AF1 – Eplehøstedagen 2018: Årets epleinnhøsting her på bruket er berammet til lørdag 8. september. Det er en uke tidligere enn opprinnelig planlagt, noe som var nødvendig fordi eplene allerede har begynt å bli modne. Det er ikke så rart når temperaturen har vært mellom 20 og 30 varmegrader over et par måneder. Det er mye epler i år, men de er ikke så store – de har nok fått litt lite vann. Det er åpen hage for alle som vil plukke.
oooOOOooo
AF2 – Innholdstom annonse: Annonsen til høyre sto i Aftenposten sist onsdag. Firmaet som har betalt for denne helsiden, må ha usedvanlig god råd. Det står nemlig ingenting om hva som selges. Men det selges til halv pris.
.
.
oooOOOooo
Fra Aftenposten 24. august 1918.
AF3 – 1918-annonse 1: En annonse i Aftenposten for 100 år siden forteller om ting som har forandret seg. På den tiden var det sikkert en god forretningside å starte Støvsugnings-Buerauet. Hvem kunne ane at støvsugeren skulle bli vanlig i alle hjem? Men det lyder unektelig fristende å ringe for å få øvede folk til å utføre grundig støvugning.
oooOOOooo
Aftenposten 24. august 1918
AF4 – 1918-annonse 2: For 100 år siden var det mulig å spise middag i Jacob Aalls gate 4, 2. etasje, ifølge en annonse i Aftenposten. Det var nok en annen bygning enn den som står der nå, og prisene var kr 2,20 og kr 2,50. Av annonsen fremgår ikke tydelig om “dame” og “herre” var rettene som ble servert, altså om personene ble spist, eller om de ble bespist.
oooOOOooo
AF5 – Dyrefôr før og nå: Tørkesommeren har vært en katastrofe for landbruket. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har takket for hjelp fra Island, der jeg med egne øyne kunne se at de hadde fôr i store mengder. For hundre år siden var det bedre forhold her til lands, da ble høyet solgt “kun i hele vognlaster”.
(Innlegget ble påbegynt 24.08.2018 og fullført 24.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Russetiden er i gang (17.08.2018)
Som en oppsummering av alle innslagene om russebråk i Hellas intervjuet NRK Dagsrevyen tre jenter som er russ til våren og psykolog Willy Pedersen.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Hardangerbrua og monstermastene
Fem år sidan bruopninga, hovudsamband over Haukelifjell krev ny bru lenger ute i fjorden. Striden om luft- eller sjøkabel frå Sima til Samnanger.
Russetiden er i gang
Russens feiring/herjing i Hellas, reksjoner på det. Bildereportasjen “Russen slår ut håret i 1958”.
Turist på Island
Rundreise på kartet. Turistene i flertall på årsbasis. Et nesten forståelig språk. Mye vær. Enkelt for bilister. Selvbetjent overnatting. Høyt prisnivå. Verdens nest vakreste nasjonalsang.
Alternative fakta uke 33
Ny Dagbladet-logo ¤ Slitent termometer ¤ Vannforbruk ¤ Tvilsom grillmat ¤ Matfestival
Tilbakeblikk 17.08.2018
28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018) ¤ SPEKTER-festivalen hører hjemme på Kalvøya (01.07.2017)
I dag er det fem år sidan Hardangerbrua vart opna, og Austlandet på eit vis vart landfast. Då var eg til stades og kasta glans over den store festen som Satans vegvesen heldt då samferdsleminister Liv Signe Navarsete skar over snora og slepte trafikken laus.
I samband med den nye brua meinte fleire at det neste måtte bli tunnel under Hardangervidda, slik at austlendingane endå enklare kunne koma seg til Voss og Bergen med bil. Det skremde nok Satans Vegvesen, for knappe to år etter at Hardangerbrua sto ferdig, gjekk etaten inn for at Haukelifjell skulle vere det eine av to hovudsamband mellom vest og aust. Då må ein til med ny bru, for Hardangerbrua ligg ikkje i traseen for det nye hovudsambandet.
