.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 30, årgang 3

  • Leaving on a jet plane
    Første passasjer-jetfly hadde første prøveflygning for 69 år siden. Comet – jetfly med problemer. Verden er blitt liten.
  • Musikalske likheter
    Mange melodier ut av de få tonene i en skala. Fem eksempler på melodi-par med store likheter.
  • Alternative fakta uke 30
    Avisnyhet ¤ Plassbytte ¤ Vikingtegner ¤ Filmstøtte ¤ Store størrelser – igjen
  • Tilbakeblikk
    Født i oktober 1999 (20.07.2018) ¤ Ord og musikk om vann (15.06.2018) ¤ 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)

Hovedinnleggene sist:
One great step for a man
Født i oktober 1999
Øregodt fra Kringkastingsorkesteret

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet (07.10.2017)
Dunkdunk-musikk i vente fra “Kadetten” (29.06.2018)
________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 89. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Leaving on a jet plane

I dag er det 69 år siden det første passasjer-jetflyet, en britisk De Havilland Comet, hadde sin første prøveflygning. Jetfly var blitt utviklet på slutten av 1930-tallet, og Hitlers Luftwaffe var det første flyvåpenet som tok i bruk jetjagere. Geoffrey de Havilland, som sto bak passasjerflyet Comet, hadde også arbeidet med utvikling av kampfly under krigen, og han hadde erfaring helt fra flygningens barndom rundt 1910. Nå vendte han sin interesse mot passasjerfly.

Comet ble satt i trafikk i 1953. 2. mai det året tok verdens første jetdrevne passasjerfly av fra London med kurs for Johannesburg. Flyet av typen Comet 1 A tilhørte British Overseas Aircraft Corporation (BOAC), det hadde plass til 44 passasjerer og kunne fly med en fart på ca. 770 km/t. Men de nye, jetdrevne flyene fikk en kort karriere. Flere av dem forulykket av uforklarlige grunner i 1953 og 1954, og hele Comet-flåten ble satt på bakken. Etter grundige undersøkelser kom man frem til at årsaken til ulykkene var tretthetsbrudd i flyskroget, forårsaket av stadige variasjoner i lufttrykket. Da De Havilland var klar med nye og sikrere fly, hadde de amerikanske selskapene Boeing og Douglas utviklet egne jetfly som var raskere og mer effektive, og disse overtok markedet.

Verden har blitt veldig liten etter at jetpassasjerfly ble vanlige. Det illustreres av to reiser med ca. 50 års mellomrom Den første er fra 1950-tallet, mens verden ennå var nokså stor.  Da var foreldrene mine på ferie til Mallorca. Det var før pakkereisenes tid, og flyreisen dit gikk med mellomlandinger i Frankfurt og Barcelona og med én overnatting. Ferien var samtaleemne i lang tid etterpå. Den andre reisen, på begynnelsen av 2000-tallet, da verden var blitt svært liten, ble nevnt som en dagligdags hendelse. En slektning viste frem noe hun hadde kjøpt på en feriereise, og sier i forbifarten: “Forrige gang vi var i Kina …”.

I morgen skal jeg reise med jetfly. Det er et SAS-fly, og på billetten står alle mulige opplysninger, men ikke hvilken flytype som blir brukt. Men det er helt sikkert ikke en Comet. Og jeg har ingen bekymringer angående sikkerheten, selv om vi skal til Island, der det for bare åtte år siden var et vulkanutbrudd som gjorde at luftrommet over Nord-Europa ble stengt p.g.a. aske. Men jeg har noen vemodige minner om Leaving on a jet plane med Peter, Paul and Mary.

(Innlegget ble påbegynt 16.07.2018 og fullført 22.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur

Musikalske likheter

En oktav i musikken inneholder tolv halvtonetrinn, og det er egentlig ganske utrolig at disse få tonene har gitt oss så mange forskjellige melodier i årenes løp, selv om rytme og harmoni også bidrar til ulikhetene. Men når alle elementene i en melodi likner påfallende mye på en påstått annen melodi, blir man mistenksom.

