Trygdegården (1975?) ble til Kunnskapssenteret (2014)
Et strøks tidligere utseende er raskt glemt. Spor av Trygdegården i Kunnskapssenteret. Skattens hus og Sandvikas første jernbanestasjon. Matematisk heis. Sandvika i stadig forandring.
Alternative fakta 41/20
Konsert ֎֎ Vinterdag ֎֎ Valg ֎֎ Alderdomskriminell ֎֎ Vold ֎֎ Nesten-konkurs ֎֎ Partier ֎֎ Forventningsfull
_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 204. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Av de mange begivenheter som er knyttet til dagens dato, har to fått plass i historiebøkene, i hvert fall i noen av de norske.
Forsiden av Aftenpostens morgennummer 17. oktober 1992. Det største oppslaget handler om Nobels fredspris, men EØS-vedtaket fikk nesten hele side 4.
Den viktigste begivenheten fant kanskje sted i 1992, da Stortinget vedtok EØS-avtalen med 130 mot 35 stemmer. Siden da har det, så vidt jeg vet, vært flertall for avtalen både i Stortinget og på meningsmålinger. Jeg har tidligere lenket til artikkelen Europeisk samarbeid – et vitnesbyrd fra generasjon EØS av Martine Tønnessen,
EØS-prosjektmedarbeider i NHO (tidligere KrFU-leder).
Jeg kan ikke huske at det var så mye diskusjon om dette vedtaket. Men fem år senere ble det storm – over hele Europa – og selv om stormen var av meteorologisk art, er det sikkert noen som mener at den markerte værgudenes syn på EØS-vedtaket. Rundt Indre Oslofjord var det høy vannstand mer enn vind som ga problemer (utfordringer?), noe som fremgår av forsiden på Asker og Bærums Budstikke noen dager senere.
Asker og Bærums Budstikke 19. oktober 1987 (første ukedag etter stormen). Klikk for å lese reportasjen inne i avisen.
Men det skjer også ting som ikke kommer i historiebøkene, men som er viktige nok, bl. a. – som antydet i overskriften – fødsler. Her i bloggen er det bare kongelige som blir omtalt ved navn når de fyller år. Men den eller de(?) av bloggens abonnenter som har fødselsdag i dag, kan for anledningen få føle seg litt kongelig(e). For er det ikke slik i barnehagen at dagens fødselsdagsbarn får gullkrone (av papp) på hodet? Så til den/de midlertidig kongelige: Gratulerer med dagen!
(Innlegget ble påbegynt 15.10.2020 og fullført 15.10.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det siste halvåret har jeg vært jevnlig bruker av Kunnskapssenteret i Sandvika, der jeg har hatt timer hos synspedagog ved Bærum voksenopplæring, som holder til i senteret. En dag jeg var tidlig ute og så meg omkring, fant jeg ut at jeg hadde vært der før – den gang bygningen het Trygdegården.
Dette var for nesten 40 år siden. Da holdt Bærum Likningskontor til i 6. etasje i Trygdegården, og jeg hadde avtalt møte med min saksbehandler fordi jeg hadde fått en ganske stor restskatt som jeg mente var feil, noe jeg senere fikk gjennomslag for. Jeg husker saksbehandlerens navn, og slik møtet utviklet seg, er det godt mulig at han husker mitt.
Budstikka 9. mai 1976. Klikk for leselig format.
Da jeg fortalte synspedagogen om min oppdagelse av Kunn-skapssenterets forhistorie, mente hun at det er nybygd, noe som fikk meg til å undersøke nærmere. Det er rart hvor fort man glemmer hvordan det så ut før på steder man besøkte nesten daglig. Trygdegården/Kunn-skapssenteret er intet unntak. Der var jeg også en gang på trygdekontoret, som ga bygningen navn (det må ha vært det året jeg brakk foten, for mitt ærend var at jeg hadde penger til gode fra Folketrygden fordi all behandlingen av bruddet hadde resultert i frikort). Jeg kjenner igjen trappen inne i Trygdekontoret på bildet i Asker og Bærums budstikke (ovenfor), og tror kanskje den er en del av den litt spesielle trappen i Kunnskapssenteret. Den måtte jeg bruke ned i går, da heisen ikke var samarbeidsvillig, og jeg kunne konstatere at trappene fra 4. til 2. etasje har tolv trinn på hver side av reposet (=avsatsen); trappen på bildet fra 1974 har tolv trinn i nederste del, og etter mitt øyemål samme stigningsgrad som dagens trapp.
Dette bildet sto i Budstikka 29. november 2011. Da hadde plassen mellom Trygdegården og Helgerudgården (“Poltorget”/Krukkesletta) fått et overbygg. Inngangen til dagens Kunnskapssenteret er til venstre for foten av den brede trappen, som senere ble revet.
