Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Siden det er sommerferietid, lar jeg andre stå for det meste av skrivingen i ukens biting, som kanskje heller burde hatt overskriften ukens blid-ting.. Det handler om dommere – én fotballdommer, én dommer i det som i 1968 het forhørsretten og én tingrettsdommer i 2016. Å dømme er noe vi alle gjør i smått eller stort. Kanskje kan disse tre dommerne inspirere til en smule ettertanke når – og helst før – vi dømmer? Klikk på tekstene nedenfor og les.
(Innlegget ble påbegynt 03.07.2019 og fullført 03.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det har ikke har vært noen forhåndsomtale her i bloggen av Kadetten, et arrangement som foregikk på Kadettangen tirsdag og onsdag denne uken, Derfor kommer her noen betraktninger etterskuddsvis, basert på hva som har vært presentert i diverse medier, hva jeg har observert når jeg har passert Kadettangen og hva jeg har hørt på 650 meters avstand fra scenen.
Målgruppe for Kadetten er visstnok folk i alder under 30 år. Jeg tror både Østlandssendingens utsendte, Intisar Ali, og hennes to intervjuobjekter, Natasha og Cona Krogh, er innenfor målgruppen. Det er er det så avgjort ikke jeg, noe som kan forklare hvorfor jeg har vanskelig for å skjønne hva de snakker om i intervjuet. Både NRK, de to intervjuobjektene og Budstikka (der de samme to er intervjuet) har det til felles at de skal se (ikke høre) på det som foregår på scenen. Da skjønner ikke jeg at lyden må være så høy at jeg hører den hjemme hos meg.
“Det blir veldig mye og interessant å få med seg”, avsluttet Ali sitt innslag med tirsdag. Det ble etter hvert såpass interessant at det fikk plass blant “overskriftene” i sendingen fra NRK Dagsnytt kl. 9 onsdag:
Bærums politikere har vært frenetisk opptatt av å “sette Sandvika på kartet”. Derfor tillot de både rave-partyet Extrema Outdoor på Kalvøya for få år siden og la til rette for denne ukens arrangement på Kadettangen. Presseoppslaget etterpå har hatt samme innhold begge ganger.
Kadettangen-konspirasjonen (januar 2017) het det første innlegget her i bloggen om Kadettangen som festivalarena. Tittelen på blogginnlegget etter fjorårets festival var “Kadetten” fikk over 400.000 av kommunen for å støye og stenge badestranden. På bakgrunn av de to innleggene er det interessant å lese artikkelen Festival for enhver pris i Journalen (nettavis og treningsplattform for studentene på journalistutdanninga ved Oslomet). Vigdis Sofie Sandbæk og Anna Strand Andersen skriver i ingressen: ___“Festivaler er ingen sikker investering. Store navn ___som Quart, Norwegian Wood og Hove er slått ___konkurs, og Slottsfjell unngikk så vidt konkurs ___tidligere i år. I Sandvika utenfor Oslo så festivalen Kadetten sitt ___lys i 2018. Senere samme år ga Bærum kommune festivalen en ___opsjonsavtale på ti år, som gir arrangørene et fortrinn overfor ___andre som eventuelt ønsker å lage festival. Hvorfor ville ___kommunen inngå en slik avtale i et så risikabelt marked?”
Deretter går de grundig til verks, og avdekker forhold som i beste fall må karakteriseres som uryddige. Jeg får den samme følelsen som da jeg skrev blogginnlegget Kadettangen-konspirasjonen.
