I dag er det åtte uker siden jeg fikk min tredje vaksinedose mot covid-19. Det kom en tekstmelding der kommunen ønsket velkommen til drop-in, og jeg tenkte at det var best å slå til mens vaksinen forelå i dråpeform. Senere har jeg hørt at den tredje dosen er en buste-dose, men så vidt jeg kunne se, foregikk vaksineringen som de to første gangene, og sprøytespissen var ikke bustete.

Vaksiner har fulgt meg så lenge jeg kan huske, som fortalt om i Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand fra april 2019, og jeg anser vaksiner som en av den moderne legevitenskapens store landevinninger. Derfor stusset jeg over påstanden om at det skulle være sammenheng mellom autisme og MMR-vaksine (mot meslinger, kusma og røde hunder). En slik sammenheng er da også tilbakevist.

Nå går diskusjonen om vaksinering mot covid-19. Som nevnt innledningsvis er jeg helt fullvaksinert, og det har jeg latt skje først og fremst av hensyn til meg selv – jeg har ikke lyst til å bli alvorlig syk. Men det er helt i orden for meg at jeg også bidrar til flokk-immuniteten. Og jeg har vanskelig for å forstå den tilsynelatende fanatiske vaksinemotstanden ,som jeg ser på som usolidarisk. Det er uvaksinerte som belegger kapasitet i sykehusenes intensivavdelinger, en kapasitet noen andre kunne hatt bruk for.

Den musikalske kommentaren handler om en liten, brystsvak pike. Teksten ble skrevet lenge før corona-pandemien, men kanskje senere enn «spanskesyken» (1918-20).

(Innlegget ble påbegynt 29.11.2021 og fullført 29.11.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Please to remember,
The Fifth of November,
Gunpowder, treason and plot;
I see no reason
why gunpowder treason
Should ever be forgot.

Slik lærte vi dette engelske barnerimet da jeg gikk på gymnasets engelsklinje på 1960-tallet, og ifølge Wikipedia er det originalversjonen. Det handler om Guy Fawkes, som planla å sprenge parlamentsbygningen i London ved åpningen av parlamentet 5. november 1605, da kong James I skulle være til stede («Gunpowder, treason and plot»). Han og hans medsammensvorne hadde fylt kjelleren under parlamentet med krutt-tønner, men dette ble oppdaget, og det vi i dag ville kalt terroraksjonen, ble avverget.

Det er litt pussig at terroristen får en dag oppkalt etter seg, at dagen til og med har blitt gjort til en festdag. Det er vel lite trolig at 22. juli får navn etter barnemorderen fra Utøya. Men Guy Fawkes’ Day feires som en folkelig festdag i Storbritannia, og for sikkerhets skyld blir det visst hvert år kontrollert at det ikke er krutt-tønner i Parlamentets kjeller.

Dagen feires i Norge også, ikke på grunn av Guy Fawkes, men fordi en av de som kan få Nobels fredspris, har fødselsdag i dag. Vedkommende har ennå ikke vært nominert, noe som skyldes at de som er i posisjon til å nominere, er ukjent med denne kandidatens fremragende kvalifikasjoner på alle de områdene som er nevnt som kriterier for fredsprisen i Alfred Nobels testamente.

Jeg benytter nobelpriskandidat-kandidatens fødselsdag som påskudd til igjen å spille November blues (en annen versjon er brukt i bloggen tidligere), med tekst av Benny Andersen (han med Svantes lykkelige dag), som selv var født i november (7.11.1929).

(Innlegget ble påbegynt 31.10.2021 og fullført 31.10.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

i 1929 falt 29. oktober på en tirsdag. Den dagen skjedde det store krakket på børsen i New York, og dagen er senere kjent som «Black Tuesday».

   
Børskrakket i New York tirsdag 29. oktober fikk en illustert énspalter i Aftenpostens morgenutgave  onsdag og en tospalter på side 6 i samme dags kveldsutgave. Det må kunne kalles beskjeden dekning, konsekvensene av krakket tatt i betraktning.

Børskrakket fikk verdensomspennende virkninger, i Norge kjent som «de harde trettiåra». Denne økonomiske nedgangstiden, med stor arbeidsledighet, var nok sterkt medvirkende til at far startet sin egen virksomhet, matbutikk i et nybygd kvartal i Bjerregaards gate i Oslo. Kanskje var det fordi han lyktes som kjøpmann at han hadde økonomi til å kjøpe Langset, der jeg vokste opp og nå bor. Sånn sett kan store deler av min tilværelse være en ettervirkning av Wall Streets «Black Tuesday».

I USA bidro nok nedgangstidene etter børskrakket til at Franklin D. Roosevelt vant presidentvalget i 1932. Han brukte Happy days are here again som valgkampmusikk. Det er musikk med stikk motsatt stemning av den som var resultatet av «Black Tuesday».