Noen av denne bloggens lesere har sikkert blitt bysset i søvn til denne lille vuggesangen:

Teksten er fra tidlig 1800-tall, mens melodien står oppført som “trad.”, og den er trolig mye eldre. Den kommer fra et eller annet sted i Europa, og er brukt av flere komponister. Da jeg underviste i musikk i ungdomsskolens 7. klasse (nå 8. klasse) på 1970-tallet, spilte jeg av og til platen der Joseph Haydn bruker melodien i 2. sats av symfoni nr. 94. Min hensikt var den samme som Haydns: å vekke slumrende tilhørere. Jeg tror Haydn hadde større suksess enn meg.

Haydn lager variasjoner over melodien utover i satsen. Det samme har Luigi Boccherini gjort i 4. sats av strykekvartett opus 58 nr. 2. Han skrev verket i 1799, åtte år etter Haydns symfoni, og det kan jo tenkes at han har latt seg inspirere av Haydn. Men melodien er altså “allemannseie”.

På Haydns og Boccherinis tid var det både lettere å slippe unna med “lån” fra andre komponister, og det var visst også sett på som greit. Med vår tids massedistribusjon av musikk blir likheter lettere oppdaget. I omtalen av fjorårets finale i European Song Contest (Melodi Grand Prix, 13.05.2017) påpekte jeg her i bloggen at to tidligere norske finalebidrag høres ut til å ha sine tydelige forbilder. Mest åpenbart synes jeg det er at Arne Bendiksen har brukt Paul Desmonds innledende takter i Take five (1959, Dave Brubeck Quartet) som innledning til Intet er nytt under solen. I lydklippet nedenfor har jeg har skjøtet sammen de to introene (og hevet Take five ett tonetrinn slik at den går i samme toneart som Åse Klevelands gitar). Da høres det slik ut:

Nå er Intet er nytt under solen en fin liten melodi, og absolutt ikke noe plagiat, så hør dette norske finalebidraget som kom på tredjeplass i ESC-finalen i 1966, den beste norske plasseringen til da. Take five er i en annen klasse, og kan høres igjen og igjen.

I 1995 vant Norge ESC-finalen med Nocturne, fremført av den irsk-norske duoen Secret Garden (Fionulla Sherry og Rolf Løvland). Hør på den, og sammenlikn med Waterfall fremført av den irske artisten Enya. Det er mye likt, og jeg tror Enya var først ute. Enda mer lik hverandre er Månemannen (Vamp, 2002) og Te stein (Publiners, 2010).

Harald Sæverud har selv fortalt hvordan Kjempeviseslåtten ble til:

Min private teori er at Sæverud helt ubevisst har tenkt på “skottetoget” i 1612, under Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Svenskene hadde hyret inn en avdeling skotske leiesoldater, som kom til Romsdalsfjorden og skulle ta seg over til Sverige, men som ble tilintetgjort i “slaget” ved Kringen i Gudbrandsdalen. Begivenheten ble beskrevet i Sinclairvisa, og den tror jeg Sæverud ubevisst har hørt inni seg. Gruppa Folque utga en versjon av sangen i 1973.

Det er innledningstonene i pianoversjonen, de Sæverud referer til i sin fortelling, som er svært like i Sinclairvisa og Kjempeviseslåtten, tempoet er også likt, men Sæveruds verk har en stigning i styrke som bare gjenfinnes i folketonens tekst. Av de mange innspillingene som finnes av pianoversjonen, synes jeg Kjell Bækkelund står for den beste:

Siden Sæverud i sin fortelling presiserer at piano- og orkesterversjonene av Kjempeviseslåtten er to selvstendige verk, tar vi til slutt med Bergensfilharmoniens fremføring av verket:

(Innlegget ble påbegynt 16.07.2018 og fullført 18.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 30


___________________________________________________________________________

AF1 – Avisnyhet: Den store “nyheten” i Dagsavisen forrige onsdag var at Sør-Norge er rammet av tørke. Det har avisen funnet ut etter flere uker uten regn, og etter at det på et tidspunkt uken før var omtrent hundre små og store skogbranner i landsdelen. Ellers fikk hetebølgen meg til å tenke på en beskrivelse i siste episode av Jernvognen, en fire episoders krimserie som NRK Radioteateret sendte i 1981, og som bygde på Stein Rivertons kriminalroman med samme navn fra 1909. “Den varme dag …” begynner beskrivelsen med, fremført av Erik Hivju, som spilte den ene hovedrollen i serien (hele serien er tilgjengelig i NRKs radioarkiv):

oooOOOooo

AF2 – Plassbytte: Like før NRK Dagsrevyen gikk på lufta med reportasje fra møtet mellom Trump og Putin i Helsingfors, bestemte programlederne seg for å bytte plass i studio.

