Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Ukens biting: Nyheter på radio og ny finansiering for NRK (09.08.2019)
Jeg sendte melding om blogginnlegget til NRK Info, og fikk dette svaret fra NRK Hjelp: “Hei. Takk for e-post. NRK setter pris på et engasjert publikum som gir oss tilbakemeldinger. Dine synspunkter er notert og de vil bli formidlet til redaksjonen i Dagsnytt.” Av en eller annen grunn får jeg assosiasjoner til eventyret Reven som gjeter, der det står: ” ‘Dill dall holom,’ sa reven, han var så grann og fin i målet.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Noen råd før kommunestyre- og fylkestingsvalget
Lokal- og regionalvalgkamp begynner med duell mellom rikspolitikere. Personvalg er viktigst. Ikke mulig å stryke kandidater, men mulig å gi uttrykk for at man ønsker en slik ordning tilbake. Jeg stemmer for første gang ved fylkestingsvalget for å erte Miljøpartiet de gale/grunne/grønne. Erter også Senterpartiet.
I dag er det 74 år siden en atombombe ble brukt i krig for annen og forhåpentligvis siste gang. Det var den japanske byen Nagasaki som ble utsatt for dette, etter at Hiroshima var bombet på samme måte tre dager tidligere. Minst 225.000 mennesker ble drept i de to angrepene. Ingen vet hvor mange som ville ha måttet bøte med livet hvis krigen skulle vært utkjempet med konvensjonelle våpen til Japan kapitulerte.
Bombene over Hiroshima og Nagasaki hadde en sprengkraft som tilsvarte henholdsvis 15.000 og 21.000 tonn TNT. For ordinære bomber under 2. verdenskrig var sprengkraften opptil et par tonn. Da en britisk bompe på 500 kilo ble funnet ved det gamle raffineriområdet ved Valle utenfor Tønsberg, ble et område med en radius på én kilometer evakuert, Sprengkraften for Hiroshima- og Nagasaki-bomben var 30-40 tusen ganger sterkere. Dette var et helt nytt våpen.
USA var alene om kjernefysiske våpen til 1949, da Sovjetunionen foretok sin første prøvesprengning. Storbritannia og Frankrike hadde også egne atomvåpen på 1950-tallet. Kinas første prøvesprengning fant sted i 1964. Senere har India, Pakistan og Nord-Korea blitt atommakter, og det antas at også Israel har atomvåpen, noe landet hverken vil bekrefte eller avkrefte.
Kunnskapen om atomvåpen lar seg ikke fjerne. Men våpenet er bare blitt brukt to ganger, for 74 år siden. General Douglas MacArthur ønsket visst å bruke atomvåpen mot Kina under Koreakrigen på begynnelsen av 1950-tallet, men det skjedde ikke. Under Cuba-krisen i 1962 kan terrorbalansen ha medvirket til at det ikke ble noen væpnet konflikt mellom USA og Sovjetunionen. Men faren er stadig til stede for at noe kan skje, kanskje ikke krig, men katastrofer utløst av et uhell. Det skrev jeg om på slutten av blogginnlegget Dystert om fortid og fremtid i februar 2017.
Det får være en trøst at det i dag er 205 år siden siste gang – og det var siste gang – norske og svenske soldater sto mot hverandre i krigshandlinger. I slaget ved Langnes skanse (i nåværende Askim kommune) 9. august 1814 ble svenskene holdt tilbake, og den norske innsatsen viste at militær erobring av Norge kunne bli en langvarig og blodig affære. I stedet ble det forhandlinger, som endte med Mossekonvensjonen og personalunionen med Sverige frem til 1905. Til dette bidro den norske kommandanten ved Langnes, oberst Diderik Hegermann, med bare åtte kanoner og absolutt ingen atomvåpen.
(Innlegget ble påbegynt 06.08.2019 og fullført 06.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Valgdagen er nøyaktig en måned unna. I år er det lokal- og regionalvalg, så da var det vel helt naturlig at den første valgduellen foregikk mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre. Hva de diskuterte, vet jeg ikke, for jeg synes ikke at jeg blir særlig informert av slike debatter, men de ble trolig ikke enige. NRK varmer opp til lokalvalgkampen med en egenreklame som nesten bare inneholder rikspolitikere, og som dessuten feilaktig påstår at valget begynner 12. august. Det begynte med mulighet for å forhåndsstemme fra juli, mens valgdagen er mandag 9. september.
