Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________
Kommentar fra Marthe Haarstad står under innlegget.
Aftenpostens kronikk 12. juni, En kjøttspisers kvaler, er skrevet av Aksel Braanen Sterri med bakgrunn i NRK Dagsrevyens reportasje 5. juni om 28 gårder med grisehold.
Munchx er her, gå og se! (19.02.2021) Sommerutstillingen hos Munchx åpnet i går. Spaserturen fra Blommenholm stasjon til Sandvika (en del av innlegget det er lenket til ovenfor) anbefales fortsatt, eventuelt som sykkeltur. Men besøk Munchx, og se for sikkerhets skyld på galleriets nettsider for å få riktige åpningstider. En tur i galleriets hage bør man få med seg etter utstillingsbesøket.
(Innlegget ble påbegynt 17.06.2021 og fullført 17.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
NRK-reportasje med grisetakling
Påstått «ekte» video-opptak. Avsløring utsatt mens dyrene lider? «Dyrevernere» som dyreplagere. Tvilsomme NRK-publiseringer.
Alternativ til gisselaksjon (streik)
Alle streiker rammer tredjepart. Opprinnelig var streik en reell kamp. Nødvendig å drøfte bruken av streik. Rettsvesenet løser andre konflikter, hvorfor ikke lønnskonflikter? Trøstemusikk.
Tilbakeblikk 11.06.2021
Gisselaksjonister på nært hold (04.06.2021) ֎֎ Himmelsk fred (04.06.2021)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Hovedinnleggene sist: Himmelsk fred Gisselaksjonister på nært hold
__________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 238. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Da jeg kjørte en runde på racerbanen i Le Mans i 1987, hadde jeg bare en svak formening om at det en gang hadde skjedd en større ulykke der – for 66 år siden i dag, da en av de deltakende bilene kjørte ut, vrakdeler havnet blant tilskuerne og 82 ble drept.
Akkrediteringskortet som viser at jeg var registrert som «concurrent» i Le Mans i 1987.
Min bilrunde på banen i Le Mans foregikk ikke med Formel-1, men med en Mazda 626 (1985-modell, tror jeg). Riktignok var jeg der som «team»-deltaker (med akkreditering!) sammen med noen som skulle kjøre 24-timersløp («endurance») – på motorsykkel. Runden på banen skyldtes at én av de tre førerne hadde lagt fra seg armbåndsuret under trening, og hadde glemt det. Uret lå et par hundre meter fra det punktet der vi kunne kjøre inn på den stengte banen, men det lå mot banens kjøreretning. Vi fikk aller nådigst lov til å kjøre inn på banen for å hente uret, men da måtte vi følge kjøreretningen og ikke kjøre raskere enn 20 km/t.
Dessverre har jeg ingen fotodokumentasjon av min runde på banen i Le Mans (mobilkameraet var ennå ikke oppfunnet). Men jeg har andre bilder, bl. a. av vår mekaniker utenfor den nokså tomme pit’en (verkstedboksen) ved banen. Iført Shell-overall ser han ut som en bensinstasjoneier som venter på kunder. Vegg i vegg med vår pit, der enkelt verktøy lå på gulvet , holdt et av fabrikklagene til, med verktøyskap, spesialutstyr og en hel gjeng med mekanikere. Interessant kontrast!
Proff- og amatørlag ved banen i Le Mans.
I tillegg til bilder tatt med film, har jeg bilder i hodet. Ett av dem er av en nokså nonchalant franskmann, som midt på natten, mens løpet pågikk, kom gående langs verkstedbodene, der det stadig var bensinpåfylling og -søl, med en tent sigarett. Han fikk forholdsvis bryskt tilsnakk av en av de utstasjonerte brannmennene, som alle hadde slips.
Kjøpt i Le Mans ved hjelp av norsk-fransk lommeordbok.
Vårt lag besto av nærmere 20 personer, de fleste fra Bergensområdet. Det viste seg at jeg var den eneste som kunne snakke litt fransk. Derfor ble jeg sendt på byen for å kjøpe stjerneskrutrekker og bremseklosser (utrolig hva man kan klare ved hjelp av Gyldendals lommeordbok!). Og hver gang vi spiste på restaurant, fikk jeg beskjed om å bestille bakte poteter (vi fikk pommes frites uansett hva jeg sa).