Da jeg vokste opp på 1950-tallet, var det en skogkledd kolle der mye av Kunnskapssenteret nå ligger. Den eneste bygningen som står igjen fra den tiden, er Sandvikas første stasjonsbygning, som nå er blitt grønnmalt og ligger mellom Skattens hus og jernbanelinjen (den er så vidt med – i rødmalt versjon – på bildet nedenfor til høyre). I den bygningen lå i min oppvekst Sandvika postkontor, som etter hvert flyttet til Trygdegården, der det lå vis à vis Vinmonopolet, skilt fra dette av “Poltorvet” (av enkelte kalt Krukkesletta etter et Laos-område som ble kjent under Vietnamkrigen).
De to bildene ovenfor (til venstre ca. 1955 til høyre 2012) er tatt fra omtrent samme sted, Les mer om bildet til venstre i blogginnlegget Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek (13.12.2019)
Heisen som ikke var samarbeidsvillig, samarbeider åpenbart med matematikk-seksjonen i Kunnskapssenteret. For hvis man oppe i etasjene trykker på knappen merket “U1,” melder heisstemmen når man har kommet dit, at man har kommet til “etasje minus 1”.
Noen ganger har jeg vært tidlig ute, og har sittet og iakttatt folkelivet ved Kunnskapssenteret. Det har slått meg at jeg lett kunne tro – basert på klesdrakten til de som går inn, ut eller forbi – at jeg befant meg i Midtøsten. Men dette er Sandvika Øst, som snart blir endret fra versjon 2.5 (tror jeg det er) til versjon 3.0 når Helgerudgården m.m. blir erstattet av ett eller flere “tårnbygg”. Kunnskapssenteret skal visst forbli som nå.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF 1: Konsert. Julesyrinbusktennings-konserten (årets høydepunkt med sanggruppen Hummer & Canari) er i år berammet til søndag 13. desember. Som vanlig er konserten åpen for alle, men i i år begrenser vi det til de som er coronasmittefrie, f.eks. Donald J. Trump, som på det tidspunkt forhåpentligvis har mye ledig tid. Ellers må vi p.g.a. corona-pandemien registrere publikum på forhånd (mer om det i en senere blogg).
֎֎֎
AF 2: Vinterdag. De av bloggens lesere som fortsatt bruker primstav for å ha en viss oversikt over årets gang, snudde denne til vintersiden i forgårs. 14. oktober er som kjent første vinterdag. Men ikke for Kristian Gislefoss, som i NRKs Nyhetsmorgen i går kunne fortelle at gårsdagen (15. oktober) er første vinterdag. Her skal opplyses om at man ved juletider kan få kjøpt noe som heter kalender, som man ikke trenger å snu, og som de fleste brukerne er svært fornøyd med. De fleste mobiltelefoner er også utstyrt med dette verktøyet.
֎֎֎
Alistair Cooke (1908-2004)
AF 3: Valg. Som kjent er det under ett år igjen til valget, selv om mediedekningen kunne tyde på at det finner sted om to-tre uker. I den sammenhengen gjentar jeg hva en eldre dame skrev til Alistair Cooke (1908-2004), som i sitt ukentlige Letter from America snakket mye om særlig presidentvalg i USA. Damen skrev: “Instead of telling us who might win the presidential election and why, would it not be wiser to wait until the first Tuesday in November and tell us who did win?”
֎֎֎
AF 4: Alderdomskriminell. Budstikka på nett har ikke navngitt henne, men alderen hennes er oppgitt og bilen er avbildet i Budstikkas reportasje, så mange finner nok ut hvem det er. Kanskje har hun en fortid som ungdomskriminell? Frisk oppførsel overfor politiet viste hun i hvert fall, og politiet skal huske at de gamle er eldst.
֎֎֎
AF 5: Vold. Et øyeblikk trodde jeg Budstikka på nett (over) skrev om meg. Men ifølge reportasjen fant voldshandlingen sted på Sandvika stasjon. Når jeg blir utsatt for vold i Sandvika, skjer det som psykisk vold i Rådhuset eller kommunegården, og det skjer tydeligvis med så mange at avisen ikke ser på det som en nyhet.
֎֎֎
AF6: Nesten-konkurs. Arrangementet Kadetten, som er årsak til at den nye fjordparken på Kadettangen er stengt for publikum i månedsskiftet juni/juli de årene det ikke er corona-pandemi, var nevnt første gang her i bloggen i innlegget Kadettangen-konspirasjonen (21.01.2017). Da hadde arrangementet ikke fått navn, men mot slutten av innlegget nevner jeg faren for konkurs. Nettstedet ballade.no har skrevet om Kadettens økonomi.
