Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 34. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________
I dag er det 351 år siden Peter Wessel Tordenskiold seiret over svenskene i Dynekilen. Han er den eneste ikke-kongelige personen som er navngitt i Ja, vi elsker (3. vers: “Tordenskiold langs kysten lynte så den lystes hjem). Slaget i Dynekilen var enten årsaken til eller påskuddet for at Karl 12. avsluttet sitt første felttog i Norge.
Tordenskioldstatuen på Rådhusplassen i Oslo. Kunstneren er Axel Ender (1853-1920).
I Dynekilen lå fra mai 1716 svenske transportskip med beleiringskanoner som skulle brukes mot Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden), og noen dager før Tordenskiolds angrep ankret også flere svenske krigsskip opp. Svenskene trodde at den dansk-norske flåten ikke hadde skip som kunne gå inn i den grunne kilen. Men Tordenskiold hadde fått satt i stand flere slike fartøyer som hadde vært i bruk ved Rügen på den tyske østersjøkysten. Han angrep, og kunne etter åtte timer trekke seg tilbake med ni erobrede svenske krigsskip og fem transportskip på slep.
Fra felttoget i 1716 er ikke bare Tordenskiold nevnt i Ja, vi elsker. I 4. vers står disse linjene: “ti vi heller landet brænte, / end det kom til fald; / husker bare, hvad som hændte / ned på Fredrikshald!”. Karl 12. angrep Fredrikshald (Halden) og Fredriksten festning bare noe dager før slaget i Dynekilen. Under slaget var tre medlemmer av familien Colbjørnsen i ilden – bokstavelig talt. Peder Colbjørnsen ledet borgervæpningen, som deltok i gatekamper mot svenskene før den trakk seg til bake til festningen. Karl 12. tok tilhold i Colbjørnsens nabohus, der han gjennom vinduet kom i snakk med Colbjørnsens søster Maria. Hun ba om å få sende en pakke med klær til sin bror, fikk lov til det (!) og la i pakken beskjed om hvor Karl 12. holdt til. Det gjorde at ildgivning fra festningen ble rettet dit, og kongen ble lettere såret. Og snart skjedde det som er omtalt i Ja, vi elsker: Byen ble satt i brann. Peder Colbjørnsens og broren Hans Colbjørnsens hus var forberedt for dette, med strie og annet brennbart på loftet. Tjenestepiken Olaug ble rodd bort til Hans Colbjørnsens hus for å sette fyr på det. Hun hadde tidligere fornaglet (gjort ubrukelig ved å tette luntehullet) kanoner som nordmennene hadde måttet etterlate, slik at svenskene ikke kunne bruke dem. Nok et par linjer fra Ja, vi elsker: “Kvinner selv stod op og strede / som de vare mænd”.
Klikk på kartet for å forstørre det.
Før angrepet på Halden hadde Karl 12. prøvd å erobre Akershus festning. Det klarte han ikke, men også her inntok han byen, Christiania. Visestattholderen flyktet til Bragernes (nå Drammen) og senere til Skien, og det ble opprettet en forsvarslinje mot de fremrykkende svenskene ved Gjellebekk (i dag er området bedre kjent som Lierskogen). I et forsøk på å angripe Gjellebekk skanse fra siden, sendte Karl 12. en større avdeling fra Christiania og nordover rundt Nordmarka til Ringerike. Svenskene slo leir ved Norderhov prestegård. Der skal de etter sigende ha fått både mat og sterk drikke i regi av prestefruen Anna Colbjørnsdatter Ramus, halvsøster av Colbjørnsen-brødrene i Halden. Så da en norsk styrke like etterpå angrep overraskende, var svenskene ikke i stand til å forsvare seg. Den norske styrken var blitt sendt fra Gjellebekk skanse, der de var blitt varslet om svenskenes omgående manøver av en skiløper som hadde gått sammenhengende fra Hadeland til Gjellebekk. Denne dåden minnes i dag med Grenaderløpet.
Rekonstruert minnetavle ved Nordkleiva, reist av presten D. Ramus, sønn av Anna Colbjørnsdatter Ramus. Klikk på bildet for å forstørre det til leselig størrelse.