24-timersløpet for motorsykkel i 1987 ble gjennomført uten noen ulykke, og vårt lag fikk en hederlig 17.-plass totalt (av ca. 90 deltakere, tror jeg – proffe og amatører), og kom på tredjeplass i sin klasse. Det ga en pengepremie, som kom godt med for norske MC-kjørere uten noe stort sponsorapparat.
(Innlegget ble påbegynt 08.06.2021 og fullført med rettelse 13.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I lørdagens kampanje-innslag mot norsk grisehold brukte NRK stillbilder fra første del av kampanjen som bakgrunnsbilder i studio. Klikk for å se innslaget i Dagsrevyen.
I dag kan alle som disponerer et mobilkamera og enkelt datautstyr, lage film som viser en skihopper som satser fra hoppkanten og lander i et tre. Det er et enkelt filmtriks, og jeg kom til å tenke på det da jeg så NRK Dagsrevyens reportasje sist lørdag om 28 norske gårder som driver med gris (i alt er det mer enn to tusen). Ikke noe sted i reportasjen ble det dokumentert at det som ble vist, var noe annet enn film som Nettverk for dyrs frihet (NFDF) hadde fått tak i og redigert inn i det materialet som ble gitt til NRK.
Det var ikke tvil om at grisene i Dagsrevyens filmklipp hadde det vondt. Ifølge tidligere Brennpunkt-redaktør Odd Isungset, som var NRKs mann på saken, hadde filmingen pågått ved hemmelige besøk gjennom to år. Mot slutten av reportasjen ble to representanter for NFDF, Tor Malnes Grobstok (NMBU-student og kommunestyre-representant i Ås for MDG) og Marthe Haarstad (fotojournalist) spurt om hvordan de forsvarte metodebruken (hemmelige opptak oppnådd ved nattlige innbrudd). Men de ble ikke spurt om hvorfor de ventet i opptil to år med å varsle om dyreplageriet, og hvorfor de da valgte å gjøre det i form av en film til NRK i stedet for en politianmeldelse eller bekymringsmelding til ansvarlig dyrevernmyndighet.
Tor Malnes Grobstok forsvarte metodebruken med at dette var «eneste måte å gi et åpent, usminket bilde på». Hvor usminket det var, er jeg som nevnt litt i tvil om, og med tanke på at ingenting ble gjort fra NFDFs side for å stanse dyreplageriet, stusser jeg også litt over Marthe Haarstads utsagn om at vi har «plikt i (sic) å hindre at dyr har det vondt … plikt til å hjelpe dyr i nød».
At såkalte dyrevernere bruker dyrs lidelse for å fremme sine egne synspunkter, er ikke nytt. I Dagsrevyreportasjen ble det vist til en «Brennpunkt»-reportasje fra 2019 (omtalt her i bloggen i NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold i juni 2019). Da tok det tre år før de 13 gårdene med påstått dyreplageri ble avslørt, ikke ved anmeldelse eller bekymringsmelding, men i en film som var laget av dyrevern-fanatikere og som ble sendt på NRK. Det er også godt kjent hvordan NFDFs søsterorganisasjon Dyrenes Frigjøringsfront har sluppet ut mink fra pelsdyrfarmer til en «frihet» som har vært en sikker og langsom død for dyrene.
På NRKs nettsider står en lang forklaring på hvorfor det – ifølge artikkelforfatter Reidar Kristiansen, som er redaksjonssjef i dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK – var riktig av Dagsrevyen å vise ulovlig innsamlet materiale. Jeg kan ikke huske tilsvarende utredninger i forbindelse med andre tvilsomme NRK-publiseringer (f. eks. NRKs «jøde-scrabble» / NRK-programleder Shaun Henrik Mathesons «vitsing» om vaksinering av israelere / «politisk barne-TV»), men det kommer kanskje når vi alle har betalt nok NRK-skatt.
(Innlegget ble påbegynt 08.06.2021 og fullført 08.06.2021)
___________________________________________________________________________
Les også: Tilbakeblikk 18.06.2021
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Et lite tannhjul som svikter i samfunnsmaskineriet, får raskt konsekvenser for alle.