I NRKs egenreklame opptrer (i tillegg til fire for meg ukjente ansikter) fjorten rikspolitikere, to lokalpolitikere fra Oslo og programlederen. Og slik blir vel også NRKs valgkampdekning.
En god del velgere får i år nye fylker og kommuner å forholde seg til. Det innebærer også at politikere som hittil har hatt solide posisjoner i de nåværende fylkene og kommunene, må gjøre seg fortjent til samme tillit hos de velgerne som kommer til p.g.a. sammenslåing. Riktignok stemmer man med partilister, men det samme gjelder ved lokal- og regionalvalg som ved stortingsvalg: Det eneste man vet sikkert om de neste fire årene, er at man ikke vet noe om dem. Derfor er personvalget viktigst – de som blir valgt må være av en slik støpning at man kan stole på at de gjør kloke valg i uventede situasjoner.
Så langt går mine råd når det gjelder kommunevalget. Jeg følger dem selvsagt selv, og det har den konsekvensen at jeg ikke stemmer ved kommunevalget. Det har jeg ikke gjort siden 1999, det siste valget da man kunne stryke kandidater fra listene. Frem til da var min prosedyre ved kommunevalg slik:
1. Gjennomgå alle lister og plukke ut personer jeg mente burde sitte —i kommunestyret, uavhengig av parti.
2. Finne den listen som hadde minst muligheter til å få noen innvalgt.
3. Stryke alle kandidatene på denne listen og skrive inn “mine” —kandidater i stedet.
Sist jeg brukte denne metoden, førte jeg opp seks kandidater. Fire av dem ble valgt!
Slik ordningen nå er, kan man ikke stryke kandidater, bare gi tilleggsstemme. Det betyr at man er tvunget til å stemme på folk man ikke har tillit til (det er alltid minst én slik på hver liste), noe jeg ikke vil. Jeg synes det er udemokratisk, særlig når man tar i betraktning at listene settes opp av aktive partimedlemmer, som utgjør bare to prosent av befolkningen over 16 år (syv prosent er medlem). Så jeg stemmer ikke ved kommunevalg fordi stemmeseddelen min blir forkastet. Der skriver jeg nemlig på en tilfeldig valgt liste: —“Etter dagens valgordning kan kandidater ikke —strykes. Da går min stemme også til kandidater jeg —ikke har tillit til. Valget er derfor uinteressant.”
Velgerne er aldri blitt spurt om de er enige i at kandidater ikke kan strykes. Men hvis tilstrekkelig mange gir uttrykk for på stemmeseddelen at de ønsker tilbake muligheten for å stryke, blir det kanskje lagt merke til?
Fylkestingsvalget har jeg aldri deltatt i. Jeg synes fylkeskommunen er et unødvendig mellomnivå i et lite land som Norge, og ville heller hatt flere og større kommuner. Men i år skal jeg stemme ved fylkestingsvalget. I det nye Viken fylke er det atten lister å velge mellom, og min stemme går til Folkeaksjonen nei til mer bompenger. Jeg er ikke så veldig engasjert i deres hovedsak, men jeg er heller ikke uenig, og så har jeg en egen, pervers glede av å gjøre noe jeg er nokså sikker på at Miljøpartiet de gale/grunne/grønne ikke liker. Senterpartiet er også et parti det er gøy å erte. Astrid Meland i VG gjorde det i sommer, da hun skrev om nordlandskommunen Steigen. Hun fikk svar fra Senterpartiets ordførerkandidat i kommunen, Øystein Laxaa, og svaret er sikker holdt en stil Senterpartiet synes er passende. Omtrent samtidig var Senterpartiet også hoved-“person” i Bjørn Hansens artikkel Annerledeslandet i Dagsavisen. Vidar Kvalshaug hadde sin egen vri før stortingsvalget for to år siden da han skrev om Poetisk Sakteparti under tittelen Alle til bremsene, Norge vil av.
For årets valg er det for sent, men for senere valg kan jeg fortsatt være villig til å stille som en slags frontfigur for Festlig folkeparti. Men mest sannsynlig starter jeg før eller senere Norsk Individualist-Union med motto “Hvorfor er det bare jeg som går i takt?”.