For det meste har støynivået fra Kadetten denne gangen vært akseptabelt, bortsett fra de siste krampetrekningene litt etter kl. 23 onsdag, da huset vibrerte. En stund onsdag kveld var det helt stille, det var vel mens den voldelige rapperen som ble varetektsfengslet i Stockholm, skulle opptrådt. Festivaldeltakerne satte likevel spor etter seg, slik klippet nedenfor viser. Ifølge Budstikka var det ca. 10.000 besøkende begge dager, avisen oppgir ikke kilde for tallet. Det kan nok gå en stund før vi får vite det, for Kadetten AS har ennå ikke levert regnskap for 2017, da det ikke foregikk noe arrangement. For meg er det tankevekkende at et flertall av Bærums politikere har villet legge til rette for dette arrangementet, som hittil, så vidt jeg vet, bare har vært en utgiftspost for kommunen. Hva det har kostet, skal jeg prøve å finne ut av, men jeg tror det dreier seg om millionbeløp. Dette er penger som kunne vært brukt til noe mer konstruktivt.
(Innlegget ble påbegynt 03.07.2019 og fullført 03.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Programmet Språkteigen på NRK P2 har sin egen, i dette tilfellet trolig ufrivillige, humor …
… og så fikk vi nok en reprise, denne gang fra april 2017. Jeg har hørt på Språkteigen siden programmet het noe annet og før P2 eksisterte, jeg hørte også innslaget om språkets “byggeklosser” i april 2017 og jeg er ikke interessert i å høre det igjen! Hvis jeg nå virker overdrevent irritert, kan det ha sammenheng med at Språkteigen i reprise ikke er noe uvanlig fenomen. I april og mai gikk programmet i reprise tre av de åtte søndagene i perioden, den ene reprisen var et “gjenhør” fra februar i år. Da begynner jeg å lure på om programmet er i ferd med å slippe opp for stoff. Men det kan vel ikke være tilfelle når innsendte spørsmål ikke blir besvart. Og programlederen høres ut til å ha fått for lite tid i denne sendingen, som avsluttes slik:
… underforstått, det var mye mer som skulle vært med.
Språkteigen har en Facebook-gruppe, og det kan virke som om man må være registrert der for å bli oppfattet som en fullverdig lytter. Jeg meldte meg inn for å kunne skrive en kommentar til noe som var blitt sagt i radioprogrammet, men oppdaget at dette medførte en strøm av varsler om nye innlegg på siden, så da jeg ikke fant ut hvordan jeg kunne unngå dette, meldte meg ut igjen. Når min Facebook-kommentar til det som var sagt på radio, ikke kom med, kan det komme av at Språkteigens redaksjon tror at alle lytterne også er med i Facebook-gruppen. Da kan man jo like gjerne legge ned programmet og gå over til å kommunisere på Facebook?
(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 25.06.2019)
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
“FN slår full alarm om klesindustriens forurensninger. Den slipper ut mer skadelige drivhusgasser enn fly og skip tilsammen, ifølge en ny rapport.” Slik innledet Nina Owing NRKs Lørdagsrevyen 1. juni. Ansvarlig for det etterfølgende innslaget var Ida Theresa Myklebost, og siden hun mandag samme uke hadde hatt en radioreportasje som resulterte i blogginnlegget Er 25 % av denne bloggens lesere rasister?, ble jeg litt skeptisk. Det var det god grunn til, viste det seg.
Den “nye” rapporten er fra februar 2018. Funnene i rapporten kan være riktige, og de trenger ikke være utdatert etter bortimot halvannet år. Men det er litt spesielt å presentere dette som en nyhet med uttrykk som “slår alarm”.
I reportasjen blir seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) intervjuet om et plagg som kleskjeden Hennes & Mauritz selger under varemerket Conscious og som skal være “bærekraftig”. “Jeg har ikke ord,” sier Klepp, men gir likevel følgende karakteristikker av plagget: __– latterlig __– tullete påstand __– burde ikke vært lov å selge slike plagg i det hele tatt __– og så attpåtil kalle det for bærekraftig
Forhåpentligvis har hun forskningsresultater som begrunner påstandene, men det har ikke reporter Myklebost brydd seg med å formidle. Vi må stole på forskertittelen og SIFO-navnet.
