Norge rundt i flere varianter

Norge rundt, som feiret 40 år for et par uker siden, er et program der vi møter “folk flest” av alle slag. Alle programmene helt fra 1976 er nå tilgjengelig på NRKs nett-TV. Min favoritt er 10 programmer fra 1992 med Magne Misje som programleder.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu er en variant av Norge rundt, men her handler hvert program om bare én person. Oddgeir Bruaset er programleder i de  tre høydepunktene jeg har plukket ut. Han er  blitt etterfulgt av Arve Uglum, som også lager severdige programmer.
Kjeåsen i Hardangerfjorden
Bleikøya i Oslofjorden
Ola Braanaas, kulturinteressert rikmann

Oppfinneren er egentlig også en variant av Norge rundt.  Programserien har i høst fulgt Erik Alfred Tesaker på et småbruk i Vest-Agder. Han omtaler seg selv som skrotnisse, men det resultatet av det han gjør er langt fra skrotaktig!

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

__________________________________________________________________________

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 5,   årgang 1

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 5. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

 

 

 

Når er det jul?

“Nå er det jul” sto det i en annonse for Byporten i Dagsavisen 5. desember. En litt underlig påstand når kalenderen forteller at første juledag er søndag 25. desember. Likevel var Byporten sent ute. Allerede i slutten av oktober sto  julemarsipanen fremme der jeg kjøper avisen, og jeg benyttet selvsagt anledningen til å ønske kassadamen fortsatt god jul.

Første annonse for “julekonsert” tror jeg sto på trykk i sommer. Ingen av julekonsertene jeg har lest om, finner sted i julen, altså fra og med 25. desember. Likevel kalles det julekonsert, ikke adventskonsert eller førjulskonsert.

Hos Rema 1000 har de sin egen vri. Julemat som ribbe og lutefisk har ligget i salgsdiskene fra slutten av november. Det som er spesielt for Remas versjon av “Julens klassikere”, er holdbarhetsdatoen, innringet på illustrasjonen nedenfor. Så hos Rema har de åpenbart sin egen tid for julefeiring.

Det er ennå en uke til dette nettstedet ønsker god jul.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Målet hennar mor

Fylkestinga i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har halde møte dei siste par vekene. Ei viktig sak i alle tre fylka var etablering av ein ny Vestlandsregion. Administrasjonsmål for den nye regionen er spørmålet som har vekt størst engasjement i opptakten til møta.

Etter Lov om målbruk i offentleg teneste kan kommunar og fylkeskommunar krevje ei viss målform i skriv frå statsorgan til kommunen, eller gjera vedtak om at kommunen er språkleg nøytral. Sogn og Fjordane og Hordaland er i dag nynorskfylke, medan Rogaland er språkleg nøytralt. I intensjonsavtalen som vart underskriven tidlegare i haust, sto det at Vestlandsregionen skal vera språkleg nøytral. Det fekk Noregs Mållag til å setje i gang ein aksjon for å gjere nynorsk til administrasjonsmål i den nye regionen.

Mållagets reaksjon på det å vere språkleg nøytral får meg til å minnast noko nynorskmannen Ivar Eskeland (1927-2005) skal ha sagt: “Hadde det ikkje vore for målrørsla, hadde vi skrive nynorsk alle saman”.

Resultatet av fylkestingsmøta vart elles at dei to nynorskfylka sa ja til ny region, medan Rogaland sa nei.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Viktig melding til Skånevik

Korleis ville du reagert om du fann ein million kroner, ingen såg at du fann pengane og du visste at om du sjølv tok dei, ville ingen eigentleg lide noko tap ? Alle kjenner det moralsk rette svaret, men …

I Skånevik i Etne (ca. 6 mil nordaust for Haugesund) bur ei framifrå jente som heiter Else Berit Ness. Ho er tilsett i Spar Skånevik, og fann ein pantelapp med milliongevinst som einkvan hadde gått frå i panteautomaten. Ho melde frå, og etter at lotteriet no har gjeve opp å finne eigaren, blir kr 900.000 delt likt mellom Raudekrossen (som driv pantelotteriet) lokalt og sentralt, medan halve finnerlønna på kr 100.000 blir delt mellom det lokale idrottslaget og eit omsorgssenter (Dagsrevyen 21 fortalde om dette 5. desember).