Nå begynte det å haste for Karl 12., og han gjorde sitt siste forsøk på å omgå Gjellebekk, denne gang ved å følge veien over Krokskogen. Da måtte han imidlertid forsere Nordkleiva, der bønder fra Ringerike, Valdres og Hallingdal satte opp en kraftig forsvarsstilling og i siste øyeblikk ble forsterket av regulære soldater ledet av kaptein Anthony Jacob de Coucheron. Svenskene lå på Johnsrud gård i Lommedalen. Fortroppen som ble sendt for å rydde vei for hovedstyrken, måtte trekke seg tilbake med store tap. Men Coucheron visste at Karl 12. var bestemt på å kjempe seg gjennom hvis han så noen mulighet for det, og fant en måte å “skremme” ham bort på. Han søkte etter frivillige til et farlig oppdrag, og Kari Rasmusdatter Hiran meldte seg. Hun bodde på Benteplassen (navn etter Bent som hun var gift med) midtveis mellom Nordkleiva og Johnsrud, og hun gikk mot Johnsrud for å la seg ta til fange. I forhør fortalte hun at nordmennene ved Nordkleiva hadde fått store forsterkninger, og dette gjentok hun i nye forhør. Hun spilte sin rolle godt, bl.a. ved å be om ikke å bli sendt tilbake til sine egne, som sikkert ville drepe henne når de skjønte at hun hadde tystet om de norske styrkene. Det ble ikke noe nytt slag ved Nordkleiva. Svenskene trakk seg tilbake, og Karl 12. ga opp erobringen av Akershus festning og satte kurs mot Fredrikshald. Kari Rasmusdatter Hiran fikk sitt minnesmerke i 1956, reist av folk som hadde deltatt i Milorg under den tyske okkupasjonen. Bautaen har innskriften “Til minne om Krokskogens første partisan”.
Det var altså ikke bare Tordenskiold som gjorde at Karl 12. ga opp felttoget sitt mot Norge i 1716. Og han ga ikke helt opp, han prøvde igjen i 1718 med et nytt angrep mot Fredriksten festning. Der endte han sine dager, etter alt å dømme truffet av en norsk kule da han stakk hodet opp over skyttergraven.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Anders Jahres kulturpris for 2017 er tildelt fem kunstnere innen folkemusikk og -dans: Musikerne Hallvard T. Bjørgum, Knut Buen, Kirsten Bråten Berg og Annbjørg Lien, danseren og koreografen Hallgrim Hansegård. Disse kunstnerne har det til felles at de med utgangspunkt i solide, egne ferdigheter har utvidet sitt område til mer enn “bare” folkemusikk og -dans. Stor gratulasjon til alle med velfortjent pris! Her er noen personlige betraktninger om tre av prisvinnerne.
Fra NRK-arkivet (14 min.),.
På mobiltelefonen min har jeg et lager av korte musikkstykker som tåler mange gjenhør. Ett av dem er Skjoldmøyslaget med Hallvard T. Bjørgum på hardingfele. At innspillingen er gjort med publikum i salen (jeg tror opptaket er fra landskappleiken i 1988), er kanskje det som gir den det lille ekstra piffet. Den som vil vite mer om denne slåtten, kan klikke på bildet og se (og høre!) fra NRK-arkivet programmet Skjoldmøyslaget, der Hallvard T. Bjørgum og faren hans, Torleiv H. Bjørgum, spiller slåtten i ulike varianter.
Hallvard T. Bjørgum har også interessert seg for andre lands folkemusikk. Etter å ha lest Thor Heyerdahls bok Jakten på Odin, der Heyerdahl fremsetter teorien om at opphavet til den norske gudelæren egentlig var en utvandring til Norden fra Aserbajdsjan, dro Bjørgum selv til Aserbajdsjan. I samspill med musikere der fant han likhetspunkter i toneganger o.l. som kan tyde på et slektskap i musikken. Så vidt jeg har klart å finne ut, får Hallvard T. Bjørgum mer støtte for sin teori enn Thor Heyerdahl fikk for sin, bl.a. på en vitenskapelig Thor Heyerdahl-konferanse i Baku i 2011.
Hardingfelemusiker Knut Buen presenteres her i bloggen med lydarslåtten Asmund Buens minne. Knut Buen er også en allsidig kulturformidler, bl.a. med egen utescene i Tuddal og eget plateselskap. Og så har han glimt i øyet og en kjapp replikk. For noen år siden hørte jeg et intervju med ham fra Dyrsku’n i Seljord. Der solgte han kassetter med folkemusikk, men han hadde få kunder sammenliknet med konkurrenten som solgte kassetter med Sputnik. Intervjueren spurte hva det kunne komme av. “Nei, du veit, folk flest er ikke musikalske,” var det kontante svaret.