Til slutt i reportasjen kommer det som kanskje var årsaken til dette hovedoppslaget i Lørdagsrevyen: Et intervju med Bente Øverli i Forbrukertilsynet. “De vil nå starte tilsynssak,” sier reporter Myklebost i innslaget lørdag 1. juni. Og her jobbes det raskt, for allerede fredag 7. juni har hun et nytt innslag om Hennes & Mauritz. Ifølge Forbrukertilsynet har kleskjeden brutt loven, og innslaget gir ellers plass til nok et intervju med Berit Øverli og til noen karakteristikker av kjeden fra tilfeldige intervjuobjekter.
I begge innslagene sier reporter Myklebost at Hennes & Mauritz ikke vil stille til intervju, og hun gjengir svar de har gitt i e-post. Deres tilsvarsrett ifølge vanlig presseskikk er dermed ivaretatt, likevel synes jeg det hele blir en underlig form for en slags hets mot én representant for klesbransjen. Enda mer forundret blir jeg når jeg går inn på Forbrukertilsynets nettsider for å få saken presentert fra kilden. For der står det ingenting om saken, og den nyeste posten under Regler og avgjørelser – Vedtak er datert 2. mai 2019.
Men hvis det er sant at all PR er god PR, kan Hennes & Mauritz glede seg over at kjedens navn er nevnt ti ganger og at merkevaren Conscious er nevnt fem ganger i to forskjellige innslag i beste sendetid på NRK. I tillegg er kjedens og merkevarens logo vist svært mange ganger i de to innslagene. Kan dette egentlig være et markedsføringstiltak fra Hennes & Mauritz?
(Innlegget ble påbegynt 12.06.2019 og fullført 12.06.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
“Supertilbud – les så mye du vil til over sommerferien for for kun 1 krone!”. Det var den fristende tittelen på en e-post som kom til min gmail-konto nylig. Nå har jeg dårlig erfaring med Dagsavisens kommersielle virksomhet (les blogginnlegget Ukens biting: Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser), så jeg gjennomgikk tilbudet med stor skepsis, og kan fremlegge dokumentasjon i form av en stumfilm på at skepsisen var begrunnet (bør vises i fullskjerm):
Jeg forstår at Dagsavisen trenger inntekter for å kunne levere godt innhold. Men jeg forstår ikke at det er nødvendig å bruke ulovlige og tvilsomme metoder for å få disse inntektene. Da Dagsavisen utkom også på søndager, abonnerte jeg på den, avsluttet abonnementet fordi søndagsleveringen sviktet, men ble i over ett år etterpå stadig oppringt av abonnements-selgere, som etter markedsføringsloven ikke hadde adgang til å kontakte meg fordi jeg har reservert meg mot telefonsalg. I vinter har jeg hatt et uønsket abonnement som har kostet til sammen tre hundre kroner etter en misforståelse p.g.a. en feil på avisens nettsider. Abonnementet ble forsøkt forlenget ved å trekke månedssummen fra mitt kredittkort uten å varsle meg, og anulleringen av dette beløpet hos kredittkortselskapet ble ikke gjort (jeg venter spent på om jeg får det overført til min konto, som Mona uten etternavn i Dagsavisens kundeservice har lovet).
På bakgrunn av mine tidligere erfaringer er “tilbudet” som viser seg å være ti ganger dyrere enn det som sies i overskriften, og som å prøver å lure på meg et løpende abonnement, ganske frekt. Skal tro hvordan Dagsavisen redaksjonelt ville presentert slik fremferd fra en annen kommersiell aktør enn avisen selv?
(Innlegget ble påbegynt 05.06.2019 og fullført 05.06.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
MDG har hatt landsmøte på Quality Hotel Expo på Fornebu. For et parti med “miljø” i navnet er dette et godt valg. Hotellet ligger bare en kort sykkeltur (ca. 2,5 km) fra Lysaker stasjon der toget stopper, og dit man også kan reise med båt via Nesoddtangen om morgenen og ettermiddagen. Ruters bussrute 31 stopper 3 minutter fra hotellet. Alt dette for de som ikke kommer med egen robåt.
