fattet beslutninger om Sandvika sjøfront. Det ___pågående arbeidet med mulighetsstudier handler om å utforske ___den nye sjøfronten i Sandvika og hva som kan gjøres der. ___Mulighetsstudiet og ekspertgruppens idéer og forslag vil danne ___grunnlag for videre arbeid med saken. Saken i Bæringen skrev vi ___for å presentere denne ekspertgruppen. Det vil være en ordinær ___plan- og reguleringsprosess, som må sees i sammenheng med ___Vegvesenets planer for ny E18.”
Men det har ikke stått noen presisering i senere utgaver av Bæringen om det redaktøren skriver. 
.
.
.
.
Rådmannen foregriper politisk behandling

I høst har også Rådmannens forslag til handlingsprogram 2019-2022 vært til politisk behandling. Det er en stor sak, og temaet Investeringer fyller en trykksak på 60 sider. Der finner man på side 60 under overskriften Sandvika sjøfront:
___“Igangsatt arbeid for Sandvika sjøfront legger opp til en utfylling ___langs Lakseberget, fortrinnsvis i et samarbeidmed Bane NOR om ___masser. Erfaringene fra Kadettangens utfylling taler for en ___kommunal kostnad for å etablere verdifullt nytt landareal.”
Punktet handler bare om utfylling ved Lakseberget, men har fått  eufemismen “Sandvika sjøfront” som overskrift. Og det foregriper den politiske behandlingen – trykksaken er datert 26. september, to uker før planprogrammet for regulering av “utfyllingsområde Lakseberget” var vedtatt.
.
.
.
.
Beboere utelates fra varsling om regulering

17. oktober sendte Bærum kommune Regulering varsel om planoppstart for Lakseberget utfyllingsområde til “berørte parter, myndigheter og velforeninger”. Ca. 30 eiendommer ligger slik at de vil bli utsatt for støy og støv fra det påtenkte utfyllingsområdet. Ingen av disse har fått noe varsel. På spørsmål fra meg om hvorfor, svarer reguleringssjef Kjell Seberg i e-post:
___“I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8, siste setning:
___Skal forslagsstiller ….  « alltid kunngjøre en melding om oppstart ___av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og ___gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i ___planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i ___planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte ___berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet ___tas opp». Med naboer menes i denne sammenheng de som har ___felles grense med planområdet og såkalte gjenboere, dvs. de som ___har eiendom på motsatt side av tilgrensende vei. Plangrensen er ___satt i Sandviksveien/nordsiden av E18. Sånn sett kan de ___eiendommer som grenser inn til denne sikkert hevdes å være ___gjenboere til planområdet. Det kan også sannsynligvis hevdes at ___de som grenser til Gamle Dr. vei , der denne ligger inn mot ___Sandviksveien må betraktes som gjenboere.
___I denne saken vurderte vi at det ikke var behov for å varsle disse ___direkte med brev.”
Reguleringssjefen skriver ingenting om hva som lå bak denne vurderingen. Det kan neppe skyldes at man ville spare porto, siden kommunen har gått over til elektronisk kommunikasjon. Forklaringen ligger vel et sted på skalaen fra å gi blaffen i de som bor langs Laksberget til å ønske/håpe at de ikke ville oppdage planene før det var for sent. Det er ellers interessant å legge merke til at da Lakseberget båtforening for noen år siden ville legge ut en tversgående liten brygge ytterst på en av flytebryggene, fikk jeg nabovarsel – som gjenboer. Men det var jo en privat tiltakshaver.
.
.
.
.
Beboere utelates fra innspill til “mulighetsstudie”

28. november var jeg i Kulturhuset i Sandvika, der tre “mulighetssstudier” for “Sandvika sjøfront” ble presentert. Innledningsvis viste prosjektleder Anne Trine Hoel  bl. a. en PowerPoint-plansje med tittelen Medvirkning. Her listet hun opp på et kart over Sandviksbukta alle som var blitt bedt om å komme med innspill i prosessen frem til dette sluttseminaret (det hadde også vært et oppstarts- og et midtveisseminar). Det var Ungdomsrådet, Vårt Sandvika og mange andre, men de eneste som bor ved “Sandvika sjøfront” var utelatt. Da jeg i spørrerunden stilte spørsmål om dette, var svaret at fra nå av skal alle få komme med innspill. Men det var altså etter at premissene var lagt, og etter at de tre innleide firmaene hadde boltret seg med én million kubikkmeter masse i Sandviksbukta (tall fra kommunens program for parallelloppdrag).
.
.
.
.
Foreløpig oppsummering av høringen om Lakseberget