(Innlegget ble påbegynt 06.8.2019 og fullført 07.8.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner skrev jeg i slutten av desember i fjor, og henviste for fremtiden omtale av NRK-nyheter til den mindre seriøse delen av bloggen, Alternative fakta. Når det likevel omtales her, er det med understreking av bi-ting i overskriften. Om morgenen hører jeg nyhetssendinger fra Radionyhetene (nyhetsleverandør til flere lokalradioer), BBC og NRK – i den rekkefølgen. En sammenlikning av de tre nyhetssendingene sist tirsdag forklarer hvorfor.
Hovedpunktene i nyhetene 6. juni kl. 9.00 fra Radionyhetene, NRK og BBC (klikk på navnene for å høre). Høyden på tekstrammene tilsvarer lengden på innslaget. Klikk på bildet ovenfor for å få teksten i leselig størrelse.
Når jeg har hørt de tre sendingene, slår det meg hvor utrolig innholdsløs NRK-sendingen er. Tre saker på tre minutter er hva NRK klarer (gjennomsnittlig 60 sekunder pr. sak), dels med gjentakelse i intervjuform av akkurat det samme som er sagt i ingressen til saken. Radionyhetenes to-minutters sending består av fem oppleste meldinger (ingen innslag fra korrespondenter eller intervjuobjekter) og hver sak får i snitt 25 sekunder. I BBCs fem-minutters sending har nesten alle de åtte sakene korte korrespondentinnslag, og hver sak får 37,5 sekunder i snitt.
BBC er uslåelig på utenriksstoff. Men at NRK ikke har én eneste utenrikssak, er nokså utrolig. NRKs få utenrikskorrespondenter kan selvsagt ikke dekke alt. Men det er vel også noen her i hjemmeredaksjonen som følger med på internasjonale nyhetsbyråer? Radionyhetene har også utenriksmeldinger, og når Radio Riks innleder nyhetsbulletinen med sitt eget “Lokale nyheter: …”, kan det gi pussige utslag (dårlig lydkvalitet p.g.a. opptak med bilkamera fra bilradio:
De to norske nyhetsredaksjonene er nokså forskjellige. Radionyhetene lages av enkeltmannsforetaket Bording Media, som har forholdsvis få ansatte og som – så vidt jeg vet – ikke får offentlig støtte. NRK har ca. 1.700 journalister, og har hittil vært finansiert av en årlig lisensavgift på ca. 3000 kroner betalt av de fleste husstander.
Fra årsskiftet endres NRK-finansieringen fra husstandsavgift til enkeltpersonsavgift. Med unntak for noen grupper med svak økonomi får alle som betaler skatt, et NRK-tillegg i skatten på mellom 200 og 1700 kroner. Pengene går ikke direkte til NRK, men blir bevilget av Stortinget, som skal vedta NRK-finansiering for fire år om gangen. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier til Dagens Næringsliv: “Min tilnærming er at dersom NRK opprettholder omdømme og tillit hos befolkningen, og er godt likt hos folk flest, da vil også politikerne sørge for rimelige rammer for NRK”. Slik jeg opplever NRK-nyhetene, når de ikke opp på noen av de tre områdene han nevner.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Nyhetssendingene fra NRK og BBC er tilgjengelig på nettet hele tiden. Radionyhetene sender hver time på en rekke lokalradioer, og må høres direkte (10-sendingen er tilgjengelig hele døgnet på Bording Medias nettsider).
(Innlegget ble påbegynt 07.08.2019 og fullført 08.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Bilteknikk 1: “Bilen ble stående med motoren under vann flere steder …” står det i teksten under bildet til høyre. Meg bekjent befinner motoren på en Mercedes seg stort sett over støtfangernivå. Men det er jo en avansert bil, som kanskje har flere motorer? Det kan være dette bildetekstforfatteren sikter til med “flere steder”.
.
oooOOOooo
AF2 – Bilteknikk 2: Forrige uke skrev jeg om to bruktbiler som er til salgs. Denne uken lar jeg Dagsavisen presentere den bilen de synes passer for avisens lesere, en BMW X7 M50D til en pris på fra drøyt 1,6 millioner kroner (avisens testbil kostet kr 1.853.900). Som avisens biltester Morten Abrahamsen skriver: “Når nesten ingen ting er stort eller luksuriøst nok, har man alltids BMW X7”. Det er nok en problemstilling som går hjem hos Dagsavisens lesere.
oooOOOooo
AF3 – Nytt fra Thailand: De av bloggens lesere som har reist med Thai Airways, kan ha opplevd Sineenat Wongvajirapakdi som flyvertinne. Hun har nå steget i gradene, og ble nylig utnevnt til offisiell elskerinne for kong Maha Vajiralongkorn av Thailand. Kongen er nygift, og hans nye kone Suthida Vajiralongkorn var til stede under utnevnelsen, som også ble TV-overført. I Thailand er det strenge staffer for å si noe ufordelaktig om kongehuset, og det er kanskje like greit.
