Alle innlegg av Torgeir Oma

Natur og miljø

IPCC-rapporten: «Bedre enn mange som sier de tror …

… trenger jeg noen som vet.» Linjen sitert i overskriften (med fortsettelse her) står i Rudolf Nilsens dikt Revolusjonens røst. Diktet skal nok leses med tittelen in mente, men akkurat denne linjen duger godt som veiledning også i andre spørsmål, og jeg kom til å tenke på den etter alle meldingene om den nyeste rapporten fra
IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), også kalt «FNs klimapanel». Rapporten – eller muligens måten den ble presentert på i mediene – skremte mange.

Når man prøver å finne ut av «klimaspørsmålet», er en av vanskelighetene at mye av det som presenteres som viten, har utgangspunkt i tro. Kildene er «for eller mot klima», som var en litt pussig kategorisering Trine Eilertsen brukte da Aftenpodden (Aftenposten-podcast med politisk redaktør Kjetil Alstaheim, sjefredaktør Trine Eilertsen, podcastredaktør Lars Glomnes og NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim) nylig hadde en sekvens om IPCC-rapporten.

Som inngrodd skeptiker (til alt!) har jeg etter fattig evne (jeg er «filolog til halsen») forsøkt å avdekke det naturvitenskapelige grunnlaget for debatten, og sitter igjen med følgende forenklede (eller for enkle?) skisse:

Atmosfæren varmes opp av synlige og usynlige varmestråler. De synlige kommer direkte fra solen. De usynlige kommer fra Jordens indre eller som tilbakestråling fra synlige varmestråler. «Drivhusgasser» som vanndamp, karbondioksid (CO2) og metan (CO4) gjør at de usynlige varmestrålene ikke «forsvinner» ut i verdensrommet, men reflekteres tilbake og fortsetter å varme opp atmosfæren. Når mengden drivhusgass øker, øker temperaturen. Sammenlikningen med et drivhus er lett å forstå.

Det som er vanskeligere å forstå (trolig fordi jeg ikke fulgte med «i begynnelsen av timen»), er sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og økt temperatur, det som omtales som «menneskeskapte klimaendringer». Derfor skjerpet jeg oppmerksomheten da NRK Dagsrevyen under presentasjonen av IPCC-rapporten spurte om nettopp dette :

Det NRKs «klimajournalist» Hallvard B. Norum sa ( man finner ingen andre forklaringer på varmere klima enn menneskeskapte klimagasser), stemmer ikke med det som presenteres i Global Warming Petition Project (GWPP – 31.487 amerikanske forskere), der det hevdes at den globale oppvarmingen begynte hundre år før økningen av drivhusgasser p.g.a. den industrielle revolusjonen .

 
Google-oversatt tekst (litt språklig bearbeidet) til figurene ovenfor (klikk for større figurer):
Venstre figur.:  Forkorting av breer og havnivåstigning. Grått område angir estimert feilområde i havnivåmålingen. Disse målingene forsinker lufttemperaturøkningen med omtrent 20 år,så utviklingen begynte mer enn et århundre før økningen i hydrokarbonbruk.
Høyre figur: Gjennomsnittlig lengde på 169 isbreer fra 1700 til 2000. Den viktigste kilden til smelteenergi er solstråling. Variasjoner i breens masse og lengde skyldes først og fremst temperatur og nedbør. Denne smeltetrenden skjer omtrent 20 år etter temperaturøkningen, så den skjer tidligere enn økningen i hydrokarbonbruk – enda tidligere enn vist på figuren. Hydrokarbonbruk kan ikke ha forårsaket denne forkortelses-trenden. 

For en inngrodd filolog som meg har det tatt tid å lese GWPP-presentasjonen og den tilsvarende fra IPCC, og jeg har ikke kunnskaper nok til å gjøre noen sammenlikning. Men jeg har inntrykk av at de representerer ulike synspunkter, slik det ofte er i forskning. Da blir jeg skeptisk når NRK (skattefinansiert) og flere andre medier bygger sin konklusjon på den ene partens syn, slik Journalisten fortalte om i januar i fjor (Slik skal NRK jobbe med klima) :

Fra Journalisten 28. januar 2020. Klikk for større tekst.