(Innlegget ble påbegynt 27.10.2021 og fullført 27.10.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag har Robertino Loreti og Benedicte Adrian fødselsdag. Begge begynte sin musikalske karriere i nokså ung alder, Robertino da han var 14, Benedicte da hun var 17, og jeg har kjøpt dem begge, på henholdsvis plate og kassett.

Robertino Loreti kjenner jeg egentlig bare ved fornavnet (som også var hans artistnavn). Han er like gammel som meg (egentlig fire måneder yngre), men jeg husker ham bare som barnestjerne. Det kan komme av at jeg i min platesamling har en «single» (ikke noen singel, nei) med ham, og der blir han jo ikke eldre. Jeg kjøpte nok platen p.g.a. paradenummeret O sole mio, men nå synes jeg «baksiden», Mama, er vel så god.

Benedicte Adrian slo gjennom som plateartist sammen med Ingrid Bjørnov (Dollie / Dollie de lux) på et tidspunkt da jeg var lite interessert i norsk pop-musikk. Men det var tydelig at hun hadde sangstemme over gjennomsnittet av samtidige popstjerner, og jeg har tidligere anbefalt hennes versjon av Nattens dronnings arie kombinert med Satisfaction. Sammen med Ingrid Bjørnov sto Benedicte Adrian også bak musikalen Which witch, som jeg hørte i Oslo konserthus for omtrent 30 år siden. Da musikalen av uforståelige grunner ikke slo gjennom i London, kjøpte jeg – som min private støtteaksjon – kasettinnspillingen av den. Musikalens beste nummer er etter mitt syn Eternally.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2021 og fullført 21.10.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Her på bruket bor det to firbente og ni tobente dyr. I dag har Bente, det ene av de fir-bente(! dyrene), navnedag. Hun har vært omtalt her i bloggen tidligere, i april 2019, i november 2020 og i desember 2020.

Kaninen Bente og hunden Simba har det til felles at de vanligvis er helt tause. Så  hverken hundeglam eller kaninbrøl bryter stillheten her ved motorveien, i hvert fall har ikke jeg hørt noe.

Navnet Bente høres ganske norsk ut, men er en sammentrekning av det latinske Benedicte ( norsk skrivemåte: Benedikte), som betyr velsignet. Ordet er gjenkjennelig på spansk, f.eks. i sangen Dios te bendiga! (Gud velsigne deg) med Susana Peña fra Ecuador og det norske koret SKRUK (Sunnmøre kristelege ungdomskor) dirigert av Per Oddvar Hildre. Teksten har jeg fått hjelp til å oversette, og jeg tror den er en spansk versjon av den velsignelsen som avslutter gudstjenester i Den norske kirke («Herren velsigne deg og bevare deg…»).

(Innlegget ble påbegynt 06.10.21 og fullført 07.10.21)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Denne utgaven av bloggen bør leses med ærbødighet, for den er skrevet av en av dagens hovedpersoner. I dag er det nemlig FNs internasjonale dag for de eldre, og bloggeren tilhører så avgjort den gruppen. I mange år har man snakket om eldrebølgen. Nå er den her! Eller?

Gjennomsnittsalderen for stortingsrepresentantene i det utgående Stortinget (valgt i 2017) er 46.1 år. I løpet av 1900-tallet var den oppe på 53.2 år i perioden 1953-1957 og den var så lav som 45,8 år i perioden 1993-1997, så noen eldrebølge er ikke å spore blant de folkevalgte. I det nyvalgte Stortinget er Carl I. Hagen eldst (77), men gjennomsnittsalderen er nok som den har pleid å være  (foreløpig foreligger ingen statistikk på Stortingets nettsider).

Spiller da alder noen rolle? «Det er bare tall,» sa prinsesse Märtha Louise (med referanse til kong Harald) da hun nylig fylte femti. Men sannsynligheten er stor for at man i løpet av mange leveår har gjort noen erfaringer, bl.a. den at det kan være god grunn til å vurdere en sak grundig før man tar en beslutning. Les hva Ida Amalie Eikeland (15) skriver i  innlegget 16 år og ikke klar for å bestemme for landet i Aftenposten.

I anledning dagen har jeg funnet en innspilling av Solefaldssang, som er en av de sangene jeg har med meg fra mine syv år på Høvik skole. Teksten er av Nordahl Rolfsen, som sto bak leseboken vi brukte. Det visste nok læreren, men han visste kanskje ikke at komponisten, Ole Olsen, hadde bodd i huset der Stig, en av guttene i klassen, bodde. Solefaldssang blir fremført av Ole Paus og Ketil Bjørnstad.

(Innlegget ble påbegynt
(Innlegget ble påbegynt 29.09.2021 og fullført 29.10.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no