.
.
oooOOOooo
AF4 – Hold asfalten singelfri: Meldingen til høyre sto nylig i Budstikkas nettavis. Nå må kommunen eller hvem det er ta veivedlikeholdet på alvor! Det hører ingenting hjemme å strø singel på asfalten!
.
oooOOOooo
AF5 – Tunneler: Tunneler har vært et gjengangertema her i bloggen i år, fra innlegget Det er en tunnel i din fremtid i januar til avslutningen av innlegget Bilturer på tvers i juni. Det siste handlet bl.a. om tunnelen under Den engelske kanal. Notisen til høyre sto i Aftenposten 2. august 1919, og allerede 6. mai 1994 ble tunnelen åpnet. Det er et tempo det står respekt av!
.
oooOOOooo
AF6 – Hemmeligholdt dødsfall: Ifølge Dagsavisens sisteside sist lørdag døde Jens Stoltenberg i juli 2014. Hvem er det da som med samme navn blir omtalt som NATOs generalsekretær? For de som vil prøve seg på resten av Dagsavisens quiz, har jeg lagt en lenke til quiz-fasiten.
.
oooOOOooo
AF7 – Støy på badestranden:Kadettangen var for lenge siden en tange skrev jeg her i bloggen i mai. Av hensyn til den offentlige ro og orden frekventerer jeg ikke denne badeplassen. Men jeg støtter leserinnlegget Kadettangen badeplass , som sto i Asker og Bærums Budstikke for femti år siden, undertegnet av “Badegjest fra Blommenholm”. Særlig legger jeg merke til nest siste avsnitt, som gjengis her: ___“Ellers er å si at radio og platespiller ikke ___hører hjemme på en tettsatt badestrand. ___– – – Det er forskjell på lyder. Barns latter, ___rop og skrik, motorbåtdur og flylarm er slikt som man aksepterer. ___Det er livets røst. Men radio-musikk er et spørsmål om smak og ___behag. Det noen synes er nydelig, kan andre finne så grusomt at ___det ødelegger oppholdet for dem.”
oooOOOooo
AF8 – Regjerings-fotball: I siste øyeblikk før publisering tikker det inn en NTB-melding via Resett om at Fredrikstad FKs gatelag har slått Regjeringens fotballag 7-0 i en kamp på Ullevaal stadion. Selv om pave Johannes Paul II sa at av alle uviktige ting er fotball den viktigste, vil jeg gratulere Regjeringen med prioriteringen (det rimte!): Regjeringsarbeid fremfor fotball.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 08.08.2019 og fullført 08.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Krigen om Kuwait
29 år siden Kuwait ble okkupert av Irak. Private minner om nyhetshungrige cruisepassasjerer. Operation Desert Storm og president George H. W. Bush.
NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble
Fullt tilbaketog i NRK etter ti dagers forsvar av “jødesvin”-sketsj. Avisdebatt om sketsjen. Antisemittisk tankegods i animasjonskollektivet Norske Grønnsaker og i NRK. Norsk antisemittisme har lange tradisjoner.
Ukens biting: Armbåndsur fra Jula Julas kundeservice pr. e-post: Vanskelige spørsmål har “tagits vidare till berörd avdelning”. Etter halvannen uke venter jeg fortsatt på svar.
I dag er det 29 år siden Irak under Saddam Hussein okkuperte nabolandet Kuwait. FNs sikkerhetsråd forlangte øyeblikkelig tilbaketrekning, men Saddam Hussein erklærte seks dager senere Kuwait som Iraks 19. provins. Sikkerhetsrådet påla FNs medlemsland total boikott av Irak, og ga i november Irak frist til å trekke seg tilbake innen 15. januar 1991.
Situasjonen mellom Irak og Kuwait hadde vært spent siden midten av juni etter flere krav og beskyldninger fra Iraks side. De to landene møttes til forhandlinger i Saudi-Arabia, men forhandlingene ble brutt dagen før Iraks okkupasjon. Irak var sett på som en av de sterkeste militærmaktene i området, så et umiddelbart militært svar var ikke aktuelt. Men det var åpenbart at et svar ville komme, spørsmålet var bare når.