Dette fikk meg i tanker om sporet før Revolusjonens røst på LPen På stengrunn, med den lett ironiske tittelen En sørgelig vise – særlig teksten i første vers:

(Innlegget ble påbegynt 18.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Virtuell virkelighet 31/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv 1: Afghanistan. Taliban holdt sin første pressekonferanse sist mandag. Dessverre hadde de glemt å varsle NRK-kanalen Alltid pressekonferanse (også kalt Alltid nyheter), som derfor måtte sende pressekonferansen i opptak. Til gjengjeld ble det mulig å tekste det som ble sagt.

֎֎֎

Vv 2: Utseende. Her er to nye i rekken av nyhetsmedarbeidere med NRK-standardisert utseende. Tar det da aldri slutt? (Se også Virtuell virkelighet 25/21 og 26/21.

 
Med autorisert utseende for NRKs nyhetssendinger: Marianne Kvamme Amengual (t.v.) og Gry Blekastad Almås (t.h.).

֎֎֎

Vv 3: Utenriksminister? For å forvirre utenlandske diplomater, bruker NRK-Dagsrevyen innleide statister i enkelte innslag der utenriksministeren deltar.

  

֎֎֎

Vv 4: Parti-ortografi. Tidligere var SV et skole- og lærerparti. Nå er jeg litt usikker. I hvert fall er det ingen korrekturlesere i valgkampstaben.

Annonse fra SV, som er motstander av dobbeltkonsonant i siste del av lange ord (innrammet med gult),

֎֎֎

Vv 5: NRK-tegnsetting. Kanskje Sosialistisk venstreparti og NRK bruker samme korrekturleser. Vi får håpe det var billig, i hvert fall for NRK, som finansieres av bl.a. mine skattepenger (foreløpig).

NRKs nettredaksjon må få et lynkurs i kommaregler. Klikk for større bilde.

֎֎֎

Avis-kontorer i nærheten av 1337 Sandvika, ifølge firmaets egne nettsider. Klikk for større tekst

Vv 6: Filialer. Nylig skulle jeg undersøke leiebil, og hos Avis kunne jeg skrive inn postnummeret (1337) for å finne nærmeste kontor, som i følge Avis ligger på Guam. Det er litt langt unna, synes jeg.

֎֎֎

Document 15. august 2021. Klikk for å lese.

Vv 7: Valg 1. MDG (Miljøpartiet De Grunne / Gale / Griske) ligger visst an til nok en gang å få én representant på Stortinget, og mener derfor at Bebreiderpartiet bør høre på dem når det gjelder valg av samarbeidspartnere i en eventuell ny regjering.

֎֎֎

Resett 15. august 2021. Klikk for å lese.

Vv 8: Valg 2. Resett er en romslig nettavis, og hjelper MDG (Miljøpartiet De Grunne / Gale / Griske) med innspurten i stortingsvalgkampen i Oslo.

֎֎֎

Resett 15. august 2021. Klikk for å lese

Vv 9: Valg 3. Stein Erik Hagen er raus, og gir penger til politiske partier han er enig med. Dessuten kan han visst tenke seg å betale enveisbillett ut av landet for noen av velgerne som han ikke er enig med. Begrunnelsen er interessant, synes jeg. Klikk for å lese Resetts presentasjon av saken.

(Innlegget ble påbegynt 19.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 33, årgang 6

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Share
Dagen i dag, Historie, Musikk

Fred, folkeavstemning og byggevirksomhet

I dag er det 376 år siden freden i Brömsebro, der Norge måtte avstå Jämtland og Härjedalen til Sverige. Freden m.m.m. er tidligere omtalt i blogginnlegget En fredsavtale, landavståelser og en plass på datoen 23. august – Wikipedia opererer med både 13. og 23. august i sin omtale av freden.  Året var i hvert fall 1645.