֎֎֎
AF7: Partier. I forrige Alternative fakta sto en notis om MDG (Miljøpartiet De Grunne / Gale / Grusomme / Griske). Dette partiet er visst en av kandidatene til regjeringsdeltakelse hvis stortingsvalget neste år fører til regjeringsskifte. Bebreiderpartiet er kanskje interessert i å ha dem med, men det er ikke SS (Sosialistisk Senterparti), som bare vil regjere sammen med Bebreiderpartiet – en slags gjentakelse av “kriseforliket” i 1935. Hvem som eventuelt blir statsminister i en slik regjering, avhenger kanskje av “kjøttvekta”, som ifølge en meningsmåling for tiden er nokså lik for de to partiene.
֎֎֎
AF8: Forventningsfull. Budstikka forventer større smitteutbrudd i Asker, i hvert fall er ingen av intervjuobjektene sitert med dette ordet, det står bare i overskriften. Ordbruken ble påtalt i bloggens Corona-ekstra, noe Budstikka åpenbart ikke har fått med seg.
(Innlegget ble påbegynt 16.10.2020 og fullført 16.10.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Aftenposten skal slutte med språkside? (17.07.2020)
Kristin Storrusten er en av Aftenpostens nye språkspaltister, slik hun skrev i sin kommentar til innlegget det er lenket til ovenfor. Om hun er inspirert av mitt blogginnlegg Flerkulturell? (25-09.2020) vet jeg ikke, men hun skriver i hvert fall om noe av det samme under overskriften Føler du deg ok-ish? Selv om hun ikke uttrykker det eksplisitt, kan det virke som hun og jeg er uenige om bruk av engelske uttrykk i norsk tale og skrift. Min nesten fanatiske purisme tror jeg stammer fra gymnaset (engelsklinjen!), der klassens engelsklærer doserte at når man behersker flere språk, skal det være som en kommode der man ikke kan åpne én skuff uten at alle de andre er lukket. Han lærte oss også denne huskeregelen: “Never a preposition to end a sentence with.” (morsom for oss språknerder).
(Innlegget ble påbegynt 16.10.2020 og fullført 16.10.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 203. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
For andre år på rad kan vi puste lettet ut etter at det er offentliggjort hvem som har fått Nobels fredspris. I fjor gjaldt lettelsen at prisen ikke gikk til barnestjernen Greta Thunberg. I år er vi lettet over at hverken Greta Thunberg eller Donald J. Trump får fredsprisen.
Greta er vel egentlig utelukket fra å få prisen, i hvert fall med det hun til nå har utrettet når det gjelder “reduksjon av militærstyrker”, “arrangering av fredskongresser” og “nasjonenes forbrødring”, som er de tre områdene Alfred Nobel nevner i sitt testament som grunnlag for å få fredsprisen. Donald har vel – i kraft av sin posisjon som USAs president – større muligheter enn Greta til å gjøre en innsats på disse områdene, og så vidt jeg forstår, er det arbeid for “nasjonenes forbrødring” som er Christian Tybring-Gjeddes begrunnelse for nominasjonen av Trump. Selv synes jeg at den som får prisen, også bør ha visse personlige egenskaper som kan knyttes til begrepet “fred”. Min kandidat er klar, og vil bli nominert straks jeg er kvalifisert for å gjøre det, f. eks. ved å bli innvalgt på Stortinget (kan Tybring-Gjedde, så kan jeg!).
Men fredsprisen 2020 går altså til Verdens matvareprogram. Bloggen gratulerer, og sender samtidig en vennlig tanke til nobelkomiteens medlemmer. De har en vanskelig oppgave og må ta mange hensyn når de avgjør hvem som skal få prisen, Statistisk sett (siden den første prisen i 1901) synes jeg komiteen har taklet oppgaven godt. Komiteens medlemmer kan nominere kandidater til fredsprisen, og er de i beit, kan jeg som nevnt hjelpe.
Ellers tror jeg både de som leser denne bloggen og de som ikke gjør det, er mer opptatt av kong Haralds helse enn av fredspristildelingen. Kongen gjennomgikk en vellykket hjerteklaff-operasjon på Rikshospitalet omtrent samtidig med at fredsprisen ble offentliggjort, og som i forrige utgave av bloggen ønskes han alt godt!
(Innlegget ble påbegynt 08.10.2020 og fullført 09.10.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________
De av bloggens lesere som er på min alder eller eldre, husker ham kanskje: en litt rund figur, lyshåret, kom nokså uventet inn i en ledende rolle og var helt uforutsigbar. Boris J(eltsin).