oooOOOooo

AF3 – Vikingtegner: For to uker siden harsellerte jeg over islandske fotballtilhengere, som under VM i Russland brukte “viking”-hjelmer med horn. Etterpå fant jeg et klipp i arkivet med tegneren Anders Kvåle Rue, som holder seg til historisk riktige hjelmer i sine illustrasjoner.

oooOOOooo

AF4 – Filmstøtte: Bildet til høyre viser fjellformasjonen Prachaar kursee. En spennende del av filmen Mission impossible 6 foregår der. Filmens handling foregår i India, og som en del av norsk utviklingshjelp har filmselskapet fått seks millioner norske kroner i støtte.

.

oooOOOooo

AF5 – Store størrelser – igjen: I Alternative fakta – uke 28 skrev jeg om Herremagasinets annonse henvendt til oss som trenger klær med mer enn én X i størrelsesbetegnelsen. Det ble fulgt opp av Dagsavisens sisteside-redaksjon (de leser sikkert denne bloggen):

(Innlegget ble påbegynt 22.07.2018 og fullført 25.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 27.07.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Født i oktober 1999 (20.07.2018)
På trykk i Aftenpostens papirutgave har jeg bare sett ett innlegg knyttet til Ingeborg Sennesets kommentar Den problematiske sympatien for oktobermennene. Det er skrevet av Ann-Magrit Austenå, leder av Norsk Organisasjon for Asylsøkere. Hun er uenig med Senneset, tror jeg. Når jeg er usikker, skyldes det at hun skriver forbausende komplisert til å ha en lang fortid som journalist.

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Polsk konsul mener seg trakassert av barnevernet og  politiet er tittelen på et oppslag i Resett, skrevet av Maria Zähler.

I Document har gjesteskribent Johan Haga skrevet innlegget Legg ned barnevernet.

Kjell Geir Andersland, fylkesnemndleder og politiker for Venstre, skriver i Aftenposten om fem områder der det norske barnevernet svikter ifølge FNs barnekomite. Bl. a. mangler Norge et uavhengig klageorgan for barn: “Komiteen foreslår at Barneombudet eller Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter kan få denne funksjonen. For egen del minner jeg om at Norge fortsatt ikke har ratifisert barnekonvensjonens individuelle klageordning. Det er og blir uforståelig at Norge, med sin stolte historie som barnerettslig pioner, ikke vil støtte barns rett til å klage på brudd på grunnleggende rettigheter.”

Ord og musikk om vann (15.06.2018)
I innlegget nevnte jeg Francis Bulls fremmføring av Kantate ved hundreårs-festen for Norges Vel, men uten å lenke til diktet (og jeg var unøyaktig med tittelen). Her er det, på den visstnok varmeste dagen i moderne norsk historie, og like før det etterlengtede regnet kommer:

En bygd i vår –
har du set den, når
uten regn den står?
Tør elveseng,
med kantestrå som knaker,
bleksottig eng
og kortstubbet aker.
Uten glans og mot
trør skogen
opefter bærget,
som om nogen
kastet sejd på dens rot.
Intet i dens ly
kan den værge –
fra dyret til det hårfine fly.
Slunken kommer kua
ut fra båsen,
stanser ved sæterbua
og rauter op i det tomme.
Øverst i åsen,
på ytterste top,
mækkrer gjejta mot himlen op:
Når skal dette være omme?
Stundom vækker tunge skyer
leven og snakken
bortover bakken.

Men himlen dem håner;
den sig fornyer
og blåner.
Gamlefar i stua
tapte længst trua
på almanakken,
og gamlemor ved grua
på gigten,
som var hennes tegn.
Den hadde længst spådd regn –
et mistak som ikke var likt den.
Regn, regn!
ropte skog og mark,
regn, regn!
alt levende fra Noæh ark.
Regn, regn!
Hele naturen
stod sturen:
en brud som forsmægtet,
en brud som brudgommen fornægtet.