Det har i skrivende stund kommet 27 uttalelser (søk på arkivsakID 18/21722 i kommunens postliste for å lese) til planprogrammet som har vært ute til høring. Jeg merker meg med interesse at fire av de fem offentlige etatene som har uttalt seg (Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen), er kritiske til planer om å fylle ut mer enn det som er vedtatt i Kommunedelplan for E18 Vestkorridoren Lysaker-Slependen. Den femte, Bane NOR, sier at planene for utfyllingen ikke berører deres infrastruktur eller eiendom, og at de derfor ikke har merknader. Dermed bekreftes indirekte det beboerne i området skriver i sin fellesuttalelse: det foreligger allerede godkjente deponier for de massene kommunen planlegger å bruke langs Lakseberget.

Høringsuttalelsene skal behandles av reguleringsvesenet før endelig forslag til reguleringsplan legges frem. På bakgrunn av det jeg har skrevet ovenfor, kan det se ut som de som skal gjøre dette arbeidet, egentlig er part i saken og ønsker en storutfylling. Derfor er det viktig at deres motpart og politikerne går nøye etter i sømmene hvordan de forholder seg til høringsuttalelsene.

(Innlegget ble påbegynt 13.12.2018 og fullført 13.12.2018)
2 kommentarer
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fyll er ikke fest, likevel planlegger kommuneadministrasjonen i Bærum en gigantisk fyllefest i Sandviksbukta. Planene om å ødelegge bukta med en stor fylling av tunnelmasser fra ny jernbanetunnel for Ringeriksbanen har vært et gjengangertema her i bloggen:

– Stein i Sandviksbukta: Ingen vedtak, men administrasjonen later som om steinfylling er bestemt (26.10.2018)
– Bærums kommuneplan: Steinfylling i Sandviksbukta (08.04.2017 )
– Sandviksbukta i fremtiden (22. 04.2017)
– Sandviksbukta – igjen (29. 04.2017)
– Rådmannen i Bærum vil fortsatt fylle igjen Sandviksbukta (14. 10.2017)
– Tilbakeblikk 26.01.2018

På vegne av en gruppe beboere her langs oversiden av Lakseberget har jeg denne uken skrevet høringsuttalelse om saken. De av bloggens lesere som bor i Bærum, er herved oppfordret om å sende inn sin egen uttalelse. Høringsfrist for Utfyllingsområde Lakseberget – forslag til planprogram er 5. desember (jeg står gjerne til tjeneste hvis noen trenger tips til hva eller hvordan de bør skrive …). Merk høringsuttalelsen med “ArkivsakID 1821722” og send den til:
post@baerum.kommune.no
___eller
Bærum kommune, regulering, postboks 700, 1304 Sandvika.

Ideen om å ødelegge Sandviksbukta har noen fått fordi Bane NOR har tilbudt Bærum kommune en million kubikkmeter fyllmasse gratis. Siden august har tre firmaer på oppdrag fra kommunen arbeidet med ideer om hva det kan brukes til. Tidligere i høst så noen skisser slik ut:

Skissene er utarbeidet etter veiledning fra Bærums Kommunaldirektør samfunn og Kommunaldirektør plan, miljø(!?) og kultur(!?) (mine parenteser), som har datert sitt program for “mulighetsstudien” august 2018. Det var én måned før forslaget som ligger ute til høring, var ferdig skrevet, og to måneder før det ble vedtatt lagt ut. Det går igjen i behandlingen av denne saken, og er treffende beskrevet i Erling Okkenhaugs innlegg i Budstikka  6. november, Hva trenger Bærum?. Han innleder slik:

“De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer.
På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.”