Kirsten Bråten Berg hørte jeg første gang på Forumfestivalen i Arendal i 1979. Hun har en fantastisk stemme som man straks kjenner igjen, og også når hun ikke synger stev eller annen folkemusikk, har hennes fremføring et “folkemusikalsk” preg. Det høres både i Spurv på en snor fra CDen Cohen på norsk, og når hun er sangsolist i Vitae Lux, som jeg brukte som julehilsen her i bloggen.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
11. september er det stortingsvalg, og fra sist mandag kunne man forhåndsstemme. Jeg tar det for gitt at ingen av denne bloggens kloke lesere har så lav selvinnsikt at de må bruke en “valgomat”,
enten den er fra NRK eller andre medier, for å finne ut hvilket parti som får deres stemme. Og jeg håper at man heller ikke for moro skyld prøver dette imbesile påfunnet, som er konstruert av folk som tror enkeltsaker avgjør partivalg.
Klikk for å høre programmet.
Ifølge “forståsegpåere” skal visst også det jeg kaller asosiale medier (Facebook, Twitter, Snapchat, Instagram m.m.m.) få en viktig rolle i valgkampen. Det forutsetter selvsagt at man bruker disse mediene, og mange gjør det. BBC-programmet The Inquiry satte for en tid siden søkelyset på Facebooks bruk av algoritmer og hvordan det kan påvirke den enkeltes beslutninger, også ved valg. I den sammenhengen er det verdt å merke seg hva Anki Gerhardsen nylig svarte i et Aftenposten-intervju der hun ble spurt hvem hun mener har for stor makt i Norge: “Algoritmene. Denne digitale målestokken snikstyrer overalt, også i redaktørstolen.”
2017 er valgår også i Storbritannia, der resultatet ble et helt annet enn de fleste regnet med da valget ble utskrevet. BBC-programmet Newshour Extra drøftet nylig det britiske valget, og i programmets siste halvpart var temaet “ekkokamre” og hva slike kan ha å si for hvordan folk stemmer:
Når valgdagen kommer her i “furet værbitt”, er det eneste man vet om de kommende fire årene, at man ikke vet noe som helst. Da får vi håpe at de som blir valgt, kan fatte kloke beslutninger når (ikke hvis) uforutsette vanskeligheter dukker opp. Hans Olav Lahlum er kanskje en person med slike egenskaper. Han stiller som SV-kandidat i Oppland, to grunner til at jeg ikke kan stemme på ham. Men basert på NRKs Politisk portrett mandag denne uken og det jeg ellers vet, tror jeg han kan ta selvstendige avgjørelser – hvis han får lov av partiet.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Dette samt opplisting i dagens fødselsdager var alt Dagsavisen skrev om dronning Sonja på hennes 80-årsdag.
AF-1: Dårlig folkeskikk: Minilederen til høyre sto i Dagsavisen på dronning Sonjas 80-årsdag 4. juli. Det var selvsagt hyggelig at de tenkte på meg. Men det hadde vel vært mer i tråd med norsk folkeskikk – uten at man dermed opptrådte underdanig – å gratulere dronningen med dagen?
oooOOOooo
Fra Budstikkas nettavis.
AF-2: Underlig reaksjon: Det er mye som kan gjøre en rektor stum og målløs, vil jeg tro. Men at det å fjerne et hakekorsflagg fra skolens flaggstang har slik virkning, overrasker meg.
.
.
.
oooOOOooo
Fra NRKs nettsider.
AF-3: Optikk i språket: Oppslaget til høyre fant jeg da jeg lette etter noe annet på NRKs nettsider. Kanskje en av kringkastings-selskapets fotografer kan forklare nettredaksjonen hva fokus er, og at det iallfall ikke kan være høyt. På en eller annen måte minner det meg om den lite sportskyndige reporteren som spør lengdehopperen: “Hvor fort har du hoppet?”
.
oooOOOooo
Antirasistisk senter har sitt eget syn på samer.
AF-4: Hetsing av samer: I en eller annen anledning har Antirasistisk senter laget plakaten til høyre om samer. Det virker litt rart, og jeg lurer på hva Norske Samers Riksforbund eller andre sameorganisasjoner mener om det?
.
.
.
oooOOOooo
AF-5: Biler som brenner natt etter natt: Ifølge gjentatte meldinger i NRK nylig sto åtte biler i Oslo i brann to netter på rad. Skyldtes dette dårlig slukking fra brannvesenets side etter brannene den første natten?
oooOOOooo
AF-6: Gullfunn: Der regnbuen slutter, skal det visstnok være en tønne med gull. Da var det minst halvannen tønne med gull på Kalvøya tidligere denne uken. Håper noen fikk glede av det!