Som man forstår, er jeg full av fordommer mot dette partiet. Det er da heller ikke så rart, når partiets nasjonale talsperson, Une Bastholm, kan komme med denne uttalelsen til Aftenposten:
samtidig som partiet gjør hva det kan for å hindre at den miljøkatastrofen av en motorvei som 1960-tallets politikere la langs Sandviksbukta, skal komme i tunnel. Så mye om “de grunne”-varianten av MDG.
Seks sider av partiets arbeidsprogram 2017-2021 handler om helse og omsorg. Rusomsorg er ett av de fem temaene som omtales, og her fremgår det klart at “de gale”-varianten av MDG går inn for å avkriminalisere bruk av rusmidler som nå er ulovlige, og ser for seg et “hasj”-monopol på linje med Vinmonopolet.
Den største nyheten på MDGs landsmøte sist helg var at Lan Marie Nguyen Berg og ektemannen var blitt foreldre til en datter. De tilhører begge partiet, og sånn sett håper jeg de gjør det riktig dårlig ved høstens kommunevalg. Men jeg gratulerer dem som foreldre, og håper det går riktig bra med dem og den lille. I den sammenhengen kan jeg ikke unngå å nevne Kåre og Anne Marie Willochs datter Cecilie, som i 1983, mens høyremannen Willoch var statsminister, ble valgt til Studenttingets hovedstyre som representant for Sosialistisk Front. God barneoppdragelse er å sørge for at barna kan ta selvstendige valg!
(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________
Les også: Tilbakeblikk 09.07.2021
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Den som skal reise med bil mellom Østlandet og Vestlandet, har mange muligheter. Når formålet med reisen er ren transport, velger man raskeste vei. For mine venner i Vest-Telemark var det Suleskardvegen, som er vinterstengt. Når slutter vinteren? Er veien åpnet? Internett i utkantområdet er nede, men man har da annet moderne kommunkasjonsutstyr som mobiltelefon, og ringer Satans vegvesen på 22.07.30.00:
2 minutter og 29 sekunder, mange opplysninger, men mine venner vet fortsatt ikke om det er mulig å kjøre Suleskard. Når Satans vegvesen ikke er i stand til å svare, er det naturlig å ringe meg, som vet alt, og som har internettforbindelse. Jeg klikker på min lenke til Satans vegvesens ruteplanlegger og skriver “Suleskard” i søkefeltet (leseren må følge med på kartene nedenfor dette avsnittet, klikk på dem for å få dem store og i eget vindu). Av de mange alternativene velger jeg det øverste. Men da kommer det opp et kart med mulighet for å fortelle hvor jeg skal fra og til, og jeg skal jo bare vite om Suleskardvegen har åpnet. Vent litt – det står en rød varseltrekant på kartet omtrent der jeg tror man skal ta av fra RV-9 gjennom Setesdalen. Jeg klikker på den, og får vite at det er veiarbeid lenger nord på RV-9.
Det ser ut som man må bruke ruteplanleggeren for å få vite om Suleskard har åpnet (følg med på kartene under dette avsnittet). Jeg skriver inn Arabygdi, der mine venner bor, i fra-feltet, men får vite at dette stedet ikke eksisterer (det gjorde forresten ikke Sandvika i Bærum heller i forrige kartversjon). Men Arabygdvegen finnes, så jeg bruker den, med Sandnes som mål. Den foreslåtte ruten går ikke gjennom Suleskard, men om Tonstad, og er 150 km lenger enn Suleskard-snarveien. Men kanskje er man nødt til skrive inn Suleskard for å få planleggeren til å legge ruten om dette avsidesliggende stedet, helt avstengt fra omverdenen om vinteren – og kanskje fortsatt? Jeg prøver, og får som svar et forslag om en avstikker til Suleskar vestfra på den opprinnelig foreslåtte ruten. Mine venner vet at de skal ta av fra RV-9 ved Rysstad, så vi legger inn dette stedet også – eller … Rysstad eksisterer ikke, men vi bruker Rysstadmoen. Da kommer snarveien gjennom Suleskard frem, men det står ikke noe om hvorvidt den har åpnet …
Nå oppdager jeg at Suleskardvegen har en egen nettside. Den heter “Suleskar. For deg som har tid.” Der kan man lese om alt det fine som er å se langs veien, men man får ikke vite om veien har åpnet.