(Innlegget ble påbegynt 22.11.2018 og fullført 22.11.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det kan neppe ha gått noen hus forbi at Kristelig folkeparti hadde ekstraordinært landsmøte for en uke siden. Årsaken var at partiformannen ønsket å forhandle med Arbeiderpartiet om ny regjering sammen med Senterpartiet (men uten Sosialistisk venstreparti). Dette kunne jo medføre regjeringsskifte, som er en stor sak, men måtte nyhetsdekningen før avgjørelsen var tatt, være så stor?

Jeg kom i tanker om noe min godnatthistorieforteller, Alistair Cooke (1908-2004) har fortalt om i flere av sine Letter from America, og som kan leses og/eller høres:

Kristelig folkepartis behandling av saken var svært åpen, jeg ville nesten si forunderlig åpen. Skulle man fulgt samme prosedyre under et valg, ville stemmeresultatene blitt offentliggjort etter hvert som stemmer ble avgitt. Slik gjør man det ikke fordi det sannsynligvis ville påvirke valgresultatet. Hemmelig valg betyr også at man ikke vet hva de andre stemmer. Ved et vanlig landsmøte skal svært mange saker behandles, men ved Kristelig folkepartis ekstraordinære landsmøte sto bare én sak på dagsordenen. Da tror jeg en så åpen prosess som den partiledelsen valgte, kan påvirke resultatet. Men spør meg ikke hvordan de ellers skulle gjort det!

To som har kommentert Krf-landsmøtet, er Hege Ulstein i Dagsavisen og Kent Andersen i Document. De står vel så lang fra hverandre politisk som det går an. Jeg er ikke enig med noen av dem, og leser derfor begge. Om det gjør meg klokere, er jeg usikker på.

(Innlegget ble påbegynt 07.11.2018 og fullført 07.11.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Oppslaget til høyre sto i Bæringen 4/2018. Redaksjonen av den utgaven ble avsluttet 16. august. Det var tre og en halv uke før kommunens planutvalg vedtok å legge ut til høring planprogram for reguleringsplan for “Lakseberget utfyllingsområde”. Da Ragnhild I. Hoem skrev oppslaget, forelå det følgelig ikke noe gyldig vedtak om det som i Bæringens oppslag presenteres som et faktum. Jeg opprettholder min påstand om Bæringen fra et tidligere blogginnlegg, der jeg skrev: “Folk flest oppfatter avisen som ekstra troverdig fordi den utgis av kommunen, mens den nok mer er  i klasse med Pravda slik den avisen fungerte i Sovjetunionen.”

Dessverre er også saksdokumentet fra reguleringsetaten preget av  holdningen “dette er i praksis vedtatt”. Det som er vedtatt, er reguleringsplan for ny E-18. Den innebærer en mindre utfylling utenfor nåværende E-18 langs Lakseberget, slik at det blir plass til hovedsykkelvei og gangvei. Den innebærer ikke utfylling av bukta nedenfor Malmskrivergården, og er heller ikke dimensjonert som byggeareale for boligblokker. Men den eller de som har skrevet forslaget til planprogram, har valgt som hovedtittel Lakseberget utfyllingsområde – reguleringsplan (min understrekning).

I dokumentet redegjøres det for hvordan berørte parter skal bli involvert i planleggingen med informasjonsmøter og annet. Men under overskriften Beskrivelse av planområdet står ikke ett ord om at det bor anslagsvis 200 bærumsborgere i de ca. 30 bolighusene som har fri sikt til det som vil bli et flerårig anleggsområde med tilhørende støy og støv. Den nye, undersjøiske skulpturparken ved Sjøholmen har imidlertid fått plass (tll og med illustrert), og robanen langs Kalvøya er også nevnt.