Og 1905 var året da Norge satte slutt for unionen med Sverige, med det endelige punktum i form av en folkeavstemning på dagens dato. Om den da 260 år gamle Brömsebro-freden hadde innvirkning på resultatet av folkeavstemningen, vet vel ingen. Resultatet ble i hvert fall et rungende ja til unionsoppløsning: 368,208 stemmer for, 184 mot.

Her på bruket gledet vi oss 13. august 1993 over at byggearbeidene på den nye hovedflyplassen på Gardermoen begynte, noe som pekte fremover mot at vi skulle bli kvitt forurensningen fra Fornebu.

Noen allmenn glede var ikke å spore da et annet «byggverk» ble igangsatt 32 år tidligere. Da begynte byggingen av Berlin-muren, som ble et symbol for den kalde krigen mellom Sovjetunionen og «Vesten». Muren forsvant først i 1991 etter Sovjetunionens kollaps.

Det musikalske innslaget knyttet til dagens dato er Hound dog, som ble innspilt første gang 13. august 1952. Den senere innspillingen med Elvis Presley er godt kjent, her er originalen med «Big Mama» Thornton (Winnie Mae Thornton):

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Historie, Kultur

Bærum kommunes kulturavdeling tar ikke utfordringen?

Fra Ingunn Stuvøy (kulturavdelingens fagansvarlige for kulturvern) kom det i går (12. august) en e-post som jeg tror betyr at kommunen ikke tar utfordringen om å gjenskape H7-merket på Kalvøya. I e-posten står det bl.a.:

«H7-merket på Kalvøya er som du sier utvisket, og du tar opp om dette burde males opp igjen og markeres med et arrangement.
Denne ytringen var en svært modig handling den gang den ble utført og hadde en stor og viktig funksjon i sin samtid.
I dag har denne ytringen ikke samme vekt.
Vi har mange oppgaver som er pålagt oss. Jeg beklager at denne ikke kan prioriteres fra vår side.»

Vi får håpe at kransenedleggelser ved Rytterstatuen og Leif Tronstad-monumentet i Sandvika på frigjøringsdagen neste år hører til blant de prioriterte oppgavene. Vi må aldri glemme var tittelen på et felles innlegg i Budstikka 8. mai i fjor av Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog og hennes kollega i Asker, Lene Conradi.

Tidligere blogginnlegg om dette:
19.06.2020: Kalvøya-opplevelser
09.07.2021: Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling
26.07.2021: Gjentatt utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling
06.08.2021: Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling (gjentakelse nr. 2)

(Innlegget ble påbegynt 12.08.2021 og fullført 13.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Musikk, Politikk

Valg om én måned: Statsministerkandidatene

Ved valget om en måned velges stortingsrepresentanter, ikke regjeringsmedlemmer. Regjeringen utgår fra Stortingets flertall eller de partiene som danner den største gruppen som klarer å bli enige om å regjere sammen. I det sittende Stortinget har regjeringen 61 mandater bak seg (Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti). Den er vel slik sett en mindretallsregjering, men har støtte fra Fremskrittspartiets 27 representanter (i hvert fall i avgjørende saker), og sitter nok trygt ut stortingsperioden.

Hvordan mandatfordelingen blir i det Stortinget som skal velges 13. september, vet vi ikke nå. Men flere partigrupperinger har erklært at de ønsker å regjere sammen: H/V/KrF (= nåværende regjering),  A/Sp eller ulike kombinasjoner av A/Sp/SV/Rødt/MDG. Andre sammensetninger kan visst også tenkes, ifølge et oppslag i Resett. I siste instans er det ikke antall stemmer som avgjør, men valgordningen – bl. a. vektingen av stemmer i de forskjellige valgkretsene (en stemme i Finnmark har større vekt enn en i Oslo) og grensen for tildeling av utjevningsmandater (også kalt sperregrensen).