Bruken av dei siste kr 50.000 kan folk i bygda koma med framlegg om. Og her kjem den viktige meldinga til Skånevik frå ein som ikkje høyrer til “folk i bygda”: De må sørgje for at Else Berit Ness som fann pantelappen, òg får noko av finnerlønna. Kan hende har ho alt fått det, det er i alle fall heilt sikkert at ho har fortent det.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 4,   årgang 1

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 4. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

 

 

 

Fred og forsoning

I dag mottar Colombias president Juan Manuel Santos  Nobels fredspris for sin innsats for å få slutt på den 52 år lange borgerkrigen i landet. Forhåpentlig kan den nylig inngåtte fredsavtalen etter hvert bidra også til forsoning i landet.

Det er nemlig ikke sikkert at fred fører til forsoning. Men enkelte freds- og forsoningsprosesser har hatt oppsiktsvekkende gode resultater. Sør-Afrika etter apartheid er ett eksempel, Rwanda etter folkemordet i 1994 et annet.

Her til lands hadde vi vårt landssvikoppgjør i årene etter siste verdenskrig. De som ble dømt for å ha gitt bistand til fienden, hadde begått lovbrudd av ulik alvorlighetsgrad, fra drap og tortur til bare det å ha vært medlem av Nasjonal Samling.  De som ble dømt, var uglesett i sin samtid. Men sytti år etter frigjøringen ser det ut som vi her i landet har vanskelig for å tilgi også etterkommerne, til forskjell fra andre land med tilsvarende oppgjør. Kanskje har nordmenn noe å lære fra f. eks. Sør-Afrika og Rwanda?

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Nå må bilen vaskes

Østlandssendingen kan fortelle at det blir dyrt hvis du ikke holder bilen ren:

Hvis bilen din er forurenset, spiller det altså ingen rolle om den er forurensende. Når Østlandssendingen mener dette, uttrykt av to programledere med åtte timers mellomrom (og muligens noen ganger innimellom), er det sikkert sant.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Matvaremangel

I krigsårene var det matmangel og rasjonering i Norge. Da drev faren min matvarebutikk i Oslo. Han hadde talent for å skaffe varer, og en gang hadde han fått tak i et parti hodekål. Ryktet spredte seg, og køen til den lille butikken sto rundt halve kvartalet. Ganske raskt var kålen utsolgt, og det lå bare løse kålblader igjen på fortauet. Da spurte folk som ikke hadde fått kjøpt kål, om de kunne få ta med seg bladene.

Denne historien rant meg i hu da jeg så Dagsrevyen 8. desember om utvalget i norske matbutikker. En undersøkelse fra forbruksforskningsinstituttet Sifo sammenlikner Sverige og Norge, og ifølge Ingerid Stenvold  i Dagsrevyen er utvalget i norske butikker “mye dårligere” enn i de svenske.  Det innebærer f.eks. at mens svenskene kan velge mellom 145 brødsorter, må vi klare oss med 35. Stakkars oss!

Stillbilde fra NRK Dagsrevyen 8. desember 2016

I følge nettstedet ForMat (forebygging av matsvinn) blir det kastet over 200.000 tonn mat årlig – av vanlige forbrukere. Heldigvis ser dette sløseriet ut til å være avtakende. Jeg kommer i tanker om oppveksten på 1950-tallet, med en mor som gjorde sine første husmorerfaringer i de før nevnte krigsårene. Det var ikke mye matsvinn fra hennes kjøkken! Fisk til middag én dag betydde ofte fiskegrateng en annen. Var det rester av blomkål etter søndagsmiddagen, kunne vi regne med blomkålgrateng et par dager senere, og ble det rester også av gratengen, kunne de gjenoppstå som stekte blomkålgratengkaker.

Og etter disse tirader om overflod og sløsing: Kan noen fortelle meg hvor i Oslo-området jeg får kjøpt en boks med saltede, røstede macadamianøtter?

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.