Dagens samfunnsmaskineri er så komplisert at alle er avhengige av alle. Derfor er det umulig å gjennomføre en streik uten at den rammer en uskyldig tredjepart, som blir gisler for de streikende. Dette skjer uten at det får konsekvenser for gisseltakerne (de som streiker).
Da streikevåpenet ble tatt i bruk første gang, rammet det arbeidsgiveren, som ikke fikk produsert de varene vedkommende skulle selge og tjene penger på. De som streiket da, risikerte alt. Riktignok fikk de hjelp til livsopphold av sympatiserende kolleger, men de kunne ikke gå tilbake til jobben etter at streiken var slutt, og de ville neppe bli ansatt igjen hos noen som visste at de hadde streiket. Dagens «lovlige» streiker et et resultat av hovedavtalen mellom arbdeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.
Etter at UNIOs gisselaksjon i kommunesektoren ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd, har det kommet signaler om at man bør drøfte bruken av dette tiltaket. Enda mer nødvendig er det å drøfte bruken av streikevåpenet. Bare det faktum at begrepet «våpen» blir brukt (jeg hørte senest NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen bruke det i et nyhetsinnslag på NRK), tilsier at det er på høy tid med en slik diskusjon.
Hvis arbeidstakere og arbeidsgivere ikke klarer å bli enige om en ny tariffavtale, kan tvisten løses slik vi ellers løser interessekonflikter i dagens samfunn: i rettsvesenet, ved voldgift. Avgjørelse i voldgiftsretten er bindende for partene, men det er selvsagt fritt for den enkelte ansatte å si opp jobben hvis arbeidsvilkårene oppfattes som for dårlige. Det er også tenkelig at noen vil gå fra jobben på dagen, men det vil i så fall være et avgjørende og varig brudd med arbeidsgiver, og vil få personlige konsekvenser som øyeblikkelig opphør av lønn og tap av de rettighetene en arbeidstaker ellers har i oppsigelsestiden.
UNIO-streikende utenfor Martina Hansens hospital nær Sandvika. «Ingen fare for liv og helse,» ifølge gisseltakernes talsmann. Prøv det argumentet overfor en som får utsatt en hofteoperasjon vedkommende har ventet på i flere smertefulle måneder! Klikk for å lese reportasjen (kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).
Dette innlegget fører neppe til at bloggeren får noe tilbud til om æresmedlemskap i noen av de eksisterende arbeidstaker-organisasjonene. Men hvis innlegget kan føre til at én og annen bloggleser tenker over det jeg fortsatt velger å kalle gisselaksjoner som kamp-middel for høyere lønn, er jeg fornøyd. For en som har lest om Julussa-konflikten i 1927 og Menstadslaget i 1931 er det litt rart å se UNIO-medlemmer stå «streikevakt» utenfor skoler og sykehus.
Litt musikalsk trøst til slutt (for den som trenger det etter kanonaden ovenfor): Vi bygger landet (tekst av Arne Paasche Aasen). Jeg har valgt et korarrangement fremført av Grex Vocalis, som gir Samuil Pokrass’ melodi et litt mindre preg av russisk revolusjonsmarsj enn arrangementer med instrumentfølge. Klikk nedenfor for å høre, og legg merke til at teksten aldri er i nærheten av å handle om arbeidsnedleggelse!
(Innlegget ble påbegynt 09.06.2021 og fullført 09.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: Vekkelse. Bildet til høyre er en lenke i Resett, og peker på en interessant sammenlikning. Dessverre er John M. Johansens kommentar holdt i en form – særlig språklig – som gjør at det ikke lenkes til den herfra. Blogglesere som vil lese kommentaren, finner den sikkert.
.
.
֎֎֎
Resett 4. mai 2019. Klikk for å lese.
Vv 2: Bom-klem. For et par år siden startet MDG (Miljøpartiet de Griske) aksjonen Gi bomstasjonen en klem i forbindelse med kommune-valgkampen. Avslutningen av aksjonen sto Lan Marie Nguyen Berg for på partiets valgvake i Oslo. Den har vært vist tidligere her i bloggen, men gjentas nedenfor for å motvirke den påståtte nett-hetsen mot Berg, som nå ønsker å forlate Oslo-politikken for å bli stortingsrepresentant.
֎֎֎
Resett 26. mai 2021. Klikk for å lese.