Vi gir opp. Mine venner tror de kjenner en som kjenner en som jobber i området, og skal prøve på den måten å finne ut om veien har åpnet. Det er tross alt noen dager til de skal reise …
Jeg har kjørt Suleskardveien én gang, og den kan anbefales som turistvei. Som kartene nedenfor viser, er reisen fra Oslo til Stavanger etter Satans vegvesens ruteforslag gjennom Suleskard både kortere og med lavere bompengeavgifter (de nyeste ikke medregnet) enn den lange og kjedelige veien langs kysten. Men Suleskard er altså vinterstengt, uten at jeg har klart å finne ut når vinteren tar slutt.
(Innlegget ble påbegynt 23.05.2019 og fullført 23.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
“Kajedadi?” var spørsmålet intervjuobjektet hørte i et radioprogram for noen år siden. Han skjønte ikke spørsmålet, og måtte få det på nytt. Jeg tror det var først på tredje forsøk at intervjueren omformulerte litt: “Ka får de ut av det?” (“Kajedadi”=Hva gir det dem?).
“Normert språk” eksisterer visst ikke lenger som begrep når det gjelder talespråk. Det gjelder selvsagt for norsk, der heller ikke skriftsrpåket er særlig normert, med alle de valgfrie formene som finnes både i bokmål og nynorsk. Men også en institusjon som BBC, der man tidligere var sikker på å høre korrekt, standard engelsk, bruker nå programledere som har en utpreget aksent, og det gjøres bevisst.
I en utgave av NRK-programmet Språkteigen fortalte en utlending om sine problemer med å forstå norsk. Vedkommende hadde gått på norsk-kurs i Oslo, men det var ikke til stor hjelp da han etter hvert flyttet til Oppdal. Dialekten der var vanskelig å forstå, og når “de innfødte” skjønte at han ikke fikk med seg det de sa, gjentok de samme frase med høyere stemme.
I andre land snakker man også dialekt. Men der brukes et standardisert fellesspråk når man kommuniserer med fremmede, det anses for uhøflig å bruke sin egen dialekt når man ikke vet om den man snakker med, forstår den. Ralf Müller, oppvokst i Bayern, fortalte om dette i Språkteigen for noen år siden:
(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
“Så store øyne du har, bestemor.” I fremtiden kommer dette ikke til å være et spørsmål fra lille Rødhette, men konstatering av et faktum. Det ser nemlig ut til at de fleste bruker øynene også til å høre med, og da må de nødvendigvis bli større en de er nå.
Når jeg en sjelden gang går på konsert, er det for å høre musikk. Jeg var ikke på Kalvøya i 1992 da Nirvana spilte der (750 m fra min ringe bolig), men NRKs Sven Ole Engelsvold refererte til denne konserten fordi hans intervjuobjekt hadde sett den. I et annet klipp hadde programlederen selv (navnet har jeg dessverre ikke notert) sett sitt intervjuobjekt synge. Mangeårig programleder i musikkprogrammet Jungeltelegrafen, Arne Berg, tror også øynene er det viktigste sanseorganet på en konsert. Og når selv en ordkunstner som novellisten Levi Henriksen snakker om “å reise til London for å se en konsert” (nest siste avsnitt, og jeg forutsetter at han er sitert riktig) , kan man like gjerne overlate det hele til de som lager overskrifter i Aftenposten.