Mens krisen sto på som verst, hadde jeg et korttidsoppdrag som foredragsholder ombord i et cruiseskip som besøkte Bergen, Geiranger, Lofoten og Nordkapp. Passasjerene var for det meste amerikanere, og foredragene ble godt mottatt. Men alle var også opptatt av det som skjedde i Kuwait. Dette var før internett, men med min lille FM-lommeradio fikk jeg inn både norsk radio og lyden av NRKs TV. Slik kunne jeg være nyhetsformidler i tillegg til å holde foredrag. Utbyttet av det siste var nok størst for cruisepassasjerene, for det skjedde ikke mye i Kuwait utover i august 1991.
Operation Desert Shield var USAs betegnelse på den internasjonale innsatsen for å beskytte de nærmeste statene mot Irak og håndheve FNs boikott. Samtidig foregikk en militær styrkeoppbygging, og to dager etter at FN-fristen utløp, ble Operation Desert Storm iverksatt. Kuwait ble frigjort på få dager. Den videre offensiven inn i Irak antok man ville ta noen uker, men den var unnagjort på 100 timer.
Mange har undret seg over at president George H. W. Bush valgte å avslutte operasjonen da veien mot Bagdad så ut til å ligge åpen for koalisjonsstyrken. Hans begrunnelse var at FNs krav var oppnådd, og at det ikke var gitt noe mandat til å gå lenger. Ville historien sett annerledes ut om Saddam Hussein var blitt fjernet på dette tidspunktet? Ville terroraksjonen mot Tvillingtårnene 11. september 2001 og de etterfølgende krigene i Afghanistan og Irak ikke funnet sted? Spørsmålene er interessante, og umulig å besvare. Men jeg synes det tjener president Bush senior til heder at han holdt seg til det mandatet som FN hadde gitt, og ikke “gikk solo” for å oppnå andre mål.
.
(Innlegget ble påbegynt 01.08.2019 og fullført 01.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
NRK har trukket tilbake sketsjen der Satiriks-redaksjonen trodde det gikk an å være morsom med ordet “jødesvin”. Animasjons-kollektivet Norske Grønnsaker (Arild Ørnholt, Marius Stene og Jan Petter Aarskog), som laget sketsjen, har fjernet “Tagg en jøde!” fra Twittermeldingen som sketsjen ble sendt ut med.
NRK ved underholdningsredaktør Charlo Halvorsen har beklaget at ordet “jødesvin” ble brukt og at NRK har såret jøder. I beklagelsen nevnes også Norske Grønnsakers twitter-melding, som Halvorsen omtaler som “absolutt ikke noen heldig formulering”. Begrepet “antisemittisme” forekommer ikke i beklagelsen.
Noen dager før NRKs tilbaketog skrev Monica Csango et debattinnlegg i Aftenposten under tittelen NRK-sketsjen er pur antisemittisme. Charlo Halvorsens svar, Satiriks-sketsjen er ikke antisemittisk, sto dagen før sketsjen ble fjernet og NRK beklaget. Meningsutvekslingen ble avsluttet med Csangos innlegg NRK bagatelliserer bruk av dehumaniserende retorikk. På lederplass mente Aftenposten før NRKs tilbaketog at det kan diskuteres om sketsjen er antisemittisk. Dagsavisen mente etter tilbaketoget at det var klokt av NRK å avvise at sketsjen er antisemittisk, og skriver: “Den var … ikke ment å ramme med forsett. Ubetenksomhet må ikke ses på og straffes som bevisst rasisme.”
Det er ikke mye ubetenksomhet å spore, såvidt jeg kan finne ut. Jeg har ikke sett sketsjen, men jeg har hørt deler av lydsporet, har lest beskrivelser og har sett tegninger. Og jeg har lest beklagelsen. “Satiriks scrabble-sketsj” skriver Charlo Halvorsen der. Men sketsjens forfatter(e) har ikke peiling på Scrabble, og har ikke forsøkt å sette seg inn i spillet: Ordet på bokstavstativet har én bokstav mer enn det maksimale antallet etter Scrabbles regler, på motpartens stativ står også én bokstav for mye, poengtallet på bokstavene Ø og I er feil. Så betegnelsen “scrabble-sketsj” oppfatter jeg som et forsøk på å underkommunisere hva dette handler om. Aftenposten bruker den presise beskrivelsen “jødesvin-sketsjen”. Det er også påfallende at NRK illustrerer sine tekster med et nøytralt bilde av scrabblespillerne sett fra siden, mens alle andre viser bildet som er grunnlaget for kritikken, der ordet “jødesvin” skriker imot en.