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 33. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________
SIDEN SIST:
Bloggens lesere lurer kanskje på om jeg har fått noe endelig svar fra Expert-kjeden (Expert på dårlig kundeservice1. april og 8. april). Det har jeg ikke fått, og det kommer neppe noe endelig svar heller. Kjeden har nemlig skiftet navn til Power, kanskje i et forsøk på å kvitte seg med dårlig rykte? Jeg skal ikke ta hele æren for at de måtte skifte navn, men …
I dag er det 35 år siden Husleiereguleringsloven ble opphevet for alle landets kommuner unntatt Oslo, Bergen og Trondheim. Husleien hadde vært regulert siden etter krigen. Det var forbud mot å ta høyere leie enn den som gjaldt 8 . april 1940 med senere tillegg styrt ved forskrift fra departementet. Loven gjaldt bare førkrigsboliger, ikke boliger bygd etter krigen. For de tre nevnte bykommunene ble loven opphevet i 1999.
Med den bolignøden som hersket etter okkupasjonen, er det lett å se at det da var nødvendig med midlertidig husleieregulering . Det er vanskeligere å forstå at den midlertidige loven (egentlig flere lover som avløste hverandre) varte til 1967. Og det er umulig å forstå at den da ble gjort permanent. Det var denne loven regjeringen Willoch fikk opphevet (unntatt for de tre største byene) like før Stortinget tok sommerferie i 1982.
Etter den nødvendige husleiereguleringen i de første etterkrigsårene, medførte reguleringen senere bare ulemper, for ikke å si ulykke. Ifølge Aftenposten var det i perioden 1945-1980 gitt tillatelse til å øke leien i husleieregulerte boliger med i alt 88 prosent. I samme periode hadde timeprisen for en håndverker steget med 4000 prosent. Ingen fornuftig eier av en utleiegård lar eiendommen forfalle, men med et slikt forhold mellom inntekter og utgifter hadde mange gårdeierne ikke råd til nødvendig vedlikehold. Resultatet var at leiegårdene forfalt. Da selskapet Oslo byfornyelse ble opprettet for å oppgradere den eldre boligmassen, endte det med at ca. 1/3 av leietakerne måtte finne seg et nytt sted å bo fordi de ikke hadde råd til den nye husleien. I gårder som hadde gjennomgått “byfornyelse”, gjaldt nemlig ikke husleiereguleringsloven …
Ca. 800 kroner pr. måned var leien for nesten hele 1. etasje i denne bygningen da husleiereguleringen ble opphevet i 1982.
Her på bruket har det vært boligutleie helt siden det første huset sto ferdig i 1891. Så da far kjøpte eiendommen i 1948, fikk han tre uteleieboliger og deres leietakere med på kjøpet. Kjøpesummen tilsvarte et beløp etter dagens kroneverdi på ca. 1,5 millioner kroner, og husleieinntektene var nok et viktig bidrag til finansieringen. Heldigvis var mye av boliglånet betalt da en av leieboerne etter en uenighet med far krevde at leien skulle reguleres etter husleiereguleringsloven, og fikk myndighetenes medhold. I 1982 var månedsleien for denne leiligheten på ca. 800 kroner for 100 kvadratmeter. Da husleiereguleringen ble opphevet, ble månedsleien hevet til 3000 kroner. Vi syntes det var et veldig stort sprang, og økte leien trinnvis. Da så vi bort fra at leieboeren i de foregående 20 årene hadde spart minst en halv million kroner på billig husleie.
Husleieinntekter er nødvendig for å finansiere vedlikehold. Men like viktig er det at de som bor på eiendommen trives, både med sine boforhold og med hverandre.
___________________________________________________________________________
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Min beste firbente venn ble påkjørt av en bil i går, og er ikke mer. Hun bodde mer enn 25 mil herfra, så vi “snakket” sammen bare når en av oss var på besøk hos den andre. Men hver gang vi møttes, var hun overstrømmende begeistret, og klarte ikke å holde alle fire bena på bakken, slik hun hadde lært at hun skulle.
Vitenskapen har vist at mennesker og hunder er knyttet til hverandre på en spesiell måte. Dette er et gjensidig forhold som har utviklet seg helt siden menneskene levde av jakt og innsanking av spieselige vekster, og trengte hunden til hjelp under jakten. Hunden fikk til gjengjeld mat av mennesket.
Et hundeliv er fra naturens side mye kortere enn et menneskeliv, så gjennom årene har jeg kjent mange hunder – Timmy, Otto, Tello, Evita og Lady er noen av dem. Da de gikk ut av tiden, var det like trist uansett årsak. Men fra alle har jeg gode minner om noe jeg opplevde som en gjensidig forståelse, og som må ha røtter tilbake til den første tiden da menneske og hund begynte å samarbeide.