Som valghjelp for bloggens lesere har jeg brukt Stortingets nettsider til å sette opp de tre statsministerkandidatenes utdannings- og yrkesbakgrunn (klikk på illustrasjonen øverst for å lese). Hvis noen allerede nå har valgt sin kandidat, kan de bruke denne bloggens universalvalgkampsang i sin eventuelle agitasjon. Første vers ble lansert i Virtuell virkelighet 26/21 (16. juli), og gjentas her på piano. Teksten er «stortingsrepresentantsvalg»,

I vers nr. 2 er det en forsanger, men for sikkerhets skyld synges teksten «hm-hm som statsminister», slik at den enkelte bloggleser selv kan legge inn navn etter ønske (Solberg, Støre eller Vedum, men ikke trestavelsesnavn som f. eks. Lysbakken, Lundteigen eller Bondevik).

Blogglesere som ikke har bestemt seg, må smøre seg med litt tålmodighet. Det kommer minst ett innlegg (like seriøst som dette) om valget før 13. september.

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Virtuell virkelighet 30/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv 1: OL-radio. I forrige Virtuell virkelighet handlet en av notisene (Vv3) om at lyden i NRKs OL-sendinger har fått universell utforming og er tilpasset hørselhemmede. Så langt var man ikke kommet under Berlin-OL i 1936, da det norske fotball-laget vant 2 – 0  over Tyskland i kvartfinalen, med bl. a. min mor blant tilskuerne. Her er slutten av Peder Christian Andersens radioreportasje:

֎֎֎

Vv 2: Flagg. OL-deltakernes mulige rådgivere i bruk av flagg var tema i forrige ukes Virtuell virkelighet 5. Det leste de åpenbart ikke – eller fulgte det ikke opp? – noe bildene nedenfor dokumenterer (Jakob Ingebrigtsen til venstre er ny i denne sammenhengen).

 

֎֎֎

Vv 3: Reklame. «Nettavisen Document er i overskrifts form nokså kritisk til NRKs utenriks-reporter Sidsel Wold. Likevel ser det nedenfor ut som  hun har fått iøynefallende annonseplass for sitt(?) cateringfirma. Samme sammenstilling av annonse og overskrift sto også i Resett. Hvordan får hun det til?

֎֎֎

Pilen viser hvor man befinner seg hvis man er «bak roret» (det heter vel aktenfor roret …) på STATSRAAD LEHMKUHL.

Vv 4: Ror. «I en forsøksvis maritim reportasje i Budstikka står følgende i en billedtekst: «Statsraad Lehmkuhl gjør en snarvisitt på Snarøya, med Snarøya-mannen Jens Joachim Hiorth bak roret.». Om det er journalist Morten Gisle Johnsen eller fotograf Trine Jødal som har forfattet dette, vet jeg ikke, men på Jødals bilde  har jeg vist hvor «bak roret» er. Tekstforfatteren er ellers i godt selskap med Vazelina Bilopphøggers’ låt Tel våren skar je sjøsetta båt (tidligere omtalt her i bloggen i Maritimt språk har blitt fremmedspråk) fra januar 2020.

֎֎֎

Vv 5: Medlemsstatistikk. Begeistret kunne den skattefinansierte mediekanalen NRK og andre medier mandag melde at MDG («Miljø»-partiet De Grunne / Gale / Griske) hadde fått 200 nye medlemmer. Den viktige nyheten skrev seg fra en twitter-melding fra Eivind Trædal, som er bystyrepolitiker i Oslo for MDG og gift med stortingskandidat for MDG, Lan Marie Nguyen Berg. Opplysningen om medlemsøkningen vekket amatørstatistikeren i meg, og jeg kan berolige med at 200 personer utgjør 0,05 promille av velgermassen eller 0,84 promille av førstegangsvelgerne mellom 18 og 21 år (tall fra Statistisk sentralbyrå).

֎֎֎

Budstikka 16. august 2021. Klikk for større tekst.