Uten at jeg tar stilling til om sketsjen i seg selv er antisemittisk, må jeg ha lov til å påstå at den avdekker antisemittisk tankegods. Ordet “jødesvin” er bevisst valgt. Hvorvidt nedsettende uttrykk om andre raser (svarting, negerfaen, lappjævel …) eller religioner (muslimjævel, turbantulling, prestefaen …) har vært vurdert, tviler jeg på, for da kunne Norske Grønnsaker ikke brukt det “morsomme” uttrykket “tagg en jøde” da sketsjen ble lagt ut på nettet. Så jeg anser det for sikkert at én eller flere av denne gruppens medlemmer har antisemittisk tankegods, og som det heter: hva hjertet er fullt av, renner munnen over med. I dette tilfellet riktignok animasjonsfilmen.
Dessverre dukket det heller ikke opp motforestillinger mot sketsjen i NRK, som derfor også må mistenkes for antisemittisk tankegods. I Charlo Halvorsens beklagelse avslører han at han selv og alle som har vært involvert i sketsjen, er fullstendig uvitende om det som skjedde med jødene under siste verdenskrig. Annerledes kan jeg ikke forstå de gjentatte påpekningene av uvitenhet:
–__“… vi har undervurdert den historiske betydningen og den -__negative kraften i ordet «jødesvin».”
–__“… ordet hadde en alvorligere betydning for spesielt det -__jødiske miljøet i Norge enn hva vi dessverre var klar over.”
–__“… og vi kan bare skylde på vår egen manglende kunnskap om hva -__dette ordet betyr for dem det berører.”
At uvitenheten er så stor, er utrolig. Det sjokkerer meg at NRK synes uttrykk nazistene brukte for å begrunne “die Endlösung des Judenfrages” (den endelige løsning på jødespørsmålet), passer som underholdning. Michal Rachel Suissa skriver om dette under overskriften NRK-skam i Document og Robert Hercz inviterer de tre medlemmene i Norske Grønnsaker til å besøke synagogen i Oslo og få vite hvorfor sketsjen deres har såret norske jøder.
Antisemittisme har dessverre en lang tradisjon også i Norge, et faktum vi ofte skjuler, kanskje ubevisst. Siste punkt i 1814-grunnlovens §2 lød slik: “Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” Paragrafen ble først fjernet i 1851, og i dag snakker vi helst om Wergelands arbeid for å fjerne den, ikke om det faktum at den ble vedtatt. Arrestasjonen av norske jøder i 1942 ble gjennomført av norsk politi, og behandlingen av “jødeoppgjøret” etter krigen tjener ikke den norske stat til særlig ære. I de siste årene virker det som kritikk mot staten Israel blandes sammen med (ubevisst?) antisemittisme. Det var kanskje det som fikk Israels ambassadør Raphael Schutz til å si i fjor vår at dagens nordmenn er “Quislings barn”, noe som selvsagt ikke ble godt mottatt. Men det avfødte også innlegget Jo, vi er Quislings barn i Aftenposten, der Eirik Eiglad nevner en rekke eksempler på at ambassadøren kunne ha dekning for sine ord. Oppfordringen om at Norge skulle boikotte årets europeiske finale i Melodi Grand Prix fordi den foregikk i Tel Aviv, er en episode i forlengelse av det Eiglad nevner i sitt innlegg.
bortsett fra at NRK nå slutter seg til de som plager norske jøder. NRKs farlige glemsel er tittelen på Linda Noors innlegg om saken i Dagsavisen i går. I samme avis er Mona Levin intervjuet i spalten Navn i nyhetene, og uttaler seg akkurat så skarpt som saken fortjener. Hun klaget sketsjen inn for Pressens faglige utvalg (PFU) før NRK fjernet den og kom med sin beklagelse, og Dagsavisens Tom Vestreng spør: “Men du opprettholder klagen til PFU?”. “Ja, selvfølgelig,” er det korte svaret. Takk og pris for det!
To oppslag om NRKs “jødesvin”-sketsj i Dagsavisen 1. august. Klikk på bildene for å lese.
(Innlegget ble påbegynt 31.07.2019 og fullført 02.08.2019)
Se også Tilbakeblikk 05.02.2021
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no