Vv 3: Virus. Det er imponerende hva en ung dame på 16 år (eller har hun fylt 17 nå?) vet om ting som eldre mennesker er usikre på etter års studier innen sitt fag. For balansens skyld ber jeg de som leser Resett-artikkelen til høyre om også å lese blogginnlegget Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte fra august 2018.
֎֎֎
Resett 4. juni 2021. Klikk for å lese.
Vv 4: Taletid. Entusiasmen som omtales i klippet til høyre, refererer visst til mange kommentarer på asosiale medier. Selv ville jeg nok ikke oppsøkt Stortingets publikumsgalleri for å høre Greta Thunberg tale.
֎֎֎
Kristin Kvinge er sjef for Kripos, og uttalte seg til NRK Dagsrevyen om politiets kriminelle virksomhet (nedenfor).
Vv 5: Politi-kriminalitet. Som alle andre medier fortalte NRK Dagsrevyen om den store, internasjonale politiaksjonen nylig. Men Dagsrevyens egen avsløring ble ikke fremhevet, bare gjengitt uten kommentar eller oppfølgingsspørsmål. På riksdekkende fargefjernsyn sa nemlig sjefen for kripos at politiet driver organisert kriminalitet, hør bare (lydspor fra sendingen):
֎֎֎
Budstikka-bilde med Kalvøya-festivalens opprinnelige scene i bakgrunnen (Budstikkas nettavis 6. juni 2021). Klikk for å lese (kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).
Vv 6: Festival 1. Budstikka melder at Kalvøya-festivalen skal gjenoppstå – «på den gamle scenen i det naturlige amfiet på Kalvøya i september» ifølge avisen. Det kan bli et hyggelig gjensyn, for selv om jeg bor rett over vannet fra scenen som er avbildet til høyre, var lyden fra Kalvøyafestivalen aldri særlig hørbar her, den var nok mer sjenerende for de som bodde i «høyttalerretningen».
Klikk for å åpne boken på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Vv 8: Lyrikk. I lyrikk-avdelingen i mitt bibliotek står boken Barske børnerim for viderekomne voksne. Derfra gjengir jeg som en smakebit Umenneskelig fristelse. Av hensyn til rimet, bør nok diktet leses på dansk (stigen–svien), men ellers gir det full mening med norsk uttale:
Lille Jan skal holde stigen,
slik at far seg plukke kan
grener som gir svirp og svien
i et bjerkeris til Jan.
Høy er bjerken, jorden hård.
Far ble niogtyve år
En annen favoritt er Godt gammelt husråd (svamp er som kjent det danske ordet for sopp), som står på side 28.
֎֎֎
Klikk for å høre Tom Lehrer synge på engelsk om duene i parken, «pigeons in the park».
Vv 9: Fuglesang. Duen til høyre ble avbildet på Otto Sverdrups plass i Sandvika for et par år siden. Den er tatt med her som et påskudd for å spille Tom Lehrers vakre sang om duene i parken, «Pigeons in the Park». Klikk på duen for å høre.
(Innlegget ble påbegynt 10.06.2021 og fullført 10.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________
Gisselaksjonister på nært hold (04.06.2021)
Gisseltakerne i UNIO var sikkert fornøyd med Aftenpostens overskrift i oppslaget nedenfor. Men leste de første avsnitt (etter ingressen)? Der står det at streikende sykepleiere utenfor Rikshospitalet skapte trafikkfarlige situasjoner (som kunne ført til fare for liv og helse). Les også dagens blogginnlegg Alternativ til gisselaksjon (streik).
Aftenposten 8. juni 2021. Klikk for å lese.
Himmelsk fred (04.06.2021)
Sist i innlegget om massakren på Den himmelske freds plass i 1989 uttrykte jeg tvil om i hvilken grad norsk idrett under vinter-OL i Beijing vil markere seg mot kinesiske brudd på menneskerettighetene. Aftenpostens Daniel Røed-Johansen fulgte opp dette i en kommentar sist tirsdag.
(Innlegget ble påbegynt 10.06.2021 og fullført 10.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Himmelsk fred
Tiananmen-plassen i Beijing 1989: Dramatisk radiorapport, norsktalende kinesisk student, mann med bæreposer. Fortsatt samme regime i Kina. Norge skal delta i vinter-OL i Beijing 2022.