Av de jeg har snakket med, har ingen sett poenget med å fylle enda mer stein i Sandviksbukta. Men jeg vet om noen som synes det er en god ide: Statens vegvesen og Jernbaneverket. Når ny E-18 forbi Sandvika og ny Ringeriksbane skal bygges, er den enkleste og billigste løsningen for dem å tømme steinmassene i Sandviksbukta. Vegvesenet vil trolig spare noen millioner bare ved å kunne sprenge motorveibroen over Sandviksbukta og la den ligge på bunnen, fremfor å måtte frakte den vekk. Hvorfor kommune-administrasjonen i Bærum er så tent på ideen, vet jeg ikke. Jeg velger å se bort fra muligheten for at den er kjøpt og betalt av Vegvesenet og Jernbaneverket.

Området på utsiden av E-18 langs Lakseberget kan bli et trivelig parkområde, kanskje med badestrand som på Kadettangen. Det er hva en reguleringsplan for Lakseberget må være målet for arbeidet når planprogrammet for området legges ut til høring.

Utfyllingen i Sandviksbukta er et gjengangertema her i bloggen:
Bærums kommuneplan: Steinfylling i Sandviksbukta (08.04.2017 )
Sandviksbukta i fremtiden (22. 04.2017)
Sandviksbukta – igjen (29. 04.2017)
Rådmannen i Bærum vil fortsatt fylle igjen Sandviksbukta (14. 10.2017)
Tilbakeblikk 26.01.2018

(Innlegget ble påbegynt 24.10.2018 og fullført 25.10.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Når sindige rogalendinger engasjerer seg slik som Aftenposten og NRK Dagsrevyen fortalte om onsdag denne uken, bør politikerne lytte. Gjør de ikke det, har jeg en ide om hva som kan gjøres for å fjerne bompenge-uvesenet.

Ideen tar utgangspunkt i hva motorsyklistene visstnok gjorde da de måtte begynne å betale i bompengeringen rundt Oslo, etter først å ha passert gratis. Dette var i “gamle dager”, da man betalte ved å kaste mynt ned i en kurv eller ved å “betale i luken”. MC-førerne betalte, men det tok sin tid når hver av dem måtte stanse, ta av seg hjelmen og finne frem penger i sykkelvesken – og køen bak dem vokste. Etter kort tid kjørte motorsykler igjen gratis gjennom bommen.

Min ide for dagens aksjonister er å fjerne eventuell betalingsbrikke og deretter la være å betale. Ifølge NRKs reportasje er 70 prosent av bilistene rundt Stavanger imot nye bomstasjoner. Hvis alle disse lar være å betale, får hver av dem først et krav i posten om etterbetaling. Neste trinn er trusel om inkasso. Når kravet fortsatt ikke blir betalt, blir det inkassosak, og med inkassosak mot 70 prosent av bilistene i Stavangerområdet vil systemet bryte sammen. Da er man i forhandlingsposisjon. Med det engasjementet jeg så i NRK-reportasjen, tror jeg kanskje en slik betalingsboikott kan gjennomføres i Rogaland.

Ideen er allerede tatt i bruk av fylkespolitikerne i Finnmark. Stortinget har vedtatt at Troms og Finnmark skal slås sammen til ett fylke, men Finnmarkspolitikerne vil ikke, og boikotter møter om saken. Det åpner nye muligheter for oss vanlige folk, slik Ingelin M. Hoff Hansen skriver i Aftenposten:

(Innlegget ble påbegynt 23.08.2018 og fullført 23.08.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I forrige utgave av bloggen fortalte jeg at jeg hadde søkt presseakkreditering til Kadetten, og bebudet en stemningsrapport. Søknaden om akkreditering har jeg ikke fått svar på, heller ikke etter purring. Men en slags stemningsrapport kan jeg gi, konsentrert om fire hovedpunkter:
– Støy
– Badeparken stengt for publikum
– Økonomiske viderverdigheter
– Politikerne som ga Kadetten tillatelse

Støy
Stillheten har senket seg over Sandviksbukta etter at Kadetten har herjet i to dager. Noen synes kanskje det er rart å betegne suset fra E18 som stillhet, men det er vesentlig forskjell på et jevnt sus og markerte bassrytmer. I bloggen for en uke siden illustrerte jeg hvordan jeg regnet med at lyden fra Kadettangen-scenene ville bli:

Lydklippet nedenfor er hvordan det hørtes ut i virkeligheten. Lyden er reflektert fra naboens husvegg, som ligger ca. 700 m fra scenen på Kadettangen.