Vv 6: Laks. En notis i Asker og Bærums Budstikke for hundre år siden (til høyre) forteller om en heldig laksefangst i Lysakerelva (formodentlig på Bærums-siden), som tydeligvis var en lakse-elv på den tiden. Sandvikselva er fortsatt en lakse-elv, og laksen brukte Sandviksbukta som «oppmarsjområde» for høstvandringen opp elva for å gyte. Da var det ikke uvanlig at laks hoppet opp i småbåter som lå fortøyd ved flytebryggene langs Lakseberget eller opp på en flytebrygge. Laksen forsvant visst da slam fra utfyllingen av «Nye Kadettangen» gjorde det umulig for en fornuftig laks å oppholde seg i Sandviksbukta
Mange lenker til lokalhistorie om Sandviksbukta i Lakseberget i Sandviksbukta (lenke ovenfor til høyre).

֎֎֎

Aftenposten 9. august 2021. Klikk for leselig tekst.

Vv 7: Bro. Hvis Aftenposten er å stole på («Solid bakgrunn for egne meninger» – men det er lenge siden), er det 300 meter mellom Horten og Moss. Det står i en bildetekst med bilde av den en gang planlagte broen over Oslofjorden. Det står ikke noe om hvordan man etter planen skulle forsere resten av distansen, som ikke er med på bildet.

֎֎֎

Vv 8: Spådom. «Fremtiden ser lys ut» meldte NRK Dagsrevyen sist lørdag. Av stillbildet ovenfor av fremgår det ikke om dette gjelder generelt eller bare på avgrensede områder, og hvilket tidsperspektiv som ligger i betegnelsen «fremtiden» (men heter det ikke «framtida» på NRKsk?).

֎֎֎

Vv 9: Overtro? Det er fredag 13. i dag, og overtroiske blogglesere anbefales å lese Ulykkesdag fra april 2018. OK, da – også de som ikke er overtroiske, kan få lese.

(Innlegget ble påbegynt 12.08.2021 og fullført 12.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 13.08.2021

Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________

Ståsykler med el-motor (06.08.2021)
Hva er egentlig vitsen med elsparkesyklene? spør Hein Zahl Olsen i et leserinnlegg i Budstikka (forhåpentlig tilgjengelig også for ikke-abonnenter). Eierne av de selskapene som leier ut slike fremkomstmidler, har trolig et svar som inneholder en eller annen variant av uttrykket «tjene penger», noe som fortsatt er tillatt her til lands, i hvert fall frem til 13. september…

(Innlegget ble påbegynt 11.08.2021 og fullført 11.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 32, årgang 6

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Share
Dagen i dag, Historie, Musikk

Fiin gammel

I dag er det 81 år siden jazzmusikeren Egil Kapstad ble født. For meg er han først og fremst skaperen av melodien til Fiin gammel, her fremført av Rolf Søder (tekst av Peter Magnus) med Kapstad ved klaveret:

Tre jazzmusikere delte 6. juni som fødselsdag: Trommespilleren Svein «Crico» Christiansen (1941-2015), saxofonisten Sigurd Køhn (1959-2004) og pianisten Egil Kapstad (1940-2017). Sistnevnte fikk Spellemannsprisen i klassen Årets jazz to ganger (1989,1994), og var begge ganger nøye med å fremheve sine medmusikanter. Men i Blues O’mighty er Egil Kapstad utvilsomt den sentrale musikeren (i samspill med bassisten Terje Venaas og trommespilleren Egil Johansen):

Blues er en musikkform som kanskje passer godt på 6. august, datoen da atombomben ble sluppet over Hiroshima i 1945. Bruken av det nye våpenet har blitt mye kritisert i ettertid, men er ikke vanskelig å forstå ut fra samtidens militære vurderinger. Erobringen av Okinawa var nettopp gjennomført (Normandie-landgangen var en langt mindre operasjon) og hadde gitt en pekepinn om hvordan invasjon av det japanske hovedlandet kunne bli, noe som kanskje bidro til beslutningen om å bruke atomvåpen. Uansett: En ny tidsregning begynte i dag for 76 år siden.

(Innlegget ble påbegynt 03.08.2021 og fullført 03.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no