Aftenposten 13. september 2020. Klikk for å lese.
Nå er navnebroren hans statsminister i Storbritannia: en litt rund figur, lyshåret, kom nokså uventet inn i en ledende rolle og er helt uforutsigbar. Boris J(ohnson). Aftenposten skrev om ham i september, og man aner et underforstått svar på spørsmålet i overskriften (til høyre): “Vi kunne jo ikke det forrige gang”. BBC-programmet Inquiry spurte i fjor høst: “What kind of Prime Minister would Boris Johnson make?”, og fikk noen foruroligende svar.
AF 1: Jungelbønn. For å komme på linje med engelsk-jåleriet, oversetter jeg ikke teksten til høyre. Skriv den ut, og fest den til munnbindet!
.
.
.
֎֎֎
AF 2: Prosent. Når kinoene kan øke utnyttelsen av salene fra 40 til 60 prosent er det ifølge direktør Christin Berg i Nordisk Film Kino en kapasitetsøkning på 20 prosent. Hun er forhåpentlig bedre i det filmfaglige enn i prosentregning, ellers er det vanskelig å forstå hvordan hun har fått direktørjobben. Slik jeg lærte prosentregning like etter midten av forrige århundre, er økningen på 50 prosent. Tallet 20 i denne sammenhengen er antall prosentpoeng kapasiteten har økt med. Forstå det den som kan – eller vil. Eller les Prosentregning er vanskelig i den aller første utgaven av denne bloggen.
֎֎֎
AF 3: Bonus. Det norske helsevesenet merker land som “røde” hvis antall corona-smittede pr. 100.000 innbyggere er høyere enn 20. Etter denne vurderingen kan Det hvie hus nå omdøpes til Det røde hus. Der har ca. 20 personer fått påvist smitte ifølge en NTB-melding i Aftenposten torsdag, mens det ikke er langt færre enn 100.000 “innbyggere” der. En av de som er smittet, er Alternative faktas ledestjerne, Kellyanne Conway, som riktignok skal slutte som medarbeider for Donald, men som altså får med seg litt virus som “bonus”.
֎֎֎
Document hadde en gledelig melding 6. oktober om MDG-resultatet på en ny meningsmåling. Klikk og les.
AF 4: MDG. Som det fremgår av bildet til høyre, ser det nå ut til å være avklart hva bokstaven G i partiforkortelsen MDG står for. Bloggen vil likevel fortsette å skrive Miljøpartiet de grunne / gale / grusomme, og ettersom finansbyråd Einar Wilhelmsen i Oslo tilhører dette partiet, kan vi kanskje henge på / griske?
֎֎֎
AF 6: Venstre. Norges eldste politiske parti har fått nytt program. Med en oppslutning (ifølge meningsmålinger) like over eller under sperregrensen er det vel lite sannsynlig at partiet får gjennomført programmet helt ut, men Aftenposten har nå intervjuet Sveinung Rotevatn, som bl.a. sier: “Partier som følger enkeltgruppers kortsiktige interesser, dem har vi nok av.” Står det i programmet, tro?
֎֎֎
Dagsavisen 3. oktober 2020.
AF 5: Innsikt. Dagsavisen har en imponerende kunnskap om sine lesere. Der vet man f. eks. hva jeg forbinder med navnet Ted Danson og hvilken sport jeg forbinder med Damon Hill (og jeg vet det ikke selv!). Men man vet ikke at taktarten 4/4 (foxtrot går i 4/4 – spørsmål 1) ikke er en tempobetegnelse. Dagsavisens sportsreportere skriver kanskje om hvor fort Carl Lewis hoppet i lengde?
(Innlegget ble påbegynt 08.10.2020 og fullført 08.10.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Når statsoverhoder o.l. blir syke
Kong Harald blir straks friskmeldt. President W. Wilson fikk slag, statsminister W. Churchill fikk hjerteflimmer. Depressiv reaksjon hos Norges statsminister.
Bolighaier
Raymond og jeg: Samme bransje, ulik stil. Langset: Ca. 130 år med boligutleie.
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 202. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
AF 2: Vinterdag. De av bloggens lesere som fortsatt bruker primstav for å ha en viss oversikt over årets gang, snudde denne til vintersiden i forgårs. 14. oktober er som kjent første vinterdag. Men ikke for Kristian Gislefoss, som i NRKs Nyhetsmorgen i går kunne fortelle at gårsdagen (15. oktober) er første vinterdag. Her skal opplyses om at man ved juletider kan få kjøpt noe som heter kalender, som man ikke trenger å snu, og som de fleste brukerne er svært fornøyd med. De fleste mobiltelefoner er også utstyrt med dette verktøyet.