Opptaket er gjort med mobiltelefon. Uansett opptaksutstyr er det ikke mulig å formidle følelsen når TV-stuen vibrerer i resonans med bassen. Det var særlig plagsomt torsdag fra kl. 21. Det skal ha blitt gjort lydmålinger som befinner seg hos Folkehelsekontoret i Bærum, og jeg ser frem til å se på disse og sammenholde med egne erfaringer. Det kommer jeg tilbake til i en senere blogg.
(Opplysningen om støymåling fikk jeg da jeg etter 24 dager, to telefoner og en egen e-post til Bærum kommunes informasjonssjef omsider fikk svar på mine tre spørsmål til kommunen om Kadetten.)

Badeparken stengt for publikum
Et annet spørsmål gjaldt det allmenne publikums adgang til badestranden under arrangementet. Da jeg ringte for å purre på svar på mine tre spørsmål, fikk jeg vite av en ansatt i kulturavdelingen at badestranden skulle være tilgjengelig. Slik ble det ikke, noe jeg konstaterte ved selvsyn, og som også blir bekreftet i e-postsvaret fra kommunen. Filmen nedenfor er tatt opp i nitiden tirsdag, og viser sperringen fra scenen langs veien ut til Kalvøya, med badestranden sett gjennom nettinggjerdet til slutt.

Økonomiske viderverdigheter
Mitt første og viktigste spørsmål gjaldt festivalens søknad om økonomisk støtte fra Bærum kommune på kr 300.000. Det ble vedtatt i MIKK-utvalget 15. mai, men i hvilken grad bevilgningen ble diskutert, har jeg ikke funnet ut. Møteprotokollen inneholder bare vedtak, og Bærum kommunes “møtereferat” i form av web-TV har ingenting om dette møtet. Men kommunen har gitt mer enn det Kadetten søkte om. I arrangementsbudsjettet som fulgte søknaden, står én post uten beløp: Leie av grunn. Det har kommunen valgt å unnlate å kreve, ifølge min kilde i kommunen fordi man ønsker dette arrangementet på Kadettangen og betegner det som et “ikke-kommersielt” “kultur”-arrangement. Hvordan det går an å sette denne etiketten på en arrangør som åpent budsjetterer med tilsammen 3,28 millioner kroner i inntekt fra salg av øl, vin og sprit samt “handel”, må man nok være kommunepolitiker i Bærum for forstå. Beløpet som kommunen her gir bort, anslår jeg til ca. 60.000 kroner (tilsvarende prisen for å leie Nadderud stadion i fem dager til selve arrangementet pluss opp- og nedrigging). I tillegg til økonomisk støtte og tapt leieinntekt har kommunen ekstrautgifter til å reparere parken (gresset hadde det tøft nok i tørken uten dette arrangementet) og til teknisk tilrettelegging med strømtilførsel. Jeg gjetter på at sluttsummen passerer 400.000, og det er uten at støybelastningen på omgivelsene er vurdert økonomisk.

Politikerne som ga Kadetten tillatelse
Arrangørene av Kadetten planlegger visst å utvide arrangementet neste år. Det synes jeg Bærum kommune burde spare oss for. Årets tillatelse ble gitt av MIKK-utvalget, som har 11 medlemmer og 25 varamedlemmer. Jeg har ikke klart å finne ut om noen av disse har talt eller stemt mot tillatelse eller bevilgning til Kadetten (det ser ikke slik ut av møteprotokollen, “referatet” i form av web-TV virker ikke).

Fire  av utvalgets medlemmer og varamedlemmer bor innenfor “støysonen” fra Kadettangen: Morten Larsen (H), Aslaug-Marie Helle (H), Unni Ellingsen (MDG), Jon Halvor Stridsklev (H), men bare to av disse bor i direkte støyutsatt område. De øvrige blir ikke berørt av støy fra arrangementer på Kadettangen. Navnene deres står i denne oversikten, som er sortert alfabetisk etter bosted:

(Innlegget ble påbegynt 05.07.2018 og fullført 06.07.2018)
4 kommentarer
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no