Det var lite diskusjon om denne gigantbrua over Hardangerfjorden. Men tre år før bruopninga sto striden om monstermastane. Då var eg òg på Vestlandstur for å finne ut kva slekta i vest meinte om dette tiltaket. Statkraft ville byggje nytt luftspenn frå Sima-kraftverket til Samnanger for å betre kraftforsyninga til området nord for Hardangerfjorden. Hardangeraksjonen ville leggje sjøkabel. Eg fann inga sterke meiningar om nokre av alternativa hos dei slektningane eg spurde. Etter ein omkamp i Stortinget vart luftspenn vedteke. Protestantane prøvde å stoppe arbeidet med sivile ulydnadsaksjonar. Men luftspennet var ferdig i 2014. Harald Stanghelle i Aftenposten gjorde seg nokre tankar om “aksjonsdemokratiet” to år seinare.
(Innlegget ble påbegynt 16.08.2018 og fullført 17.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
8. juni avsluttet jeg denne bloggens dekning av årets russ, og skrev: “Jeg har allerede begynt forberedelsene til neste år, og kommer tilbake til det.” I denne sammenhengen kom “neste år” raskere enn jeg hadde trodd. Russen 2019 begynte sin feiring i Hellas i juli 2018, og for å markere hvilken kultur de er blitt tilført i løpet av 13 års skolegang, skjedde det bl. a. med slåsskamper.
En 16-åring, som altså begynner på videregående skole nå, sier i et intervju med Budstikka at “det blir nok russebuss”. Etter min oppfatning må noe være gått helt over styr når feiringen av fullført utdannelse er det som står i hodet på en som skal begynne på de siste tre årene.
Debatt om russefeiringen er ikke noe nytt. Det nye er at debatten kommer før skoleåret har startet. To lektorer mener skolen og foreldrene bør ta ansvar, og en rektor påpeker at russetiden har endret seg og nå er gjennom-kommersialisert. En politiker vil flytte russetiden til etter eksamen, og får støtte for det.
PR-sjefen for 2018-russen beskriver den innledende russefeiringen i Hellas i et intervju i Dagsavisen (jeg går ut fra at han er ordrett sitert): “På dagen er man på utendørs poolklubb med musikk og hele pakka eller på hotellet. Man kødder og koser seg. Når klokka nærmer seg sju, dra man hjem, skifter, chiller og vorser. Så er det klubb til klokka fire på morgenen. Så opp igjen neste dag og på’n igjen.” Dette er et tankekors for en innsender i Aftenposten, som sammenlikner russsens sydenfeiring med utenlandsk ungdom som kommer til Norge for å plukke jordbær og tjene til livets opphold.
I et intervju i NRK Dagsrevyen ga politiførstebetjent Johan Benitez klart uttrykk for politiets syn på russefeieringen. Han sa omtrent dette: “Jeg vil at vi skal ha en samfunnsdebatt knyttet til russetiden. Det handler om at det er et brytningspunkt her mellom det å ha en fest og feire noe, kontra den produksjonen av lidelse som vi ser nå. Med det mener jeg straffesaker som gjelder seksuallovbrudd, narkotika, festing og ordensforstyrrelser – alt knyttet opp mot russetiden, som nå begynner det første året på videregående.”
Utgangspunktet mitt for å følge russen var at de forstyrret nattesøvnen min. Etter hvert har jeg skjønt at dette dreier seg om noe mer, og kommer nok tilbake til saken. For de som synes reportasjene om 2019-russens allerede påbegynte feiring er for begredelig å følge med på, kan jeg tilby en bildereportasje av NTB/Scanpix fra russetiden for 60 år siden. Da gikk utenlandsturen til København, og den var siste sprell i russefeiringen, som begynte 17. mai om morgenen. Og eksamen var i begynnelsen av mai.
Russepresident i 1958, Per Musæus, og nykåret russeprinsesse Nina Svendsen. Klikk på bildet for å se NTB-Scanpix’ bildereportasje fra russefeiringenn 1958.
(Innlegget ble påbegynt 14.08.2018 og fullført 16.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Island er et land jeg har hatt lyst til lå reise tilbake til. Jeg var der i 1981 i forbindelse med en nordisk konferanse for tidligere speidere, og fikk oppleve “The Golden Circle” (området man kan nå på dagsturer fra Reykjavik) og Heimaey (den bebodde øya på Vestmannaøyene). Turistattraksjonene er de samme i 2018, men infrastrukturen er en helt annen.