Og så kom regnet –
ikke med torden og styrtende skrål,
som var et hærværk dets eneste mål.
Nej, i det spinkle og vare begynnende
hørtes melodisk et småmuntert nynnende –
som til en dans. Og føræn en sanset det,
mere kom til, og så sang det og danset det.
Uråd at skjelne, hvor mange der var
av svingende, syngende, luft-lette par.
Nerover bærget og skogen det bar,
bortover elven og utover dalen,
lystig var stemningen, stor nok var salen.

Der hvor de syngende, dansende svævet,
farver der tændtes, det bøjde sig hævet,
duftbølger fulgte det dansende kor,
og sang fløj tilvejrs av den dans-trådte jord.
Men under sin jubel slet intet de glæmme,
de hører den sagteste klagende stemme,
de frælser det usleste græsstrå i klæmme,
går in til det innerste hjærteblads gjæmme,
og ned, hvor de tynneste rottrævle-fingre
sig tørste og bleke om jordklumpen slingre.

Sådan en gjærning vort selskap har gjort!
Norge, som lå der så frugtbart og stort,
savnede samling til hværdagens dont.
Folket var fattigt, og vejløst og vondt
var det at færdes. Tørvejr og frost
hærjet det hjælpeløst. Sultefôrs kost
bødes i fjøset og ofte ved bord.
Skogen var vanvyrd, den stenfyllte jord
syntes ej dyrkbar, og ændeløs myr
pustede surt på det vesle bestyr. –
Sådan det var her for hundre av år.

Du kom som regn til den smægtende vår!
Først blygt som en stille og hjærtemild regn –
gaver og råd til den enkelte egn – ,
så kunskapens, planernes skapende regn
over det hele! Nu landet har hægn
mot uårets magt – i den rikere jord,
den klokere hjærne, det lysende ord.

I det, som gav fart ifra da og til nu,
mange har del, men den største har du.
Fra dyp-pløjet jord og fra ut-tappet myr
de stærkbygde hæster, de mælktunge kjyr,
de ull-svære sauer, de mæskede svin . . .
de kommer og nejer: Vor ære er din!
De ægg-rike høns og den vesle kanin,
de kagler og hopper: Vor ære er din!
De voksende haver med bistader til,
de blomstrer og surrer: Vor ære er din!

Og mejeridriften og hjæmlandets vin,
de byder til fæst – og fæsten er din!
Idag er det beste i landbrukets vækst
blet bokstaver i din berømmelses tekst.
Idag blir din prosa til digt og musik –
en søndag på hundreårs-ukens trafik.

(Innlegget ble påbegynt 20.07.2018 og fullført 26.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 29, årgang 3

  • One great step for a man
    49 år siden den første månelandingen. Sputnik – før og nå. Space Oddity.
  • Født i oktober 1999
    Saklig kommentar av Aftenpostens Therese Sollien: Den problematiske sympatien med oktobermennene.
  • Øregodt fra Kringkastingsorkesteret
    Kringkastingsorkesterets ønskekonsert, opptak fra Ingierstrand bad.
  • Alternative fakta uke 29
    Speilvegg 1 ¤ Speilvegg 2 ¤ Parkering ¤ Uttaleproblemer 1 ¤ Uttaleproblemer 
  • Tilbakeblikk
    Kadetten fikk over 400.000 av kommunen for å støye og stenge badestranden (06.07.2018) ¤ Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (01.06.2018)

Hovedinnleggene sist:
Plaster på såret
Barn i krise
Årene går …

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet (07.10.2017)
Ekstra vanskelig quiz (04.03.2017)
________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 88. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

One great step for a man

Kronprins Haakon Magnus fyller 45 år i dag, og gratuleres med dagen. Jeg kommer tilbake til ham om et par uker, for tross kongelig byrd er han ikke denne bloggens hovedperson i dag. Det er alle de som bidro til at mennesker kunne lande på på månen. Etter års arbeid av mange mennesker sirklet Apollo 11 rundt månen. Mens Michael Collins ble igjen ombord i moderfartøyet, ble Edwin Aldrin og Neil Armstrong med månelanderen Eagle, som landet på månen 20. juli 1969 kl. 21:17:40. Armstrong var 21. juli 1969 kl. 03:56 norsk tid det første menneske  som satte foten på et annet himmellegeme enn jorden.