Grunne, gale eller griske?
__________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 237. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Massakren på Den himmelske freds plass i Beijing forbinder jeg med bakken opp mot Kongsgården på Bygdøy. Årsaken er lite dramatisk: Det var der jeg syklet på vei til jobb for 32 år siden i dag da jeg i lommmeradioens øretelefon hørte Fritz Nilsens høyst dramatiske rapport i 7.30-nyhetene på NRK. Her er noen utdrag:
Jeg husker også Bo Wang, kinesisk student i Oslo, som ble brukt som kommentator av NRK og som snakket norsk med riktig tonefall:
Og som alle andre husker jeg selvsagt «han med bæreposene», mannen som stanset en hel kolonne med stridsvogner. Han er visst aldri blitt identifisert, og ble kanskje fjernet for godt av de kinesiske makthaverne i 1989.
Utsnitt fra CNN-reportasje. Klikk for å se hele reportasjen.
Dessverre tyder lite på at dagens regime i Kina er særlig forskjellig fra det som sto bak massakren i 1989. Likevel sitter Kina i FNs menneskerettighetsråd sammen med andre «ledende menneskerettighetsnasjoner» som bl.a. Qatar, Saudi-Arabia, Cuba og Den demokratiske republikken Kongo.
I februar neste år skal Beijing være vertsby for de 24. olympiske vinterleker. Jeg tviler på at norsk idrett der vil ha mot til å markere kritikk mot kinesiske brudd på menneskerettighetene.
(Innlegget ble påbegynt 02.06.2021 og fullført 02.06.2021)
___________________________________________________________________________
Les også: Tilbakeblikk 11.06.2021
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det er fortsatt ingen løsning på UNIOs gisselaksjon. Derimot ble enda flere tatt som gisler onsdag og i går. Da jeg var ute i et annet ærend, stoppet jeg ved to skoler for å snakke med gisseltakere som «sto streikevakt», noe som ifølge én av dem innebar å passe på at ingen(!) gikk inn skolens kontorinngang. Ingen av de jeg snakket med, visste hvor mange kroner de ville gå opp i lønn hvis UNIOs krav – som de streiker for – ble etterkommet. Ellers ble det ikke noe særlig til meningsutveksling; ingen av partene (gisseltakerne og jeg) var villige til å høre på motpartens argumenter.
Jeg har et bilde av den ene grupperingen, men har ikke fått eller bedt om tillatelse til å bruke det. Derimot kan jeg vise et bilde som sto i Budstikkas nettavis (artikkelen er kanskje bare tilgjengelig for abonnenter), der tre navngitte lærere fra Rud videregående skole (som bl. a. driver opplæring av yrkessjåfører) henger opp et ulovlig (av Satans Vegvesen sett på som trafikkfarlig) banner over E18.
Budstikka 27. mai 2021.
I Budstikka sto også debattinnlegget Jeg er lærer, der askerlæreren Thea Hansen bl. a. skriver: «Jeg streiker for ditt barns rett til en undervisning av høy kvalitet, av kvalifiserte fagfolk.» Noen som er mer oppegående enn jeg, må forklare meg hvordan hun mener å oppnå dette ved å la være å gi barna undervisning. Ellers begynner debattinnleggets ti første setninger med pronomenet jeg, som gisseltakerne kanskje mener er det viktigste ordet i ordlisten?
De som er organisert i UNIO, tilhører arbeidslivets A-lag, skriver Ragnar Larsen i en Document-kommentar (som er illustrert med et bilde fra prestestreiken i fjor). Jeg spurte ved de to skolene jeg var innom, hvor mange av de tilstedeværende gisseltakerne som hadde vært permittert p.g.a. corona-pandemien. Det var ingen …
«Skal ha, skal ha!» ser for meg ut til å være et passende slagord for aksjoner av den typen UNIO for tiden har gående. «Men streik er jo et lovlig våpen» er et vanlig argument. Javel, men hvor ellers i samfunnet er det greit å bruke våpen? Det finnes alternativer, og det enkleste kalles frivillig voldgift. Les mer om det i blogginnlegget Streik og andre uttrykk for egoisme fra mai 2019. UNIO-medlemmer, særlig sykepleiere, anbefales også å lese innlegget Deltidsarbeid i mediene fra januar 2018.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