På kartet nedenfor står reiseruten for vår åtte dagers tur (klikk på kartet for å åpne det i fullskjermversjon i eget vindu – alle lenker fra kartet åpner også i egne vinduer). Under kartet har jeg gjort meg noen tanker om det å besøke Island som turist.
Klikk på kartet for å åpne det i fullskjermversjon i nytt vindu.
Det bor ca. 330.000 mennesker på Island. 200.000 av dem bor i Reykjavik og noen titusener i byer som Akureryri og Egilsstaðir. Mellom disse byene er det svært spredtbygd, dels ubebygd. Et årlig antall turister på mer enn to millioner er derfor så merkbart at islendingene selv er bekymret. Vi signerte “The Icelandic Pledge“, og følte som nordmenn at vi mer var familie på besøk enn vi var turister. Men reiser man Island rundt i august med leiebil, er man turist, og må finne seg i å gå i flokk på severdighetene.
Islandsk språk er spennende for en norsk språknerd. Jeg kunne forstå litt av skilt o.l., og fant snart ut at ö er en å, mens æ er en ø. Men å forstå det som ble sagt, var bortimot umulig. Mitt reisefølge fra Vest-Telemark forsto mer, men måtte også stort sett ty til engelsk. Nye fenomener krever nye ord, og islandsk har lagd disse med sitt opprinnelige ordforråd i stedet for å innføre fremmedord, en “rebus” som ikke alltid er så lett å løse (billett heter farmið, og det er lett å forstå når man har fasiten, ellers …). Eldre islendinger (fra femti og oppover?) har hatt dansk som første fremmedspråk på skolen, mens det nå er engelsk, som de yngre foretrekker. Og i turistsesongen er det kanskje like greit, for svært mange av de vi kom i kontakt med på overnattingssteder, restauranter o.l. var utlendinger. Av de fire vi var i kontakt med da vi spiste middag ved Geysir, var bare én islandsk, og hun ville helst snakke engelsk. Men det var hennes islandsk som hjalp oss til å forstå hva slags fisk vi hadde bestilt – steinbit er et islandsk ord man kan forstå.
Man reiser ikke til Island for å sole seg og bli brun, og det gjelder kanskje særlig i år. Før vi reiste, sto det i norske aviser at det hadde vært den våteste sommeren på Island siden 1914. Nyheten bar nok preg av at 2/3 av islendingene bor i Reykjavikområdet, for ellers i landet var de ganske fornøyd med sommerværet. Temperaturen var på 15-20 grader, og vi hadde bare én dag med skikkelig regnvær. Men det blåste – sterk kuling i kastene da vi var ved Gullfoss.
Da jeg var på Island i 1981, leide vi bil én dag. Den var rød, men etter en dags kjøring i området rundt Reykjavik var den blitt brun av skitt og søle fra grusveiene. Nå er de fleste veiene asfaltert, og vi opplevde bare 10-20 km med skikkelig dårlig vei av de litt over 2000 km vi kjørte. Det er vanlig landevei med ett felt i hver retning, men de fleste broene fra gamle dager er beholdt, og varselskiltet Einbreið bru dukker opp med jevne mellomrom. Trafikken er ikke større enn at vi stort sett følte at vi hadde veien for oss selv. Vi hadde leid en liten firehjulstrekker (Suzuki Jimny), men kunne klart oss med en vanlig personbil. Hadde vi hatt tid til flere avstikkere fra hovedveien rundt øya, ville det nok vært en fordel med en større firehjulstrekker, men det koster tilsvarende mer.
Vi overnattet i det som tilsvarer britisk Bed and Breakfrest (men uten frokost), og hadde bestilt alt på forhånd, slik at vi ikke behøvde å bruke tid på å finne et sted å tilbringe natten. Overnattingsstedene i Reykjavik og Egilsstaðir var bolighus som var gjort om til B&B, og med automatisert mottak (dørlås med kode m.m.) slik at vertskapet ikke trengte å være til stede når vi kom. Alle stedene hadde et lite felleskjøkken med kaffe, te og ymse frokostblandinger. Der kunne vi lage frokost med den maten vi kjøpte straks etter at vi dro fra Keflavik, og det ene stedet lagde vi også middag.