Slik ble jeg informert om at den første månelandingen hadde gått bra.

Opp gjennom 1960-tallet var romferder mer og mer blitt en del av hverdagen, og dette preget nok min holdning til månelandingen i 1969. Da var jeg på ferie i Paris, og burde selvsagt ha befunnet meg sammen alle de som fulgte den historiske begivenheten på TV-skjermer i butikkvinduer o.l. helt til  Armstrong gikk ned på måneoverflaten. Men jeg lå i min seng på hotellet og sov, og fikk begivenheten med meg fra avisforsidene i salgsstativene 21. juli.

Klikk på bildet for å se en forstørret utgave.

Da Sovjetunionen skjøt opp det første romfartøyet, Sputnik, i oktober 1957, var det en stor sensasjon, faktisk to store senasjoner. Den ene var det faktum at et kunstig himmellegeme gikk i bane rundt jorden. Den andre var at Sovjetunionen hadde skutt opp denne satelitten, alle hadde trodd at USA lå langt foran i kappløpet. Noe helt nytt var det, i hvert fall, og jeg kan huske at hele familien sto nede på plenen for å se Sputnik gå over himmelen. Dette var før firefeltsveien (senere seksfelts-) langs Sandviksbukta, og veibelysningen langs Drammensveien besto bare av 100-wattspærer, så det var ganske mørkt og lett å observere stjernehimmelen. Det var nok egentlig leggetid for min fem år gamle søster, men hun hadde fått lov til å være med ut for å se den historiske satelitten passere. Det tok ikke så lang tid, og vi skulle gå inn igjen, men da protesterte hun og ville se “flere sputniker”.

Da jeg googlet “sputnik” i forbindelse med dette innlegget, var det “Knut T. Storbukaas, kjent under artistnavnet Sputnik …” som kom øverst av treffene. Hans musikk er interessant på sitt vis, men kan i kkek på noen måte sammenliknes med romfartssangen over alle romfartssanger: Space Oddity med David Bowie – utgitt samme år som månelandingen (innspillingen er fra 1972):

(Innlegget ble påbegynt 15.07.2018 og fullført 19.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

'

Født i oktober 1999

Klikk på bildet for å lese kommentaren i eget vindu.

I kommentaren Den problematiske sympatien for oktobermennene i Aftenposten harTherese Sollien skrevet svært saklig om problemer knyttet til de såkalte “oktoberbarna”. Overskriften hennes er provoserende, men jeg synes hun begrunner den godt. Siden jeg er enig med henne, er det lett for meg å si at kommentaren hennes er saklig, så jeg har lest den en ekstra gang for å finne usakligheter, men fant ingen. Jeg klarer heller ikke å se at hun har utelatt noen vesentlige poenger.

I kommentaren har hun flere lenker til Aftenposten og andre nettsteder. Én av lenkene, nederst under overskriften “Press fra familien”, viser til Minerva-artikkelen Møtet med et oktoberbarn viser asylsystemets svakheter. Der gir Helge Øgrim andre innfallsvinkler til “oktoberbarn”-saken enn det man vanligvis får.

Noen er sikkert uenige med Therese Sollien (og meg) i denne saken. Jeg håper eventuelle motinnlegg i Aftenposten (jeg ser bort fra kommentarfeltet) blir like saklige som hennes kommentar!

Opphavet til begrepet “oktoberbarn”
Høsten 2015 ankom over 5000 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Mange av disse manglet kjent identitet og fødselsdato, og fødselsdatoen ble derfor satt til datoen de registrerte seg som asylsøkere. Den første store gruppen ankom i oktober, derav betegnelsen “oktoberbarn”. Mindreårige enslige asylsøkere har ikke krav på beskyttelse etter at de har fylt 18, og de som høsten 2015 ble vurdert som 16 år gamle, mistet dermed beskyttelsesretten i 2017.

