IPCC-rapporten: «Bedre enn mange som sier de tror …

… trenger jeg noen som vet.» Linjen sitert i overskriften (med fortsettelse her) står i Rudolf Nilsens dikt Revolusjonens røst. Diktet skal nok leses med tittelen in mente, men akkurat denne linjen duger godt som veiledning også i andre spørsmål, og jeg kom til å tenke på den etter alle meldingene om den nyeste rapporten fra
IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), også kalt «FNs klimapanel». Rapporten – eller muligens måten den ble presentert på i mediene – skremte mange.

Når man prøver å finne ut av «klimaspørsmålet», er en av vanskelighetene at mye av det som presenteres som viten, har utgangspunkt i tro. Kildene er «for eller mot klima», som var en litt pussig kategorisering Trine Eilertsen brukte da Aftenpodden (Aftenposten-podcast med politisk redaktør Kjetil Alstaheim, sjefredaktør Trine Eilertsen, podcastredaktør Lars Glomnes og NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim) nylig hadde en sekvens om IPCC-rapporten.

Som inngrodd skeptiker (til alt!) har jeg etter fattig evne (jeg er «filolog til halsen») forsøkt å avdekke det naturvitenskapelige grunnlaget for debatten, og sitter igjen med følgende forenklede (eller for enkle?) skisse:

Atmosfæren varmes opp av synlige og usynlige varmestråler. De synlige kommer direkte fra solen. De usynlige kommer fra Jordens indre eller som tilbakestråling fra synlige varmestråler. «Drivhusgasser» som vanndamp, karbondioksid (CO2) og metan (CO4) gjør at de usynlige varmestrålene ikke «forsvinner» ut i verdensrommet, men reflekteres tilbake og fortsetter å varme opp atmosfæren. Når mengden drivhusgass øker, øker temperaturen. Sammenlikningen med et drivhus er lett å forstå.

Det som er vanskeligere å forstå (trolig fordi jeg ikke fulgte med «i begynnelsen av timen»), er sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og økt temperatur, det som omtales som «menneskeskapte klimaendringer». Derfor skjerpet jeg oppmerksomheten da NRK Dagsrevyen under presentasjonen av IPCC-rapporten spurte om nettopp dette :

Det NRKs «klimajournalist» Hallvard B. Norum sa ( man finner ingen andre forklaringer på varmere klima enn menneskeskapte klimagasser), stemmer ikke med det som presenteres i Global Warming Petition Project (GWPP – 31.487 amerikanske forskere), der det hevdes at den globale oppvarmingen begynte hundre år før økningen av drivhusgasser p.g.a. den industrielle revolusjonen .

 
Google-oversatt tekst (litt språklig bearbeidet) til figurene ovenfor (klikk for større figurer):
Venstre figur.:  Forkorting av breer og havnivåstigning. Grått område angir estimert feilområde i havnivåmålingen. Disse målingene forsinker lufttemperaturøkningen med omtrent 20 år,så utviklingen begynte mer enn et århundre før økningen i hydrokarbonbruk.
Høyre figur: Gjennomsnittlig lengde på 169 isbreer fra 1700 til 2000. Den viktigste kilden til smelteenergi er solstråling. Variasjoner i breens masse og lengde skyldes først og fremst temperatur og nedbør. Denne smeltetrenden skjer omtrent 20 år etter temperaturøkningen, så den skjer tidligere enn økningen i hydrokarbonbruk – enda tidligere enn vist på figuren. Hydrokarbonbruk kan ikke ha forårsaket denne forkortelses-trenden. 

For en inngrodd filolog som meg har det tatt tid å lese GWPP-presentasjonen og den tilsvarende fra IPCC, og jeg har ikke kunnskaper nok til å gjøre noen sammenlikning. Men jeg har inntrykk av at de representerer ulike synspunkter, slik det ofte er i forskning. Da blir jeg skeptisk når NRK (skattefinansiert) og flere andre medier bygger sin konklusjon på den ene partens syn, slik Journalisten fortalte om i januar i fjor (Slik skal NRK jobbe med klima) :

Fra Journalisten 28. januar 2020. Klikk for større tekst.

Dette fikk meg i tanker om sporet før Revolusjonens røst på LPen På stengrunn, med den lett ironiske tittelen En sørgelig vise – særlig teksten i første vers:

(Innlegget ble påbegynt 18.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no