Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Kadetten fikk over 400.000 av kommunen for å støye og stenge badestranden (06.07.2018)
På samme måte som etter arrangementet Extrema Outdoor på Kalvøya i 2010 og 2011 har narkotikapågripelser vært det som har preget pressen etter Kadetten. Politiet er bekymret på bakgrunn av opplysninger fra dem som ble pågrepet. Antallet var 123 av 9000 betalende tilskuere. Jeg vet ikke om dette er et høyt antall sammenliknet med tilsvarende arrangementer. Meg bekjent er det straffbart å være i besittelse av narkotika (fellesbetegnelse på andre rusmidler enn alkohol), og omsetning av slike stoffer er visstnok en inntektskilde for de gjengene politiet i Oslo har problemer med bl. a. på Holmlia, Likevel er Jon T. Johnsen og Petter Søfting Øra kritiske til at politiet aksjonerte på Kadetten. Den første er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett og uttaler seg i intervju med Aftenposten, den andre har sendt inn et leserinnlegg til samme avis.
Det kom færre til Kadetten enn arrangøren hadde håpet. Sammenholdt med narkotikapågripelsene er følgende uttalelse interessant, referert i Dagsavisen-artikkelen Festivalvett og festivalvær av Geir Rakvaag: “Mariann Bjørnelv, daglig leder på Folken i Stavanger og styreleder for den nye ungdomsrettede festivalen Kadetten i Sandvika, pekte på en økonomisk faktor som ikke har vært like ofte omtalt som artistprogrammene: Nye generasjoner drikker mindre øl enn de eldre. For dette er et realitet som rammer alle festivalene uten tung offentlig støtte: Uten øl stopper musikken.”
Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (01.06.2018)
Det finnes ikke data over hvor mange som lytter til DAB, bare over hvor mange som lytter digitalt, dvs. inkludert nettradio. De som står bak tvangsslukkingen av FM-nettet, synes ikke antallet DAB-lyttere er så interessant. Aftenposten mener på lederplass at denne målingen må komme i gang.
(Innlegget ble påbegynt 17.07.2018 og fullført 19.07.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
13. juli 1985 var det veldedighets-konserter både på Wembley stadion i London og på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia. Konsertene ble arrangert under navnet Live Aid, og artister i hele den vestlige verden gikk sammen om å samle inn penger til de som var rammet av hungersnøden i Etiopia. Tiltaket hadde begynt året før da Bob Geldof tok initiativet til Band Aid, en sammenslutning av britiske musikere med samme formål. Den norske avleggeren het Sammen for livet. 
Men så slo det meg: Kunne ikke dette like gjerne vært en omtale av min egen mor? For hennes generasjon innebar den korte formuleringen “ho gifta seg og fekk to barn” en fulldags jobb som husmor i et par tiår. Det var ikke betalt arbeid, men familien var helt avhengig av det. Og fordi det var så dagligdags, var det ikke noe å fortelle om, det kunne sammenfattes i en kort formulering på syv ord. I enda større grad gjaldt det mine besteforeldres generasjon og de som kom før dem.