(Innlegget ble påbegynt 15.07.2018 og fullført 19.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur

Øregodt fra Kringkastingsorkesteret

I fire uker var NRKs TV-sendinger dominert av VM i fotballspilling i Russland, der Norge ikke deltok. Heldigvis ble noen lag slått ut i hver runde, og fredag 29. juni var en helt fotballfri dag. Da fikk vi som ikke ser på fotball-VM, en trøstepremie i form av programmet Ønskekonsert med KORK. Riktignok har NRK kalt innledningen til programmet for “Oppspark”, men det hadde heldigvis ingenting med fotball å gjøre. Ønskekonserten anbefales på det varmeste, både musikken og intervjuene som programleder Øyvor Bakke har med de som fikk sine ønsker oppfylt. Klikk på tittelbildet nedenfor og nyt en hyggelig konsert med Kringkastingsorkesteret, direkte fra NRKs programarkiv på nett!

(Innlegget ble påbegynt 14.07.2018 og fullført 14.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 29


___________________________________________________________________________

Speilet har beveget seg fra veggen til gulvet uten å bli knust, og ligger med baksiden opp slik husnissen plasserte det.

AF1 – Speilvegg 1: Husnissen her på bruket gjør av og til små rampestreker for å markere seg. For noen uker siden slo han til mot speilveggen i min lille entre. Den består av 28 speil på 30×30 centimeter, med flisekryss for å holde riktig avstand mellom dem,  og opprinnelig plastskiver for å holde dem på plass. En dag jeg satt ved PCen i gangen innenfor, hørte jeg “klinge-linge-lang” bak meg – noe hadde åpenbart falt ned. Det viste seg å være et av speilene i entreen. Den ene plastskiven  som holdt speilet på plass, hadde sprukket (i varmen?), og speilet hadde forflyttet seg fra venstre kant av speilmontasjen til hjørnet på motsatt side, ca. halvannen meter. Der lå det på gulvet, like helt. Det er her nissen kommer inn. For et speil som faller slik, er dømt til å bli knust, så noen må ha flyttet det. Bildet til høyre er tatt like etter hendelsen, og ingenting på bildet er arrangert.

oooOOOooo

AF2 – Speilvegg 2: Etter episoden med speilveggen (ovenfor) innså jeg at montasjen med plastskiver var for risikabel, og ville erstatte plast med metall. Men hvor finner man store skiver med små hull? Etter en tids leting på internett, kom jeg plutselig på løsningen: kronestykker. Etter et par butikkbesøk var jeg den lykkelige eier av 40 kronestykker med hull, og det tok godt og vel en time å bytte ut alle plastskivene. Ved eventuell taksering av husets verdi er denne veggen verdt nøyaktig kr 830 (speil: kr 790, “beslag” kr 40) hvis man ikke regner med flisekryss, skruer og arbeid. Og jeg kan skryte av å ha en velbeslått vegg.

oooOOOooo

AF3 – Parkering: “Husk å trekk P billett” står det fortsatt på skiltet utenfor Kiwi Kjørbo i Sandvika (omtalt her i bloggen i januar i fjor under tittelen Og eller å?. Derfor husket jeg å trekke billett også da jeg skulle handle i Kiwi-butikken som ligger ved siden av Malmskrivergården i Sandvika. Jeg trykket på knappen og trakk. Og trakk. Og trakk. Tilsammen var billetten på 135 cm. Heldigvis er bilen min bred, så jeg fikk plass til billetten i vinduet.

oooOOOooo

AF4 – Uttaleproblemer 1: Raphael er ikke noe vanlig norsk navn. Derfor ble rekrutten ved det navnet konsekvent kalt Rapael (uttalt med P) av sersjanten. Til slutt sprakk det for Raphael, som utbrøt: “Det uttales RaFael. “PH” uttales “F”, akkurat som i knapphull.

oooOOOooo

AF5 – Uttaleproblemer 2: I min fortid som norsklærer i  ungdomsskolen hadde et av klassens mange lyse hoder brukt navnet Østerrike på nynorsk. Jeg forklarte at skulle vært Austerrike, siden øst heter aust på nynorsk. “Da vil jeg gjerne skrive på bokmål om Østralia,” var elevens kvikke kommentar.

(Innlegget ble påbegynt 16.07.2018 og fullført 19.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no