100 islandske kroner er verdt omtrent ni norske, men Island er ikke noe lavkostland. Da vi kom til Keflavik var vi innom den avgiftsfri butikken for eventuelt å kjøpe med oss noe til reisen, men der var prisene omtrent som på Vinmonopolet her hjemme. Det islandske monopolet heter Vínbúðin, og dit må man også for å kjøpe øl. I dagligvarebutikker selges “pilsner”, men det er lettøl.
Vår islandsreise varte i åtte dager pluss reisen til og fra, som var den tiden vi på planleggings- og bestillingstidspunktet hadde til disposisjon. Med noen dager til kunne vi gjort flere stopp og gått grundigere til verks, og mindre enn åtte dager ville blitt travelt. Til flyeisen til og fra Keflavik valgte vi SAS, som landet lørdag morgen og returnerte neste lørdag ettermiddag.
Island har verdens nest vakreste nasjonalsang. Hør den og les teksten samtidig, og oppdag at islandsk i dette tempoet er til å forstå.
(Innlegget ble påbegynt 14.08.2018 og fullført 16.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Ny Dagbladet-logo: Dagbladet bør skaffe seg ny logo etter at “avisen” trykket en karikaturtegning – noen vil nok heller kalle det en propagandategning – av Finn Graff, der Israels statsminister er fremstilt som et hakekors, På direkte spørsmål i NRK Kveldsnytt ville Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell ikke beklage at tegningen ble publisert. Her i bloggen gir jeg ikke plass til den, men de som vil se den, kan lese Documents oppslag Finn Graff og Dagbladet tråkker over – nok en gang. Også Resett har reagert på tegningen, der er overskriften Avskyelige Dagbladet. Og her er mitt forslag til ny Dagbladet-logo:
oooOOOooo
Slitent termometer.
AF2 – Slitent termometer: Det har vært en varm sommer, og termometeret ved inngangsdøren min er slitent etter å ha vist dagtemperaturer på over 30 grader i et par uker. Plutselig viste termometeret en temperatur som åpenbart var for lav, og jeg trodde først det var kvikksølvet som var utslitt. Men det viste seg at glassrøret med kvikksølv hadde løsnet i det øverste festet (festebøylen hadde vel utvidet seg i varmen), slik at hele røret skled ned. Nok en konsekvens av global oppvarming!
.
.
oooOOOooo
AF3 – Vannforbruk: Gressplenen her på bruket var gul allerede i juni. Men vi har lojalt latt være å vanne, og håper plenen blir grønn igjen når det har kommet noen runder med nedbør. I den nye strandparken på Kadettangen har gresset derimot vært grønt i hele sommer. Hvordan det har gått til, vet jeg ikke, men det er fristende å vise til hva Maren Esmark fra Naturvernforbundet sa til Budstikka i begynnelsen av august.
oooOOOooo
Babykjøtt tilbys i Remas kjøledisk.
AF4 – Tvilsom grillmat: Det har vært grillforbud over store deler av landet på grunn av den eksteme tørken. Likevel påstår Rema at ryggstykker av baby(!) er en bestselger. Hvor får de babyene fra? Har Mattilsynet godkjent dette? NOAH interesserer seg bare for dyrs rettigheter, men hva sier mennskerettighetsorganisasjonen Amnesty International? Pakningen med baby-kjøtt har et slags stempel der det står “tastelab”. Der bør noen snarest taste en anmeldelse til politiet.
oooOOOooo
AF5 – Matfestival: I Stavanger var det matfestival i juli. Det ble behørig dekket av NRK Dagsrevyen, og innslaget vil nok sikkert komme i reprise i Norge Rundt, kanskje under tittelen Erlend og Morten spiser sjøpølse, eller …
(Innlegget ble påbegynt 17.08.2018 og fullført 17.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Norsk barnevern har ikke godt ord på seg i øst-europeiske land, og forårsaket nesten en diplomatisk krise med India. Nå har også BBC fattet interesse for etaten, og forteller om den i det halvtimes dokumentarprogrammet Norway’s Silent Scandal.
SPEKTER-festivalen hører hjemme på Kalvøya (01.07.2017)
For tredje år på rad arrangerte KFUK-KFUM sin SPEKTER-festival på Kalvøya i forrige uke. Igjen viste de at det går an å ha et stort ungdomsarrangement der uten å plage naboene. I løpet av festivalen, der 2000 ungdommer deltok (ifølge Bærum kommunes nettsider), har jeg ikke merket annet til den enn synet av et stort arrangementstelt. Og jeg bor 500 meter unna, med fri sikt over Sandviksbukta til Kalvøya. Velkommen igjen neste år!