Kllkk på teksten til venstre for å få den i leselig størrelse.
Som i llustrasjonen ovenfor viser, tror også Aftenpostens kommentator Frank Rossavik atdet er øynene som er i bruk når man hører. Han kommenterer ikke en konsert, men en tale. Nettavisen er i samme gate når den omtaler Bill Clintons manglende interesse for en tale av Barack Obama. Når politikere og andre som dels har det å tale som profesjon, tror at man ser talen, kan det selvsagt komme av at tilhørerne deres vanligvis står vendt mot dem, slik at øynene synes bedre enn ørene. I klippet nedenfor høres i rekkefølge Øystein Djupedal, en programleder i Østlandssendingen, Kristin Clemet og Mona Halvorsen.
Det er lenge siden NRK Radio holdt seg med journalister som kunne beskrive med ord det de så. Nå hentes reportasjene fra TV-nyhetene. Men det blir ikke alltid det samme å høre kommentaren som egentlig var laget tll en videofilm. Her er utdrag av reportasjer ved (i rekkefølge) Cathrine Elnan, Rune Nordgård Andreassen og Trude Bakke:
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Fremskrittspartiet har landsmøte denne helgen. Det er et parti som er svært upopulært blant sine motstandere. Men partiet har vokst, og jeg tror at det ikke er på tross av motstanden, men på grunn av den.
Det er åpenbart store politiske forskjeller mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, og det er greit at Ap-formann Støre påpeker dette i sin landsmøtetale. Men må han bruke halvsannheter for å kritisere motstanderen? Her er fem sekunder av talen:
Nedenfor er årsaken til de syv statsrådenes avgang markert med farge: grønt=avgang uten politisk årsak / sitter fortsatt gult=fungert i overgangsfase rødt=tvunget til å avgå av politiske årsaker
Anders Anundsen (16.10.2013-20.12.2016) Trakk seg av personlige grunner. Per-Willy Amundsen (20.12.2016-17. 01.2018) Gikk av etter en regjeringsendring. Sylvi Listhaug (17.01.2018-20. 03.2018) Trakk seg for å unngå regjeringskrise. Per Sandberg (20.03.2018-04.04.2018) Var fungerende justisminister (i tillegg til fiskeriminister) etter Listhaugs avgang. Tor Mikkel Wara (04.042018-29.03.2019) Fikk permisjon og trakk seg fordi samboeren ble etterforsket for forhold som angikk Wara. Jon Georg Dale (15.03.2019-29.03.2019) Var fungerende justisminister (i tillegg til samferdselsminister) under Waras permisjon. Jøran Kallmyr (29.03.2019-) Sittende justisminister
Det gir selvsagt ikke samme retoriske “schwung” å si at fire justisministere har vært byttet ut i løpet av seks år, én av dem som følge av politisk strid, men slik er virkligheten. Til sammenlikning kan nevnes at det i Jens Stoltenbergs siste, åtte-årige regjering (2005-2013) var utskifting av statsråd i fire departementer fire ganger. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skiftet statsråd hele fem ganger, hvorav to etter politisk rot fra statsrådens side.
Ikke bare er Fremskrittspartiet statsråder kritikkverdige, det gjelder åpenbart også medlemmene i partiet. Her er seks sekunder av en dagsnyttsending:
Jeg vet ikke hvilke “tiltak” som har vært gjort overfor de stakkars mennene som ikke har hatt vett på å endre kjønn. Og meldingen ser behendig bort fra det faktum at partiformannen er kvinne og at tre av partiets syv statsråder er kvinner. Ellers tror jeg partiet setter kvalifikasjoner foran kjønn.
Fremskrittspartiet må nok fortsatt klare seg uten min stemme. Men jeg kan gjerne ønske partiet et godt landsmøte.
(Innlegget ble påbegynt 02.05.2019 og fullført 02.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no