Lady ble bare fem år gammel. Alle hunder kommer straks til himmelen når de dør, og der løper Lady og alle de andre rundt og har det godt, Om de hører på musikk, vet jeg ikke, men vi som savner en hund vi var glad i, kan kanskje finne trøst i å lytte til Hymn to Freedom av og med Oscar Peterson:
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
Fra 23. til 28. juni har KFUK-KFUM avholdt sin ungdomsfestival SPEKTER på Kalvøya. De var visst her i fjor også, og de er velkommen neste år.
Dagbladet 26. juni 2011. Politikerne i Bærum var opptatt av “å sette Sandvika på kartet”, og fikk presseomtale av denne typen to år på rad.
Etter at Extrema Outdoor herjet på Kalvøya i 2010 og 2011, har kombinasjonen festival og Kalvøya fått alarmklokkene til å ringe hos meg. Så da jeg registrerte at det ble reist sirkustelt der ute i forrige uke, ble jeg engstelig. Fredag formiddag hørte jeg basslyden fra musikkanlegg, og høynet beredskapen ved å finne telefonnummeret til de arrangementsansvarlige. Det kunne jeg spart meg. Som nærmeste nabo mot nord (500 m tvers over Sandviksbukta) har jeg nesten ikke merket at det har pågått en ungdomsfestival på Kalvøya med (ifølge Budstikka) ca. 1.300 deltakere.
Da striden om eventuell fortsettelse av “house-partyet” Extrema Outdoor pågikk som verst, foreslo jeg en ny type Kalvøya-festival. Det skulle være en festival som tok utgangspunkt i øyas egenart som naturperle, og som derfor ikke krevde voldsom rigging av store scener og tekniske installasjoner. Jeg har inntrykk av at SPEKTERs festivalprogram er noe i den retningen. Det samme gjaldt Kalvøya Cup, fotballturneringen som Bærum sportsklubb arrangerte for et par uker siden. Riktignok kunne jeg høre høyttalerne, men de ble bare brukt til å gi meldinger med, ikke til enerverende pausemusikk.
Så får vi håpe at Kalvøya får være i fred for støy fra den ukelange festivalen som noen ønsker å avholde neste år på nye Kadettangen (se Kadettangen-konspirasjonen her i bloggen). Hvis en slik festival skal unngå å plage naboene (Nesøya, Sandvika, Blommenholm, Høvik), er Kalvøya eneste vei man kan rette høyttalerne. Og selv da blir det så hørbart at det beste er å sløyfe hele greia. La heller SPEKTER utvide sitt område til også å omfatte Kadettangen.
___________________________________________________________________________
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!
___________________________________________________________________________ AF-1: Etterprøving av værvarsel: Budstikka fredag denne uken spår været utover, og har ikke mye godt å melde. Spørsmålet er hvor god værprofet Budstikka er. Med etterpåklokskapens klare lys viser filmen nedenfor hvordan det gikk da avisen spådde været for en drøy uke siden.
oooOOOooo
AF-2: There are nine-million bicycles in Beijing: Bilister og syklister er stadig i tottene på hverandre i Oslo. Men helt som i Beijing er det ikke. NRKs korrespondent Petter Svaar fortalte i korrespondentbrevet for noen uker siden at den mest velansette måten der når man skal forflytte seg mellom to steder, “nå helst innebærer å snakke høyt i en dyr mobiltelefon på vei inn i en hvit, feilparkert BMW, gjerne på tvers i et sykkelfelt”. Det må være et drømmeland å ta fatt i for Miljøpartiet de grunne! På vei dit (tog til Stockholm, robåt til Leningrad, tog via Moskva og Vladivostok til Beijing) rekker de å høre Katie Meluas sang om Beijing-sykler så mange ganger at de kan fremføre den ved ankomst.
oooOOOooo
AF-3: Vest for Sinsenkrysset: Notisen til høyre sto i Aftenposten for et par uker siden, og signaliserer at kunnskapsnivået i NRK kanskje er slik man har trodd.
.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF-4: Trepleie: Hva gjør man når det står en stor gran på eiendommen, og man ikke ønsker noe press i retning av å kle den ut som juletre i desember? Bygger den om til furu, selvfølgelig!
Ekte furu til venstre, ombygd gran til høyre. Bildet er tatt på en ekspedisjon til Ytre Enebakk.
oooOOOooo
AF-5: Bilvask: 10. desember i fjor gjenga denne bloggen meldinger fra Østlandssendingen om ekstra avgift på skitne biler (Nå må bilen vaskes). NRKs Henriette Mordt minnet om dette i distriktsnyhetene nylig, og jeg har innsett alvoret og har vasket bilen min.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!