(Innlegget ble påbegynt 17.08.2018 og fullført 17.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Welcome to Sandy Bay (Sandvika)
Ny strid knyttet til navnet Oslo Metropolitan University. Nye engelske løpesedler i min postkasse. Sandvikas “pedestrian street”.
Tanker etter en feriereise
Fly og leiebil for å unngå fem døgns sjøreise tur-retur Island. Fra buss til fly uten kontakt med mennesker i SAS. Kort har erstattet kontanter. Mobiltelefonen som universalhjelpemiddel.
I dag er det – ifølge Wikipedia – 719 år siden Håkon 5. Magnusson ble konge i Norge. Ingen andre enn Wikipedia har en eksakt dato for dette, men vi vet sikkert at Håkons forgjenger som konge, hans eldre bror Eirik, døde 15. juli 1299. Håkon ble kronet 1. november, og for første gang foregikk kroningsseremonien i Oslo. Det var også der Håkon etablerte sitt kanselli, og fra hans tid regnes Oslo som Norges hovedstad.
Det var min tur til Island nylig som fikk meg til å bli interessert i Håkon 5. og det riket han hersket over. “Norgesveldet” ble riket kalt etter at Norge ble delvis selvstendig i 1814. Det strakte seg fra Grønland i vest til Jämtland i øst, og inkluderte Island, Orknøyene, Shetland (som på norrønt het Hjaltland) og Færøyene. En periode hørte Hebridene (Suderøyene) og Man også med. Nordover var grensen mer flytende, men Håkon 5. fikk bygd Vardøhus som den nordligste festningen i sitt rike.
Det store riket var nok helst å betrakte som en føderasjon av selvstendige områder som anerkjente kong Håkon som sitt overhode. Island ble en del av “Norgesveldet” etter at de på alltinget i 1262 hadde sverget troskap og skatteplikt til den norske kongen. Men i avtalen står det også at kongen skal la dem nyte fred og islandske lover. Slik var nok forholdene også for de andre delene av riket, og de betegnes som “skattland”.
Et blikk på kartet viser at det er mye vann mellom fastlandene i Norgesveldet. Og om den eksakte datoen for Håkon 5.s maktovertakelse er litt usikker, så er det sikkert at på dagens dato i 1903 ble Osebergskipet oppdaget i en gravhaug i Vestfold. Det var med denne skipstypen at øyene i Vesterhavet var blitt bosatt allerede fra 800-tallet, noe som dannet grunnlaget for “Norgesveldet”.
Slik så Osebergskipet ut da det ble funnet i 1903. Klikk på bldet for å lese Kulturhistorisk museums fortelling om funnet.
Det var også på dagens dato i 1387 at Margrete ble valgt til “Danmarks frue og husbonde”. Hun var gift med Håkon 5.s barnebarn, den norske kongen Håkon 6., og ble mor til Olav. 11 år gammel ble han norsk konge med sin mor som regent, han ble valgt til svensk konge og Margrete fikk ham også valgt til konge i Danmark. Det var etter Olavs død som 17-åring at Margrete fikk den spesielle tittelen “frue og husbonde”, og da riksrådene i Norge og Sverige hadde gjort samme vedtak, styrte hun de tre rikene frem til sin død i 1412. Kalmarunionen, som riket kalles, kunne utviklet seg til en stormakt i Europa, men historien ville det annerledes.
Kalmarunionen
(Innlegget ble påbegynt 08.08.2018 og fullført 08.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF2 – Innholdstom annonse: Annonsen til høyre sto i Aftenposten sist onsdag. Firmaet som har betalt for denne helsiden, må ha usedvanlig god råd. Det står nemlig ingenting om hva som selges. Men det selges til halv pris.
AF5 – Dyrefôr før og nå: Tørkesommeren har vært en katastrofe for landbruket. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har takket for hjelp fra Island, der jeg med egne øyne kunne se at de hadde fôr i store mengder. For hundre år siden var det bedre forhold her til lands, da ble høyet solgt “kun i hele vognlaster”.
